hits

samfunn

Kropp og sjel

Maria (Alexandra Borbély) og Endre (Géza Morcsányi) i filmen «Om kropp og sjel» (Foto: Arthaus)

Noen ganger ser man en film, leser en bok, treffer en person eller er et sted og man opplever noe unikt, noe som setter seg dypt i hjerte og i sjel. Noe du tar med deg videre, som en del av deg. I ulike sammenhenger tenker man på det. De er ikke kortvarige opplevelser eller underholdning, men de preger deg på en positiv måte. Når du tenker på det du opplevde med boken, med filmen, med reisen eller med personen kan få deg til å tenke over livet ditt, dine opplevelser, få en bekreftelse på om du har gjør rett eller galt. Man tenker på den korte opplevelsen og får et ubevisst smil eller man blir melankolsk.

«Om kropp og sjel» er en slik film. Man ble sittende i stolen og tenke «hvordan kan to mennesker drømme den samme drømmen?» Hvordan kan to ensomme mennesker, hvis liv har blitt en lidelse, treffe hverandre under brutale omstendigheter og bli bundet sammen av sine felles drømmer?

Og i denne filmen er mennesket dyret og dyrene er menneske. Hovedpersonene er slaktere, de som hver dag går gjennom slakteriet og kjenner på slaktede dyr. De blir hjorter i sine drømmer i en skog som er dekket av snø, der de kjærtegner hverandre, er fortvilet og deler de tørre bladene som finnes under snøen.

Dyrene som blir fraktet og er tett plassert på slakteriet, de som føler at døden nærmere seg med soloppgangen. Døden går i slakterens skritt. Og de venter med stor øyne, fulle av angst og de ser gjennom små sprekker i stallen når slakteren kommer. De minner meg om barna i Syria og Palestina og jeg kjenner på deres redsel for bombeflyene.

Og da dyrene er slaktet, hvordan de glassaktige øynene ser på deg fra kinolerretet.

Glassaktige døde øyne som inneholder tusen ord. Du har tatt livet av deg selv, ikke av dyret. At slakteren slakter en del av seg selv, fordi han er glad i dyret også, men må gjøre jobben. «Du kan ikke jobbe på et slakteri hvis du ikke er glad i dyr» sier personalsjefen til en som er jobbsøker.

Menneskets fortvilelse over livet, over sine følelser og sin frykt for å møte kjærligheten er hovedtemaet i filmen. Frykten for å møte kjærligheten, for å se seg selv naken, for å dele sin sjel med et annet menneske og redselen for svik er like stor som angsten i dyret før slakteren kommer. 

Musikken passer godt med filmen, «What he wrote» med den unike stemmen til Laura Marling få deg til å sitte lenge i stolen i kinosalen etter at filmen er ferdig.

Filmen «Om kropp og sjel» anbefales sterk til deg for å bli kjent med deg selv. 

 

Tanker

Jeg fyller badekaret og legge meg i, holder meg under vannet og holder pusten så lenge jeg kan. Håret sliper ansiktet og danser i vannet som tusen vis av meitemarker. Jeg prøver å holde posten så lenge jeg kan. jeg føler meg trett, og vektløs. Jeg åpner øynene under vannet og ser opp i rommet, på taket, på veggene og tenker på de 68 årene som har gått, så fort. Et liv uten at jeg levde det.

Jeg setter meg opp, ta en pust og tenker på 68 års kamp for å frigjøre meg, fri gjøre meg fra mannen, fra ekteskapet, fra ærs-kulturen og fra religionen. Og jeg tenker er jeg fri nå? Virkelig er jeg fri? Jeg føler at jeg i alle disse årene bygget på et stort luftslott.

Jeg gikk langs en endeløs gjørmete vei gjennom en mørk natt. Og ble sliten. Har gått i denne veien 68år x 365 dager x 24 timer. Og hvor er jeg nå?  Hva jeg ser nå?  Hva er vitsen med å fortsette noen år til?

