hits

juli 2017

Amputering av kvinnen

Lily Bandehy (i midten) sammen med Oslos ordfører Marianne Borgen og Lilys sønn Tooji under årets Pride-feiring.


Da jeg kom til Norge høsten 1988 var det ikke noen med burka her. De siste årene har burkaen farget det offentlige rom her og der. Burkakledde jenter fikk stipend til å dra til skoler og holde foredrag. Etter hvert dukket de opp med helt tildekkedee ansikter på NRK-debatt og programmer. Mange aviser og NRK prøvde å normalisere burkaen i det norske samfunnet. De klarte å normalisere hijaben og nå var det tid for burkaen. Vi blir påvirket bevisst og ubevisst av det som vi blir servert gjennom media. I 2017 ble en burkakledd jente ansiktet til Islamsk Råd Norge. Det var ikke noe rart med det fordi IRN er en konservativ organisasjon med to ansikter. Nå hadde de avslørt seg.

Jeg tenkte mye på hvordan det er å gå i burka, spesielt i sommervarmen. Hvordan ser jeg folk utenfor og hvordan reagerer folk på meg med burka? Så jeg bestemte meg for å gå med burka på lørdag da jeg skulle danse med min sønn på Pride. Jeg tok burkaen, dekket ansiktet og gikk en time i stua for å venne meg til det. Så dro jeg ut for å ta bussen. Men på hodeplagget hadde jeg regnbue. Det var ikke mye reaksjon fra etniske nordmenn. På bussen trakk ingen seg vekk fra meg eller sa ubehagelige ord. Noen norske borgere med annen bakgrunn reagerte med å stirre på burkaen og Pride-symbolet. De følte at noe ikke stemte.

To ting var plagsomt vanskelig med burka på. Først var varmen plagsom, og for det andre: jeg kunne ikke drikke vann eller spise uten å løfte på hodeplagget. Det gikk greit etter hvert. Jeg lot være å spise is. Det kunne blitt svært vanskelig å slikke på en diger softis. Men utover dagen kjente jeg ikke kroppen min. Jeg hadde ikke noen kropp å tenke på, som om jeg ikke fantes. Jeg var  totalt usynlig. Ingen kunne vite hvem jeg var, hvordan jeg så ut, eller hva jeg hadde på meg under den svarte burkaen. Det ga meg frihet på en merkelig måte.

Det var ikke en verden utenfor meg. Fordi jeg var ikke en person med kropp, bein, hår eller noe tilgjengelig. Det var ikke tosidighet mellom meg og de andre rundt meg. Jeg var fysisk amputert, til bare synet. De delene som jeg hadde vokst opp med, de delene som hadde dannet Lily, de som folk kjente, var borte. Frihet og tomhet på samme tid.



Jeg begynte å tenke: Det er ikke rart at i muslimske land tvinges kvinner inn i burkaen, til og med straffes med døden hvis burkaen ikke er på plass. Mennene bruker alle brutale straffemetoder til å få kvinnen i burka. Fordi under burkaen blir kvinnen usynliggjort, tilintetgjort for andre og for seg selv. Når hun er alene med sin mann, der mannen trenger henne bare for seg selv, får hun lov å ta burkaen bort. Der blir hun synlig for en bestemt person som trenger henne for sin del.

Men burkaen gjør noe med kvinnen selv også. Hun blir usynlig for andre og seg selv. Min følelse av at jeg ikke hadde kropp, var spesiell og vanskelig for meg å forstå. Fordi jeg har vokst opp med kroppen min. Jeg hadde vendt meg til det fysiske meg, som min sjel. Men de som tar på seg burkaen fra ung alder eller på en eller annen måte blir tvunget til å gå med burka eller «velger» å gå med burka, venner de seg til dette? De kjenner følelsen av frihet når de er usynlig for seg selv og andre når de ikke har kropp. De har lært at kvinnekropp og hår er synd. De har lært at de er de utvalgte, de som kommer til paradiset, de som blir likt av Gud og hans menn på jorda. Burkaen gir følelse av frihet, frihet av kropp, frihet av synd. Burkaen gir makt til de som definerer synd.

Burka er en total amputering av kvinnen. Dette plagget er urettferdig, umenneskelig og vi kan begrave det med de muslimske lærde som har funnet på det. Jeg ønsker sterkt et forbud mot alle typer klær som amputerer kvinners kropp og hår. Jeg føler meg fullkommen når jeg er meg selv, som gud har skapt meg.  Aldri en time med burka på. Jeg vil ikke venne meg til det. Jeg vil ikke la burkaen blir min frihet. Fordi denne friheten er den samme friheten som når en ligger i graven. Mørk og svart.