hits

norske verdier

Var det verdt det?

Etter snart 26 r i Norge blir jeg snart pensjonist. Et viktig veiskille i livet gir rom for ettertanke: var flukten med barna mine fra Iran verd alt tapet.

Vi mister familien, naboene, hjemme, landet, lukten, folket, sprket. Vi mistet alt generasjonene hadde bygget opp. Vi kappet rttene og kastet grener p ny jord. Som voksen er et slikt valg dramatisk.

To individer

Hadde jeg vrt bestemor i dag i Iran, kunne jeg sagt til mitt barnebarn jeg elsker deg p persisk uten at barna s p meg med skrekkslagne yner og trakk seg bort. Jeg ville vrt den gamle bestemoren som familien hadde sltt ring rundt meg og rdfrt seg med.

Jeg tenker n oftere og oftere p alt jeg ga fra meg, fordi jeg ville leve i et demokrati: var det verdt det? Kom jeg i ml med drmmen?

For noen uker siden satt jeg meg alene i salen p kino Victoria med en kald pils i hnden for se The Wolf of Wall Street like etter satt Kronprinsparet seg p raden foran meg, med Farris i hver sin hnd. Hverdagslig kledd som oss andre. Ingen politi spore, ei heller sikkerhets vakter kunne ses. Ingen i salen forstyrret dem. Det var ikke fremtidens Kongepar som satt benkeraden foran meg, bare to individer.

Frihet og Likeverd

Gleden tok jeg med meg i hjertet p vei hjem etter filmen. Jeg hadde ftt svaret: flukten var ikke forgjeves, alt det tapte, det var verdt det. Opplevelsen betydning sank dypt ned i mitt indre: jeg er borger av et land som setter den personlige friheten og likeverd mellom alle mennesker verst.

Som muslimsk kvinne betyr det at jeg kan g p kino alene, med eller uten en pils, for ikke snakke om uten at en mann i familien min skal fotflge meg som min skalte beskytter

Som Kronprinsparet er jeg beskyttet av samme personvern, av samme sekulre lovverk. Jeg tok det rette valget i 1988 da jeg forlot mitt elskede Iran, konkluderte jeg den kvelden. Mine barn og barnebarn har sltt rtter i et fritt land. De kan nyte den selvflgelige friheten til ta personlige valg, de kan vre seg selv, si sine meninger ? hyt og tydelig, de kan leve ut sin legning, elske den de vil. For i Norge, som tidligere debatt -og kulturredaktr i Aftenposten en gang formulerte det, i Norge har vi liberale rettigheter for individet, ikke for kollektivet.

S brast gleden, Ubaydullah Hussain, tidligere leder av de voldsforherligende sharia- forkjemperne i profeten Ummah, frikjennes av Oslo tingrett for ta til orde for steining av homofile.

Ikke bare truer Hussain homofile, han forfekter at drap er en religis plikt. Tingretten begrunnet frikjennelsen todelt: 1.-) Steining var ikke ment utfrt i Norge, men i et land styrt av sharia. Alts aksepterer Oslo tingrett steining av homofile i andre land? 2.)  Hussain henviser til hellige tekster Alts aksepterer norsk jus trusler og hatefulle ytringer mot grupper dersom man kan peke p en Koranen eller hadith. Skal norsk jus virkelig definerer disse oppfordringene som hellig nr det tas til ord for drepe mennesker? Og. Skal norsk domstol opptre som en religis fortolker?

Grunnloven

For meg er individet hellig. Den norske grunnloven er hellig, de vil si denne er verneverdig. Og bde det enkelte individet og grunnloven er langt mer hellig enn religis tekster formulert for over 1400 r siden, i en annen tid, i en annen kultur og et annet samfunn.

Norsk jus skal ikke akseptere trusler mot meninger, legninger og ytringer som av noen defineres som upassende eller Haram.

Ekstremistenes ml er nettopp bruke hatefulle ytringer og vold for skremme oss til skjule vr identitet, legge lokk p vre meninger, til leve p deres premisser. Vi s den frste gang p norsk jord da skuddene falt i Dagaliveien i 1993, og William Nygaard overlevde som vet et mirakel. Vi har sett det i nyere tid, nr journalisters penn blitt forskt truet til nedleggelse: avslrende og sannhetsskende journalistikk oppleves av ekstreme som en trussel mot deres virke.

