hits

september 2017

Et falskmilj skapt av politikere.

Takk for svar, kjre B?. Burkini er i samme retning som hijab ? begge to markerer den muslimske identiteten og ikke den norske. ?.. Det er kjnnsdiskriminering. bruke burkini eller hijab bekrefter ogs at kvinner ikke har flelser eller seksualitet, men at kvinner er med bekrefte at kvinner ikke er et fullkommet individ. Det reduserer henne til et kjnnsorgan som skal tilfredsstille mannen. Hijab, burka og burkini av nytraliserer det offentlige rom. Lily

B: Jeg er enig med hvert eneste ord her. Jeg vil bare f innpass hos muslimer, Lily. Vi trenger deg i denne debatten. Klem

B er en mann. Han er samfunnsdebattant, er leder for en organisasjon.  Han viser til seg selv i sine kronikker med formuleringen jeg som muslim.

C?

Jeg treffer en mann som er leder for en annen organisasjon, og har en viktig stemme i debatten om Islam. Han blogger ogs. Vi er p en middag, og snakker godt sammen fordi vi kjenner hverandre fra fr. Han sier det samme som B. Jeg er enig med hvert eneste ord du skriver, men jeg kan ikke dele det p Facebook fordi jeg leder denne organisasjonen og m ta hensyn til det. Vi m ta hensyn til politikere.

D?

Jeg snakker med min gode, gamle venn, som jeg har kjent i mange r ? jeg vet ogs at han ikke lever som muslim. Han sier at bde C og D har rett. Fordi de bruker formuleringen jeg som muslim, blir det enklere bli hrt av andre muslimer, bli hrt av venstresiden, media og generelt sett tatt serist. Samtidig er det ogs lettere f konomisk sttte. Hvis en sier jeg er tidligere muslim eller at man ikke er en muslim er det desto vanskeligere bli tatt serist. Da fr man verken innpass i politikken eller media.

Det som min venn sier minner med p en venninne av meg. Hun er utdannet sosialantropolog og fra Afghanistan og hadde et nsket etablere en egen organisasjon. Hun fikk da beskjed om at hvis hun nsket f sttte, mtte organisasjonen kobles opp mot Islam. Hun valgte selv ikke flge dette rdet, og innen kort tid ble organisasjonen avviklet.

Jeg som muslim for bli hrt:

Nr jeg ser p disse tilbakemeldingene, sitter jeg igjen med inntrykket av at mennesker som har flyktet fra islam, eller dens tro, er kommet i en situasjon som ikke er noe bedre enn det de flyktet fra. Kort sagt m de vre muslim i offentligheten for bli hrt. De m da opptre som muslimer i offentligheten for f innpass i media eller konomiske sammenhenger. Politikere eller mediene har skapt en atmosfre som gjr at mange ateister, agnostikere og tidligere muslimer lever et dobbeltliv. De kjenner Islam godt og nsker egentlig ikke ha noe med Islam gjre lenger, men sier jeg er sekulr muslim jeg er kulturell muslim jeg som muslim for bli hrt, for n ut til folk og for bli tatt p alvor. Likt er det med Iran. Alle iranere er muslimer i det offentlige rom, men hjemme og p det private er dem imot Islam. De er ateister eller har konvertert til vr gamle persiske religion, Zaradoshtisme. Men for bli akseptert av staten og politikere, m de vre under den Islamske paraply.

Personer nevnt i dette innlegget og mange andre som jeg kjenner har gtt under jeg som muslim bare for f innpass i media, statskassa eller for ikke bli ignorert. Jeg kjenner dem godt, og ingen av dem ber, faster, betaler almisser (zekat) eller har noen framtidsplaner om beske Mekka. Mange av dem kan heller ikke be, nettopp fordi de ikke kan tradisjonene. De har samme mening som meg om profeten, og en av dem som kaller seg muslim har til og med sagt til meg at Jeg leser koran nr jeg sitter p do.

Et falskmilj skapt av politikere

Vre politikere har skapt denne situasjonen ved gi stor plass til moskeer, religise ledere og islamske organisasjoner. Samfunnet i seg selv brer strre preg av islam enn norske flagg og symboler. I mange r har man hrt p ledere for islamske moskeer og organisasjoner. Det norske samfunnet reduserte alle muslimer til en homogen gruppe. For f pnet dren til en statsrd, f en utmerkelse eller oppn en karriere innen media m det nesten st muslim i pannen p en.

