hits

niqab

Gatefotografi og sttte til HRS

 

Jeg husker den tiden hvor mine barn gikk p videregende skolen og jeg inviterte en av deres lrerinner hjem p middag. Dette er vanlig i Iran. Da jeg var lrer beskte jeg mine elever etter jobben og av og til tok jeg en kopp te med dem. Foreldre til mine elever snakket om alt, uformelt, og jeg fikk et bilde av min elevs hjemmesituasjon.

 

Jeg inviterte lrerinnen og hun hadde meg seg gaffel og kniv godt pakket i en serviett. Hun ble forbauset over at vi satt ved bordet og spiste med kniv og gaffel. S jeg tok de f bildene jeg hadde fra Iran og viste til henne. Bilde av mine brdre som sto sammen med slips og dress og fin frisyre. Pene unge menn som liknet p filmstjerner. Bilder fra mitt bryllup med menn i dress, kvinner som hadde satte opp hret, og hadde miniskjrt p seg. Bordet som var dekket med blomster og fine tallerkener. Jeg viste bilder av skolerevyen jeg spilte i, skoleavslutningen der elver og lrere satt med hret uten tildekning av skjerf eller hijab. Jeg viste bilder av mine sstere, mine kollegaer, tilfeldige bilder under reiser til ulike deler av Iran. Jeg viste bilder av da jeg var 14 r og badet med badedrakten som viste fram hele ryggen min. Lrerinnen ble forbauset, fordi hvert bilde ga henne informasjon om meg, min familie, landsbyen min og tiden under sjahen.

 

Ofte deler iransk folk som har reist fra Iran bilder av sine bestemdre og mdre p Facebook, for vise hvor vestlig Iran var fr Khomeini. Walid al-Kubasi i filmen muslimske brorskap viste bilder av egyptiske og irakiske kvinner rundt 1900-tallet og til i dag. Med bilder dokumenterte han at kvinner i den muslimske verden ikke hadde hijab og etter at Khomeini tok makten ble hijab mer og mer brukt i disse landene, slik at i dag er det helt motsatt enn i 1960. Med bilder fra skoleavslutninger og fra universiteter dokumenterte Walid al-Kubaisi at hijab er uniformen til islamister. 

 

I hele verken har det vrt normalt fotografere folk, bygninger, og alt i ulike situasjoner og senere har bildene blitt brukt i historiske museum, folkemuseum og arkeologisk museum og i skolebker. Hvert bilde dokumenterer kulturelle forandringer i en by, et samfunn eller land. De bildene er verdifulle og hvert bilde forteller mer en hundre sider i en bok. Fr fotografiene ble vanlig, som i dag, var det kunstmalere som tok denne oppgaven. Christian Krohgs maleri Albertine i politilegens ventevrelse viser hvordan rike damer str og ser med forakt p en prostituert jente. Van Goghs maleri Potetspiserne viser fattige arbeiderfolk. Tiedemand og Gude Brudeferden i Hardanger forteller oss om pkledningen og om kulturen og tradisjonen i Hardanger.

 

Tusenvis av ansikter av vanlig folk i ulike situasjoner ble malt og de forteller oss om krigen, om dden, sykdommen, gleden, dansen og rstidene. Uten de vanlige gatebildene kunne vi ikke vite om den verdifulle arkitekturen som er lagt i ruiner i krigherjede land. Uten bilder fra Vietnam krigen hadde krigen ikke stoppet. Viktigheten av bildene er et faktum og vi ser at USA har lrt av Vietnamkrigen. De nekter fotografer komme til krigsomrder fr omrdet er ryddet. 

 

Uten de vanlige bildene, gatefotografiene, kunne ikke jeg vist mine barnebarn hvordan deres besteforeldres land og samfunn var fr Khomeini. Hvert bilde er unikt. Ingen bilder er like og med de bildene som ble tatt i sekunder etter hverandre, fordi mimikken, fargene og lyset forandres i lpet av et sekund. Fordi et sekund er umulig f tilbake, p ett sekund skjer aldringsprosessen, Hvert bilde som blir tatt, enten det er p bestilling fra redaktren i Aftenposten, eller bymuseets sjef eller Hege Storhaug er bildet verdifull dokumentasjon om en verdifull tid som passerer. Da jeg skrev om hijab i Norge for rundt 15 r siden sa feministene til meg dette er ikke et stort problem, kanskje to hundre kvinner bruker hijab i Oslo. Samme argument som i dag brukes om niqab. Jeg har ikke noe bilde vise frem. Hvis jeg hadde bilder av bare Oslo City eller bare fra Sinsen skole kunne jeg dokumentert mitt utsagn om omfanget av hijab i dag. 

