hits

juni 2016

Kvinne p veggen.



Kvinne p veggen

Min bok. s.36,37,38.

I rene fra far gikk konkurs til eldstesster og nestyngste bror
fikk jobb og kunne hjelpe oss, hadde vi det svrt vanskelig konomisk.
Mor mtte ofte lne penger av andre for f endene til
mtes, og mtte ofte ta opp nye ln for kunne tilbakebetale
de gamle. Hun var alltid svrt presis med betale tilbake. Folk
skjnte at hun var til stole p og kunne lne henne penger igjen
hvis det skulle oppst en ndssituasjon. Mor prvde holde fasaden
utad og ville at folk skulle tro at vi hadde det som fr. Det s
bra ut, men under overflaten var vi nedslitte av pengemangel.
Frokosten vr besto bare av te og brd, ellers spiste vi frukt og
grnnsaker som far dyrket.
Mor var flink til lage mat av det som fantes i huset. Hun syltet
og saftet, og til nyttrsfeiringen bakte hun som fr. Hun
hadde bare mel, melk og sukker, men det var nok til at hun kunne
lage mange slags fargerike smkaker, og vi flte at livet var i
gjenge. Restene av eiendommen var nok til at far kunne klare seg
og av og til hjelpe mor. Men etter hvert mtte han selge litt mer,
og han ble eldre og eldre, med mindre jord dyrke, mindre vann
og frre frukttrr.
Jeg var ikke eldre enn at jeg gikk i 6. klasse, men likevel hendte
det at det kom bud til far om at noen nsket gifte seg med meg.
Noen ville gi far min vekt i gull, andre tilbd store pengesummer.
Hvis far hadde gtt med p gifte meg bort, kunne han ha kjpt
hele eiendommen tilbake og ftt gode dager p nytt. Men far
viste frierne bort og sa at datteren hans var for ung til giftes,
36
dessuten skulle hun studere til lege og selv velge hvem hun ville
gifte seg med. Datteren min er mer verdt enn alt gull i hele verden,
sa han. Men senere ble jeg giftet bort likevel, mens far
vendte hodet bort for ikke se meg i ynene. Han var maktesls
overfor skjebnen.
Mor hadde lrt oss at nr vi var bedt til rike skolekamerater,
skulle vi si at vi hadde spist den samme maten dagen fr eller
samme dag og derfor ikke orket spise s mye. Ingen kan pne
magene deres og se hva dere har spist. Mat er en kortvarig
nytelse; nr du har svelget den, er du ferdig med den. Men hvis
du leser en bok eller lrer et nytt ord, s er dette noe du har med
deg hele livet, sa hun. Mor mente at det man snakket om og
mten man snakket p, viste hvem man var og hvilken familie
man tilhrte. Hun var veldig nye med pkledningen, oppfrselen
og ordbruken vr. Jeg husker at vi ikke fikk tiltale mor eller
far eller noen som var eldre enn oss, med du, og vi skulle passe
p sitte pent med beina, vre rett i ryggen og vre stille nr de
voksne snakket. Vi var fremdeles en kjent familie som ble invitert
hjem til rikfolk, og ved slike anledninger mtte vi vise gode manrer
og oppfre oss passende.
Jeg var flink og aktiv p skolen. Blant annet var jeg flink til tegne
og koreografere og hadde sans for skjnnlitteratur. Nr jeg leste
stilene mine hyt for de andre i klassen, ble det livlige diskusjoner.
Og hver gang vi feiret skoleavslutning, nyttr eller noe annet,
spilte jeg i skolerevyen og deklamerte dikt. Jeg var populr p
skolen p grunn av tegningene og diktene mine. Jeg hadde
mange sosialistiske ider i hodet og hadde lest altfor mye om
marxismen og sosialistiske revolusjoner rundt omkring i verden,
men i motsetning til eldstebror, som s p den russiske revolusjonen
som modell, ville jeg ha en selvstendig sosialisme med srtrekk
som kunne passe for et folk med sterk tro p islam. Senere
hadde vi lange diskusjoner om dette.
Jeg fikk mye sttte p skolen fra lrere og elever og nt stor
respekt. Nr vi satte opp skolerevyer, kom mange foreldre og
37
offentlig ansatte for se p og visste at jeg skulle deklamere. En
dag like fr skolerevyen skulle begynne, kom den nye fylkesmannen
til skolen. Han hadde lest igjennom programmet og ba meg
lese det samme diktet for ham som jeg skulle lese senere p kvelden.
Jeg hadde valgt et moderne dikt skrevet av en ung dikter
som var imot monarkiet, jeg reiste meg opp og fremfrte det. Da
jeg var ferdig, ba fylkesmannen meg sitte ned og sa at jeg mtte
finne et annet dikt. Jeg svarte at jeg ikke kunne finne noe annet
dikt i lpet av den ene timen fr forestillingen begynte. Nr jeg
deklamerte, mtte jeg kunne diktet utenat og kunne ikke ha med
notater. Dessuten ville jeg absolutt lese dette diktet. Han sa at
han var ny i distriktet, men hadde hrt om meg og visste at han
ikke kunne ta meg ut av forestillingen. Men hvis jeg leste dette
diktet, s ville ikke bare jeg og han selv som var fylkesmann, men
ogs familien min, lrerne og rektor p skolen komme i vanskeligheter.
Til slutt ga jeg opp og leste et tilfeldig dikt jeg hadde i
hodet fra fr. Dette diktet beskrev en hendelse der noen ungdommer
tegnet en kulltegning av en kvinne p veggen i en moske
som befant seg i en religis by. Da de islamske prestene kom til
moskeen, s de en halvnaken kvinne uten slr. Da ble de ute av
seg, grt og bar seg og ropte at islam var i fare, lp rundt og dekket
kroppen og hret hennes med vann og leire. Til slutt forklarte
dikteren p en ironisk mte at her klarte mullahene redde islam
og jomfruen bare med hjelp av litt jord og vann. Det dikteren
ville frem til, var at religionen var noe mer enn slik trangsynthet.
Hvis jeg hadde lest dette diktet som elev i dag, ville det ftt
alvorlige konsekvenser. Det er skremmende at makt skal kunne
styre kunst, litteratur og musikk. Tiden gr og diktatorene skifter
klr ? i en periode hadde de medaljer p brystet og krone p
hodet, n har de turban p hodet. Diktatorene kommer til makten
og tar livet av tusenvis av intelligente og tenkende mennesker.
Men de klarer ikke beholde makten fordi de ikke har folkets
sttte i hjemlandet.

Bror kom fra eksil

Min bok s.34.35.