Jeg føler at Jeg var Don Quijote. Alt hadde jeg innbilte meg, kampen for friheten. Bare bedrag. Soldatene var vindmøller og hesten jeg red var ikke den arabiske hesten som jeg trodde, men en gren, en trepinne. Jeg hadde tapt kampen fra den dagen jeg ble født, navn dagen da far bar meg til moskeen og imamen la leppene inntil øre mitt og sa «Gud er stor», kampen var tapt, fordi livet hadde begynt med den største løgn.

For eksisterer Gud? , og hvis Gud likevel var til, kunne han ikke redde meg eller hvert eneste menneske.  Jeg var barbeint og tørst under et sterk sol,  jeg så en oase , løp mot den for å finne skygge og drikke kald vann, men alt var en luft-speiling.  Friheten var en illusjon.

Hver gang jeg lukker øyne mine og tenker på alle som jeg traff på min vei i 68 år x 365 dager x 24 timer, ble ansiktene rundt meg deformert og forandrer seg til ubehagelige, skumle tryner. Hver natt drømmer jeg om små røde fisker som sprekker. Fordi det er masker. Ingen er seg selv.

Fiskene er de personene som kunne ha trygget meg , de som var glad i meg og jeg var glad i dem. De som sviktet meg for de skulle være ærbare i en æreskultur. Barndommen med min gode far med den grå barten som alltid hadde noe i sin hånd til meg hver gang kom han hjem. Noen dufte narsisser som nylig hadde sprunget ut, grønne rosiner , noen druer i et sjal, eller den første modne vannmelon fra åkeren vår.

Mor med det hvite skjerfet, store smilende øyne, og lepene som hadde mage eventyr å fortelle oss. Hun luktet Jasmin, fersk brød og kjærlighet. Huset som lukter fortsatt i mine minner rosen saft og tørket leire under regn. Granat eplene i alle farger og størrelse som pyntet hele hagen rundt huset som tusen kinesiske lykter.

Kveldene var en blanding av lyden av husdyr, bjeller og opplesning fra Hafez og shahname (kongelig brev. Persiske mytologi) dikt.  Brødrene de var mine beskyttere og senere var de mine voktere, ærs voktere.

Mine søstre, de var så snille at de kunne føle når små fisker hostet i bassenget, og de delte sitt hjerte med sultene kattunger. Alt er borte. Barndommen gikk fort. Ungdommen husker jeg ikke noe av, fordi jeg hadde ingen ungdom. Jeg hadde hoppet over det. Jeg visste ikke hva det er å være ungdom. Ærs-kulturen hadde stjålet ungdommen min.  

Men å bli voksen husker jeg, fordi det er arr etter arr og de sitter fast og jeg husker alle mine kamper for å hindre et nytt sår, et nytt arr.  Under flukten og ble jeg en kattemor som tokk ungene i naken og rømte for å redde dem. Har jeg reddet dem? eller ?

jeg tokk en avgjørelse på veiene av mine barn uten si til dem?  Jeg tokk fra dem alt som kunne være deres?  Familie, naboer, lukten, landet, alt som de hadde arvet gjennom generasjonen. Og hva jeg har gitt dem tilbake?

Og nytt land, nytt språk, nytt duft, nytt folk, nytt etter nytt. Begynne på null og bygge og bygge for å vise at du kan. At du trenger ikke sosial kontoret. For å lære dine barn at de må stå på egne bein.

Og de ble voksene, og de fikk barn selv, men nærheten ble borte. De trenger ikke å fortelle meg noe om sine tanker eller jobben eller livet. Det ble en smerte full taushet på kort avstand. De er i livets runddans med jobb, barn, trening, kona og nye familie. Og jeg vil ikke bli en byrde for dem.

Og mennene som kom og de var fasinert og de fasinerte, men når vi tokk av maskene var det ikke mer å fortsette, fordi ingen av dem liknet på min far. De var falske som deres kjærlighet til kvinner. De hatet sin mor.

68år x365 dager x24 timer har gått. Far og mor er borte for lenge siden. Hjemmet mitt er borte for lenge side. Borgen er borte og tomta er solgt, noen av mine søsken ligger i graven og noen er slitne med alderen.