Jeg lurer p hva de menneskene som dekker seg bak masken ? jeg som muslim har oppndd med dette. Bortsett fra et lite belp til din organisasjon og en karriere i politikken. Hva har du som ikke tr vre den du egentlig er oppndd for andre enn deg selv? Du som muslim, har det skjedd noen forandring som jeg ikke ser? Samme temaer som et berg og dalbane som kommer og gr i media med jevne mellomrom uten noe forandringen i loven. Og antall hijab, burka, bigami. resvold og resdrap ker.

Islam har spredd seg som en kreftcelle i hele Europe. Islam drar oss alle til en ny holocaust fordi Islam er en politisk ideologi, som vil ha makt. Islam har brukt demokratiet for n mlet.

Erdogan sa:

Demokratiet er et tog. Man bruker den, men nr den kommer frem, forlater man toget

De som bruker denne teknikken jeg som muslim for n mlet, og de har vrt p samme tog som islamistene. De har lyge om at de er muslim for f sitte p toget, men klarer de kaste islamistene ut av toget ? klarer de redde demokratiet?

Hvis dere hadde sttt frem og vrt rlig fra begynnelsen av, hvis dere hadde bygget en egen konsensus utenfor islams paraply, da hadde vi hatt strre sjans for n ut til politikere og media. Etniske nordmenn hadde ftt tilgang til mer informasjon om islam, og de kunne ha sett hvordan ting faktisk er. Etniske nordmenn setter pris p rlighet. De tror dere driver med Taghaih.

Etniske nordmenn er vanlige folk, som har bygget opp dette landet med verdier fra Voltaire, Wergeland og Camilla Collett. De har skilte lag med hellige vers. De er trofaste mot europeiske verdier, og de sttter oss akkurat slik vi er uansett om vi er ateister, agnostikere eller ex-muslimer.

Det er p tide kaste masken. Det er p tida vre seg selv!  Vr rlig ? det er det folk setter pris p. Dere som ikke tr komme ut av islamskapet. Dere har et stort ansvar, fordi hvis du tr, tr ogs andre. Din penn har makt. Bruk din penn med rlighet.

 

(Taghih= det er tillat lyve i islam hvis islam tjener p det)

 

 

 

 

 

Hvem er rasist?

 

Shurika Hansen har blitt kjent for sitt engasjement mot reskulturen og kontrollering av kvinner i minoritetskulturer.

Noen sitter bak burka og hijab, noen sitter p jenterommet og ser drmmende ut av vinduet, mens brdre og andre privilegerte jenter leker ute side ved side uten anstrengelse. 

Andre er fengslet i sine egne tanker. Tanker som omhandler hvilken plass hun har i verden, om hun i det hele tatt har en verdi. Et ftall av disse jentene befrir seg fra dette fengselet. Enda frre blir sluppet ut av den kontrollerte sonen. Shurika Hansen

Tusen takk kjre Shurika Hansen for din fantastiske kronikk i VG. 13 september. Du skriver fra ditt hjerte. Du kjenner p smertene, p blemmen i hjertet til en jente som er fanget av reskulturen. Du kjenner p de smertene som jeg og mange millioner av dine bestemdre og mdre har opplevd. De smertene i fangenskapet som jeg trodde din generasjon, spesielt de som bor i Europa, ikke skulle ha.

Jeg fler meg sliten av skrive om kvinnelivet i et mannssjvinistisk samfunn basert p religionen islam. Men nr jeg leste din kronikk fikk jeg en ro i hjertet. Og at den dagen som min penn ligger stille ved siden av min kalde kropp, vil du og mange andre som deg skrive om kvinnens fangenskap i burka, bikini, hijab, tvangsekteskap, resdrap, resvold, res-selvmord, steining og alt som har tatt friheten fra kvinner. Friheten til vre et individ med rett til ha en verdi lik sin bror.

Ja, vi kvinner har ikke samme verdi som en mann, vi er ikke privilegert i hverken Guds yne eller hans profet. Vi er skapt med vinger, men fra frste dag blir vingene klippet brutalt av oss i form av kjnnslemlestelse og barnehijab. 

Gitteret blitt normalisert for oss

Og vi vokser med i fangenskapet fra vi blir fdt til vi dr. Vre sm jentebarn gr med fangenskapsdrakten ikke bare i Jemen, men i Oslos gater. Vi ser dem i barnehagen, p bussholdeplassen og lekeplassen. Vi smiler til dem ogs, men vi ser ikke gitteret. Takket vre media har gitteret blitt normalisert for oss.

