hits

oktober 2017

Hvor er folkeskikken?

 

I gr tok jeg bussen i fire-tiden fra sentrum for komme hjem. Det kom en eldre dame inn med hvitt hr. Hun brukte en stokk for kunne g. Bussen var full og alle stolene var opptatt. Mange som satt var unge, friske folk. jeg hadde ikke sitteplass heller. Jeg tok hennes hnd og hjalp henne bort fra dra, slik at hun kunne holde seg i noe. Hun takket meg hflig og sa at hun var svimmel. Alle s det. Men de snakket videre med hverandre, de byde seg p nytt over mobilen sin, og de snakket i mobilen. Den eldre damen var usynlig for alle i bussen, til og med de unge og sterke mannfolka som satt p setene som er reservert for eldre.

Ved neste stopp reiste en jente seg. Men da hun fant ut at det ikke var den holdeplassen som hun skulle g av p, satte hun seg p nytt. Jeg spurte henne om hvis hun skulle av p neste holdeplass,om hun kunne vre vennlig og gi plassen sin til den eldre damen med stokk. Jenta s meg med et ansiktsuttrykk som ikke var behagelig, og forlot setet sitt. Jeg hjalp den eldre damen ta plassen hennes. Hun smilte og takket meg for hjelpen. Men jeg flte det jeg hadde gjort var helt normalt og ren folkeskikk. Hun trengte ikke takke meg for dette.

Det er ikke frste gang jeg opplever at folk har mistet sin medflelse til hverandre, til deres medmennesker. Jeg har sett eldre folk med hvitt hr og byd rygg st, mens friske unge menn sitter. Og de ser, men de later som ingenting. De ser, men snur hodet vekk fra de som de ikke vil se. Det samme som skjer med eldre skjer med folk som er operert og gr med krykker.  Hvorfor snur vi hodet for folk som trenger hjelp? Hvorfor ser vi ikke? Trenger vi g i kirken for hre presten hver sndag for huske p nestekjrlighet? Trenger vi en pekefinger hele tiden, slik at vi ser det bl skiltet p plassene som tilhrer eldre og syke folk? 

Den eldre damen, den eldre mannen foran oss: det er ikke krigen i Libya eller Syria, det er p bussen i vrt land. Hvor er folkeskikken? Har foreldrene glemt snakke om folkeskikk og om hflighet med barna? Har lrere p skolen glemt fortelle elevne sine om folkeskikk og omsorgen til hverandre? Det som gjr oss til mennesker.

Jeg husker Vietnamkrigen. Jeg husker demonstrasjoner, jeg husker folkemengder i hele Europa og selv i Amerika. De brydde seg om folket i Vietnam. De brydde seg om urettferdigheten som skjedde. De brydde seg om barna som ble brent av Napalmbomber, av husene som raste sammen.

Hva engasjerer oss i dag bortsett fra Sophie Elises og Mamma til Michelles blogger, hvilke nye dataspill som kommer og hvilken ny mobiltelefon som kommer i butikkene i morgen. Unge folk sover i telt foran kinoer for se neste film, for se neste fotballkamp, for komme frst i salget i butikken.

Men folk, krig, og all elendighet engasjerer dem ikke lenger.  Fordi de ikke ser, fordi de har lrt ikke se det som er vondt, de som trenger hjelp. Denne gamle damen med hvitt hr, mannen med krykken p bussen, ungen som ble banket opp en lrdagskveld, gutten som fortvilet gr alene skal sees. Det krever bry seg om folk. Og mange av den nye generasjonen har ikke lrt bry seg.

Som Gro Harlem Brundtland engang sa Vi trenger de gamle nabokjerringene. Fordi de hadde lrte bry seg. De hadde lrt se, og gripe inn for hjelpe den som trenger det. Og til slutt savner jeg politikere som har samme kraft og samme dyktighet som Gro Harlem Brundtland. Vi trenger vise respekt for hennes generasjon og alle andre eldre folk.

Sensur

 

Ntidens situasjon her i Norge ligner p tiden fr andre verdenskrig,  ting er veldig svart-hvitt. Enten er vi for muslimer, eller mot muslimer. Vi har ingen grsoner lengre. Dette er skapt gjennom islamismen. Mer islamisme, mer rasisme. 

Det er slik George W. Bush en gang sa Enten er du med meg, eller mot meg. 

Folk fra begge sider har blitt s intense at de glemmer individet. De glemmer at muslimer er en gruppe mennesker med samme fornuft og flelser som dem selv. Feilen ligger hos ideologien. Vi m kjempe mot den farlige politiske ideologien Islam. Vi m forst at muslimer selv er ofre for denne ideologien. Det er de som blir drept i deres hus hver dag, og det er denne ideologien som er gjort dem til flyktninger. Det er denne ideologien som kun p n dag gjr at din nrmeste nabo plutselig blir til din verste fiende. 