Mennene som hang halskjeder av kyss på halsen min er borte. Og jeg føler at jobben er gjort. Nå Don Quijote må se at soldatene var ikke soldater og hesten var bare en gren. Armene er slitne, kampen er ferdig og friheten er illusjon. Livet likner på å være på Dovrefjell. Og du sier til deg selv « i dag skal jeg oppnå denne toppen, skal gå så lang til denne toppen « og du går og går og når du er kommet ditt du skal, ser du neste topp og må gå videre .

De er topper med ulike høyder dekket av lav i ulike farger. De er i det uendelig, og du har gått hele dagen til langt på natt, og tilslutt ser du bare ei flat mark med en kiste. Og du kan ikke tilbake og du må fortsette videre men når du når kisten er det umulig å si. Bare gå å smil, bare fortsette fordi i hvert fall etter 68 år x365 dager x24 timer har du forstå at friheten er illusjon fordi du er menneske. Og du er omgitt av mennesker.

 I dag er bursdagen min, jeg farger håret som har blitt grått, henger røde øredobbe i øreflippene som har blitt lengere med årene og se meg i speilet. Jeg smiler fordi øynene har blitt svakere og kan ikke se livets spør i mitt ansikt. Jeg tenker på da jeg var barn og farget leppene mine med røde rosekroner og tok på meg mor sko ???.

 

På vei mot parallelle samfunn

 

Oslopolitiets rapport «Oslo 2022 - fremtidens kriminalitetsutfordringer i Oslo» reiser det store spørsmålet: Hvordan få til en reel integrering som fører til at Norge ikke får svenske og danske ghettotilstander, der lovløsheten har tatt overhånd og der det eksempelvis finnes parallelle islamske bank- og rettssystem som myndighetene ikke har innsyn i?

Integrering må foregå på tre steder. skolen, arbeidslivet og hjemme. Oslopolitiets rapport overser dette og gir grunn til bekymringer. Det kan i verste tilfelle gi en langt sterkere utbredelse av det parallelle samfunnet i storbyer. Dette er kina- muren som hindrer integrering.

Etter 25 år i landet tør jeg påstå at jeg og mange av mine venner med muslimske bakgrunn, mener at integrering er blitt en virkelighet hvis vi skal være optimister. Men det finnes mange hull som burde tas i betraktning. Første bud er at barn som begynner på skolen snakker flytende norsk, for de er norske barn. Er det ikke statens oppgave å skape dialog med foreldrene for å finne en løsning? Men dette er ikke hele bildet. I barnehager i Oslo kan kvinner arbeide i niqab. Niqaben kan brukes av muslimske kvinner og vi har et fritt samfunn! Men man kan stille spørsmål som gjelder integrering av muslimske barn. Hvilken verdier signaliseres til barn? I tillegg gis ufaglærte ansvar for barna, som dertil ikke snakker rent norsk. Hvorfor diskuteres ikke dette av politikere?

Neste bud er arbeidet. Norge har uten tvil klarte å oppnå godt resultater når det gjelder å skaffe muslimske innvandrere arbeid. Men prosessen har også mangler. Arbeidsmarkedet er ikke nøytralt, og velferdsstaten skaper passivitet hos noen: om man nekter å jobbe i en kantine fordi man da kommer i kontakt med svinekjøtt, vil Nav aksepterer dette. En slik holdning til religiøs særbehandling forsterker religionens makt over enkeltindividet.

Barnebidrag, ubegrenset barnetrygd og kontantstøtte gjør barn til inntektskilder for mange innvandrerfamilier, der kvinner blir hjemmeværende. Danmark løste dette ved å sette en maksgrense for barnetrygd på tre barn. Burde ikke også våre politikere finne en løsning?

Statistikk viser at muslimske kvinner oftest er i hjemme, men bak statistikken kan det skjule seg en annen virkelighet: enkelte kvinner jobber svart i mannens butikk eller restaurant. Pengene går til mannen, mens kona ikke en gang har bankkort. Slik blir hardt arbeidende kvinner overarbeidet og uføretrygdet. Burde ikke myndighetene prøve å stoppe virksomheten for kvinnens skyld?