Jeg var sju r og skulle begynne i andre klasse. Vi hadde solgt
huset i byen og hadde ikke penger til leie et. N mtte jeg og
yngstebror g p skolen i landsbyen, mens nesteldste sster gikk
i ttende klasse p en skole i byen og bodde hos mors bror. Han
hadde tte barn selv og jobbet som internt postbud p et kontor.
Familien hadde det vanskelig. Nesteldste sster fikk et rom i kjelleren
hos dem. Hun kom hjem p fredagene for bade og vaske
ty, og fikk med seg mat og frukt for hele uken tilbake. Hun grt
fordi hun hadde det s vanskelig hos onkel. Kjelleren var kald og
fuktig og krydde av kakerlakker s hun hadde problemer med
sove. Hun kunne ikke bruke strm, men hadde en oljelampe.
Neste r ble det lettere fordi nesteldste bror ble lrer og kunne
hjelpe oss litt med konomien. Han hadde et motsetningsfylt
forhold til far og mente at far prioriterte dtrene sine og ga oss
mer kjrlighet enn snnene, og at det var mors skyld. Han mente
at vi sstrene kunne gifte oss. N leide mor en etasje hos en slektning
i byen. Nesteldste sster, yngstebror og jeg bodde hos mor
i byen, og yngstebror og jeg begynte p byskolen igjen. Mor
34
sydde om gamle klr s de ble som nye og holdt oss s rene og
fine at folk trodde vi fortsatt var rike.
Da jeg gikk i fjerde klasse, ble eldstesster lrer i den samme
byen. Og da jeg begynte i femte klasse, ble hun lreren min. ret
etter leide eldstesster et hus. Nesteldste sster, yngstebror og
jeg flyttet til henne, og mor kom ofte fra landsbyen for vre
sammen med oss. Eldstesster ble som en mor for oss, hun jobbet,
lagde mat og sydde klr, flettet hret mitt og pyntet det med
hvite slyfer.
Etter hvert kom eldstebror tilbake fra eksil og flyttet inn hos
oss. Han var blitt skilt fra landsbyjenta da han ble arrestert. N
var han uten jobb og trodde at far hadde penger som fr. Han
hadde mange venner og ville slse litt med penger. N hadde han
gjort sitt for fedrelandet, og etter mange r i fengsel og eksil syntes
han at han kunne unne seg leve litt. Han ville at eldstesster
skulle overlate hele lnnen sin til ham og ville invitere vennene
sine p gode middager bde titt og ofte. Men vi hadde ikke
engang penger til det aller ndvendigste.
Etter noen mneder mtte mor be ham om flytte og finne
seg en jobb. Da ble han veldig sret, og mor mtte gjre seg sterk
for f ham ut. Han reiste til Shiraz der han kjente mange og fikk
seg jobb med en gang. Men han var veldig glad i damer og
brukte mye av lnnen p dem, og hadde ofte problemer med
konomien. Senere giftet han seg med en meget rik dame og
sluttet bde med andre damer og politikk. Han tok videregende
skole p kort tid. Senere tok han universitetsutdanning og underviste
i engelsk p den skolen der kona hans var rektor. Denne
videregende skolen var en av de bermte skolene i denne byen.
Etter at eldstebor hadde giftet seg med rektoren, ba han oss om
holde avstand. Han ville ikke at kona skulle f vite hva som
hadde skjedd med familien vr og at vi var blitt fattige.
Nestyngste bror studerte landbruk. Han fikk jobb samme ret
som han ble ferdig med hyskolen. Han hjalp far med nedbetale
banklnet, og borgen og frukthagen ble fri fra pantegjelden.
Etter hvert gikk det litt bedre med konomien fordi alle br-
35
drene mine (unntatt den yngste) og eldstesster hadde jobb.
Men det var bare danseglade nestyngste bror, som var blitt ingenir,
og eldstesster, som kunne hjelpe oss konomisk s yngstebror
og jeg kunne fortsette p skolen. Eldstesster dekket husleie
og utgifter til mat, nestyngste bror kjpte klr og sko og dekket
utgifter til skolen. Han var alltid glad. Nr han kom p besk, ble
det musikk og dans over hele huset, han gjorde oss alle lykkelige.
Han brydde seg mye om ssknene sine og bar ikke p hat og sjalusi.
Men det tok ikke lang tid fr han giftet seg, da ble det mindre
hjelp p oss.
 

Huset i byren


Min bok. s. 31.32.

I denne svarte natten som knekte far, reiste mor seg og tok p seg hele ansvaret for alt og alle alene. Hun innkalte alle som jobbet for far og forklarte den vanskelige situasjonen. Hun rdet dem til ta seg jobb hos andre og sa at hun og far var like glad i dem uansett hvem de jobbet for, men n hadde vi ikke mer penger. Folkene grt, kysset hendene hennes og tok farvel. Noen reiste til byen for f seg jobb der, andre fikk jobb hos andre jordbrukere, men noen var s trofaste at de ville bli hos far likevel og arbeide bare for kosten. Mor reiste rundt og beskte alle som far hadde lnt penger av. Hun snakket med dem og fikk ordnet med nye tilbakebetalingskontrakter. Hun solgte huset i byen og mye av den dyrkbare jorden og mange husdyr s hun kunne betale en del. Men den store herskapelige borgen var i tilbakegang. Mor beholdt den store borgen og frukthagen og det hun selv eide av den dyrkbare jorden. Far ville ikke at mor skulle selge noe av det hun hadde arvet, det var en stor skam for ham. Mor gikk til banken og pantsatte borgen og frukthagen for skaffe penger. Hun brente brudekjolen sin som var brodert med slvtrder og fikk seks kilo slv fra asken. Hun solgte dette slvet og alle gullsmykkene sine. Hun solgte alt det var mulig selge for at far ikke skulle bli satt i gjeldsfengsel, for beskytte fars navn og for kunne beholde hjemmet hun og far hadde bygd sammen. Far kunne ikke gjre annet enn sitte og glane i veggen mens han drakk teen sin og rykte. Han hadde jobbet hardt, hadde kommet seg opp fra ingenting og hadde hatt en vond barndom. Farfar hadde hatt fire koner og mange elskerinner. Hver gang han var blitt forelsket i en kvinne hadde han kjpt henne med gullmynter, giftet seg med henne og tatt henne med seg hjem. Det ble fortalt at en gang farfar var i et bryllup, ble han forelsket
32
i bruden. Han dro frem gevret, truet presten til vie ham selv og bruden, satte bruden p hesten og red hjem med henne. Far hadde ikke mange gode minner fra barndommen. Moren hans dde da han ble fdt, og han hadde vokst opp med alle de forskjellige stemdrene sine som ikke var snille mot ham. Han hadde jobbet hardt siden han var liten og hadde giftet seg med mor da han bare var atten r gammel. Han hadde slitt og strevd for bygge opp alt han hadde, men n var det bare aske og gjeld igjen av alt sammen. Mor snakket mye om at vi kunne flytte til en annen by langt fra hjemstedet der far kunne f seg jobb p et offentlig kontor. Men far var analfabet og kunne derfor ikke f noen god jobb, ikke ville han jobbe for andre heller. Han sa at det var bedre sulte enn jobbe for andre. Han isolerte seg og ville ikke at folk skulle synes synd p ham. Han var stolt som Zagrosfjellene. Jeg m fortelle om Zagros. De eldste vitnesbyrdene om mennesker i hjemlandet mitt er omtrent hundre tusen r gamle og stammer fra Zagrosfjellene. I disse fjellene ble det utviklet det edleste jordbruk, og den fineste keramikken som ble lagd 7? 8000 r fr Kristus ble funnet her. Disse fjellene har en mektig symbolverdi for landet vrt, og i dem bor de persiske nomadene. Opp gjennom tidene har de aldri byd seg for makthaverne. Far var en del av Zagros, han ville ikke bye seg for andre enn gud. For ikke lenge siden var jeg i Flekkefjord. Fjellene deromkring likner fjellene hjemme og er s bratte og hye at toppene er skjult i skyene, og da regnet plasket ned p dem, ble jeg varm av glede. Hjertet mitt ble som en sommerfugl som ville flagre fritt, og jeg kjente at jeg var hos far. Far liknet Zagrosfjellene, og fjellene ved Flekkefjord liknet Zagros. Far isolerte seg i mange r i borgen og frukthagen. Han arbeidet i hagen og dyrket alle slags grnnsaker overalt, til og med under daddelpalmene. Han hstet s mye at vi kunne selge noe. Mennene i landsbyen kom fortsatt p besk og rdfrte seg med ham om alt mulig. De tok av seg hatten og sto med hendene p hjertet foran ham, og alle reiste seg hvis han passerte dem p veien. De kom og tilbd seg, sa at de kunne gjre hva som helst
33
for ham bare han sa fra. Men far likte ikke krig, og bare en sjelden gang tok han gevret med seg. Fienden vr hadde tent p avlingen og knekt far, men far sa at gud var den eneste som kunne straffe dem, vi mennesker skulle ikke tenke p hevne oss. Mennene i landsbyen ville ha hevn, men far mente annerledes. I en blodig krig var det ingen vinnere, bare tapere, mente han, og hvis noen ville hevne en blodig nese, frte det rett til blodbad. Han sa til mennene som kom til ham at de frst og fremst skulle tenke p barna sine, som trengte forsrgere. G hjem og forsrg familien deres, ta ikke p dere den oppgaven som er guds og hans alene, sa han. Landsbyens menn var trofaste mot far og gikk til slutt, men de ville ikke jobbe for fiendene hans. Mor snakket med mennene. Vi er glad i dere, men dere trenger mat og m f dere jobb et annet sted. Det er arbeidskraften dere selger, ikke hjertet. Vi vet at hjertet deres er her hos oss, og dere vil alltid vre velkommen her, sa hun.

Et r har gtt:

 

 

Videoen Father er et fantastisk kunstverk som ble planlagt til minste detalj i lang tid av Tooji. Det var noe ikke spontant over det, eller PR for han. Han visste konsekvensen av den.

Dette var ikke basert p en vanskelig barndom, sinne, eller motstand mot kirken. Han har hatt full respekt for kirken. I hans hjem er det alltid et lite alter med et kors som er laget av sm steiner, og en statue av jomfru Maria.

