hits

sensur

Nr avsender er viktigere enn budskapet.

Jeg tror det var rundt 2004 da jeg ble invitert til holde foredrag hos Rde Kors i Bmlo. Thorvald Stoltenberg, davrende generalsekretr for Norges Rde Kors var der for pne den nye avdelingen av Rde Kors. 

Da jeg skulle ta flyet fra Oslo hadde jeg med meg en liten paraply.  Jeg fikk beskjed at jeg mtte levere den til spesialbagasje. Etter pningen av Rde Kors var jeg heldig og var noen timer sammen med kjre Thorvald Stoltenberg. Det var noen timers reisevei og ventetid for  komme tilbake til Bergen for ta flyet til Oslo. Vi snakket om vr barn. Han snakket om sin kjre datter Ninni med omsorg og varme. Jeg forsto at denne klokke mannen var glad i sine barn fordi de finnes, fordi de var hans barn. Ikke p grunn av det de hadde blitt.

Jeg snakket ogs om Tooji og mobbing, og de andre barna. Da vi var p flyplassen i Bergen sa jeg at jeg m g for levere paraplyen til spesialbagasje som jeg hadde blitt bedt om  gjre p flyturen nedover. Han sa til meg jeg kan bre din paraply og han tok min paraply og vi gikk rett p flyet. Alle smilte og ingen reagerte p paraplyen.

P flyet sa jeg til han at det var ikke paraplyen som var problemet, det var den som holde paraplyen som var problemet. Det var en berikelse snakke med ham, han er en god far, et godt menneske og en dyktig politiker. Av den typen som mann sjelden treffer i dag.

Av og til  fr noen stor mediedekning  uten at de fortjener den. Jeg tenker p min paraply  i 2004 p flyplassen i Bergen. Samme paraply, men to ulike personer som holder paraplyen og to ulike reaksjoner kommer frem.

I saken om HRS og gatefotografering av innvandrere synes jeg ideen var god, men det ble en stor sak av det, til og med ble det en sak p Stortinget om kutte sttte til HRS. Men fordi Hege Storhaug sto bak prosjektet ble det totalt feil.

Og n Boka til Bushra Ishaq. Mange har skrevet bker i revis, om innvandring, integrering, islam og mye annet. Men boken til Mohammad Usman Rana og Bushra Ishaq  ble anmeldt i alle aviser til og med A-magasinet bruker 14 sider p den. Gir denne boka noe nytt til oss? 1000 muslimer deltar i en underskelse. Er de representaitivt for alle muslimer? Hvordan ble sprsmlene stilt? Hvilken sprsml og til hvem?

I den nytrale underskelsen vil ogs forskeren komme med de sprsmlene som bekrefter forskerens hypotese. Og i denne underskelsen som Bushra har gjort, er hun ikke helt nytral fordi hun alltid har oversett de negative sidene ved  islam. Hun og andre islamister pst altid at islam og demokrati har ingen motsettinger.  
Hvis man spr hvert eneste individ i verden:  Er du for demokrati - vil alle svare ja. Er du for likestilling-  svarer de ja. Men hva vet de om demokrati? Hva vet de om likestilling? Hva demokrati eller likestilling innebrer for ham er noe annet. I mange land har det vrt mange revolusjoner og slagordene er alltid vi vil ha demokrati. Men det som skjer er at de bytter en diktator med  en ny diktator. For folk vet ikke hva demokrati er. De har ikke vokst opp med demokrati. Under den arabiske vren var slagordet likhet, frihet, demokrati. Likevel voldtok de jenter p Tahirplassen.

Jeg holdt et kurs for flyktninger. Alle deltakerne i kurset var for demokrati og likestilling. Jeg spurte en afghansk advokat: - Du er for likestilling og demokrati? 

Ja, absolutt, svarte han.  

- Men kan din datter vre ute om natten med en mann?

 Nei. Jeg ville drept min datter for det.  

- Men du bor i Norge sa jeg . Her er det demokrati og likestilling. 

Min familie bor i Afghanistan og andre afghanere bor i Norge. De kommer til vite. Min familie mister ren. De kan ikke g ut av dra. Folk ler av dem, svarte han.

Hvor mange av den samme typen har svart p Bushras underskelse?

Hvis sprsmlene hadde vrt : hva synes du om homofili? Og kan vi ha homofile imamer? Bigami, arv, kvinnelige imamer. Positiviteten til dette hadde vrt mye mindre en  de 97 prosentene som er for demokratiet. Denne boka er ikke mer verdt en Norsk islam. Den gir ikke mer integrering eller mindre terror. De hinder ikke polariseringen i samfunnet heller. S hvorfor fr denne boka fr s mye medieoppmerksomhet? Fordi en muslimsk kvinne har skrevet  den med rosa penn.