Denne ideologien skaper kaos mellom muslimske land, og skaper mulighet for at NATO og USA kan utnytte de muslimske landene under den nye imperialismen. 


Det er trist at organisasjonen SSI ikke nsker dele innlegg publisert i HRS, Resett eller Document.no. Det er ogs trist at andre organisasjoner kun deler fra disse tre, men ikke fra motsatte synspunkter. Dette forhindrer at alle kortene blir lagt p bordet. Vi overser individets vurderingsevne, og alt for ofte blir resultatet at en nettside eller avis tar beslutning p vegne av deres lesere - og det blir feil. Det betyr at en nettside eller avis velger skrive om det de selv mener er viktig og riktig, slik at det kun er denne meningen som kan leses av folket. Akkurat som bevilgningen av statlig sttte gr til ulike organisasjoner, hvor politikerne selv velger seg noen selektive organisasjoner som fr sttte, som igjen sttter politikerne tilbake. De som kritiserer partiets politikk fr ingen sttte. 

 

Alle medier m jobbe for vre folkets media. De m stole p folkets fornuft og vurderingsevne innenfor ulike tema. Det er viktig vre nytral. Hvis man blir polarisert med meninger kun fra n side, er det vanskelig forst saken fra begge sider. Mange riksaviser har mistet denne nytraliteten og resultatet har blitt at flere heller leser nettsider. Et eksempel er kende antall lesere av HRS. 

Nr alle meningene kommer frem, blir kommentarer og sprsml besvart. Vi m f folk til tenke hyt, og mulighet til tenke to ganger. Media skaper er ikke-nytralt debattklima, og setter sinnet i kok hos folk. Jeg trodde vi hadde lrt av 22. Juli 2012. Men nvrende situasjon er i likhet av tiden fr andre verdenskrig. De som tror at ved sensurere seg selv s hjelper man muslimer, de tar feil. Slik sensur av mennesker skaper en ny Holocaust, og denne gangen blir det en muslimsk holocaust. 

De som er kritisk mot Islam m vite at vi ikke kan utrydde muslimer p det grunnlag at Islam er en farlig ideologi. Vi kan ikke utrydde alle nazister heller, selv om nazisme er en farlig ideologi. Vi kan ikke hate komonister og utrydde dem fordi komonisme er en farlig ideologi. 

Hvis vi skal sensurere de meningene vi ikke liker og utrydde de menneskene som tror p annet enn det samme som oss, hvor mange blir igjen? Den eneste vei er skape et sekulrt samfunn - fri for alle ideologiske og religise symboler. Samtidig m vi ha et nytralt mediebilde, med formidling av meninger p tvers av ulike synspunkter. Samtidig m vi satse alt p barn og ungdommer, gjennom gi dem bedre helse, mer omsorg, strre fritidstilbud, mange naturopplevelser og mindre religion.

 

P vei mot parallelle samfunn

 

Oslopolitiets rapport Oslo 2022 - fremtidens kriminalitetsutfordringer i Oslo reiser det store sprsmlet: Hvordan f til en reel integrering som frer til at Norge ikke fr svenske og danske ghettotilstander, der lovlsheten har tatt overhnd og der det eksempelvis finnes parallelle islamske bank- og rettssystem som myndighetene ikke har innsyn i?

Integrering m foreg p tre steder. skolen, arbeidslivet og hjemme. Oslopolitiets rapport overser dette og gir grunn til bekymringer. Det kan i verste tilfelle gi en langt sterkere utbredelse av det parallelle samfunnet i storbyer. Dette er kina- muren som hindrer integrering.

Etter 25 r i landet tr jeg pst at jeg og mange av mine venner med muslimske bakgrunn, mener at integrering er blitt en virkelighet hvis vi skal vre optimister. Men det finnes mange hull som burde tas i betraktning. Frste bud er at barn som begynner p skolen snakker flytende norsk, for de er norske barn. Er det ikke statens oppgave skape dialog med foreldrene for finne en lsning? Men dette er ikke hele bildet. I barnehager i Oslo kan kvinner arbeide i niqab. Niqaben kan brukes av muslimske kvinner og vi har et fritt samfunn! Men man kan stille sprsml som gjelder integrering av muslimske barn. Hvilken verdier signaliseres til barn? I tillegg gis ufaglrte ansvar for barna, som dertil ikke snakker rent norsk. Hvorfor diskuteres ikke dette av politikere?