Father-videoen er provoserende. Ikke fordi den ble filmet ved alteret, men fordi filmen konfronterer oss med vrt menneskesyn. Filmen konfronterer oss med realiteten vi er i. Som Harad Stanghelle skriver vi er rike, velvillige og rause i dette landet, men vi er ogs temmelig feige. Fordi vi str mellom den erklrte idealisme og selvplagte realisme.

Idealismen er at vi str for ytringsfrihet og likestilling, men realismen er at vi etter 400 rs kamp for likestilling ikke har kommet veldig langt. Det gr ikke an sammenlikne likestillingen i Europa med de muslimske land, men kampen er ikke ferdig og nettopp denne Father-videoen m lages slik som den er.

Det er ikke bare kirken som blir konfrontert men hver av oss. Hvor lang avstand er det mellom det vi nsker vre og det vi er. Nr vi ser en mann og en kvinne kysse hverandre p gaten smiler vi og sier s romantisk, men hvis vi ser to menn kysse hverandre sier vi jeg har ikke noe mot homofili men de kan holde det for seg selv. Om vi tror at vi ikke har noe mot homofili, s har vi det. Det er realismen.

Videoen konfronterer oss med det menneskesynet vi har overfor mennesker med annen bakgrunn. Vi har fordommer uansett om de er fdt i Norge, er kristne, eller hva de har gjort. Det som er viktig at de skal kjenne sin plass. Fattige innvandrer -barn som kom med mor til Norge og har ftt alt. Slike setninger flommer over p nett, facebook og i hndskrevne brev til oss.

De trenger ikke hre musikken, lese teksten, se at det er spill, at en av hovedpersonene er heterofil, og at de ikke er helt nakne. Det trengs ikke forst budskapet. Det som framstr viktig er at han er homofil, og det er verre med homofile med innvandrerbakgrunn. Vi glemmer hva han har gjort for asylbarn, for barnehjemsbarn gjennom sin jobb i barnevernet, i departementet og Blkors.

Hvert r arrangerer han jul for barn som ikke har noe sted feire. Han er samme menneske som fikk over 155000 stemmer i melodi Grand Prix. Han er samme menneske som stod i lang k for kjpe satiremagasinet Charlie Hebdo, det samme menneske som sttter karikaturtegnerne. Samme forkjemper for ytringsfriheten. Hans forrige video var for kvinnelikestilling.

Det er glemt at han er en politisk kunstner. Han har hatt nr kontakt med kirken i barndommen og en mor som hadde mange nre kirkevenner og jobbet som diakon. Senere pga jobben han i Bl kors. Moskeen er ukjent for han. Moskeen var helt uaktuell, ingen Mosk hadde sagt ja. Han viste at homofilisynet i mosken har vrt fastfrosset i 1400 r.

For ham var det lettere kommunisere med kirken. Han forstr kirkesprket godt. Fordi han tenkte at kirken hadde beveget seg fremover, hadde tolket bibelen p nytt. Hatversene om det kvinnelige hadde blitt blekere, homofilisynet hadde forandret seg. Men han hadde glemt kirkens makt. Ubegrenset makt som ikke ble skapt av Jesus, men av lrde menn etter ham.

Den frste kirken ble bygget 33-70 e. Kr. Det var et sirkulrt formet rom med seter av stein. Et sted for samle og gi ly til de jdene som var blitt kristne. I denne kirken var det ikke gull og glitter. Et vanlig samlingsrom. Det var ikke alter. Den frste kirke som er bygd som likner p nvrende kirker er St: Gregorius kirke i 230 e. kr. Etter dette ble det mer pynt, gull og glitter, som en stor glorie rundt kirken slik at den strler av makt og rikdom.

Alteret er ikke det stedet Jesus ble korsfestet eller begravd. Alteret er bygd av mennesker med jordiske materialer. Helligheten ble skapt av lrde menn for stoppe tvilen. De fikk Galileo Galilei domfelt for sin vitenskaplige teori. Det som var viktig for kirken var fokusere p at Galileo hadde to uekte dtre med sin husholderske og hadde en vitenskaplig teori om det heliosentriske verdensbilde med solen i sentrum, det var mot kirkens lre.

Kirken brukte sin glorie for brenne Jeanne d'Arc p blet da hun var 19 r fordi hun kledde seg som mann fra 16 rs alderen. Nye ideer, nye tanker, ny kunst medfrer alltid kritikk fra kirken og det tar mange r til kirken forstr budskapet. Tooji forstr Jesus' budskap som er basert p barmhjertighet og kjrlighet, men han hadde glemt gloriemakten. Det tok mange r for kirken (1431 til 1920) forst budskapet til Jeanne d'Arc. Jeg hper det tar kortere tid forst Toojis budskap.

 

 

 

 

 

 

 

 

Rde dragen



Nr jeg skriver om min barndom bruker jeg blomsterbilder eller noen bilder som har sammenheng med persia.

Min bok. S. 29.30.

 I frste rekke gjaldt det
29
kommunister, eldstebroren min var en av dem. Han var etterlyst
og kunne komme hjem midt p natten og forsvinne etter noen
timer. Ofte fikk vi besk av militre som uten forvarsel kom for
arrestere ham. De gikk fra landsby til landsby og fra hus til hus
og lette etter ham og kunne ofte okkuperte borgen vr i noen
timer. Der veltet og gjennomskte de alt: melet, kornet og bomullen,
stallene der de rev ned vegger for se etter hemmelige rom
der vi kunne ha skjult bker og blader, skytevpen eller eldstebror.
Noen ganger kom det sm grupper med soldater og en offiser
med tre stjerner p skulderen, noen ganger var gruppene
store og ble ledet av en offiser med fem stjerner. Nr de patruljerte
mot landsbyen og frstemann der fikk ye p dem, lp vedkommende
og ga beskjed til nestemann, og sendebudene lp
kilometer etter kilometer med budskapet som ble overlevert fra
munn til munn for advare oss. Portene hjemme ble lst. De
militre mtte banke p og vente til noen pnet. Dette ga mor
tid til skjule aviser, bker og vpen i slrene til tjenestejentene
eller sstrene mine, som ble sendt ut p skjulte veier for fjerne
alle spor etter eldstebror. De militre patruljerte med bil, s vi
hadde liten tid p oss. Borgmurene av soltrket leire var tykke og
mor krafset hull i dem og brukte dem ofte til skjule ting, men
etter hvert ble det ikke trygt der heller. De militre banket i vegger
og murer, og fikk de den minste mistanke, rev de dem ned.
Far hadde en stor, gul hund. Den hunden beskyttet oss mot
sinte okser eller slanger, og ogs mot militre som kom for
arrestere eldstebror. Om natten voktet hunden hele eiendommen
og bjeffet og vekket far hvis noe ikke var som det skulle. En gang
hadde hunden stanset hele militrparaden foran hovedporten.
Den bjeffet s rasende at ingen kunne komme inn i borgen. Hunden
visste at eldstebror var hjemme og ville stanse de militre slik
at han fikk tid til flykte. En kaptein lagde en egen perm for
denne hunden med bilde av den, og hadde skrevet at hunden la
hindringer i veien slik at de ikke kom til og kunne arrestere eldstebror.
Hunden var en virkelig helt og reddet oss i mange situasjoner.
Men til slutt ble den skutt av en militr.
30
Eldstebroren min ble til slutt arrestert da han skulle rmme til
Sovjet over Det kaspiske hav. De militre torturerte ham. De lot
ham henge fra taket med hodet ned, de brente ham under fotslene
og trakk ut negler, de trakk ut friske tenner uten bedvelse.
Til slutt ble han dmt til dden. Mor og far reiste lange veier og
betalte penger i st og vest, til slutt klarte de redde livet hans
med bestikkelser. Eldstebror fikk ny rettssak og livstidsdom, og
etter noen r ble han sendt i eksil til en liten landsby i Persiabukta.
Han var blitt skilt fra landsbyjenta da han ble arrestert.
Far og mor hadde solgt en del av eiendommen for f penger til
bestikkelsene og rettssaken, de var ikke helt ferdig med alt dette
da trkerene begynte. I tre r falt det ikke en regndrpe. For
kjpe skorn og bomull og betale arbeiderne lnn, mtte far lne
penger til skyhye renter eller betale av egen lomme. Far dyrket
avling etter avling, men ingenting ble det hste.
Det fjerde ret regnet det. Alle i landsbyen jublet, og det ble
en mektig avling dette ret. Hveten var hstet og l til trk p
keren i store kasser, og folk ventet p at hveten skulle bli s trr
at kornet kunne treskes. P den tiden brukte de okser til trekke
et tungt treskeverk av tre med jernbeslag. Oksene vandret rundt
og rundt og treskeverket skilte kornet fra halmen. Kornet var
tyngre enn halmen, og vinden sorterte hveten til den ene siden
og halmen til den andre. Kornet ble samlet i store sekker og halmen
og agnene ble brukt til husdyrfr om vinteren. Denne prosessen
tok lang tid.
En natt mens vi ventet p at hveten skulle trke, ble vi vekket
midt p natten av folk som banket p portene, ropte og skrek.
Alle i huset vknet og gikk ut p den store verandaen. Ute p keren
brant det overalt. De store flammene fortrte alt kornet. Den
store, rde dragen slukte hele avlingen vr og fr til himmels. Jeg
s p faren min, s p de to trene som gled nedover kinnene hans
og den skjelvende gr barten. Han var ikke en mann som grt,
aldri hadde noen sett ham grte, ikke da broren hans ble skutt og
ikke da barna dde i armene hans. Men n grt han, og dette var
31
et grusomt slag som han aldri kom seg etter. Han dro ikke lenger
ut p keren og red ikke lenger p den gr hesten sin. Men han
var fremdeles lensmann, de offentlige myndigheter fant aldri
noen som kunne erstatte ham i den jobben. Hele landsbyen ville
fortsatt ha ham.
I