Hvis 97 prosent av muslimer er for demokratiet,  hvorfor har vi resvold og resdrap? Hvorfor vi har de skamlsjentene som str frem med en hellig kamp mot sosial kontroll?  Hvorfor vi har ikke kvinnelig imam og hvorfor kvinner og menn kan ikke st ved siden av hverandre og be i moskeen.? Hvorfor kvinner m dekke seg: hvorfor i koranskoler og Eid feiringer sitter kvinner og menn adskilt.

Hvis 97 prosent av muslimer er for demokrati og likestilling hvorfor bruker vi s mye penger og resurser p integrering? Kan vi ikke avslutte hele integreringssaken, og bruke de pengene p eldreomsorg? Vi kan sove godt p silkeputa som vi har sovet p de siste 20 rene. N vi har et bevis ogs.

Boka konklusjoner er ikke basert p sannhet, og er ingen riktig beskrivelse  av fleste muslimer i Norge eller Europa. Det er ikke boken, men det som er viktig er at Bushra har skrevet den. De islamelskerne, de som skal late som alt fungere som det skal, har ventet p at noen muslimer skulle skrive noe positivt om islam. Derfor setter de henne p pidestall. Det er ikke boken som er viktig eller hva som str i den. Det er viktig at Bushra har skrevet den. Ideen hennes er god, men hennes rlighet er ikke god nok til finne eller se sannheten. 

Hvor er folkeskikken?

 

I gr tok jeg bussen i fire-tiden fra sentrum for komme hjem. Det kom en eldre dame inn med hvitt hr. Hun brukte en stokk for kunne g. Bussen var full og alle stolene var opptatt. Mange som satt var unge, friske folk. jeg hadde ikke sitteplass heller. Jeg tok hennes hnd og hjalp henne bort fra dra, slik at hun kunne holde seg i noe. Hun takket meg hflig og sa at hun var svimmel. Alle s det. Men de snakket videre med hverandre, de byde seg p nytt over mobilen sin, og de snakket i mobilen. Den eldre damen var usynlig for alle i bussen, til og med de unge og sterke mannfolka som satt p setene som er reservert for eldre.

Ved neste stopp reiste en jente seg. Men da hun fant ut at det ikke var den holdeplassen som hun skulle g av p, satte hun seg p nytt. Jeg spurte henne om hvis hun skulle av p neste holdeplass,om hun kunne vre vennlig og gi plassen sin til den eldre damen med stokk. Jenta s meg med et ansiktsuttrykk som ikke var behagelig, og forlot setet sitt. Jeg hjalp den eldre damen ta plassen hennes. Hun smilte og takket meg for hjelpen. Men jeg flte det jeg hadde gjort var helt normalt og ren folkeskikk. Hun trengte ikke takke meg for dette.

Det er ikke frste gang jeg opplever at folk har mistet sin medflelse til hverandre, til deres medmennesker. Jeg har sett eldre folk med hvitt hr og byd rygg st, mens friske unge menn sitter. Og de ser, men de later som ingenting. De ser, men snur hodet vekk fra de som de ikke vil se. Det samme som skjer med eldre skjer med folk som er operert og gr med krykker.  Hvorfor snur vi hodet for folk som trenger hjelp? Hvorfor ser vi ikke? Trenger vi g i kirken for hre presten hver sndag for huske p nestekjrlighet? Trenger vi en pekefinger hele tiden, slik at vi ser det bl skiltet p plassene som tilhrer eldre og syke folk? 

Den eldre damen, den eldre mannen foran oss: det er ikke krigen i Libya eller Syria, det er p bussen i vrt land. Hvor er folkeskikken? Har foreldrene glemt snakke om folkeskikk og om hflighet med barna? Har lrere p skolen glemt fortelle elevne sine om folkeskikk og omsorgen til hverandre? Det som gjr oss til mennesker.

Jeg husker Vietnamkrigen. Jeg husker demonstrasjoner, jeg husker folkemengder i hele Europa og selv i Amerika. De brydde seg om folket i Vietnam. De brydde seg om urettferdigheten som skjedde. De brydde seg om barna som ble brent av Napalmbomber, av husene som raste sammen.

Hva engasjerer oss i dag bortsett fra Sophie Elises og Mamma til Michelles blogger, hvilke nye dataspill som kommer og hvilken ny mobiltelefon som kommer i butikkene i morgen. Unge folk sover i telt foran kinoer for se neste film, for se neste fotballkamp, for komme frst i salget i butikken.