 

Hvis vi kunne samle klassebilder fra ulike skoler kunne vi dokumentere i hvor mange bydeler etnisk norske er i minoritet. Men vi har ikke gjort det dessverre, fordi vi vil ikke se at vr politikk har sltt feil og assimilering har mer plass enn integrering. Nr Hege Storhaug kommer med forslaget om gatefotografi blir det sett ned p, i stedet for at hun fr ros. Ikke fordi forslaget er galt. Men fordi Hege Storhaug str bak forslaget. Dessverre er det i vr tankegang ikke plass til en grsone. Alt skal vre svart-hvitt. Listhaug, FRP, HRS de er svartelistet og alle deres forslag er gale og alt skal brukes mot dem for sette rasistene p plass. Alle andre forslag, uansett hvilke moskeer, trossamfunn, islam-venstre str bak, er velkomne. 

 

Jeg nsket at vi tenker p saken, ikke p personen. Hvis et gatefotografi kan bidra til pne ynene til vre politikere, til se hvorfor de taper terreng til hyresiden, til forst hvorfor HRS? side er blitt populr - hvorfor ikke? Hvorfor skal vi ikke dokumentere utviklingen i det norske samfunnet. Hva vi er redd for? Hvordan noen kan si at de bildene sier meg ingenting.  Jo hvert bilde i hvert eneste sekund sier mye. Mye om folket og situasjonen, men det er viktig ikke overse bilder, det er viktig ikke bare se yne, men mimikken, kroppsholdning og atmosfren rundt bildene skal sees. Vi ser mange ting uten se fordi vi er ikke i stand se nye, fordi det er vondt se.

 

Et bilde er en bok, en ren sannhet. Hvordan bildet av denne lille gutten Alan som druknet i havet under flukt mobiliserte oss. 

Hege Storhaugs bildeforslag er et forsk p at vi forstr hverandre. Forstr denne personen som brer hijaben eller niqaben. Et sekund, et bilde gi deg mulighet til bedre forst hverandre. Kanskje hjelpe mange sm jentebarn til slippe barnehijaben, kanskje skape mer forstelse for den personen som brer hijaben.

 

I over hundre r har vi fotografert kvinner nakne eller i bikini, i pels, lettkledd og pkledd. Og det var ingen katastrofe, det var hyggelig og bare kunst. Jeg husker alle fotokonkurransene og det var bilder av menn og kvinner lettkledd og fult kledd. Ikke noe problem. Men n er det bare katastrofe fordi kanskje noen kvinner med hijab og niqab blir fotografert.

Diskriminering av muslimske barn.

Det er lov nekte elver bruke caps og lue innendrs. Hijab derimot, kan ikke skolen forby fordi det anses som religionsutvelse. Jeg vokst opp i en muslimsk familie og sier jeg at hijab er et hodeplagg som skal forbys p skolen p like linje med caps og lue.

Bruk av hijaben begrunnes i Sharia med at kvinner skal unng vekke seksuelt begjr hos mannen. Hijab signaliserer en form for seksualisering av jenter. Samfunnet kan ikke akseptere at selv sm jenter skal bli betraktet som seksuelle objekter.

Hijaben visker bort andre kulturelle trekk. Man ikke kan se om kvinnen som brer hijab er tyrkisk, iransk, norsk eller arabisk. Hijaben kveler mangfoldet blant muslimer og frer til at vi ser en dominerende retning, islamisme. Islamismen er en politisk retning som vil ha et samfunn basert p Sharialovene.

I islam er kjnnsrollene strengt definert. Kvinnen er underordnet mannen. Lydighet er en religis plikt som blir lrt, forsterket og markert ved bre hijab. Hijab skal vise at du er ren og rbare, mens de som ikke har hijab er urene og urbare. Hijab minner deg p hva som er tillatt og ikke tillatt for jenter. Som resultat av dette forsterkes skille mellom jenter og gutter og det er med p hindre likestilling og integrering.

Et plagg som hindrer jenter i deres livsutfoldelse og som motvirker likestilling og integrering kan ikke aksepteres i norsk skole. Nr noe s ukontroversielt som caps og lue kan forbys i klasserom av hygieniske rsaker eller med henvisning til folkeskikk, m staten kunne forby hijab av mange viktigere rsaker.

Her er det allerede en inkonsekvens ved at skolen tillater seg blande seg inn i pkledningen til noen barn, men ikke til muslimske jentebarn. Diskriminering ville man sagt om det var motsatt.

(Innlegget var publisert i Aften Posten tirsdag 24 januar 2012.)

OG i dag har blitt mye verre fordi hijab har blitt normalisert gjennom media spesielt NRK.

Lov mot ansiktsdekkende plagg.

Forslag til lov om forbud mot ansiktsdekkende plagg.

Dette er en artikkel om barnehijab som angr ovenstende lovforslag

1.-Hijab og ansiktsdekkende plagg hindrer full deltagelse i lek, undervisning, utforskning av egen identitet, og som skiller jenter fra guttene. Et plagg som ogs skiller dem fra deres norske venninner.