Jeg undrer meg: hvor lenge skal vi passivt vitne at disse miljene og kreftene vokser seg strre? For er det ikke som har skjedd?

For ti r siden var det kun attentat mot Nygaard og demonstrasjonen i Oslo i 1989 mot utgivelsen av Salman Rushdies bok Sataniske vers, som uskyldsrene Norge hadde opplevd i nyere tid. I r er det ti r siden Theo van Gogh ble skutt i Amsterdam og deretter fikk strupen skret over fordi  han fokuserte p islam kvinneundertrykking. For lang kortere tid siden, ble Kurt Westgaard forskt drept i sitt eget hjem i Danmark, det samme skjedde med Lars Vilks i Sverige. Vi har ingen garanti for ta ikke det samme vil skje i Norge i tiden som ligger foran oss.

Mekka midt imot

Dommen i Oslo tingsrett i februar som frifant hatefulle ytringer og oppfordring til drap pvirkes oss alle. Det handler ikke kun om Amal Aden eller gruppes legning. Det handler om retten til ytre denne legningen uten frykte hat, trusler eller vold. Det handler om kunne tale Mekka midt imot, uten frykt for at den kritiske fornuften mtes med drapstrusler som frikjennes av norsk domstol fordi det var en hellig ytring

Det handler om det norske demokratiet i tiden som ligger foran oss fortsatt skal fortjene betegnelsen demokrati.

Trusler som dette m bekjempes med den rde boken. Hvis ikke vil vi vkne en dag til et innskrenket demokrati, der liberale verdier er underlagt hellige tekster.

(Denne kronikken skrevet jeg etter Ubaydullah Hussain ble frikjent i Oslo tingrett og Kronikken ble publisert i avisen VG p sndag 16. mars 2014.)

 

 

  

 

 

Det var verdt det, men hva n?

Foto: Paul Weaver/NA bilder

 

Innlegget ble frst publisert for tre r siden.

Etter snart 26 r i Norge blir jeg snart pensjonist. Et viktig veiskille i livet gir rom for ettertanke: var flukten med barna mine fra Iran verdt alt tapet? Vi mistet familien, naboene, hjemmet, landet, luktene, folket, sprket. Vi mistet alt generasjoner hadde bygget opp. Vi kappet rttene og kastet grener p ny jord. Som voksen er et slikt valg dramatisk.


Hadde jeg vrt bestemor i dag i Iran, kunne jeg sagt til mitt barnebarn jeg elsker deg p persisk uten at barnet s p meg med skrekkslagne yner og trakk seg bort. Jeg ville vrt den gamle bestemoren som familien hadde sltt ring rundt og rdfrt seg med. Jeg tenker n oftere og oftere p alt jeg ga fra meg, fordi jeg ville leve i et demokrati: var det verdt det? Kom jeg i ml med drmmen?


For noen uker siden satt jeg meg alene i salen p Kino Victoria med en kald pils i hnden for se The Wolf of Wall Street. Like etter satte Kronprinsparet seg p raden foran meg, med Farris i hver sin hnd. Hverdagslig kledd som oss andre. Ingen politi spore, ei heller sikkerhetsvakter kunne ses. Ingen i salen forstyrret dem. Det var ikke fremtidens kongepar som satt p benkeraden foran meg, det var to individer.


Gleden tok jeg med meg i hjertet p vei hjem etter filmen. Jeg hadde ftt svaret: Flukten var ikke forgjeves, alt det tapte, det var verdt det. Opplevelsens betydning sank dypt ned i mitt indre: Jeg er borger av et land som setter den personlige friheten og likeverd mellom alle mennesker verst. Som muslimsk kvinne betyr det at jeg kan g p kino alene, med eller uten en pils, for ikke snakke om uten at en mann i familien min skal fotflge meg som min skalte beskytter.