Fra tid til annen prøves det å opprette islamske grunnskoler som er styrt av konservative krefter. Man er naiv hvis man tror at det i silke skoler vil det predikeres og praktiseres likestilling, likeverd, religionsfrihet og ytringsfrihet. Har vi ikke nok med koranskoler?

Politikerne burde revurdere sin prioritering av «antirasistisk holdninger», framfor en virkelig antirasistisk holdning som vil se på individets interesse og integreringsutsikter. Det er antirasistisk å stoppe et hvert skritt som bidrar til parallelle samfunn.

Artikkelen ble først publisert i Aftenposten i 2013. Dette er aktuelt også i dag, mens vi har regjeringsskifte. Årsaken er to ting. Det første er den etniske normen og våre politikere er redde for å kritisere islam, fordi de er redde for å bli stemplet som rasister. Det andre at de to store partiene konkurrerer med hverandre om stemmer fra det muslimske miljøet. Mulla Krekar anbefalte sine tilhengere å stemme Arbeiderpartiet  ved forrige valg. Og hvem anbefales av Rabia moskeen?

 

Jeg støtter hverken Trump eller Clinton

Jeg avpubliserte mine to innlegg om Trump, fordi jeg har blitt mye misforstått. De som misforstår har også rett, fordi de ikke ser ting fra mitt perspektiv. Fordi tiden er ikke inne for å se mitt budskap klart og tydelig.

Jeg blir misforstått uansett hvordan jeg forsøker å sette det som har skjedd i mitt land og andre land i Asia og Afrika, de siste 20 årene, i et perspektiv. 

Jeg prøvde gjennom min første kronikk å gå gjennom historien og veksten av de konservativ islamske kreftene i området i de siste tjue årene. Og vise at amerikansk krigføring har bidratt til fall av sekulære stater og vekst av wahabismen, i tillegg til en forverring av kvinners situasjon. 

Jeg støtter hverken Clinton eller Trump. I og med at svigersønnen til Trump er en meget konservativ jøde, og Trump har nære vennskap til Israels president, er jeg meget redd for grønt lys fra USA til en fremtidig krig mellom Iran og Israel. 

Det blir flere flyktninger og det er bare vanlige mennesker som blir påført smerte. Min familie og søsken bor i Iran, så jeg er mer bekymret for situasjonen enn mange andre som har ikke noen slektninger der. 

Men mine to kronikker kom ut på feil tidspunkt. Folk tror at hvis man er ikke for Clinton, støtter man Trump. Men det er ikke poenget i mine artikler. Jeg støtter hverken Trump eller Clinton. Jeg støtte ikke USAs aggressive politikk heller.

Mediepolitisk Clintonisme

Når media tenker for oss ( Tegning: Thomas Knarvik )

 

Etter presidentvalget i USA og Trumps seirer pågår det en hjernevasking av folket gjennom media. De maler Trump som en stor idiot som kommer og setter fyr på verden, samtidig som de fremstille Hillary som den snille, fredelige mektige kvinnen. Hvis norske media var selvstendig og ikke kjøpt av internasjonale konserner, hadde de komme ut med fakta og hadde avslørt Hillary Clinton som hun er.  

De er mange dokumenter fra Wikileaks mange journalister ikke har brakt frem til lesere. Journalistene har blitt forvirret og ikke tør å legge fakta på bordet.  Hvor mange journalister har avslørt Bill og Hillarys forbindelse til pedofile Jeffrey Epstein som har vært fengselet for salg og kjøp av mindreåringe jenter? Elle hvorfor skriver ikke journalistene om Bill Clintons antatte reiser med «Lolita -ekspressen»? Clinton skal ha brukt denne «Lolita-ekspressen» 26 ganger, et fly der gruppesex og midreårige jenter skal ha utført seksuelle tjenester. Dette flyet skal han til og med ha reist til Norge med. Og har de glemt anklagene mot Clinton under hans presidentperiode?