Det er viktig beskytte muslimske barns rettigheter til lek, lring og mental helse. Myndighetene har en sentral rolle i sikre at barns rettigheter blir tolket og ivaretatt likt i Norge. Vi skal ikke forvente at barn skal ha styrke og mot til st frem mot tvang fra sine foreldre eller sin gruppe. Det ansvaret m vi voksne ta. Ansvaret ligger hos staten og likestillingsombudet.

Staten m ta hensyn til beskytte muslimske jenter mot hijab-tvang , og ikke ta hensyn til foreldrenes nske . Det er ingen tvil om at vi skal forsvare religionsfriheten og kvinners rett til velge selv. Barnehijab er imidlertid ikke pbudt i islam, s religionsargumentet faller bort. Inntil de siste rene har det vrt helt uvanlig la barn bruke hijab i muslimske land. Frammarsj av politisk islam har gjort hijab til et politisk symbol som n ogs ptvinges barn.

 2.-Barnekonvensjonen stadfester at staten har et ansvar for beskytte barnet mot utnytting som kan vre til skade for barnets ve og vel (art 36). Barnehijab er en praksis som foreldre tyr til for hindre at jenter blir ?for norske og frigjorte?.  I FNs konvensjon om barns rettigheter sies det ingenting om religise og politiske symboler, men artikkel 14 stadfester barns rett til tanke‑, samvittighets- og religionsfrihet. Foreldre har ansvar for barnets oppdragelse og utvikling, og det presiseres at barnets beste skal komme i frste rekke foran foreldre(art.18). Barnet har rett til si sin mening i alt som vedrrer det, og dets meninger skal tillegges vekt (art.12). Barnekonvensjonen sttter alts ikke det eierforhold menn fra patriarkalske samfunn fler i forhold til kone og barn, og da srlig jenter, og heller ikke at foreldre kan bestemme for barnet uten tanke om barnets beste.

3.-Utdanning skal ta sikte p utvikle barnets personlighet, talenter og evner s langt det er mulig (art.29).  Barnet skal forberedes til et liv i et fritt samfunn i en nd av forstelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjnnene og vennskap mellom alle folkeslag. Fra et barneperspektiv kan hijab i barnehagen og skolen vre til hinder for god undervisning, virke stigmatiserende og skape skiller mellom jenter med hijab og dem uten, ?de rene og de urene?. Ved manglende kontakt mellom barn av ulik etnisk og religis bakgrunn, og p tvers av kjnn, hemmes ogs integreringen av jenter i vrt moderne samfunn. Hijab gir ogs utfordringer idet muslimske jenter kan g glipp av obligatorisk undervisning som for eksempel lre svmme. Her er hijaben til hinder for at skolen skal f oppfylt sine forpliktelser overfor disse jentene.

Det er problematisk nr foreldre utver press p sine barn til dekke seg med slr eller hijab i den hensikt kunne kontrollere deres adferd og utvikling. Med denne praksisen fratas muslimske jentebarn deres rett til samme muligheter for lring og inkludering som andre barn.

4.-Helse:Det er grunn til minne om barnekonvensjonens art. 24. 3. som sier at staten skal treffe alle effektive og egnede tiltak for avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse. Tildekking av nrmest all hud kan fre til vitamin D- mangel med risiko for rakitt (skjelettsykdom) hos barn.

5.-Seksualisering. Hijab og ansiktsdekkende plagg begrunnes i islam med at kvinner skal unng vekke seksuelt begjr hos mannen. Barnehijab er derfor en misforsttt mte for foreldre kontrollere jenter p, for paradoksalt nok blir hijab en form for seksualisering av jenter. Nr staten aksepterer at smjenter skal bli betraktet som seksuelle objekter, er det et signal om at man kvier seg for ta grep som man ville gjort dersom det var etnisk norske barn. Et plagg p mindrerige jenter som hindrer deres livsutfoldelse og som har til hensikt unng vekke seksuelt begjr hos menn, kan ikke aksepteres i norske samfunn.

6.- Diskriminering. Foreldre skal bidra til gjre skolehverdagen best mulig for sine barns  lring og utvikling. Samtidig er det skolens ansvar sikre at alle barn fr samme muligheter. Skolen kan forby barnehijab av hygieniske, helsemessige og utviklingsmessige rsaker. Hvis skolen, likestillingsombudet eller staten aksepterer barnehijab, betyr det at de diskriminerer barna i religionens navn.  Dette dreier seg om barns rett til vre barn sammen med andre barn uten hindres av sitt kjnn eller sine foreldres tro.

Hvem er ansvarlig?| Det er historielst og misforsttt toleranse for annen kultur nr politikere ikke tr si nei til hijab og ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng. Det er ikke religion vi kjemper mot, men en ukultur som frarver muslimske barns rett til lik mulighet for utvikling som frie individer som andre barn. Vi m alts kjempe for beskyttelse av barna mot kamuflering, indoktrinering og tvang.

 

 

 

 

Hvor er feministene i kampen mot barnehijab?