Som Kronprinsparet er jeg beskyttet av samme personvern, av samme sekulre lovverk. Jeg tok det rette valget i 1988 da jeg forlot mitt elskede Iran, konkluderte jeg den kvelden. Mine barn og mine barnebarn har sltt rtter i et fritt land. De kan nyte den selvflgelige friheten til ta personlige valg, de kan vre seg selv, si sine meninger - hyt og tydelig - de kan leve ut sin legning, elske den de vil. For i Norge, som tidligere debatt- og kulturredaktr i Aftenposten en gang formulerte det, i Norge har vi liberale rettigheter for individet, ikke for kollektivet.


S brast gleden. Ubaydullah Hussein, tidligere leder av de voldsforherligende shariaforkjemperne i Profetens Ummah, frikjennes av Oslo tingrett for ta til orde for steining av homofile. Ikke bare truer Hussain homofile, han forfekter at drap er en religis plikt. Tingretten begrunnet frikjennelsen todelt:

1. Steiningen var ikke ment utfrt i Norge, men i et land styrt av sharia. Alts aksepterer Oslo tingrett steining av homofile - i andre land?

2. Hussain henviser til hellige tekster. Alts aksepterer norsk juss trusler og hatefulle ytringer mot grupper dersom man kan peke p en Koranen eller hadith (hva islams grunnlegger Muhammed skal ha sagt eller gjort). Skal norsk juss virkelig definerer disse oppfordringene som hellige? Kan overhodet Koranen eller hadith anses for vre hellige nr det tas til orde for drepe mennesker? Og: Skal norsk domstol opptre som en religis fortolker? 


For meg er individet hellig. Den norske grunnloven er hellig, det vil si dens grunnpilarer er verneverdig. Og bde det enkelte individet og grunnloven er langt mer hellig enn religise tekster formulert for over 1 400 r siden, i en annen tid, i en annen kultur og et annet samfunn.


Norsk juss skal ikke akseptere trusler mot meninger, legninger og ytringer som av noen defineres som upassende eller haram, forbudt etter islamsk lov sharia. Ekstremistenes ml er nettopp bruke hatefulle ytringer og vold for skremme oss til skjule vr identitet, legge lokk p vre meninger, til leve p deres premisser.

Vi s den frste gang p norsk jord da skuddene falt i Dagaliveien i 1993, og William Nygaard overlevde som vet et mirakel. Vi har sett det i nyere tid, nr journalisters penn er blitt forskt truet til nedleggelse: avslrende og sannhetsskende journalistikk oppleves av de ekstreme som en trussel mot deres virke. Jeg undrer meg: hvor lenge skal vi passivt vitne at disse miljene og kreftene vokser seg strre? For er det ikke dette som har skjedd?

For ti r siden var det kun attentatet mot Nygaard og demonstrasjonen i Oslo i 1989 mot utgivelsen av Salman Rushdies bok Sataniske vers, som uskyldsrene Norge hadde opplevd i nyere tid. I r er det ti r siden Theo van Gogh ble skutt i Amsterdam og deretter fikk strupen skret over fordi han satte fokus p islams kvinneundertrykking. For langt kortere tid siden, ble Kurt Westergaard forskt drept i sitt eget hjem i Danmark, det samme skjedde med Lars Vilks i Sverige. Vi har ingen garanti for at ikke det samme vil skje i Norge i tiden som ligger foran oss. 


Dommen i Oslo tingsrett i februar som frifant hatefulle ytringer og oppfordring til drap pvirker oss alle. Det handler ikke kun om Amal Aden eller en gruppes legning. Det handler om retten til ytre denne legningen uten frykte hat, trusler eller vold. Det handler om kunne tale Mekka midt i mot, uten frykt for at den kritiske fornuften mtes med drapstrusler som frikjennes av norsk domstol fordi det var en hellig ytring. Det handler om det norske demokratiet i tiden som ligger foran oss fortsatt skal fortjene betegnelsen demokrati.


Trusler som dette m bekjempes med den rde boken. Hvis ikke vil vi vkne en dag til et innskrenket demokrati, der liberale verdier er underlagt hellige tekster.

Kvalm av nytraliteten

Rektor ved Nylund skole opplyser at elevene skal synge julesanger, men ikke g i kirken under rets juleavslutning. Foto: Google Maps

- Tanken er en slags nytralitet, sier FAU-leder Arvid Berentsen til Aftenbladet, som sier at skolens juleavslutning har vrt et betent tema i flere r.