Men folk, krig, og all elendighet engasjerer dem ikke lenger.  Fordi de ikke ser, fordi de har lrt ikke se det som er vondt, de som trenger hjelp. Denne gamle damen med hvitt hr, mannen med krykken p bussen, ungen som ble banket opp en lrdagskveld, gutten som fortvilet gr alene skal sees. Det krever bry seg om folk. Og mange av den nye generasjonen har ikke lrt bry seg.

Som Gro Harlem Brundtland engang sa Vi trenger de gamle nabokjerringene. Fordi de hadde lrte bry seg. De hadde lrt se, og gripe inn for hjelpe den som trenger det. Og til slutt savner jeg politikere som har samme kraft og samme dyktighet som Gro Harlem Brundtland. Vi trenger vise respekt for hennes generasjon og alle andre eldre folk.

Sensur

 

Ntidens situasjon her i Norge ligner p tiden fr andre verdenskrig,  ting er veldig svart-hvitt. Enten er vi for muslimer, eller mot muslimer. Vi har ingen grsoner lengre. Dette er skapt gjennom islamismen. Mer islamisme, mer rasisme. 

Det er slik George W. Bush en gang sa Enten er du med meg, eller mot meg. 

Folk fra begge sider har blitt s intense at de glemmer individet. De glemmer at muslimer er en gruppe mennesker med samme fornuft og flelser som dem selv. Feilen ligger hos ideologien. Vi m kjempe mot den farlige politiske ideologien Islam. Vi m forst at muslimer selv er ofre for denne ideologien. Det er de som blir drept i deres hus hver dag, og det er denne ideologien som er gjort dem til flyktninger. Det er denne ideologien som kun p n dag gjr at din nrmeste nabo plutselig blir til din verste fiende. 

Denne ideologien skaper kaos mellom muslimske land, og skaper mulighet for at NATO og USA kan utnytte de muslimske landene under den nye imperialismen. 


Det er trist at organisasjonen SSI ikke nsker dele innlegg publisert i HRS, Resett eller Document.no. Det er ogs trist at andre organisasjoner kun deler fra disse tre, men ikke fra motsatte synspunkter. Dette forhindrer at alle kortene blir lagt p bordet. Vi overser individets vurderingsevne, og alt for ofte blir resultatet at en nettside eller avis tar beslutning p vegne av deres lesere - og det blir feil. Det betyr at en nettside eller avis velger skrive om det de selv mener er viktig og riktig, slik at det kun er denne meningen som kan leses av folket. Akkurat som bevilgningen av statlig sttte gr til ulike organisasjoner, hvor politikerne selv velger seg noen selektive organisasjoner som fr sttte, som igjen sttter politikerne tilbake. De som kritiserer partiets politikk fr ingen sttte. 

 

Alle medier m jobbe for vre folkets media. De m stole p folkets fornuft og vurderingsevne innenfor ulike tema. Det er viktig vre nytral. Hvis man blir polarisert med meninger kun fra n side, er det vanskelig forst saken fra begge sider. Mange riksaviser har mistet denne nytraliteten og resultatet har blitt at flere heller leser nettsider. Et eksempel er kende antall lesere av HRS. 

Nr alle meningene kommer frem, blir kommentarer og sprsml besvart. Vi m f folk til tenke hyt, og mulighet til tenke to ganger. Media skaper er ikke-nytralt debattklima, og setter sinnet i kok hos folk. Jeg trodde vi hadde lrt av 22. Juli 2012. Men nvrende situasjon er i likhet av tiden fr andre verdenskrig. De som tror at ved sensurere seg selv s hjelper man muslimer, de tar feil. Slik sensur av mennesker skaper en ny Holocaust, og denne gangen blir det en muslimsk holocaust. 

De som er kritisk mot Islam m vite at vi ikke kan utrydde muslimer p det grunnlag at Islam er en farlig ideologi. Vi kan ikke utrydde alle nazister heller, selv om nazisme er en farlig ideologi. Vi kan ikke hate komonister og utrydde dem fordi komonisme er en farlig ideologi. 

Hvis vi skal sensurere de meningene vi ikke liker og utrydde de menneskene som tror p annet enn det samme som oss, hvor mange blir igjen? Den eneste vei er skape et sekulrt samfunn - fri for alle ideologiske og religise symboler. Samtidig m vi ha et nytralt mediebilde, med formidling av meninger p tvers av ulike synspunkter. Samtidig m vi satse alt p barn og ungdommer, gjennom gi dem bedre helse, mer omsorg, strre fritidstilbud, mange naturopplevelser og mindre religion.