Neste bud er arbeidet. Norge har uten tvil klarte oppn godt resultater nr det gjelder skaffe muslimske innvandrere arbeid. Men prosessen har ogs mangler. Arbeidsmarkedet er ikke nytralt, og velferdsstaten skaper passivitet hos noen: om man nekter jobbe i en kantine fordi man da kommer i kontakt med svinekjtt, vil Nav aksepterer dette. En slik holdning til religis srbehandling forsterker religionens makt over enkeltindividet.

Barnebidrag, ubegrenset barnetrygd og kontantsttte gjr barn til inntektskilder for mange innvandrerfamilier, der kvinner blir hjemmevrende. Danmark lste dette ved sette en maksgrense for barnetrygd p tre barn. Burde ikke ogs vre politikere finne en lsning?

Statistikk viser at muslimske kvinner oftest er i hjemme, men bak statistikken kan det skjule seg en annen virkelighet: enkelte kvinner jobber svart i mannens butikk eller restaurant. Pengene gr til mannen, mens kona ikke en gang har bankkort. Slik blir hardt arbeidende kvinner overarbeidet og ufretrygdet. Burde ikke myndighetene prve stoppe virksomheten for kvinnens skyld?

Fra tid til annen prves det opprette islamske grunnskoler som er styrt av konservative krefter. Man er naiv hvis man tror at det i silke skoler vil det predikeres og praktiseres likestilling, likeverd, religionsfrihet og ytringsfrihet. Har vi ikke nok med koranskoler?

Politikerne burde revurdere sin prioritering av antirasistisk holdninger, framfor en virkelig antirasistisk holdning som vil se p individets interesse og integreringsutsikter. Det er antirasistisk stoppe et hvert skritt som bidrar til parallelle samfunn.

Artikkelen ble frst publisert i Aftenposten i 2013. Dette er aktuelt ogs i dag, mens vi har regjeringsskifte. rsaken er to ting. Det frste er den etniske normen og vre politikere er redde for kritisere islam, fordi de er redde for  bli stemplet som rasister. Det andre at de to store partiene konkurrerer med hverandre om stemmer fra det muslimske miljet. Mulla Krekar anbefalte sine tilhengere stemme Arbeiderpartiet  ved forrige valg. Og hvem anbefales av Rabia moskeen?

 

Gatefotografi og sttte til HRS

 

Jeg husker den tiden hvor mine barn gikk p videregende skolen og jeg inviterte en av deres lrerinner hjem p middag. Dette er vanlig i Iran. Da jeg var lrer beskte jeg mine elever etter jobben og av og til tok jeg en kopp te med dem. Foreldre til mine elever snakket om alt, uformelt, og jeg fikk et bilde av min elevs hjemmesituasjon.

 

Jeg inviterte lrerinnen og hun hadde meg seg gaffel og kniv godt pakket i en serviett. Hun ble forbauset over at vi satt ved bordet og spiste med kniv og gaffel. S jeg tok de f bildene jeg hadde fra Iran og viste til henne. Bilde av mine brdre som sto sammen med slips og dress og fin frisyre. Pene unge menn som liknet p filmstjerner. Bilder fra mitt bryllup med menn i dress, kvinner som hadde satte opp hret, og hadde miniskjrt p seg. Bordet som var dekket med blomster og fine tallerkener. Jeg viste bilder av skolerevyen jeg spilte i, skoleavslutningen der elver og lrere satt med hret uten tildekning av skjerf eller hijab. Jeg viste bilder av mine sstere, mine kollegaer, tilfeldige bilder under reiser til ulike deler av Iran. Jeg viste bilder av da jeg var 14 r og badet med badedrakten som viste fram hele ryggen min. Lrerinnen ble forbauset, fordi hvert bilde ga henne informasjon om meg, min familie, landsbyen min og tiden under sjahen.

 

Ofte deler iransk folk som har reist fra Iran bilder av sine bestemdre og mdre p Facebook, for vise hvor vestlig Iran var fr Khomeini. Walid al-Kubasi i filmen muslimske brorskap viste bilder av egyptiske og irakiske kvinner rundt 1900-tallet og til i dag. Med bilder dokumenterte han at kvinner i den muslimske verden ikke hadde hijab og etter at Khomeini tok makten ble hijab mer og mer brukt i disse landene, slik at i dag er det helt motsatt enn i 1960. Med bilder fra skoleavslutninger og fra universiteter dokumenterte Walid al-Kubaisi at hijab er uniformen til islamister. 