Min Gud er kjrlighet



Jeg og min venninne Maria.

Til Maria:

For 28 r siden kom jeg til Norge. Jeg kjente ingen og ingen kjente meg. Det var ingen hnd ta i, ingen skulder grte p, ingen dele glede med, bare jeg og mine barn. rene har gtt, studier, jobb og n er jeg pensjonist.  Barna er store, de har jobb, og de har barn selv. En gang iblant en telefon fra dem, en kort samtale, av og til kan jeg vre barnevakt, og de er opptatt. Jeg eier ikke mine barn, jeg  fde dem, ammet dem, har ftt noen r sammen med dem. S slapp jeg deres hnd sakte fordi de hadde lrt g, og de gikk videre i livet, selvstendige mennesker med egen familie.

rene har gtt, venninner og venner kommer i en fase av livet, de har kommet inn og jeg har blitt beriket av dere vennskap, og de gikk videre. De kom og de gikk, som soldager i mitt liv. Jeg treffer noen av dem fortsatt, en gang iblant og jeg fr nye venninner og venner. Noen blir vrende og noen gr videre.

I dag etter 28 r har jeg mange bekjente, mange venninner og venner. De er min livsglede, de gjr mitt liv lysere.  Mine venninner og venner er fra ulike land, har ulike religion og ulik kultur. Det som binder oss sammen er vr identitet. Vi har norsk identitet. Hijaben er ikke min identitet,har aldri vrt det. Jeg kan fine Gud i et glass vin, jeg kan snakke med Gud p en pub, og jeg elsker Gud.

 Min Gud elsker kvinner, elsker homofile menn og kvinner, og min Gud elsker poesien og naturen. Jeg trenger hverken moskeen eller kirken eller synagogen for snakke med Ham. Han gir meg ingen begrensning om tid eller sted. Jeg trenger ingen hellige steder for snakke med min Gud. Alle steder er hellige.  I mine tanker er alle individer hellige, helligere en selv Guden. Fordi vi har skapt ham.

Min Gud er ren kjrlighet, og jeg kan fine ham i smilet til en venn, i ynene til min venninne.

For to dager siden p skoleavslutning, sang min kjre venninne for meg, med hennes tekst, med hennes kjrlighet.  Jeg og alle som var i salen grte sammen, fordi vi hadde et felles Gud. Han heter kjrlighet. Vi kunne forst lengselen etter vennskap og Maria, min venninne, som sang for oss er ren kjrlighet. Hun er Guds gave til sin familie og til meg. Til meg som kom til Norge for 28 r siden p flukt fra islam, fra de som jeg kjente, de som var fra mitt land, min by. De som p en natt skiftet meninger, og de la hele samvittigheten bort og ble Hizbollah-soldater. Jeg rmte fra de som kjente meg, for de hadde ftt blod p tann, fordi de nt henrettelser og tortur.

Jeg rmte fra mine kjente og kom til de ukjente. Og n er min identitet norsk, min Gud er kjrlighet, min profet heter vennskap. Og jeg lure p, nr andre muslimer gr fra vre muslim til bli nordmenn? Nr de slutte si  min hijab er min identitet eller Islam er min identitet.  Nr de slutter vre kun muslim? For bli kjent med kjrlighetsguden.

For f norsk identitet trenger man ikke gi avkall p fortiden, p foreldre, p de ritualene som man har vokste opp med. Bare pne synet og hjertet, gi plass til vennskap, se grisen som bare et dyr. Se p kjttet som mat, se moskeen som ei samlingssted, imamen som et vanlig feilbart menneske. Bare ser rundt deg, tro p vitenskapen, tro p naturen og tro p deg selv som et selvstendig individ som kan ta valg.

Hvordan kan du sitte p flyet, chatte p nettet, g med en klokke som kan vre mobil, blodtrykksmler, kamera  og mye annet p hnden som er bevis p at du lever i 2016, men dine tanker er frosset i r 600? Hvordan kan du tro p historien om profeten som satt p et esel, og eselet fly til Betlehem og fra der til himmelen for mte Gud, der han spiste mat med guden og kom ned til jorden. Hvordan du kan snakke p Sky med din familie p nettbrett og samtidig tro p at Koran er gudsord og at originalen finnes i himmelen? Hvordan kan du tro p alle komiske historier, slik at din tro blir din identitet og du kan g s langt at du kan drepe uskyldig mennesker. Det forstr jeg ikke, fordi min identitet er norsk og min venninne er Maria. Min Gud er kjrlighet.

vre mor til en homofil gutt, er Guds velsignelse.

Nr Gud aksepterer oss og skapte oss, hvorfor skal de lrde i tre religioner diskriminere oss?
vre mor til en homofil gutt, er Guds velsignelse.

Jeg takker min barmhjertige Gud for at en av mine snner er homofil, og jeg er stolt av ham.

Han er det mest omsorgsfulle mennesket jeg kjenner. Nr verden er trist og alt er mrkt i hodet mitt, er hans arm pen og hans kjrlighet er lyset i mitt liv. Han er seg selv, en homofil gutt.
Avvikeren skal pines, drepes, steines til dde

vre seg selv er en lang og smertefull vei for alle uansett legning, kjnn eller hudfarge. Kulturen er preget av bser. Bsene er trange. Mlene er snevre, kravene er stilt. Alt annet er avvik.

Hva er normalt? Det preges av tid, kultur og ikke minst religion. Der religionen str sterkt, er grensene mellom avvik og normalitet skarpere.

Kjrlighet og sex er blitt definert som normalt mellom mann og kvinne. Alt annet er avvik. Og avvikeren skal pines, drepes, henrettes, steines til dde.
Vi gjr vre barn til mobbere og mobbeofre

Straffemetodene ble beskrevet av profetene i utallige sitater i de hellige bkene fra mer enn tusen r tilbake, og som ble bevart av lrde menn.

Vi lrer barna vre ikke vre seg selv fordi vi nsker at de blir lykkelige og akseptert. Vi gjr vre barn til mobbere og mobbeofre.

S blir det vanskelig for dem vre den de er. Og det blir vanskeligere hvis de har en legning som beskrives som synd, hvis de trkker p et hellig vers som ble skrevet av en hellig mann langt tilbake.

Min snn var sterk nok til vre seg selv. Men han har en plikt som forbilde for mange ungdommer i samme situasjon. Plikt til bane vei for andre, slik at neste generasjonen ikke gr gjennom samme smerte.
Viktig at vrt liv kan pvirke andres liv

Livet er ikke bare bli fdt og og deretter d, verken for ham eller meg. Det er ikke viktig nr vi dr og hvordan vi dr, men det er viktig at vrt liv kan pvirke andres liv.

Jeg, som mor, har elsket ham hele tiden som han er, og hver kveld nr jeg skal legge meg, ber jeg for mine barn og takker Gud for at min snn er homofil.