Asian Muslem girl, plays grass flower.
Foto: Istock

I gr i 11-tiden sto jeg p Helsfyr bussholdeplass og ventet p buss 401. En mor med en gutt og to jenter p ca. tte og tre r ventet ogs p bussen. Gutten var normalt kledd med bukse og kortermet t-skjorte. Begge jentene hadde bukse, lang kjole og hijab. Den minste jenta p tre r lekte mens hun lp rundt moren. Underveis kom hijaben stadig i veien i ansiktet hennes. Hennes lille hnd prvde dra hijaben bort fra ansiktet. Det s slitsom ut, og tok konsentrasjonen bort fra leken.

Den lille familien minner meg om andre steder i Oslo. De minner meg om Sognsvann, Hvervenbukta, Ingierstrand. Alle steder der far og snn gr rundt i bar overkropp, mens de koser seg i vannet. De er glade og stolte over seg selv, sin mannlighet og kan vise frem kroppen sin. Mens dette skjer m mor og dtre sitte pent og se ut over havet. Den lille jenta fr ikke oppleve samme glede som sin bror. Ingen sol p den lille kroppen. Hun bor i et land med lite sol og mangel p vitamin D er ofte et stort problem for slike som henne. Hun skal lre seg sine begrensinger fordi hun er kvinne, og at hun aldri vil f samme rettigheter som sin bror. Hennes kropp er en synd. Indoktrinert fra tidlig fase slik at aldri hun kan finne veie til den normale identiteten sin. Til det som hun er egentlig.

Hret hennes kan gjre den allmektig gud sint. Dette er en gud som lar alt ligge, og som bruker all sin tid p passe p hvert hrstr til millioner av kvinner. En gud som sitter med registreringsboka og setter en rd strek p hver eneste kvinne og jentebarn som viser hret frem. Det er en stor og krevende jobb. Nr den mektige guden ikke har tid til annet en kvinners hr, er det ikke rart at alle muslimske land brenner i helvete uten at deres allmektige gud lfter en finger.

Det var ikke snn da jeg kom til Norge, men det ble verre og verre med tiden. Frst begynte voksne kvinner, etter hvert gikk det til inkludere jenter og til slutt ogs barn. Fra 2006 fikk islam stor makt over samfunnet. Islam har blitt s dominerende at Norge m ofre sine verdier om barnerettigheter og likestilling. N ser vi sm jenter med hijab over alt - p lekeplassen, stranden, skolen, kjpesenteret og bussholdeplassen. Og snart som programleder for NRK. Staten ser bort fra sin ansvar mot barnerettigheter. Barn er barn, de har ikke noe valg. For en jente p tre r vet ikke hvordan hun kan ta valg. Mor og far tar valget for henne. Omskjring av guttebarn og hijab p jentebarn er begge overgrep. Begge er vold mot barn.

Disse barna er norske barn. De er fdt her. Hvorfor gr vi i en kollektiv taushet over disse overgrepene. Barnehijab, som Lena Larsen skrev for mange r siden i Klassekampen, har ingen rot i Islam. Barnehijab er ogs i seg selv uislamsk. Barnehijab er mot barnekonvensjonens paragraf 13. Men vre politikere tar hensyn til foreldre, og overser barnas rettigheter. De overser overgrep mot barn. Barnehijab tar barndommen fra disse sm jentene. Barnehijab indoktrinerer jentene fra barndommen, og bestemmer at deres kropp, hr, flelser er synd, at de ikke er likeverdig sin bror.

A young woman walks along the shore of the Persian Gulf with her child, against the background of an orange towboat standing on the shallows.
Foto: Istock

Barnehijab gjr en trerig jente til et sexobjekt, og redusere alle muslimske menn til perverse. Budskapet for hijab er at kvinner dekker hret for ikke forstyrre mannens nrhet til gud. Med andre ord at mannen ikke skal bli opphisset seksuelt. Og nr et lite barn gr med hijab betyr det at hun skjuler hret fordi hennes hr kan vre seksuelt opphissende for menn.

Vre politikere er tause. Statsministeren deltar p Eid-feiring, der menn og kvinner sitter adskilt. Statsministeren besker koranskoler der sm jentebarn sitter med hijab. Johans Gahr Stre roser bruken av hijab. Dronning Sonja besker moskeer tildekket med skjerf p. Det er moskeen som str bak indoktrinering av denne tankegangen at kvinners hr er synd og skal tildekkes. I moskeene er jentebarn nede i nirsalderen sett p som en voksen kvinne, og klar for gifte seg. I moskeene blir det lest sataniske vers som undertrykker kvinner. Ved at slike som Jonas Gahr Stre og Dronning Sonja besker moskeene, blir det som en aksept av barnehijab, barnebrud og undertrykkelse av kvinner. Deres aksept av kjnndiskriminering.