Vr statsminister feirer Eid med de ulykkelige jentene som sitter bak gitter, med kvinner som sitter fengslet uten se virkeligheten. Feirer med dem en kultur, en religion som aksepterer at kvinner er i fangenskap. Hun beske islamskoler og roser dem mens hun ser sm jenter sitte adskilt fra gutter og de er bak gitter mens guttene er frie.

Stre gr lengre vi m aksepterer at noen ikke vil hndhilse p motsatt kjnn. Har Stre tenkt p hvorfor de ikke kan hndhilse p motsatt kjnn? Hva er tanken bak dette? 

Kjre Jonas Gahr Stre fordi det er mann og kvinne, fordi der er bomull og flamme, fordi mannen bli hisset opp hvis han tar p en kvinnes hnd? Fordi islam har reduserte meg til et kjnnsorgan?  Du forstr ikke rsaken bak handlingen, du er opptatt med konomien og partiet.

Som. Krf-leder Knut Arild Hareide mener arrangerte ekteskap ikke er tvang, og ikke br forbys. Kan det vre fordi Krf-lederen ikke forstr at arrangert ekteskap er det samme som tvangsekteskap? I begge tilfeller blir ekteparet satt sammen av to familier og blir giftet sammen p grunn av familienes interesse. 

Dette er ok. Men han forstr ikke at denne kvinnen som blir plassert i en arrangert ekteskap aldri fr lov til  skille seg. Hvis hun nevner skilsmisse blir hun drept. Krf-lederen forstr ikke at En rose er en rose uansett hva du kaller den og en livstid i fangenskap kan kalles tvang eller arrangert. Begge to er ett.

Alle politikere ser barnehijaben, ser burkaen, ser hijaben, ser reskulturen ,men de gjr ingenting fordi det er religionsfrihet. De diskriminerer minoriteters jentebarn og kvinner under navnet toleranse, under navnet religionsfrihet, respekt for andre kulturer. De aksepterer reskultur, lar jentene vre i fangenskap, la de jentene sitte p jenterommet og se andre barns lek og frihet, fordi det er deres kultur. Slike antirasister er de verste rasister.

De skal befri oss bare med dialog. En dialog er tragikomikk i sin verste form. En p en side av bordet snakker om kvinners frihet og den andre p andre siden av bordet smiler og nikker, men tenker p horeri. 

Staten har ansvar for frigjre vre kvinner fra fangenskapet med se p muslimske kvinner med perspektiv fra norske lover, fra den europeiske menneskerettigheter og ikke fra kulturelle og religise verdier som er baser p mannssjvinisme.

Vre politikere, feminister, antirasister er de verste rasister fordi de ser fangene, men de gr p premisser med vokteren. De innvilger til og med store summer fra stat og kommune, slik at fangevokteren fr mer makt over fangen. De vil stoppe resdrap med dialog. Hvor mange r det tar, hvor mange liv gr tapt, hvor mye smerte blir pfrt vre jentebarn, mdre og dtre er ikke viktig. De er dve og hrer ikke vre skrik, de er dve som Gud.

For frigjre jentebarn og kvinner trenger vi lover og regler som kan hjelpe oss kaste hijaben og burkaen som er symbolet p fangenskap for kunne si "Nei, det er mitt liv, og jeg vil leve det som jeg vil for si Ja. N er det nok, jeg vill skille meg". For si "Stopp, du har ikke lov sl meg fordi jeg vil dra p klasseturen" for si Gud skapte meg med vinger, la meg fly.

 Slaveriet hadde aldri tatt slutt hvis det ikke hadde blitt et lovforbud mot det.

Vi trenger nasjonale lover for beskytte oss. Vi trenger et lovforbud mot alt fangenskap i form av hijab, burka, arrangert ekteskap slik at foreldrene vre kan unng press fra naboer og familien og de kan st ved siden av sin datter med loven i hnden. 

Toleransen i religions navn kostet mange jenters liv. N er det nok. Med takk til Shurika.

Diskriminering av muslimske barn.

Det er lov nekte elver bruke caps og lue innendrs. Hijab derimot, kan ikke skolen forby fordi det anses som religionsutvelse. Jeg vokst opp i en muslimsk familie og sier jeg at hijab er et hodeplagg som skal forbys p skolen p like linje med caps og lue.