Clintonparet som står bak inflasjonen i Whitewater-saken. Ingen journalist snakker hvordan Hillary femdoblet sin formue i kveginvesteringer. Denne familie har drivet med eiendomsinvesteringer, bestikkelser og løgner. Og paret har blitt etterforsket for narkotikasamling og organisert kriminalitet.

Hvorfor fjernet Clinton høyesterettsdommeren og FBI-sjefen i sin første periode i Det hvite hus? Hvorfor kvittet han seg med 93 dommere på en dag? 40 av Clintons nære venner er dømt for føderale lovbrudd. De var dømt for kokainsmugling, kidnapping og terrorisme. Selv Washington Times kalte Hillary «a congenital liar».

Hillary Clinton nektet FBI og CIA og å peke ut Booko Haram som terroristgruppe, selv etter kidnapping av 300 unge jenter, som ble voldtatt og mishandlet på verste måte. Og slike gjennomkorrupet og kjeltringaktige opprettet et fond for å «hjelpe andre». Paret reiser en gang i året hver for seg til Norge og de får en halv milliard i støtte til «fondet» sitt.

En halv milliard fra norske skattebetalere, som kunne kommet til gode i Norge, går i lomma til et par kjeltringer.  Dette paret med det lengste rullebladet får ros av norske politikere og mange gode omtaler av journalister. Feministene tar til gate for å støtte denne kriminelle damen som kaller politiet «griser»

Hvorfor bryr ikke pressen seg lenger om etikk og redelighet? At sannheten skal frem. De gir falske nyheter . Og Saudi Arabias penger som Clinton-paret har nok av, bruks til propaganda. Hvis vi leser i avsløringene til Wikileaks og graver i historien bak Clinton-paret kan vi gi en sjanse til Trump. Var det ikke Bill Clinton som kalte kvinner fersken som burde jaktes og nedlegges?  Det hører til historien at våre journalister har en hukommelse som en gullfisk. Og midt i dette er det meget uforståelig for meg at en klok mann som William Nygaard som leder Norsk PEN som ville få Edward Snowden til Norge for å gi Ossietzkyprisen,  vil angripe mediepolitisk Trumpisme. 

Det var mye bedre å angripe mediepolitisk Clintonisme i Norge også. Vi trenger en mediepolitikk basert på avsløringer og sannheter. Et uavhengig media som vi mangler.  Jeg ønsket at Norske PEN kunne gått inn og oversette Wikileaks dokumenter og lagt de ut. Da hadde det ikke vært mye støtte til Clinton heller.  

Har du lyst til å vite mer fakta om familien Clinton les avisen «Thomas Hebdo».

Du kan bestille avisen på Thomashebdo@hotmail.com eller på Narvesen i hele Norge.

Trump er oppstandelsen for moderate muslimer

Donald Trump. Foto: Evan Vucci/AP

Trump er en oppstandelse for moderate muslimer og en ende for Saudi Arabia og IS. Hvis han ikke blir skutt ned av en snikskytter fra Saudi Arabia eller Clinton-familien. Hvis vi legge bort det som er i media, en forvirret og kjøpt media, hvis vi leser historien for bare de siste 20 årene, stopper vi å demonstrere mot Trump. Hvis vi bruke fakta og fornuft, legger vekk oppblåste følelser basert på falske fakta er det lett å forstå at 2+2 = 4.  

Vi må tilbake til kalde krigen og Russland-invasjonen (Sovjetunionen) av Afghanistan. Før dette skjedde var landet et monarki og kongen var Mohammad Zahir Shah, som var en meget sekulær mann og under ham fikk kvinner stemmerett. Afghanistan var første land i Asia hvor kvinner fikk stemme ett og kunne bli medlem i parlamentet. Det var ikke hijab eller burka. Kvinner hadde mange rettigheter til utdanning og skole og ekteskap. Mohammed Zahir Shah styrte landet i 30 år. Etter han ble sønnen konge og han fortsatte samme sekulære styreform som sin far. På grunn av god utdanning og mye lesestoff og aviser vokste sosialistene frem og i 1972 tok Hezbe demokratisk Khalgh, «Afghanistans Demokratiske Parti»  makten og de var for «stalinisme». Et total diktatorregime som drepte mange tusen. Det ble motstand fra folket og Sovjetunionen invaderte Afghanistan for å hjelpe partiet som satt ved makten.  