 

I hele verken har det vrt normalt fotografere folk, bygninger, og alt i ulike situasjoner og senere har bildene blitt brukt i historiske museum, folkemuseum og arkeologisk museum og i skolebker. Hvert bilde dokumenterer kulturelle forandringer i en by, et samfunn eller land. De bildene er verdifulle og hvert bilde forteller mer en hundre sider i en bok. Fr fotografiene ble vanlig, som i dag, var det kunstmalere som tok denne oppgaven. Christian Krohgs maleri Albertine i politilegens ventevrelse viser hvordan rike damer str og ser med forakt p en prostituert jente. Van Goghs maleri Potetspiserne viser fattige arbeiderfolk. Tiedemand og Gude Brudeferden i Hardanger forteller oss om pkledningen og om kulturen og tradisjonen i Hardanger.

 

Tusenvis av ansikter av vanlig folk i ulike situasjoner ble malt og de forteller oss om krigen, om dden, sykdommen, gleden, dansen og rstidene. Uten de vanlige gatebildene kunne vi ikke vite om den verdifulle arkitekturen som er lagt i ruiner i krigherjede land. Uten bilder fra Vietnam krigen hadde krigen ikke stoppet. Viktigheten av bildene er et faktum og vi ser at USA har lrt av Vietnamkrigen. De nekter fotografer komme til krigsomrder fr omrdet er ryddet. 

 

Uten de vanlige bildene, gatefotografiene, kunne ikke jeg vist mine barnebarn hvordan deres besteforeldres land og samfunn var fr Khomeini. Hvert bilde er unikt. Ingen bilder er like og med de bildene som ble tatt i sekunder etter hverandre, fordi mimikken, fargene og lyset forandres i lpet av et sekund. Fordi et sekund er umulig f tilbake, p ett sekund skjer aldringsprosessen, Hvert bilde som blir tatt, enten det er p bestilling fra redaktren i Aftenposten, eller bymuseets sjef eller Hege Storhaug er bildet verdifull dokumentasjon om en verdifull tid som passerer. Da jeg skrev om hijab i Norge for rundt 15 r siden sa feministene til meg dette er ikke et stort problem, kanskje to hundre kvinner bruker hijab i Oslo. Samme argument som i dag brukes om niqab. Jeg har ikke noe bilde vise frem. Hvis jeg hadde bilder av bare Oslo City eller bare fra Sinsen skole kunne jeg dokumentert mitt utsagn om omfanget av hijab i dag. 

 

Hvis vi kunne samle klassebilder fra ulike skoler kunne vi dokumentere i hvor mange bydeler etnisk norske er i minoritet. Men vi har ikke gjort det dessverre, fordi vi vil ikke se at vr politikk har sltt feil og assimilering har mer plass enn integrering. Nr Hege Storhaug kommer med forslaget om gatefotografi blir det sett ned p, i stedet for at hun fr ros. Ikke fordi forslaget er galt. Men fordi Hege Storhaug str bak forslaget. Dessverre er det i vr tankegang ikke plass til en grsone. Alt skal vre svart-hvitt. Listhaug, FRP, HRS de er svartelistet og alle deres forslag er gale og alt skal brukes mot dem for sette rasistene p plass. Alle andre forslag, uansett hvilke moskeer, trossamfunn, islam-venstre str bak, er velkomne. 

 

Jeg nsket at vi tenker p saken, ikke p personen. Hvis et gatefotografi kan bidra til pne ynene til vre politikere, til se hvorfor de taper terreng til hyresiden, til forst hvorfor HRS? side er blitt populr - hvorfor ikke? Hvorfor skal vi ikke dokumentere utviklingen i det norske samfunnet. Hva vi er redd for? Hvordan noen kan si at de bildene sier meg ingenting.  Jo hvert bilde i hvert eneste sekund sier mye. Mye om folket og situasjonen, men det er viktig ikke overse bilder, det er viktig ikke bare se yne, men mimikken, kroppsholdning og atmosfren rundt bildene skal sees. Vi ser mange ting uten se fordi vi er ikke i stand se nye, fordi det er vondt se.

 

Et bilde er en bok, en ren sannhet. Hvordan bildet av denne lille gutten Alan som druknet i havet under flukt mobiliserte oss. 

Hege Storhaugs bildeforslag er et forsk p at vi forstr hverandre. Forstr denne personen som brer hijaben eller niqaben. Et sekund, et bilde gi deg mulighet til bedre forst hverandre. Kanskje hjelpe mange sm jentebarn til slippe barnehijaben, kanskje skape mer forstelse for den personen som brer hijaben.

 

I over hundre r har vi fotografert kvinner nakne eller i bikini, i pels, lettkledd og pkledd. Og det var ingen katastrofe, det var hyggelig og bare kunst. Jeg husker alle fotokonkurransene og det var bilder av menn og kvinner lettkledd og fult kledd. Ikke noe problem. Men n er det bare katastrofe fordi kanskje noen kvinner med hijab og niqab blir fotografert.