hits

november 2016

Kan ikke sammenligne jul og id

OSLO 20151129.Julestemning i Oslo. Mange tusen mtte opp for delta p Frelsesarmeens julegrantenning p Universitetsplassen i Oslo sndag kveld. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Julegrantenning p Universitetsplassen i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Jeg er for en sekulr skole, men vi m feire jul p skolen. Fordi julefeiringen og julegudstjeneste skaper fellesskap og tilhrighet.

Jul var opprinnelig en religis tradisjon i Norge, men med tiden og takket vre en sekulrt og humanistisk tradisjon har det blitt mer en kulturarv. Man kan si at alle nordmenn feirer jul mer eller mindre, religise, mindre religise og til og med ateister og mange innvandrere. Jeg har feiret jul i 28 r og jeg har gledet meg til julefeiring i 28 r. Jeg gledet meg g rundt juletre i bakgrden eller i skolegrden med mine barn da de gikk p skolen. Jeg gledet meg vre p Universitetsplassen og synge julesanger sammen med hundrevis av andre som bor i dette landet. Jeg gledet meg til vre p julegudstjenesten p skolen sammen med mine snner da de gikk p skolen.

Nr kirkeklokka ringer p julekvelden og frste juledag fr jeg samme flelse som da min far ba til Gud om morgenen fr soloppgang i hjembygda i Iran. Jeg fikk flelsen av trygghet og tilhrighet. I begynnelsen var det vanskelig og jeg flte meg at jeg ikke hadde noen gi gave til eller spise julefrokost med. Men etter hvert lrte jeg meg nyte julen ved delta i feiringen med hele hjertet. Det gjorde at jeg i juletiden flte mer tilhrighet og kjente p gleden, i stedet for tristhet og bitterhet. Det er vrt valg og ansvar at vi deltar i julegleden og nyter den.

Vi se m bort fra den religise fanatismen som deler oss i grupper. Vi glede oss i fellesskap. Vi m glede oss og motivere barna vre, uansett religion eller bakgrunn, til delta i julegudstjenesten p skolen. Norge er en nasjon med en historie og et verdigrunnlag som er tusen r gammelt. Kristendommen er en del av de verdiene og en del av den norske kulturen. Det m vre en selvflgelige og naturlig med skolegudstjeneste til jul. Vi som har kommet for bo her skal glede oss over norsk kultur og tradisjon.

Noen sier at hvis vi skal ha nytral skole skal det ikke vre hverken julefeiring eller id-feiring der. De kan ikke se at dette er to forskjellige ting. Id-feiring har med vold gjre, det er feiring av krig, og det er religist. Jul har blitt tradisjon og det er feiring av fdsel og lyset.

Jul er mer en norsk tradisjon enn en religis tradisjon. Saken er ikke det samme nr det gjelder id. Jul samler nordmenn uansett religis eller ikke religis, Id samler noen muslimer. Og ikke alle muslimer feirer id.

Id eller Eid ble frste gang feiret av profeten da han seiret i slaget ved Bader. Han og hans menn angrep karavaner som gikk til mekka og det ble et stort slag mellom Muhammed og hans menn og Qurish-stammen. Mange Qurish-ledere og mennesker ble drept. Og han feiret Id for sine rverier og for at han hadde drept alle sin fiender. IS feirer ogs hver gang de vinner et slag. Mange muslimer ser p id som feiring p grunn av slutten p fasten og feiring av kt Gudsfrykt.

Id er det feiring av frykt, krig og drap. Mange muslimer vet ikke hva de feirer, og millioner er muslimer uten vite hva islam er. De er muslimer fordi de har arvet islam. Og mange muslimer feirer ikke id hvis de blir ikke tvunget til det. Under sjahen vi hadde ikke stort feiring av id i Iran. Men under Khomeini har vi blitt tvunget til dette. Feirer du ikke id er du ikke muslim. 

Og til sist:vi som har valgt komme hit, vi kan ikke ta gleden fra de som gi oss rom og mulighet til vre her. Vi m fle oss hjemme og dette skjer hvis vi lrer mer om norsk kultur og tradisjon. Jul er en del av norske tradisjoner og verdier. Vi m pne vrt hjerte for gleden av feire jul. For lre mer. Skole er et sted for lre mer om det norske samfunnet, historie og verdier og jul er en del av dette. Vi blir ikke mer muslim ved sitte hjemme og nekte vre barn delta i skolens julegudstjeneste. De br i stedet  lre  dele glede med andre barn. Det skaper tilhrighet og hjelper barna til  integrere seg i den norske kulturen.