Gjennom mange r har vre kjre statsministere og politikere gitt sttte til moskeene og det religise miljet. Dere har ikke nok kunnskap om islam. Dere har gitt alt, og en overdose av toleranse. Hva har skjedd? Har vi gtt baklengs innenfor kampen for likestilling og ytringsfrihet? Skal vi fortsette tolerere at sm barn mister barndommen sin? Tolerere at at sm barn lrer seg bli undertrykket av menn? Lre seg fle at de ikke er verd like mye som sin mann? Lre seg ikke leke, synge, danse, g p bursdager, klasseturer og skoleturer fordi de er jenter? Lre seg at folk skal sees bak en gardin av religisitet, og ikke tanker og handlinger. 

Hvorfor er alle tause mot overgrep mot muslimske jenter? Er dere rasister?

Nr caps i klasserommet er forbudt, hvorfor er da hijab tillatt? Fordi det er forskjell mellom Kari og Fatima? Fordi Kari skal beskyttes mot alle typer overgrep. Kari skal vre barn og utvikle seg gjennom lek og lring. Overgrep av Fatima skal tolereres av politikere, lrere og folk p gaten. Fordi Fatima er muslim? Er de ikke rasister de som ikke tr stoppe bruken av barnehijab, fordi de ikke vil ta i noe som har med islam gjre? Fordi de er redde for bli kalt rasist, islamhater eller miste velgeren fra det muslimske miljet. 

Disse menneskene ofrer den lille jenta for en valgseddel. Venstre og feminister, hvor er dere? Hva har skjedd med deres sosialistiske syn? Likestilling for alle kvinner. Fatima er norsk. Fatima trenger beskyttelse. Fatima er ikke likestilt som sin bror. Er det nok med ta p seg rde strmper og rd leppestift? Hvor er deres samvittighet og engasjement for overgrepet mot Fatima, og mot alle andre muslimske jenter? Hvor er deres lojalitet mot disse jentene?

Dere skriver til meg at dere er imot barnehijab, men at et forbud ikke er riktig. Over tretti r med tomsnakk og toleranse, hvor langt har dere kommet? Har det blitt flere med barnehijab eller mindre? Fantes barnehijab for ti r siden, og hvordan er det i dag? Dere snakker om dialog, men dere glemmer at dialog m baseres p kunnskap om dialogpartneren og preget av troverdighet til den man har dialog med. Nr dere partner snakker med to tunger og hans kunnskap er basert p islamisme. Hva oppnr dere? De som du nsker ha dialog med ler av dine ideer, ler av menneskerettigheter, ler av likestilling.

Vi har forbud mot ryking i det offentlige rom og aldersgrense for alkoholkjp, s hvorfor har vi ikke en aldersgrense for hijab? Dette gr bde psykisk og fysisk utover disse sm jentene, for ikke snakke om deres fremtid. Ved ikke gjre noe aksepterer dere at barna vokser opp i et glasshus, som bare blir vanskeligere knuse med tiden. Disse barna vil etter hvert venne seg til kjnnsdiskriminering. 

 Det er p tide at vi str sammen og gr for et forbud/aldersgrense for barn, frem til de har fylt 18 r. Uansett hvilket parti som fremmer et slikt forslag s m vi sttte dem. For det er ikke partiet som er viktig - det er barnet. Vi m slutte med kollektiv taushet av overgrep mot barn - uansett om hun heter Kari eller Fatima.

Amputering av kvinnen

Lily Bandehy (i midten) sammen med Oslos ordfrer Marianne Borgen og Lilys snn Tooji under rets Pride-feiring.


Da jeg kom til Norge hsten 1988 var det ikke noen med burka her. De siste rene har burkaen farget det offentlige rom her og der. Burkakledde jenter fikk stipend til dra til skoler og holde foredrag. Etter hvert dukket de opp med helt tildekkedee ansikter p NRK-debatt og programmer. Mange aviser og NRK prvde normalisere burkaen i det norske samfunnet. De klarte normalisere hijaben og n var det tid for burkaen. Vi blir pvirket bevisst og ubevisst av det som vi blir servert gjennom media. I 2017 ble en burkakledd jente ansiktet til Islamsk Rd Norge. Det var ikke noe rart med det fordi IRN er en konservativ organisasjon med to ansikter. N hadde de avslrt seg.

Jeg tenkte mye p hvordan det er g i burka, spesielt i sommervarmen. Hvordan ser jeg folk utenfor og hvordan reagerer folk p meg med burka? S jeg bestemte meg for g med burka p lrdag da jeg skulle danse med min snn p Pride. Jeg tok burkaen, dekket ansiktet og gikk en time i stua for venne meg til det. S dro jeg ut for ta bussen. Men p hodeplagget hadde jeg regnbue. Det var ikke mye reaksjon fra etniske nordmenn. P bussen trakk ingen seg vekk fra meg eller sa ubehagelige ord. Noen norske borgere med annen bakgrunn reagerte med stirre p burkaen og Pride-symbolet. De flte at noe ikke stemte.