Jeg ber Gud sttte ham, og jeg ber Gud tilgi sine tre store profeter for all deres forakt for homofile og kvinner.

Jeg ber Gud tilgi dem for alle kvinnene som ble giftet bort som barn, ble steinet og ble drept. Alle ufdte eller nyfdte barn som ble drept fordi de var barn av nonner og ble begravd under marmorsteinene rundt kirken i all hemmelighet.

Jeg ber Gud tilgi alle prester og imamer for alle voldtektene de har gjort i det hellige kirkerommet eller i moskeen.

Jeg ber Gud tilgi de tre profetene for alle grusomhetene, volden, diskrimineringen og kriger de la grunnlaget for.

Til slutt ber jeg Gud hjelpe vre lrde i de tre store religionene, slik at de forteller sannheten.
Individet er hellig som det er

La dem ikke stoppe debatten pga at kirkerommet er hellig eller Koranen er hellig. De m pne ynene og forst at individet er hellig som det er: Hvis de virkelig tror p Gud, m de forst at alle mennesker, uansett hudfarge eller opprinnelse eller seksuell legning, er skapt av Gud.

Nr Gud aksepterer oss og skapte oss, hvorfor skal de lrde i tre religioner diskriminere oss?

Individet er hellig! Ikke en bok av papir eller et rom av steiner som er bygd av mennesker.

Hvorfor forteller ingen prester og imamer at da Sodoma ble brent ned og profeten Lot og familien hans dro ut av byen og overnattet i en fjellhule, hadde Lot sex med eldste datteren frste natt og sex med den yngste andre natt? Er ikke sex mellom far og datter forbudt i alle religioner?
Hvorfor stopper dere alt der tvilen begynner?

I Skapelsen forteller dere om Adam og Eva og de to snnene. Da Kain drepte sin bror, var det bare ham og mor og far. De hadde ingen jenter. Hvem hadde sex med hvem, slik at det ble menneskestamme ut av det?

Hvorfor stopper dere alt der tvilen begynner?

Hvorfor forteller dere ikke hvor smertefullt det er for den lille jenta nr en gammel profet forlover seg med en syvring og gifter seg med henne som niring?

Jeg ber om at det tennes lys i hver eneste kirke og katedral og hver mosk og helligdom rundt i verden for be om tilgivelse for de lrde menn og deres tre profeter.

Men jeg tror ikke at alt som skjer i Guds navn, blir tilgitt. Hans skapelser, individer i sin helhet, er hellige.

Jeg takker min kjrlige Gud for at min snn er homofil. Jeg er mer stolt av ham enn av min profet.

Oljeindustrien i Iran



Min bok. s.27.28

Mormor var bydame mens morfar var av nomadeslekt. Mor
hadde arvet fra begge sider, handlekraft og evnen til trives med
utfordringer fra faren, gavmildheten og fin dame-stilen fra moren.
Da eldstebroren min var atten r, hadde han forelsket seg i en av
landsbyjentene. Far holdt stort bryllup sju dager til ende, men
mor var ikke fornyd. Hun ville heller hatt en rik byjente som
svigerdatter.
Eldstebror arbeidet svrt aktivt i kommunistpartiet og mot
sjahen. Han skrev innlegg i avisene og satte i gang store debatter
om monarkiet, han skrev dikt og oversatte bker. Han holdt
mange foredrag i landsbyen vr og reiste ogs rundt til andre
landsbyer for snakke om kommunismen. Hans drm var en
revolusjon etter mnster av den russiske. En dag far var borte,
pnet han alle siloene og ba folk ta med seg alt de kunne bre.
En annen dag hadde han sagt til folk at bomullen de plukket, tilhrte
dem selv. Han mente at vi mtte organisere landsbyen vr
som et forbilledlig kommunistisk fellesskap. De frste manifestene
mtte virkeliggjres her.
P denne tiden, i 1949-51, vokste det frem en massebevegelse
for nasjonalisering av oljeindustrien i Iran med Mohammed Mossadegh
som leder for den nasjonalistiske fronten. Det ble maktkamp
mellom ham og sjahen. I mars 1951 ble det vedtatt en lov
som nasjonaliserte de store britiske oljeinteressene i Iran. N
hadde iranerne selv tatt styringen over det anglo-iranske oljeselskapet
som hadde gitt England ubegrensede inntekter p salg av
iransk olje mens de iranske oljearbeiderne levde i stor fattigdom.
Sovjetunionen stttet den nasjonalistiske bevegelsen og kommunistene
vokste seg meget sterke p den tiden. I forbindelse med
oljenasjonaliseringen kom Iran i konflikt med USA, Storbritan-
28
nia og flere andre land i Vesten. I konflikten mellom sjahen og
Mossadegh fikk den siste stor sttte fra folket, og 19. august
1953 ble sjahen tvunget til forlate landet. Men tre dager senere
ble den folkekjre statsministeren Mossadegh veltet av general
Fazollah Zagedi med amerikansk sttte. Sjahen kom tilbake og
Zagedi ble statsminister. Han begynte rydde alle sjahens motstandere
av veien. Mossadegh ble stilt for en domstol i Teheran.
Domstolen sto p sjahens side og Mossadegh ble dmt for ha
arbeidet mot sjahen. Han sonet tre r i fengsel og tilbragte resten
av livet i husarrest. USA og de vestlige oljeselskapene fikk innpass
i Iran. Forholdet til Sovjet ble anstrengt, alle kommunister ble
etterlyst og alle kommunistiske blader og aviser ble forbudt. Med
blodbad og bajonetter hadde USA tvunget iranerne p kne for
sjahen. Men iranerne ville ikke bye seg, verken for sjahen eller
for USA. Iranerne ventet. Med ynene fulle av trer og hjertet
fylt av sorg og sinne ventet de p den dagen de kunne reise seg
igjen. Hele tiden var det sm opprr i ulike deler av Iran. Studenter,
forfattere og oljearbeidere holdt foredrag og ledet mter
og motstanderne til den dagen i 1979 kom da sjahen mtte forlate
landet. Kuppet i 1951 var et foster til revolusjonen i 1979,
skriver den amerikanske journalisten Stephen Kinzer i boken All
the shah?s men. Denne boken er en grundig beskrivelse av
utviklingen p grunnlag av dokumenter fra CIA, og forfatteren
sporer USAs problemer i Golfregionen tilbake til 1951.
USA under president Eisenhower brukte militrkuppet i Iran
som modell for militrkuppet i Chile som styrtet Salvador Allendes
regjering, og som modell for kuppene i Kongo og Guatemala.
Disse kuppene mot folkets vilje var vellykket. Bde i Iran i
1953 med Fazollah Zagedi, i Chile i 1973 med Pinochet, i
Kongo i 1965 med Moboto Fese-seko, og i Guatemala bde i
1954 med Castillos Armas og i 1970 med Lucas Garcias, fikk diktatorene
makten og beskyttet USAs interesser i noen r, p
bekostning av arbeidere og studenter som ble massakrert.
Etter at sjahen kom tilbake i 1953, forbd han alle partier og
gikk brutalt frem mot sine motstandere. I frste rekke gjaldt det
29
kommunister, eldstebroren min var en av dem

Islam er maskulin



Kvinnen er natur, kvinnen er poesi, kvinnen er skjnnhet, men i islam er hun bare synd.

Hvorfor er symbolene for Gud i Islam maskuline? Allah er mann, og mannen er kongen og Guden p jorda? I islam kvinner er nedvurdert, hatet og utsttt. Kvinnen skal ikke vre leder, hun skal ikke lede fredagsbnn, hun skal ikke st i samme rekke som menn. Menn er ledere, menn str frst. Hun er ikke en del av samfunnet. Hun skal vre usynlig. Hun er avskret fra forsrge seg selv, hun kan ikke bestemme over seg selv.

Hun kan ikke velge sin partner. Hun skal adlyde. Islam har hinderet henne ved hjelp av fysisk makt, slik at hun kan ikke gi uttrykk for sin motstand mot et system som nekter henne vre et individ. En myndig person. Hun skal kjpes gjennom medgift, hun skal eies. Hvor hennes sang, dans, kropp er synd?

Religion har omformet selve kvinnens person. Nr vi sier kvinne i islam tenker vi automatisk p kjnnsorganet hennes. Kvinnen er et kjnn. Islam har tatt livet av kvinnen. Kvinnen finnes ikke mer, bare et kjnn eller spkelse som kaller seg kvinne. Adonis, syrisk poet.