Tanken er identitetlshet. Tanken er miste alt som kjennetegner norske verdier og demokrati. For meg er denne nytraliteten kvalmende. Hvordan kan man hate seg selv og sin kulturelle identitet slik at man vil erstatte alle ord som har med jul og julesanger, som er en del av den norske tradisjon, gjre. Hvorfor skal vi i helvete vre s nytrale? Vi bor i Norge og vi trenger den norske identiteten, det norske sprket, den norske kulturen , den norske musikken og norske verdier.

Skolen har n tilbakevist at de vil sensurere julesangene, men at dette kun ble diskutert innad p skolen. 

Hvorfor skal vi vre nytrale slik at hvilken som helst religion og farlige ideologier kan farge oss s fort. Det er ikke rart at 3000 nordmenn har konvertert. Det er ikke rart at norske ungdommer blir konvertert og dra for bli IS-krigere, fordi deres identitet er borte. De har ingenting st for. Hver gang jeg snakker om hvor god norske mat er sier mine kollegaer nei, vi har bare poteter og klrabi og de roser karri og sushi.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Foto: Paul Weaver/NA Bilder

Hvis jeg sier jeg liker norske folkemusikk sier de Nei, den hardingfela og hallingdans. Og s beundrer de salsa og hiphop. Hvis jeg sier Norge er paradiset , sier de Nei det er kaldt, Spania og Thailand er best. Norske verdier blir redusert til pinnekjtt. Hvor kommer dette selvhatet hos etnisk norske fra? Hvor er deres patriotiske flelsene for landet sitt? Dere klarte vise motstand mot tyskere og dere er stolt av deres historie. N tar dere flagget under foten og trkker p det. Hvor er dere p vei? 

Les ogs: Jeg er for en sekulr skole, men vi m feire jul p skolen

Nr en dame skriver vi trenger ikke at de som kom til Norge lrer norsk, fordi engelsk er internasjonalt og vi m snakke engelsk Nr mange skoler gr inn for erstatte ord jul og nisse og julefeiring og sang med nytrale ord, er ikke rart at norske ungdommer blir identitetlse. Det er ikke rart at de som kom til Norge ikke vil lre norsk eller intrigere seg i det norske samfunnet.

Nr etniske nordmenn har satt i gang en utslettelse av seg selv,  hvorfor skal andre bry seg med bli integrert og f norske verdier? N er det nok av nytraliseringen. N er det tid for en porsjon av det forbudte ordet nasjonalisme for vekke etnisk nordmenn. 

Kjre rektoren p Nylund skole. Du kan hate deg selv, men du kan ikke hate Norge og norske tradisjoner og kulturen og sprket. Jeg er her for vre i Norge, med kjttkaker, med hallingdans, med hardingfela, med jul og julenisse. Jeg oppdrar mine barn og mine barnebarn til synge julesanger av full hals, de gleder seg over julaften og julenissen. Og jeg gleder meg til julekonserten. 

Lei av snakke om islam

Christmas party toast
Licensed from: olga_sweet / yayimages.com


 

Jeg er lei av snakke om islam og tar alle verdens bekymringer innover meg. Jeg vil feire jul.

Jeg har lagt merke til at nordmenn er lei av snakke om islam. Det er ikke rart. De har gtt gjennom lange perioder med kristendom og de var ferdig med det. Det er nok vre kristen og  ha barnedp, konfirmasjon, minneseremonier, og vielse i kirka. Resten av ret vies livet til jobbe og reise p hytta og turer, eller kort sagt leve livet.

S kom innvandrere og flyktninger og mange av dem var muslimer. Noen som har islam som tro og andre islam som politikk. De fikk et sted bo, barna gikk p skolen, de fikk stnader, barnetrygd og alle andre muligheter som velferdsstaten bd p. S mange av dem s paradiset, de manglet bare de 72 jomfruene.  S de tenkte hvorfor ikke? Og folket var i god tro og brd seg ikke om religion.