To ting var plagsomt vanskelig med burka p. Frst var varmen plagsom, og for det andre: jeg kunne ikke drikke vann eller spise uten lfte p hodeplagget. Det gikk greit etter hvert. Jeg lot vre spise is. Det kunne blitt svrt vanskelig  slikke p en diger softis. Men utover dagen kjente jeg ikke kroppen min. Jeg hadde ikke noen kropp tenke p, som om jeg ikke fantes. Jeg var  totalt usynlig. Ingen kunne vite hvem jeg var, hvordan jeg s ut, eller hva jeg hadde p meg under den svarte burkaen. Det ga meg frihet p en merkelig mte.

Det var ikke en verden utenfor meg. Fordi jeg var ikke en person med kropp, bein, hr eller noe tilgjengelig. Det var ikke tosidighet mellom meg og de andre rundt meg. Jeg var fysisk amputert, til bare synet. De delene som jeg hadde vokst opp med, de delene som hadde dannet Lily, de som folk kjente, var borte. Frihet og tomhet p samme tid.



Jeg begynte tenke: Det er ikke rart at i muslimske land tvinges kvinner inn i burkaen, til og med straffes med dden hvis burkaen ikke er p plass. Mennene bruker alle brutale straffemetoder til f kvinnen i burka. Fordi under burkaen blir kvinnen usynliggjort, tilintetgjort for andre og for seg selv. Nr hun er alene med sin mann, der mannen trenger henne bare for seg selv, fr hun lov ta burkaen bort. Der blir hun synlig for en bestemt person som trenger henne for sin del.

Men burkaen gjr noe med kvinnen selv ogs. Hun blir usynlig for andre og seg selv. Min flelse av at jeg ikke hadde kropp, var spesiell og vanskelig for meg forst. Fordi jeg har vokst opp med kroppen min. Jeg hadde vendt meg til det fysiske meg, som min sjel. Men de som tar p seg burkaen fra ung alder eller p en eller annen mte blir tvunget til g med burka eller velger g med burka, venner de seg til dette? De kjenner flelsen av frihet nr de er usynlig for seg selv og andre nr de ikke har kropp. De har lrt at kvinnekropp og hr er synd. De har lrt at de er de utvalgte, de som kommer til paradiset, de som blir likt av Gud og hans menn p jorda. Burkaen gir flelse av frihet, frihet av kropp, frihet av synd. Burkaen gir makt til de som definerer synd.

Burka er en total amputering av kvinnen. Dette plagget er urettferdig, umenneskelig og vi kan begrave det med de muslimske lrde som har funnet p det. Jeg nsker sterkt et forbud mot alle typer klr som amputerer kvinners kropp og hr. Jeg fler meg fullkommen nr jeg er meg selv, som gud har skapt meg.  Aldri en time med burka p. Jeg vil ikke venne meg til det. Jeg vil ikke la burkaen blir min frihet. Fordi denne friheten er den samme friheten som nr en ligger i graven. Mrk og svart. 

 

Halal-poteter og norske politikere

Middagsmat p en tallerken. Kjttkaker, poteter, saus, rotgrnnsaker og tyttebrsyltety. Et glass rd saft. Bestikk, kniv, gaffel og skje.Illustrasjonsbilde. Heiko Junge / SCANPIXNB Modellklarert.
Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix

Jeg har jobbet i helsevesenet siden 1991, p ulike steder fra sykehjem til somatikk, rus og psykiatri. P de ulike stedene kommer middagen fra et hovedkjkken. Vi serverte den og pasientene spiste. Det var store matbeholdere som inneholdt hovedretten og tilbehr. P sykehjemmet eller i geriatrien kom det pur-mat til dem som hadde drlig tenner.

Eller hvert ble det mer variasjon med laktosefri og glutenfri mat. Senere ogs vegetarmat. Og noen ganger hadde vi pasienter fra muslimske land som de sa de vil ha vegetarmat eller kylling.

Men de siste to-tre rene kom det noe nytt. Halal-mat. Og hva er halal-mat?  Muslimer spiser ikke svin, helt ok. Det er mange andre typer kjtt som de kan spise, men halal er kjtt fra dyr som fr slakting blir velsignet av en imam (mullah) . Han legger hnden p hodet til dyret og sier noen vers fra koranen. S blir dyret slaktet p den mten det skal. Dette er ogs ok.

Men vi er i r 2016, og spiser hamburger og pizza. Og s skal det slaktes dyr p denne mten, som det ble gjort for 1400 r siden. Og mange reportasjer har blitt skrevet om at denne typen slakting ikke er dyrevennlig. Denne typen slakting av dyr og de arabiske ordene har ikke noen betydning p kvaliteten p kjttet. Det ker ikke vitaminer eller proteiner og det reduserer ikke kolesterol i kjttet. Men det skal skje fordi det har skjedd fr. Og det har blitt en inntektskilde for imamen og for organisasjoner som Islamsk rd Norge som selger halal-stempel for 76.000 kroner.