Et total kommunistparti og Russlandtilhengere. Det var tiden for den kalde krigen. USA støttet Mujahedin, som senere delte seg i to. En del dannet Taliban. Taliban ble opprustet av USA med pengestøtte fra Saudi Arabia. De tok makten og praktiserer islam som har blitt praktisert i Saudi Arabia med Shariadomstol og burka-tvang. Fra denne tiden vokste Saudi Arabia frem ved hjelp av USA og Vesten fordi Saudi Arabia hadde olje, militærbase, og mye penger og var venn med Israel. Vi ser at IS aldri operer i Israel.  

Men Saudi Arabia hadde sine rivaler, som Irak. Irak under Saddam Hussains styre var en sekulær stat. Det var ikke hijab eller burka for kvinner, de hadde tilgang til jobb, utdanning og mye annet. Bilder av kvinner i Irak under Saddam og før Saddam viser kvinner med hår. Til og med på bilder fra 1960 er det ikke eneste kvinne med hijab. Jeg støttet ikke Saddam. Men han drev landet i en sekulær retning. USA angrep Irak med støtte fra Vesten under falske premisser og Saddam falt. Det ble et land uten stat med maktkamp mellom Saudi Arabia og Irans Khomeini. Kvinner måtte gå i hijab og burka og deres liv ble styrt av sharia enten fra Iran eller Saudi Arabia. Irak er ikke lenger en sekulær stat og er underlagt konservativ islam. 

Neste for tur var Libya, som under Muammar al-Gaddafi hadde et styresett som prøvde å kombinere marxisme med islam, med en overvekt av marxisme. Kvinner kunne gjøre hva de ville. Så Libya med sine ferieparadis, med olje, med så mye rent gull i banken, med en leder som svingte mellom Russland og Vesten var landet en trussel. USA og Vesten fjernet Gaddafi og hans sekularisme faller totalt. Og kvinner fikk det som i Saudi Arabia.  

Neste mål var Syria. Assad og faren hans var og er sekulære. Kona til president Assad bærer ikke hijab og kjemper for kvinneorganisasjoner. Også Assad er en trussel mot Israel. Så han må bort ved hjelp av IS. Saudi Arabia støtter Daesh /IS med penger og våpen. De er arabister som kjemper for Saudi Arabia. I de områdene som er under IS og «opprørere» som er verre enn IS og får støtte fra Vesten. Det blir praktisert sharia og kvinner er tilbake i den sorte burkaen. I Jemen er det på samme måte. I Afrika har den samme prosessen blitt gjennomført. 

I de siste 20 årene har Taliban, Boko Haram og IS kommet til. Hassan Nasrallah og de andre blir forsynt av Saudi Arabia med penger og våpen som blir kjøpt av Vesten og USA. (Hillary nektet FBI og CIA å peke ut Boko Haram som terroristgruppe, selv etter kidnapping av 300 skolejenter). I

I Jemen støtter Norge Saudi Arabia-krigen. På grunn av Norges innblanding skriver media lite om volden og krigen i Jemen.  De betyr at under Bushs to perioder og Obamas to perioder vokste bare wahabismen og det har vært fall av sekulære stater. I slike land har de som studerte eller har penger og muligheter reist til USA og Vesten og bosatt seg der. De landene mistet to ting: sekularisme og hjerner. Mangleen på de som kan tenke og stå imot. De betyr at i de siste 20 årene har konservativ islam /wahabister/ Saudi Arabia-tilhengere  tatt makten over hele Midtøsten. Hvis sekulære muslimer ikke blir blindet av medias falskhet, kunne de forstå at Trump er en oppstandelse for sekulær islam.  