Bruk av hijaben begrunnes i Sharia med at kvinner skal unng vekke seksuelt begjr hos mannen. Hijab signaliserer en form for seksualisering av jenter. Samfunnet kan ikke akseptere at selv sm jenter skal bli betraktet som seksuelle objekter.

Hijaben visker bort andre kulturelle trekk. Man ikke kan se om kvinnen som brer hijab er tyrkisk, iransk, norsk eller arabisk. Hijaben kveler mangfoldet blant muslimer og frer til at vi ser en dominerende retning, islamisme. Islamismen er en politisk retning som vil ha et samfunn basert p Sharialovene.

I islam er kjnnsrollene strengt definert. Kvinnen er underordnet mannen. Lydighet er en religis plikt som blir lrt, forsterket og markert ved bre hijab. Hijab skal vise at du er ren og rbare, mens de som ikke har hijab er urene og urbare. Hijab minner deg p hva som er tillatt og ikke tillatt for jenter. Som resultat av dette forsterkes skille mellom jenter og gutter og det er med p hindre likestilling og integrering.

Et plagg som hindrer jenter i deres livsutfoldelse og som motvirker likestilling og integrering kan ikke aksepteres i norsk skole. Nr noe s ukontroversielt som caps og lue kan forbys i klasserom av hygieniske rsaker eller med henvisning til folkeskikk, m staten kunne forby hijab av mange viktigere rsaker.

Her er det allerede en inkonsekvens ved at skolen tillater seg blande seg inn i pkledningen til noen barn, men ikke til muslimske jentebarn. Diskriminering ville man sagt om det var motsatt.

(Innlegget var publisert i Aften Posten tirsdag 24 januar 2012.)

OG i dag har blitt mye verre fordi hijab har blitt normalisert gjennom media spesielt NRK.

Lov mot ansiktsdekkende plagg.

Forslag til lov om forbud mot ansiktsdekkende plagg.

Dette er en artikkel om barnehijab som angr ovenstende lovforslag

1.-Hijab og ansiktsdekkende plagg hindrer full deltagelse i lek, undervisning, utforskning av egen identitet, og som skiller jenter fra guttene. Et plagg som ogs skiller dem fra deres norske venninner.

Det er viktig beskytte muslimske barns rettigheter til lek, lring og mental helse. Myndighetene har en sentral rolle i sikre at barns rettigheter blir tolket og ivaretatt likt i Norge. Vi skal ikke forvente at barn skal ha styrke og mot til st frem mot tvang fra sine foreldre eller sin gruppe. Det ansvaret m vi voksne ta. Ansvaret ligger hos staten og likestillingsombudet.

Staten m ta hensyn til beskytte muslimske jenter mot hijab-tvang , og ikke ta hensyn til foreldrenes nske . Det er ingen tvil om at vi skal forsvare religionsfriheten og kvinners rett til velge selv. Barnehijab er imidlertid ikke pbudt i islam, s religionsargumentet faller bort. Inntil de siste rene har det vrt helt uvanlig la barn bruke hijab i muslimske land. Frammarsj av politisk islam har gjort hijab til et politisk symbol som n ogs ptvinges barn.

 2.-Barnekonvensjonen stadfester at staten har et ansvar for beskytte barnet mot utnytting som kan vre til skade for barnets ve og vel (art 36). Barnehijab er en praksis som foreldre tyr til for hindre at jenter blir ?for norske og frigjorte?.  I FNs konvensjon om barns rettigheter sies det ingenting om religise og politiske symboler, men artikkel 14 stadfester barns rett til tanke‑, samvittighets- og religionsfrihet. Foreldre har ansvar for barnets oppdragelse og utvikling, og det presiseres at barnets beste skal komme i frste rekke foran foreldre(art.18). Barnet har rett til si sin mening i alt som vedrrer det, og dets meninger skal tillegges vekt (art.12). Barnekonvensjonen sttter alts ikke det eierforhold menn fra patriarkalske samfunn fler i forhold til kone og barn, og da srlig jenter, og heller ikke at foreldre kan bestemme for barnet uten tanke om barnets beste.