Ok. Det betyr at kjttkakene som skal komme fra hovedkjkkenet skal vre av type halal-kjtt. Men nr mattralla kommer er det ikke bare kjttkakene som er halal. Men det er slik : 4 sm matbeholdere. Jeg pner frste som hvor det str halalmat, det er kjttkaker, helt greit. Neste matbeholder str det ogs halalmat p. Da jeg tar av lokket er det to kokte poteter. Matbeholder nummer tre som ogs har pskriften halalmat. Jeg pner den og det ligger det noen f kokte grnnsaker. I den siste boksen med halamat-merke er det brun saus. Ingen etniske norske medarbeidere reagerer. 

Ikke visste jeg om halal-poteter og grnnsaker. Hvordan dyrkes eller hstes disse potetene og hva brukes som gjdsel? Er det en imam som sitter og lese koranen for grnnsakene i keren?

jeg tenkte det er gjort en feil, eller at noen fra hovedkjkkenet setter ting p spissen og tuller med oss. Men nei, det kom hver dag de samme halal-potetene og grnnsakene fra kjkkenet. Dette beviser to ting, kravstore muslimer og dumsnille nordmenn.  

De halal-potetene minner meg om vre politikere og moskeene. I muslimsk land har hver mosk en imam. Imamen lever av almisser og leder fredagsbnn, leser koranen, vier folk og skiller folk. Hvis det er et religist sprsml gr folk til imamen. De guttene som ikke klarer fullfre videregende skole pga konomien eller intelligensen, slutter i 9.klasse og gr to r p madresse (islamskole). Etterp fr de turban og blir imam og sendt til ulike mosker. I gamle dager kunne de begynne etter folkeskolen (6. klasse).

Nr disse imamene kommer til Norge blir de behandlet som en prest som har fullfrt videregende og sju r p teologisk fakultetet p universitet eller menighetsfakultet. Den importe imamen fr statlig ln, mosken hans fr ogs statsttte. Imamen og hans mosk fr alle typer sttte til ulike anledninger. Imamen blir invitert til ulike politihus, media og departement for veilede og rdfres i alt mulig fra ungdomskriminalitet, integrering, hindre terror, hindre radikalisering og hindre kriminalitet.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Oslo 20150224.Statsminister Erna Solberg (H) fr en omvisning i Islamic Cultural Centre sin mosk ved Tyenbekken i Oslo tirsdag kveld.Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg (H) fr en omvisning i Islamic Cultural Centre sin mosk ved Tyenbekken i Oslo i 2015. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Dra til kulturdepartementet, familiedepartement og alle andre er pen og  imamen fr klippekort av NRK og alle andre TV- og radiokanaler. I muslimske land har vi hverken sykehus-imam eller fengsel-imam. Men her fr de mange tilbud. Den imamen som kommer her for lede bnn og lese koranen fr alle roller og blir satt p tronen fra frste dag. Han fr til og med besk av kongefamilien og de blir talsmenn for alle innvandrere og flyktninger som bor i Norge, uansett.  De fr roller de aldri ville ftt i de muslimsk landene (bortsett fra Iran etter Khomeini) og de utnytter den rollen maksimalt. Akkurat som pasienten som bestiller halal-kjtt fr halal-poteter og halal-grnnsaker i tillegg.

Og nest dag nsker han seg litt mer krydder og tilbehr. Imamen ser alle muligheter, hvorfor ikke? Hvorfor ikke mer penger? Hvorfor ikke mer makt? Hvorfor ikke strre mosk og hvorfor ikke strre oppmerksomhet?

En vertinne med manglende kunnskap om islam i kombinasjon med snillisme, naivisme og drlig samvittighet over kolonitiden, kan det vre noe bedre? De imamene og deres menighet blir prinsessen p erten, den minste ting og de blir krenket. De har erfart at offerrollen er best. Mer oppmerksomhet, mer makt og mer penger. Og de misbruker ord og begrep for parkere debatten og kritikken av islam og profeten. De vet at kritikk vekker tvil, og tvil har ikke plass i islam.

Kjkkensjefen m lese mer om halal-kjtt og politikerne m lese mer om imamens rolle. Kjkkensjefen trenger ikke sende halal-poteter og politikerne m stopp statssttten til mosken.

Blind tro og Nav

Foto: Menahem Kahana/AFP

Niqab og andre heldekkende plagg er noe vi ikke nsker i skolen eller p offentlig plass i Norge. Dessverre har vi sett en sterk vekst i slike plagg i mange europeiske land, skrev Nettavisen i forrige uke.

Denne bekymringen m tas alvorlig av politikerne. Mange samfunnsdebattanter som er sekulre muslimer eller har muslimsk bakgrunn sttter Nettavisens redaktr og nsker et forbudt mot niqab og burka i det offentlig rom.  