"Muhammed profet og kriger" Halvor Tjnn.

http://www.arabnews.com/news/603436

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Badr

Lei av snakke om islam

Christmas party toast
Licensed from: olga_sweet / yayimages.com


 

Jeg er lei av snakke om islam og tar alle verdens bekymringer innover meg. Jeg vil feire jul.

Jeg har lagt merke til at nordmenn er lei av snakke om islam. Det er ikke rart. De har gtt gjennom lange perioder med kristendom og de var ferdig med det. Det er nok vre kristen og  ha barnedp, konfirmasjon, minneseremonier, og vielse i kirka. Resten av ret vies livet til jobbe og reise p hytta og turer, eller kort sagt leve livet.

S kom innvandrere og flyktninger og mange av dem var muslimer. Noen som har islam som tro og andre islam som politikk. De fikk et sted bo, barna gikk p skolen, de fikk stnader, barnetrygd og alle andre muligheter som velferdsstaten bd p. S mange av dem s paradiset, de manglet bare de 72 jomfruene.  S de tenkte hvorfor ikke? Og folket var i god tro og brd seg ikke om religion.

Det var en pen plass for plante et nytt tre. Frukten var bitter ingen visste om den. Nordmenn i god tro s p dette eksotiske treet med lukten av karri. Treet ble strre og strre, tok mer plass og la en mrk sky over plassen. Treet ble vannet med velferdsgodene og statlig sttte. Frukten kom i form av hijab og burka og krav etter krav, fengselsimamer, sykehusimamer, bedehus og moskeer, og muslimske organisasjoner, halal og haram, bnnerom, pause for bnn og re og ikke re.  

Venstre islam klappet, og danset rundt treet og tillot alt for de trodde p det flerkulturelle samfunnet. Mange sekulre muslimer advarte, men ingen hrte p dem, de var bare islamofober. Etniske nordmenn og sekulre muslimer som flte seg norske og satte pris p bo i Norge snudde hodet p hver side for lese ulike meninger om islam. I 2006 da Mohammed-karikaturene satt fart p veksten av islam i Europa hrte nordmenn om islam men n de er slitne.

De er lei av islam og alt som har med islam gjre. De nsker ta livet som det var. Julepynt i vinduene, rd- og slvfarget pynte p bordet, juletre i bakgrden og i stua. Julesanger og julekonserter. Klementiner, juleglgg p bordet, pepperkakehus er store glede for barna. bake de sm julekakene er glede for bestemdre. La oss slakte grisen, kjpe pinnekjttet, henge sm hjerter av pepperkaker med rde bnd i vinduet, kjenne p duften av nellik og kanel, nystekte lefser, og kose oss med julebordet.

La vre jenter ta p seg rd leppestift og korte skjrt, sl ut hret og mennene ta p sine flotteste dress og holde vre barn og barnebarns hender og danser rundt juletreet og synge glad jul ,hellige jul.

La oss at vi feire jul med felles julebord og flrte og kysse hverandre. La oss heve lglasset og skle for hverandre. Jeg nsker julen velkommen med akevitt og julel med rd leppestift og julemiddag. La oss  feire jul som fr og la oss hre p juleevangeliet p julekvelden.

Vi er bare mennesker og vi vil leve som mennesker. La oss feire jul, og vi invitere de som vil feire jul med oss p julebordet , hjem til oss men de m feire jul som oss. De m forst at mange av oss liker et glass pils, grisekjtt og julegodterier og det er vrt hjem. Vi feirer som vi vil.

Ja vi tenker p alle ofre i krigen, vi tenker p de som mistet livet under flukten, ja vi tenker p verdens fremtid med ny president i USA. Ja alt er i tankene vre, men en gang i ret er det jul, la alle bekymringer bli borte, glede oss over jul og glede oss over barnas glede. Feire jul med sm norske flagg p kransekakene. Feire jul som dere har gjort 100 r i Norge. Skl for jul!