3.-Utdanning skal ta sikte p utvikle barnets personlighet, talenter og evner s langt det er mulig (art.29).  Barnet skal forberedes til et liv i et fritt samfunn i en nd av forstelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjnnene og vennskap mellom alle folkeslag. Fra et barneperspektiv kan hijab i barnehagen og skolen vre til hinder for god undervisning, virke stigmatiserende og skape skiller mellom jenter med hijab og dem uten, ?de rene og de urene?. Ved manglende kontakt mellom barn av ulik etnisk og religis bakgrunn, og p tvers av kjnn, hemmes ogs integreringen av jenter i vrt moderne samfunn. Hijab gir ogs utfordringer idet muslimske jenter kan g glipp av obligatorisk undervisning som for eksempel lre svmme. Her er hijaben til hinder for at skolen skal f oppfylt sine forpliktelser overfor disse jentene.

Det er problematisk nr foreldre utver press p sine barn til dekke seg med slr eller hijab i den hensikt kunne kontrollere deres adferd og utvikling. Med denne praksisen fratas muslimske jentebarn deres rett til samme muligheter for lring og inkludering som andre barn.

4.-Helse:Det er grunn til minne om barnekonvensjonens art. 24. 3. som sier at staten skal treffe alle effektive og egnede tiltak for avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse. Tildekking av nrmest all hud kan fre til vitamin D- mangel med risiko for rakitt (skjelettsykdom) hos barn.

5.-Seksualisering. Hijab og ansiktsdekkende plagg begrunnes i islam med at kvinner skal unng vekke seksuelt begjr hos mannen. Barnehijab er derfor en misforsttt mte for foreldre kontrollere jenter p, for paradoksalt nok blir hijab en form for seksualisering av jenter. Nr staten aksepterer at smjenter skal bli betraktet som seksuelle objekter, er det et signal om at man kvier seg for ta grep som man ville gjort dersom det var etnisk norske barn. Et plagg p mindrerige jenter som hindrer deres livsutfoldelse og som har til hensikt unng vekke seksuelt begjr hos menn, kan ikke aksepteres i norske samfunn.

6.- Diskriminering. Foreldre skal bidra til gjre skolehverdagen best mulig for sine barns  lring og utvikling. Samtidig er det skolens ansvar sikre at alle barn fr samme muligheter. Skolen kan forby barnehijab av hygieniske, helsemessige og utviklingsmessige rsaker. Hvis skolen, likestillingsombudet eller staten aksepterer barnehijab, betyr det at de diskriminerer barna i religionens navn.  Dette dreier seg om barns rett til vre barn sammen med andre barn uten hindres av sitt kjnn eller sine foreldres tro.

Hvem er ansvarlig?| Det er historielst og misforsttt toleranse for annen kultur nr politikere ikke tr si nei til hijab og ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng. Det er ikke religion vi kjemper mot, men en ukultur som frarver muslimske barns rett til lik mulighet for utvikling som frie individer som andre barn. Vi m alts kjempe for beskyttelse av barna mot kamuflering, indoktrinering og tvang.

 

 

 

 

Var det verdt det?

Etter snart 26 r i Norge blir jeg snart pensjonist. Et viktig veiskille i livet gir rom for ettertanke: var flukten med barna mine fra Iran verd alt tapet.

Vi mister familien, naboene, hjemme, landet, lukten, folket, sprket. Vi mistet alt generasjonene hadde bygget opp. Vi kappet rttene og kastet grener p ny jord. Som voksen er et slikt valg dramatisk.

To individer

Hadde jeg vrt bestemor i dag i Iran, kunne jeg sagt til mitt barnebarn jeg elsker deg p persisk uten at barna s p meg med skrekkslagne yner og trakk seg bort. Jeg ville vrt den gamle bestemoren som familien hadde sltt ring rundt meg og rdfrt seg med.

Jeg tenker n oftere og oftere p alt jeg ga fra meg, fordi jeg ville leve i et demokrati: var det verdt det? Kom jeg i ml med drmmen?

For noen uker siden satt jeg meg alene i salen p kino Victoria med en kald pils i hnden for se The Wolf of Wall Street like etter satt Kronprinsparet seg p raden foran meg, med Farris i hver sin hnd. Hverdagslig kledd som oss andre. Ingen politi spore, ei heller sikkerhets vakter kunne ses. Ingen i salen forstyrret dem. Det var ikke fremtidens Kongepar som satt benkeraden foran meg, bare to individer.

Frihet og Likeverd

Gleden tok jeg med meg i hjertet p vei hjem etter filmen. Jeg hadde ftt svaret: flukten var ikke forgjeves, alt det tapte, det var verdt det. Opplevelsen betydning sank dypt ned i mitt indre: jeg er borger av et land som setter den personlige friheten og likeverd mellom alle mennesker verst.