Hvorfor har islam forvrengt kvinneligheten til en ting som kan eies?. Koranens vers har srget for at kvinnen ikke tilhrer seg selv. Koranens vers beskriver mannen som gud og kvinnen som hans eiendom.

Deres kvinner er en ker for dere, s g til deres ker slik dere nsker, alt p beste mte Koranen 2:223.

Hvis de viser seg ulydige, s forvis dem til vrelset deres og gi dem pryl Koranen 3:38 (4:34)

Ta til ekte det som passer dere av kvinner, to, tre eller fire - eller med deres slavinner Koranen: 4:3

Hva slags Gud er det som kan snakker s nedverdigende om kvinner. Tar dem, gi dem bort. Er ikke kvinner mennesker? Har ikke flelser? Jeg tror ikke alt dette er Guds ord. Koranen er ikke Guds ord. Koranen er Muhammads ord. En syk mann som hatet kvinner. En mann som mistet sin mor under fdselen, og han hatet henne. Han flte at mor sviktet ham som barn.  Han bygger opp en religion basert p hat mot kvinner. Hans ord og handling har stemplet kvinner som symbol for synd.

Majoriteten i helvete er kvinner, Muhammad.

Menn har autoritet over kvinner i kraft av den forkjrlighet Gud har innrmmet dem fremfor kvinnene Koranen 4:38 (4:34)

Dog har mennene et fortrinn fremfor dem. Gud er mektig,- vis Koranen 2:228

Koranens vers er kjnnsdiskriminerende, brer kvinneforakt og de er mannssjvinistiske. Kvinne er ikke et individ, eller vesen som fr lov tenke, eller eie sin kropp. Hvorfor tror s mange kvinner p en Gud og en profet som er s urettferdig mot dem?  Gud gir oss ingen ting p jorda eller i paradiset.

 I islam vi er blitt skapt som en gjenstand for tilfredsstille mannens seksuelle begjr, mannens makt. Vi ble skapt for at mannen skal f bekreftelse. Og jeg forst ikke de vestlige feminister som sttter hijab og andre islamske symboler. Jeg forstr ikke de kvinnelig norske politikere som har sttt bak konomisk sttte til moskeene og de muslimske bedehusene. Jeg forstr ikke Erna Solberg nr hun besker koranskoler.

Dere ser ikke hva har skjedd med deres medsstre i tusenvis av r? Hvordan de har blitt sltt, drept, solgt, steinet, voldtatt, pinnet til dden ved hjelp av koranens vers? Kan dere for en gangs skyld leser koranen og forstr deres medsstres, i mange muslimske land og i Norges smerte? Hvor er deres solidaritet og medflelse. Nr skal dere kreve at fredagsbnnen skal ledes av kvinner? Nr dere skal kreve at moskeene blir ledet av kvinnelige imamer?  

Under kan du se klipp fra debatt om kvinner og Islam p Litteraturhuset tidligere i r.

Min mor



Min bok.s.25.26.

Hver fredag gikk vi til det offentlige badet. Det ble kalt hammam
. Badetjeneren kom og hentet bagene vre og badeutstyret,
som var et messingfat, messingbalje og kanne. Alle visste at
vi skulle til badet denne dagen, og ingen andre gikk dit fr oss.
Mor likte ikke at badet skulle vre stengt for andre hele dagen for
vr skyld og bestemte at andre skulle ha lov til bade der samtidig.
Hammamen var pen for menn og kvinner p forskjellige
dager eller tider. Torsdagskvelden var kosekveld. Fredag var helligdag
og fridag. P fredagene var badet pent for menn fra
klokka fire til ti om morgenen. Tidlig fredag morgen mtte mennene
g i bad og rense seg slik at de kunne delta i fredagsbnnen.
Srlig for menn som var godt oppe i rene, var det viktig mte
opp til fredagsbadet for vise at de fortsatt holdt det gende.
Nr mennene var ferdige i badet, ble det grundig rengjort fr
det var kvinnenes tur til bade.
Hvis du vil ha godt ord p deg, m du gjre to yrkesgrupper
fornyde, den ene er frisrene, den andre er badetjenerne. Frisren
din og badetjeneren din kan delegge ditt gode navn og
rykte p et blunk. Du kan stenge porten til huset ditt, men munnen
p disse to kan du ikke stenge. De har tilgang til alle hus og
prater med alle. De kan gjre deg til en engel eller en djevel,
pleide mor si. I landsbyen kunne frisren og badetjeneren sammenliknes
med de store nyhetsbyrene, BBC eller CNN, som
forsyner hele verden med nyheter og kan hjernevaske hele verden
og lure folk trill rundt. De kan bestemme at i dag er en bestemt
mann terrorist, neste dag er han en vinner av Nobels fredspris og
tredje dagen er han en klovn. De kan skape helter og terrorister,
tenke for oss og holde opp for oss de idealene som de selv skaper.
Akkurat slik var det med frisrens og badetjenerens makt i landsbyen.
P fredagene kom det ogs andre kvinner til badet, men det
26
var for det meste slektninger. For vise sin respekt for mor, tappet
de vann i et rent kar og helte over skulderen hennes, kysset
den og byde seg og gikk til det store badekaret. Badetjeneren
vasket hver av oss fra topp til t, masserte oss med henna og
sitron og pakket inn hele kroppen vr i dette. Vi mtte sitte helt
stille i minst en time for at kroppen vr skulle ta farge. Mor sa at
henna og sitron gjorde huden myk og holdt hudsykdommer
borte. Henna hjalp huden med utskille giftstoffer slik at den
pustet bedre og holdt seg frisk, sa hun. Denne fredagsbadingen
tok mange timer og vi ble servert frukt og rosensaft. Mor ba tjeneren
servere alle de andre som var i badet ogs.
Mor var flink til bake. En mned fr nyttrsfeiringen begynte
var hun i gang med bake og ordne ntter og annen nyttrsmat,
n sto to ukers festing med mange middagsgjester for dren. P
slike dager var det mange kvinner som arbeidet hos oss. Mor
sydde klr til oss og for en del andre i landsbyen. Hun pakket ned
kaker og klr til alle tjenerne som jobbet for oss i huset eller p
keren, og til enker og farlse i landsbyen. Hver familie fikk en
pakke, de fattigste fikk den strste. Det kunne vre et skjerf, et
slr, stoff eller klr til hele familien. Hver dag fr vi og gjestene
vre spiste middag, fylte hun mange fat med mat og sendte til de
familiene som ikke hadde mat nok. Etter matserveringen kunne
tjenerne forsyne seg med restene og ta dem med hjem til familien
sin. Og den frste frukten vi hstet, enten det var dadler, druer
eller meloner, delte hun med dem som ikke hadde frukthage.
Hjemme var det hun som var sjefen, og far spurte henne aldri om
hva som skjedde med alle matvarene som ble brakt inn i borgen
vr. Mor ga ogs bort korn og mel, men det skulle ikke far vite
om. Han kunne tle dele alt med andre ? unntatt korn.
Mor var veldig ivrig nr det gjaldt skole og utdanning og
hadde kjpt hus i byen slik at vi kunne g p skolen der. Hun
hadde ett bein i byen og det andre i landsbyen. Far var ikke enig
i at barna, spesielt guttene, skulle fortsette p skolen etter barneskolen.
Han mente at det var nok at de lrte lese og skrive. Han
mente at guttene kunne bo i landsbyen og drive med landbruk
27
og hjelpe ham og fortsette arbeidet hans og arve det han hadde;
det var nok jord til alle. Men mor ville at alle vi barna skulle ta
hyere utdanning p universitetsniv. Dermed kunne vi f jobb
p offentlige kontorer og sitte bak skrivebordet vrt og f fast
lnn hver mned og la byfolkene bye seg for oss. Det var bedre
enn slite med dyrke jorda, mente hun.
 

Min bok s.24.25.