Fra første dag som Trump stilte som presidentkanditat så vi at media skrev bare negativt om ham,  men ikke en eneste avsløring av Hillary som har det største kriminelle rullebladet i amerikansk historie. Fordi Saudi Arabia vil ha Clintons familie eller likemenn for å fortsette å vokse frem og tar hele Midtøsten under wahabismens flagg. I alle oppnevnte kriger brydde hverken Vesten eller USA seg om kvinners rettigheter, fordi vi ser at kvinners situasjon i alle områdene har blitt verre. Olje og våpensalg er viktig. Kvinnerettigheter og demokratiet er misbrukte ord for å bombe disse landene. Jeg håper at  feminister i Norge og sekulære muslimer i verden leser historien bare de 20 siste årene og forstår at hvis Trump lever er det slutten på IS og Saudi Arabias makt. Og kvinnene i disse områdene kommer til å få et bedre liv. Trump er folkelig, kan snakke, sier det han tenker på og han er eneste politiker som praktiserer det som han har lovet. Jeg ser på Trump som en oppstandelse for sekularisme.   

Kan ikke sammenligne jul og id

OSLO 20151129.Julestemning i Oslo. Mange tusen møtte opp for delta på Frelsesarmeens julegrantenning på Universitetsplassen i Oslo søndag kveld. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Julegrantenning på Universitetsplassen i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Jeg er for en sekulær skole, men vi må feire jul på skolen. Fordi julefeiringen og julegudstjeneste skaper fellesskap og tilhørighet.

Jul var opprinnelig en religiøs tradisjon i Norge, men med tiden og takket være en sekulært og humanistisk tradisjon har det blitt mer en kulturarv. Man kan si at alle nordmenn feirer jul mer eller mindre, religiøse, mindre religiøse og til og med ateister og mange innvandrere. Jeg har feiret jul i 28 år og jeg har gledet meg til julefeiring i 28 år. Jeg gledet meg å gå rundt juletre i bakgården eller i skolegården med mine barn da de gikk på skolen. Jeg gledet meg å være på Universitetsplassen og synge julesanger sammen med hundrevis av andre som bor i dette landet. Jeg gledet meg til å være på julegudstjenesten på skolen sammen med mine sønner da de gikk på skolen.

Når kirkeklokka ringer på julekvelden og første juledag får jeg samme følelse som da min far ba til Gud om morgenen før soloppgang i hjembygda i Iran. Jeg fikk følelsen av trygghet og tilhørighet. I begynnelsen var det vanskelig og jeg følte meg at jeg ikke hadde noen å gi gave til eller spise julefrokost med. Men etter hvert lærte jeg meg å nyte julen ved å delta i feiringen med hele hjertet. Det gjorde at jeg i juletiden følte mer tilhørighet og kjente på gleden, i stedet for tristhet og bitterhet. Det er vårt valg og ansvar at vi deltar i julegleden og nyter den.

Vi se må bort fra den religiøse fanatismen som deler oss i grupper. Vi glede oss i fellesskap. Vi må glede oss og motivere barna våre, uansett religion eller bakgrunn, til å delta i julegudstjenesten på skolen. Norge er en nasjon med en historie og et verdigrunnlag som er tusen år gammelt. Kristendommen er en del av de verdiene og en del av den norske kulturen. Det må være en selvfølgelige og naturlig med skolegudstjeneste til jul. Vi som har kommet for å bo her skal glede oss over norsk kultur og tradisjon.

Noen sier at hvis vi skal ha nøytral skole skal det ikke være hverken julefeiring eller id-feiring der. De kan ikke se at dette er to forskjellige ting. Id-feiring har med vold å gjøre, det er feiring av krig, og det er religiøst. Jul har blitt tradisjon og det er feiring av fødsel og lyset.

Jul er mer en norsk tradisjon enn en religiøs tradisjon. Saken er ikke det samme når det gjelder id. Jul samler nordmenn uansett religiøs eller ikke religiøs, Id samler noen muslimer. Og ikke alle muslimer feirer id.