Som muslimsk kvinne betyr det at jeg kan g p kino alene, med eller uten en pils, for ikke snakke om uten at en mann i familien min skal fotflge meg som min skalte beskytter

Som Kronprinsparet er jeg beskyttet av samme personvern, av samme sekulre lovverk. Jeg tok det rette valget i 1988 da jeg forlot mitt elskede Iran, konkluderte jeg den kvelden. Mine barn og barnebarn har sltt rtter i et fritt land. De kan nyte den selvflgelige friheten til ta personlige valg, de kan vre seg selv, si sine meninger ? hyt og tydelig, de kan leve ut sin legning, elske den de vil. For i Norge, som tidligere debatt -og kulturredaktr i Aftenposten en gang formulerte det, i Norge har vi liberale rettigheter for individet, ikke for kollektivet.

S brast gleden, Ubaydullah Hussain, tidligere leder av de voldsforherligende sharia- forkjemperne i profeten Ummah, frikjennes av Oslo tingrett for ta til orde for steining av homofile.

Ikke bare truer Hussain homofile, han forfekter at drap er en religis plikt. Tingretten begrunnet frikjennelsen todelt: 1.-) Steining var ikke ment utfrt i Norge, men i et land styrt av sharia. Alts aksepterer Oslo tingrett steining av homofile i andre land? 2.)  Hussain henviser til hellige tekster Alts aksepterer norsk jus trusler og hatefulle ytringer mot grupper dersom man kan peke p en Koranen eller hadith. Skal norsk jus virkelig definerer disse oppfordringene som hellig nr det tas til ord for drepe mennesker? Og. Skal norsk domstol opptre som en religis fortolker?

Grunnloven

For meg er individet hellig. Den norske grunnloven er hellig, de vil si denne er verneverdig. Og bde det enkelte individet og grunnloven er langt mer hellig enn religis tekster formulert for over 1400 r siden, i en annen tid, i en annen kultur og et annet samfunn.

Norsk jus skal ikke akseptere trusler mot meninger, legninger og ytringer som av noen defineres som upassende eller Haram.

Ekstremistenes ml er nettopp bruke hatefulle ytringer og vold for skremme oss til skjule vr identitet, legge lokk p vre meninger, til leve p deres premisser. Vi s den frste gang p norsk jord da skuddene falt i Dagaliveien i 1993, og William Nygaard overlevde som vet et mirakel. Vi har sett det i nyere tid, nr journalisters penn blitt forskt truet til nedleggelse: avslrende og sannhetsskende journalistikk oppleves av ekstreme som en trussel mot deres virke.

Jeg undrer meg: hvor lenge skal vi passivt vitne at disse miljene og kreftene vokser seg strre? For er det ikke som har skjedd?

For ti r siden var det kun attentat mot Nygaard og demonstrasjonen i Oslo i 1989 mot utgivelsen av Salman Rushdies bok Sataniske vers, som uskyldsrene Norge hadde opplevd i nyere tid. I r er det ti r siden Theo van Gogh ble skutt i Amsterdam og deretter fikk strupen skret over fordi  han fokuserte p islam kvinneundertrykking. For lang kortere tid siden, ble Kurt Westgaard forskt drept i sitt eget hjem i Danmark, det samme skjedde med Lars Vilks i Sverige. Vi har ingen garanti for ta ikke det samme vil skje i Norge i tiden som ligger foran oss.

Mekka midt imot

Dommen i Oslo tingsrett i februar som frifant hatefulle ytringer og oppfordring til drap pvirkes oss alle. Det handler ikke kun om Amal Aden eller gruppes legning. Det handler om retten til ytre denne legningen uten frykte hat, trusler eller vold. Det handler om kunne tale Mekka midt imot, uten frykt for at den kritiske fornuften mtes med drapstrusler som frikjennes av norsk domstol fordi det var en hellig ytring

Det handler om det norske demokratiet i tiden som ligger foran oss fortsatt skal fortjene betegnelsen demokrati.

Trusler som dette m bekjempes med den rde boken. Hvis ikke vil vi vkne en dag til et innskrenket demokrati, der liberale verdier er underlagt hellige tekster.

(Denne kronikken skrevet jeg etter Ubaydullah Hussain ble frikjent i Oslo tingrett og Kronikken ble publisert i avisen VG p sndag 16. mars 2014.)