Jeg er en av dem. Forbudet mot burka og niqab er ikke noe et lokalsamfunn kan bestemme. Vi kan ikke utsette en skolerektor for direkte trussel og vold. Vi trenger et nasjonalt forbud. Da jeg kom til Norge for 28 r siden var ikke niqab et tema, fordi det fantes ikke. Og i 2004 da jeg skrev om forbudet mot hijab fikk jeg som svar at hijab er ikke noe problem og det er ikke mange som gr med hijab. Og hvis det blir et hijab-forbud slutter de 100 hijabkledde g p skolen. Eller det er bedre at de har hijab p seg og er i Norge enn at de blir sendt til Pakistan.

De som var imot forbudet mot hijab brukte samme argumenter som de bruker mot niqab-forbudet i dag.

1. Nr en epidemi starter begynner helsemyndighetene med forebyggende arbeid for hindre mer sykdom eller ddsfall. Nr de skal bygge veier, tunneler og offentlige bygg tar man hensyn til fremtiden og begrenser seg ikke til her og n. I begynnelsen av utbredelsen av epidemien dr ikke alle, men kanskje en eller to. Vi kan ikke vente p at 1000 mennesker blir smittet fr vi ser faren. Kampen mot niqab-epidemien m vre forbyggende, og forbudet skal lovfestes i dag. Om to r er det for sent.

Etter at IS mistet mange omrder i Midtsten har deres sympatisrer og de som tenker i samme konservative retningen markert seg mer i Europa gjennom bruke slike klr. Det er vanskelig identifisere folk med niqab. Hvem som helst kan vre under niqaben. De kan bre hvilket som helst ting under en burka. For nasjonal sikkerhet og trygghet m dette plagget blir forbudt. Terrorgrupper som Taliban, Boko Haram og Daesh tvinge kvinner i deres omrder til  dekke seg til med burka og niqab. Det er eneste pkledning for kvinner som er godkjent av de disse gruppene. Mens vi kjemper mot disse terrorgruppene, hvordan kan vi akseptere markering av deres tankemte i det offentlige rom?

Norge deltok i Afghanistan-krigen for frigjre kvinner fra burkaen. Hvorfor fr s den samme burkaen og niqaben plass i det offentlige samfunnet i Norge? Hvordan kan norske politikere og feminister tillate at kvinnerbegraver seg selv levende?  

2. Den frste kontakten mellom to mennesker gr via ansiktet. Gjennom ansiktsuttrykket danner to personer seg et inntrykk av hverandre. Kommunikasjonen blir vanskelig og blir forstyrret av personen som dekker ansiktet. Mesteparten av kommunikasjonen er nonverbal kommunikasjon.

Det er bedre at to eller tre gr glipp av skolen i dag, enn at to hundre gr glipp av skolen i morgen. Og uansett, de som dekker ansiktet p grunn av religise argumenter, vil heller ikke jobbe i mange bransjer der det finnes alkohol, svinekjtt, eller kontakt med det motsatte kjnn eller alt annet som kan tolkes som synd. Og det er vanskelig ansette dem p grunn av deres plagg.

De som dekker seg med niqab er s religise at de ikke vil akseptere de norske verdiene i form av aktivitet, pkledning og folkeskikk. Burde de heller bosette seg i Saudi Arabia, Jemen, Oman eller andre steder der folk kler seg slik? Det vil ha i pose og sekk? Er de her fordi de elsker g p ski under den lange vinteren eller er de her p grunn av NAV? Er de i Europa for misjonere om barnebrud, sexslaveriet, kvinneunderkastelse og blind tro og terror?

3. Hvis niqab blir forbudt kanskje jentene blir sendt til hjemlandet? Dette argumentet faller bort fordi de nye fravrsreglene i skolen gjr at barna m mte p skolen og ikke sitte hjemme. Hvis noen barn blir sendt til hjemlandet til foreldre er det foreldrene som m stilles til ansvar slik at myndighetene kan hente barna hjem. I slike tilfeller m foreldre miste all konomisk sttte. De jentene som ble sendt til hjemlandet til foreldre og mister barndommen, kommer senere til ske erstatning av staten for omsorgssvikt.

Nr fem partier er enige om forbudet, hvorfor vil ingen av dem komme med et lovforslag? Hvorfor nler de? Skal dette brukes i valgkampen fr neste stortingsvalg? Skal de prve f Frp-velgerne p sin side? Det er ikke noen bekymring fordi Siv Jensen har svelget mange kameler og mistet mange velgere allerede. vente til neste stortingsvalg er en stor feil. Epidemien er her allerede og det m settes i gang forebyggende tiltak. Et forbud mot niqab og burka hjelper mange andre jenter ikke bli presset til ta p seg niqab. Forbudet mot niqab og burka er den eneste fornuftige veien g. Eneste mten hindre at andre jenter begraver seg levende. Takk til Nettavisens redaktr som tr ta opp temaet.