 

Min mor var muslim, men hun hadde sine egne meninger. Hun sa at profeten og etterflgerne hans hadde arbeidet som vanlige folk. Hvis prestene ville ha mat og var ekte muslimer, burde de arbeide for maten. De som ikke arbeidet, burde ikke spise heller. Far derimot, mente at landsbyfolkene hadde mer enn nok selv om de var fattige og syke, og at de trengte prestene for holde ut livet. Han mente at den eneste som hadde rett til dmme folk var gud, og at vi mennesker burde avst fra dmme vr neste. Mor var ikke bare flink til bruke ord og uttrykke sine meninger. Hun var god til skyte med gevr og en dyktig rytter. Hun kunne ri uten sal, hun kunne gjemme seg under hestemagen og lade gevret mens hesten lp, slenge seg opp p hesteryggen igjen, sikte og skyte. Iblant nr far mtte vre borte om natten, spente hun ammunisjonsbeltet rundt magen og gikk vakt hele natten. Hun gikk rundt borgen p de tykke murene og sang med dyp stemme som en mann. Vi hadde vre fiender, det var ndvendig holde vakt. Mor sto opp fr sola. Hun vekket tjenerne for at de skulle melke dyrene fr de ble sendt ut med gjetergutten. S lagde hun frokost, gjorde klar glopannen og satte tekannen ved siden av. Hun hadde plukket urter og blomster og lagt dem til trk og satt brddeigen fr hun vekket oss. Hun pleide bake brd selv hver eneste dag. Hun lagde lunsj til far, som en av brdrene mine eller en tjener tok med til ham.
24
Mor var glad i dikt og blomster. Hun dyrket og stelte blomstene i hagen selv og snakket med plantene. En sort sjasminbusker var s store at vi kunne gjemme oss under dem. Mor sanket inn disse sjasminblomstene fr soloppgang, for med solskinnet forsvant duften. Hun la blomstene mellom klrne og sengetyet i de store kistene, slik at alt tyet vrt duftet av sjasmin. Borgen vr var delt i to av en tykk mur av trket leire med en port som var pen om dagen. P den ene siden av muren l hagen, og foran de store sjasminbuskene l et avlangt svmmebasseng. Like bortenfor l en stor gressplen der vi pleide holde store familiefester. P den andre siden av muren l tre staller med tak og en stor pen stall. Vi hadde geiter og sauer med lam, kuer, esler og hester, og over den ene stallen l et rom som noen av tjenerne bodde i. Borgen hadde tre porter. Hovedporten var todelt i solid tre og prydet med jernornamenter. Over den hang et vpenskjold som viste to lver med sverd som sto mot hverandre, og rundt lvene fly det duer. Slike vpenskjold ble delagt etter revolusjonen fordi de symboliserte kongemakt. Hovedporten pnet seg mot veien som frte til landsbyen. Den porten var s tung at det ofte mtte to stykker til for pne den. Den andre porten pnet seg mot den store frukthagen, og den tredje, som var den minste, pnet seg mot huset til onkelen min. Tidlig om morgenen fr landsbyfolket vknet, gikk far eller en av tjenestefolkene ut og pnet demningen. Vannet kom fra en stor bekk som rant bak frukthagen, under den tykke muren og inn i vanndammen. Vanndammen var rund og ganske dyp og kunne romme noen dagers vannforsyning. Dammen var tildekket, og vi barna hadde ikke lov til ta vann fra den. Dammen var drikkevannet vrt, det ble fylt i store leirkrukker s det skulle holde seg kjlig i sommervarmen. Fra dammen rant en liten bekk til bassenget, der det sildret inn fra munnen p en lvestatue. Derfra rant vannet videre til blomsterbedene.
Mor holdt orden p alt og alle. Hun styrte med maten; ris, mel og trket frukt, og srget for at det var mer enn nok av mat i
25
huset. Hun hadde oppsyn med tjenerne og bestemte hva de skulle gjre og hva slags lnn de skulle ha. Hun tok seg av oss sju barn og srget for mat og klr og stell og vask. Vi badet ofte midt i uken, da varmet hun vann i en stor kjele og badet oss i en balje.

Vi kan ikke la hensyn til religion altis veie tyngst.



 

 Vi kan ikke la hensynet til religion alltid veie tyngst?

I april 2015 hadde Dagsnytt intervju med en hijabkledd kvinne, Nazish Khan, som har skrevet boka ?Da himmelen falt?. I denne boka forsvarer Khan tvangsekteskap og ufarliggjr det med det penere begrepet arrangert ekteskap. To begrep for samme handling. En handling som to familier utfrer for at to unge mennesker skal gifte seg. Fysisk vold brukes sjelden i tvangs/arrangert ekteskap, men ved hjelp av begrense valgmuligheter, ros og ris, psykisk press, utsttelse og konomisk press blir avtalen avgjort mellom to familier. De to unge menneskene har ikke noe valg og kan under noen omstendigheter ikke skille seg senere. De to unge menneskene er blir dmt til forsete bo under samme tak og f barn sammen, uansett hvor ulykkelig de er. Deres familier presser p for at de to skal ha forsete bo sammen. De to unge menneskene blir ikke behandlet som selvstendige individer med valgmuligheter. ?Det handler ikke om at du selv kaller det for tvangsekteskap eller arrangert ekteskap, det handler om at det du gjr er fritt eller ikke? slr Ulrik Imtiaz Rolfsen fast. Partneren blir valgt innen slekten eller i samme klan, og med samme religion. Jeg har opplevd dette selv. Forfatteren av boka er gift med lederen for islamsk rd Norge, og forsvarer denne ukulturen fordi hun er en praktiserende muslim og skal forsvare Sharia. Hun fr reklamere for sin bok i beste sendetid hos NRK.

 

I forrige mned ble lansert Hege Storhaug bok som til n har solgt 17.000 eksemplar og er trykket i femte opplag. ?Islam den 11. Landeplage? kom ut rett fr terrorangrepet i Pris der 130 mennesker ble drept. Forfatteren beskriver episoder fra nrmiljet til det som skjer i hele Europa, gr gjennom statistikk og fakta for forklare hvorfor ytringsfriheten er under press. Hennes budskap er at Norge og Europa beveger seg mot i en ukultivert og udemokratiske tidsepoke. Hun kritiserer ikke islam som religion. Hun kritiserer islam som en politisk ideologi som bruker vold for oppn makt. Hun nsker en reform av islam slik at islam kan tilpasse seg demokratiet. Og dette er et stort nske hos mange sekulre muslimer. Forfatteren viser respekt for islam som privatsak:

 

?De to nevnte kvinnenes islam er ingen utfordring for et verdslig Norge basert p frihetsverdier nedfelt i FN universelle menneskerettigheter. Det er ikke personlig islam som har makt, langt i fra, det er lovreligion islam, den juridiske, og dermed ogs den politiske islam som har ftt stadig sterkere innflytelse p muslimer i Norge og Europa?.

 

Forfatteren er en frihetskjemper og religionskritiker. Denne forfatteren har nettopp vunnet VGs nominasjonsprosess til rets Navn med stor margin. Men hun fr ikke komme i Dagsnytt eller andre programmer hos NRK.

 

Tidligere generalsekretr i Presseforbunde, Per Edgar Kokkvold,  skriver i Aftenposten 6. september 2015:  ?For det er ikke stort bedre vre slave av publikum enn det var vre slave av partier?. Men vi opplever at mange mediers redaktrer er slaver av partier. De partiene som har drevet en feil integreringspolitikk i mange r, med det resultat at hijabkledde kvinner har ftt en hnd p rattet. De skal tas hensyn til, de skal lftes frem, de skal bli hrt, de skal vre Norges ansikt. Og de med burkaer og hijaber fr priser og sttte for dra i st og vest for hindre ?radikalisering?. Bukken skal passe p havresekken. Hva om NRKs redaktr hadde vrt slave av det publikum som betaler dyrt for TV-lisensen og intervjuet denne kvinnen som kan bli rets navn om boken som gir oss et overblikk for hvorfor vi er hvor vi er n? Men denne boka har ingen plass i NRK, fordi forfatteren er stemplet som islamkritiker og brer heller ikke hijab.