Det var en pen plass for plante et nytt tre. Frukten var bitter ingen visste om den. Nordmenn i god tro s p dette eksotiske treet med lukten av karri. Treet ble strre og strre, tok mer plass og la en mrk sky over plassen. Treet ble vannet med velferdsgodene og statlig sttte. Frukten kom i form av hijab og burka og krav etter krav, fengselsimamer, sykehusimamer, bedehus og moskeer, og muslimske organisasjoner, halal og haram, bnnerom, pause for bnn og re og ikke re.  

Venstre islam klappet, og danset rundt treet og tillot alt for de trodde p det flerkulturelle samfunnet. Mange sekulre muslimer advarte, men ingen hrte p dem, de var bare islamofober. Etniske nordmenn og sekulre muslimer som flte seg norske og satte pris p bo i Norge snudde hodet p hver side for lese ulike meninger om islam. I 2006 da Mohammed-karikaturene satt fart p veksten av islam i Europa hrte nordmenn om islam men n de er slitne.

De er lei av islam og alt som har med islam gjre. De nsker ta livet som det var. Julepynt i vinduene, rd- og slvfarget pynte p bordet, juletre i bakgrden og i stua. Julesanger og julekonserter. Klementiner, juleglgg p bordet, pepperkakehus er store glede for barna. bake de sm julekakene er glede for bestemdre. La oss slakte grisen, kjpe pinnekjttet, henge sm hjerter av pepperkaker med rde bnd i vinduet, kjenne p duften av nellik og kanel, nystekte lefser, og kose oss med julebordet.

La vre jenter ta p seg rd leppestift og korte skjrt, sl ut hret og mennene ta p sine flotteste dress og holde vre barn og barnebarns hender og danser rundt juletreet og synge glad jul ,hellige jul.

La oss at vi feire jul med felles julebord og flrte og kysse hverandre. La oss heve lglasset og skle for hverandre. Jeg nsker julen velkommen med akevitt og julel med rd leppestift og julemiddag. La oss  feire jul som fr og la oss hre p juleevangeliet p julekvelden.

Vi er bare mennesker og vi vil leve som mennesker. La oss feire jul, og vi invitere de som vil feire jul med oss p julebordet , hjem til oss men de m feire jul som oss. De m forst at mange av oss liker et glass pils, grisekjtt og julegodterier og det er vrt hjem. Vi feirer som vi vil.

Ja vi tenker p alle ofre i krigen, vi tenker p de som mistet livet under flukten, ja vi tenker p verdens fremtid med ny president i USA. Ja alt er i tankene vre, men en gang i ret er det jul, la alle bekymringer bli borte, glede oss over jul og glede oss over barnas glede. Feire jul med sm norske flagg p kransekakene. Feire jul som dere har gjort 100 r i Norge. Skl for jul!

 

Frst muslim, s ....

 
Foto: Hkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix



Knut Arild Hareide deltok i en TV-debatt p NRK denne uka. Hans klare og tydelige budskap var at han frst er kristen, deretter norsk. Han forklarte at det er velge mellom Gud og kongen og i da han sa det pekte han opp nr han nevnte Gud og ned da han nevnte kongen.

Det er s beklagelig at en norsk politiker i r 2016 ser p de norske verdiene bare i kongens symbol og lukker yne for en 1000 r lang kamp for komme hit vi er i dag.

Han klarer ikke si at valget er mellom ytringsfrihet, demokratiet og Jesus.  Det er ikke noe valg. Vi bor i Norge, Vi er norsk , troen kom etter p.  Han begrenser norske verdier med kongen. Og han er rask med ppeke at frste sykehus, frste skole osv. kom fra kristendommen. Hvor gammel er kristendommen? Hvor har kristendommen hentet sitt opphav? Er ikke det gamle testamentet felles for tre religioner?

Innlegget fortsetter



 

Det betyr at kristendom kommer fra jder og fr jdedommen har det vrt andre religioner for eksempel i Iran hadde vi Zoroasthustra. Og fr de aller frste religionene kom, var det mennesket og sivilisasjonen. Det var kultur og var barmhjertighet og nestekjrlighet. Folk tok seg av sine syke, gamle og barn og de stelte de som blir sret i jakt eller krig.