Id eller Eid ble første gang feiret av profeten da han seiret i slaget ved Bader. Han og hans menn angrep karavaner som gikk til mekka og det ble et stort slag mellom Muhammed og hans menn og Qurish-stammen. Mange Qurish-ledere og mennesker ble drept. Og han feiret Id for sine røverier og for at han hadde drept alle sin fiender. IS feirer også hver gang de vinner et slag. Mange muslimer ser på id som feiring på grunn av slutten på fasten og feiring av økt Gudsfrykt.

Id er det feiring av frykt, krig og drap. Mange muslimer vet ikke hva de feirer, og millioner er muslimer uten å vite hva islam er. De er muslimer fordi de har arvet islam. Og mange muslimer feirer ikke id hvis de blir ikke tvunget til det. Under sjahen vi hadde ikke stort feiring av id i Iran. Men under Khomeini har vi blitt tvunget til dette. Feirer du ikke id er du ikke muslim. 

Og til sist:vi som har valgt å komme hit, vi kan ikke ta gleden fra de som gi oss rom og mulighet til å være her. Vi må føle oss hjemme og dette skjer hvis vi lærer mer om norsk kultur og tradisjon. Jul er en del av norske tradisjoner og verdier. Vi må åpne vårt hjerte for gleden av å feire jul. For å lære mer. Skole er et sted for å lære mer om det norske samfunnet, historie og verdier og jul er en del av dette. Vi blir ikke mer muslim ved å sitte hjemme og nekte våre barn å delta i skolens julegudstjeneste. De bør i stedet  lære å dele glede med andre barn. Det skaper tilhørighet og hjelper barna til å integrere seg i den norske kulturen.

"Muhammed profet og kriger" Halvor Tjønn.

http://www.arabnews.com/news/603436

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Badr

Kongens tale

Kongens tale under hagefesten på slottet var meget god, ekte kjærlighet rett fra hjertet. Kongens tale rørte meg også, til og med jeg som er iraner, og iranere ble ikke nevnt i konges tale som Pakistanere og somaliere. Fordi iranere har blitt så norske så de regnes ikke med. De er ikke veldig religiøse heller.

Kongens tale var fantastisk, var ekte kjærlighet, var god og ikke minst historisk. Kongen og konges tale er historisk i den betydning at historien tilhører fortiden. Det som har skjedd, det var engang.

Kongens tale var helt på topp, det manglet bare en setning:  ?Norge er hijab, burkaer og burkinier?

Vi kan skylde på alderen. Noen setninger blir glemt, det følger med alderen.

Kongens tale var ekte kjærlighet og kongen var så snill, akkurat som alle andre konger i eventyrene. De kongene er så snille at de kan gi bort dattera og halve kongeriket uten å spørre dattera eller folket i kongeriket. Kongens tale var så snill og inkluderende at den minnet meg på Per Fugellis taler.

 

Si at du sørger

Si at du sørger

Si at du sørger

Si at du gråter

at du fordømmer

på alle måter

At dine tanker

går til dem

Men si ikke hvorfor

Si ikke hvem

Si at du føler

Si at vi står

skulder ved skulder

At skylden er vår

Si at vi gjengjelder

med en klem

Men si ikke hvorfor

Si ikke hvem

Si ikke hva

som innerstinne

reiser seg

av hat og sinne

Si ikke hva

de tvinger frem

Si ikke hva

Si ikke hvem.

Håvard Rem

etter 14 juli- angrepet i Nice.

Og noen av mine artikkel i opplystemuslimer.no:

http://www.opplystemuslimer.no/2015/11/21/groruddalen/

 

http://www.opplystemuslimer.no/2015/05/28/kan-de-laerde-komme-pa-banen/

 

http://www.opplystemuslimer.no/2015/06/10/ma-sette-menneskerettigheter-over-religion/

 

http://www.opplystemuslimer.no/2012/07/06/krydderet-i-blomehagen/

 

http://www.opplystemuslimer.no/2011/07/04/organisasjon-under-prosess/