De lrte bort sin lrdom til barna. Om jakt, skaffe mat, finne et sted bo og ta seg av dyrene. Det betyr at kulturen og sivilisasjonen er mye eldre enn kristendommen. Og islam er yngre enn kristendommen. Religion er en gjentagelse av det som har skjedd i fortiden. Og religionshistorien er full av fortellinger hvor ikke alt kan stemme med fornuft eller vitenskap. Men norske verdier er basert p menneskets erfaringer, livet og vitenskapen. Norske verdier er basert p erkjennelse av menneske som bevege seg mot fremtiden. Religionsfortellinger er historie.

Jean Paul Sartre sier Eksisten kommer forut for essensen. Hvis essensen gr ut for eksistensen betyr det at mennesker ikke skaper sin personlighet. Det er ikke menneske, de trenger ikke utvikling eller vitenskap fordi essensen er frst og alt er klargjort. Mennesket trenger ikke fornuft heller. Sartre sier ogs at Menneske er en bevegelse mot fremtiden men religion er fortiden fordi religion uansett ser tilbake og etterligner fortiden.

Vi ser at alle religioner stammer fra den forrige. Norske verdier er hyrere og viktigere enn alle religise tekster uansett om de stammer fra islam eller kristendom.  De er menneskeskapt og de retter seg mot fremtiden. For meg er det viktigere klare vre norsk enn vre Iraner eller mitt religise opphav. Jeg bor her og jeg ser opp til og lever etter de norske verdiene. De verdiene som er mine bnd til andre som bor i dette landet.   

Norske verdier beveger seg mot fremtiden, beveger seg med menneskets behov for vre menneske med sin helhet. Etter menneskelige erfaringer, og menneskets sk etter nyskapning.

Hvordan kan en norske politiker sammenlikner de to p denne lettvinte mten hvis jeg skal velge mellom Jesus og kongen velger jeg absolutt Jesus. Det er ikke snakke om to personer. Det er snakke om verdier. Mennesket trenger se, observere, tenke, persipere, vurdere og finne lsningen, hun trenger ikke bla i en bok som er skrevet av en eller annen profet for tusen r siden for finne lsninger. Mennesket m finne lsninger som passer for hennes tid.

Kristendom er en del av den norske kulturen og en del av norske verdier, men ikke hele den og ikke over den.

Det som Hareide sier om jeg er kristen og deretter norsk, minner meg p dikteren Al-Maarri sier Det finnes to slags mennesker i verden: De som har en religion har ikke fornuft. Og de som ikke har religion og har en fornuft.

definere seg frst som kristen tilhrer tiden med klankulturen der alle definerte seg til en klan eller menighet. I dag i trengs en felles identitet som gruppe, ikke oss i ulike menigheter, muslimer, kristne, jder.

Skal hver og en av oss skal markere seg med sine symboler og farge offentlige rom for vise frem at jeg er muslim jeg er stolt av min identitet jeg m g med hijab for markere min religion?  Eller jeg er kristen, jeg m g med et stort kors for vise min identitet?

Og de ulike gruppene sitter med den sanne sannheten. Dette skaper en maktkamp som skal symboliseres, markeres, skilles fra hverandre, der Ola blir mer kristne enn paven og Ali blir mer muslim enn profeten. Det er absurd at en norsk toppolitiker bruker samme retorikken som en nyimportert imam fra en liten landsby i Afghanistan bruker.  En politiker m ppeke det som skaper felleskap.  

Det er viktig at alle som bor i dette landet uansett religion eller legning tilhrer fellesskapet og fler seg norske. Vi trenger den norske identiteten basert p norske verdier for skape felleskap og tilhrighet. Vi trenger vre patriotisk mot norske verdier slik at vi kan utvikle oss mot en felles fremtid.  

Jeg m fortelle en fortelling om Nicolas Sarkozy da han var president i Frankrike. Det var et stort EU-mte, der mtelederen som var fransk nsket deltakere velkommen p engelsk. Sarkozy reiste seg med sitt flge p to og forlot salen. Han sa til mtelederen at du snakker Shakespeares sprk istedenfor Voltaires sprk. Vi er i Voltaires land og vi m snakke Voltaires sprk. Jeg nsker at mange av de norske politikerne hadde vrt like patriotisk mot Wergelands land.