 

Dette er ikke bare Hege Storhaugs problem. Mange kvinner med muslimsk bakgrunn opplever det samme. Under en prisutdeling satt jeg sammen med en filmregissr og sanger, en komiker og forfatter og en lege som leder en stor organisasjon. Vi hadde alle muslimsk bakgrunn, ingen brukte hijab og alle er feminister som jobber mot kvinneundertrykkelse i religionens eller kulturens navn. Vi hadde det samme problemet. Fordi etniske norske og media ser p oss som at vi har blitt ?for norske?. Etniske nordmenn og de som har ?blitt for norske? blir plassert i baksetet. De som har hijab har hnden p rattet. Fordi media skal ta ?hensyn til? dem fordi de er en ?minoritet?, ?ofre? eller "den svake". Denne er resepten har blitt brukt av politikere og deres slaver i media og tv-kanaler i minst siste 20 r. Og hva er resultatet? Pasienten har blitt verre, nesten uhelbredelig. Samfunnet har blitt islamisert, ytringsfriheten har ftt svart teip over munnen. Vi kan sammenligne Europa med en bt. Hvor mye kapasitet har en bt? Kommer den tiden at bten blir s tung at kapteinen m kaste noen passasjerer i sjen for redde andre, da blir vi som har muslimsk bakgrunn de frste ofrene uansett om vi sekulre eller praktiserende, er radikale eller liberale.

Vi gr mot en kende motstand, hat og pflgende diskriminering mot og av muslimer i Europa. Mange sekulre muslimer deler samme bekymringer som Hege Storhaug og vi nsker ikke parallelle ukulturer. Den eneste utvei er at politikerne og media setter ytringsfriheten hyre enn religion. Og at sekulre muslimer og eksmuslimer blir hrt og fr sttte. Det er viktig med kritikk av ukulturen som fr nring av religion eller gamle tradisjoner. Nr demokratiet ikke har lsninger tar fascismen over. Detter er felles bekymringer for alle som elsker Norge.

En del av innlegget er publisert i Aftenposten i slutten av 2015..

Utrop 07.04.2016.

Vi kan ikke beskytte religionsfriheten for enhver pris

Som ung kvinne i sjahens Iran s hun p det vre muslim som noe ndelig, og en "snill" tradisjon. Khomeinis revolusjon i 1979 skulle vise seg endre alt for samfunnsdebattant Lily Bandehy.

Claudio Castello

07.04.2016 07:00

Bandehy har ofte blitt beskrevet som en annerledes stemme i innvandringsdebatten. I leiligheten hennes, hvor hun tar imot Utrops utsendte medarbeider, henger det flere persiske motiver. Bandehy er nemlig fortsatt stolt av sin iranske kulturarv.

? Jeg ble fdt i nrheten av storbyen Shiraz, et sted som var kjent for vin, poesi og vakre jenter. Familien min var en miks av alt mulig, med en bror som var langt ute p venstresiden, og en sterkt troende muslimsk far, som likevel kunne beskrives som en politisk liberal, opptatt av individets rettigheter. Bde fritenker og muslim.

Videre fortsetter hun:

? Jeg hadde en barndom og en ungdom som mange iranske jenter og kvinner i dagens Iran bare kan drmme om. Jeg kunne kle meg slik jeg ville og hadde ikke moraliserende formaninger fra foreldre eller andre slektninger som jeg mtte forholde meg til. I Iran under sjahen (monarken som ble fratatt makten etter den islamske revolusjonen i 1979, jour. anm.) var egentlig alt lov. Bortsett fra vre kommunist eller mot sjahen, selvflgelig.

Da ting ble verre
Som ung ble Bandehy ogs venstreorientert. Da revolusjonen kom i 1979, stttet hun opprinnelig Ayatollah Khomeini, mannen som ble Irans nye leder.

? Vi ble p en mte lurt. I Iran var religion en slags barnetro og ndelighet som du fikk gjennom familien, og vi hadde alle et "snilt" bilde av islam. Jeg trodde oppriktig at dette nye islamske styret skulle basere seg p ndelighet og pluralisme. Sjahen var en diktator, og s si alle var glade for bli kvitt ham. Men det som kom etterp, ble mye verre.

Fra vre en kvinne i et frigjort islamsk land, ble hun til et underlegent objekt, forteller Bandehy.

? Endringene skjedde ikke bare ved at man tvang p oss hijab. Khomeinis styre overkjrte iranske lover med sin tolkning av islamske sharia-lover. Som kvinne ble jeg redusert til en verdi av s og s mange kameler, til en som kunne tvangsgiftes og bankes opp uten reell beskyttelse fra loven.

Leste Koranen
rene frem til hun kom som flyktning til Norge i 1988, ble mrke. Svrt mrke.

? Jeg s hvordan sharia-lovene gjorde meg til en ikke-person, og hvordan dette ble praktisert i samfunnet. Jeg begynte lese Koranen og hadithene febrilsk fordi jeg var i en slags identitetskrise. I familien min var islam ensbetydende med tradisjon og ndelighet, og for meg personlig var ikke islam det som Vokterrdet eller den islamske republikkens ledere praktiserte politisk.

Bandehy ble skremt av det hun fant ut under sitt selvstudium.

? Jeg leste i de hellige skriftene, og s at grunnlaget for det som Iran n er i dag, finnes, srlig i hadithene, Et land som styres etter "ufeilbarlige ord", skrevet i en hellig tekst. Med lover som er basert p ren teologi. Hvis vi leser Koranen og hadithene, ser vi at alt som Khomeni gjr, alt som IS gjr, er islam. Mange sier: ?det er ikke islam?, men det er lgn og bedrag. Hvis vi ikke forstr at alt dette er islam, kan vi ikke reformere islam heller. For at en alkoholiker skal kunne behandles, m han forst at han har et problem. Islamsk teologi er voldelig. Vi m innrmme dette for kunne reformere islam. Eller gr vi i samme retning som vi har gtt i 1400 r.

Bandehy ble en motstemme og opplevde sine frste negative reaksjoner i ayatollahenes Iran.

? Jeg endte blant annet i fengsel, og mistet venner grunnet mine meninger. Til slutt kunne jeg ikke bli vrende i landet.

? Kritikk er ikke hat
Bandehy har gtt fra barnetro til skepsis til kampvilje. Hun har gjennom sine skriverier advart om fremveksten av de samme kreftene her i Norge som hun s vokse frem i Iran. Hun ser p seg selv som islamkritiker, p bakgrunn av ha lest Koranen og hadithene.

? Nr man ser at islamske lover kommer i strid med internasjonalt vedtatte FN-konvensjoner, s er man ndt til sette foten ned. Islam, p lik linje med alle andre verdensreligioner, m tilpasses disse. Ikke omvendt, alts at lovene tilpasses islam, slik det skjedde i Iran. Religionsfrihet er viktig, men den kan ikke beskyttes for enhver pris. Og i hvert fall ikke nr den innbyr til religionsmisbruk og brudd p menneskerettighetene.

? Veien fra islamkritikk til islamhat er kort for enkelte. Hva tenker du om dette?

? Vi m skille mellom disse to. vre islamkritisk betyr at du kritiserer islams innhold, og verdslige makt. vre islamhater er et meget sterkt begrep. Jeg vil gjerne helst forbinde dette begrepet med hyreekstreme eller andre krefter som ikke tror p sameksistens. Som truer folk med vold grunnet deres tro eller etnisitet. Karikaturtegnere vil jeg for eksempel ikke se p som "islamhatere".

? Kan du forklare hvorfor?

? Fordi de igjennom det enkelte oppfatter som en krenkelse av det hellige faktisk pner veien for dem som tr ha en pen islamdebatt. Og dette ser jeg igjen viktig for en eventuell reform og for motvirke konservative og fundamentalister.

Tler ikke tvil eller frafall
Bandehy ser p islams hierarki som det kanskje strste hinderet for skape den reformen innenfra som hun etterlyser.

? Budskapet fra de fleste lrde, fra verste hold, er at det ikke skal vre lov tvile. I veldig mange majoritetsmuslimske land blir tvil, konvertering til andre religioner, eller frafall straffet juridisk, ofte med henrettelse.

? Vil ikke da islamdebatten blant muslimer her i Vesten kunne pne opp for mer tvil, for mer ettertanke?

? Jeg ser det som vanskelig. Vi har mange sekulre muslimske stemmer, men som mediene ofte overser fordi det er mrkemennene i skjegg, kjortler og med truende utsagn som selger best.

Hun tenker at majoriteten av muslimer vil beholde religionen som ndelig fremfor politisk rettesnor, men legger til:

? Samtidig er det slik at et hvert forsk p ha en pen debatt vannes ut, fordi de fleste ser p Koranen som ufeilbarlig, og religise praksiser som uforanderlige. Man tr ikke ta vekk glorien fra Muhammed slik de kristne gjorde med Jesus ved inngangen til Vestens moderne epoke.

Mot sttte til trossamfunn
? Har du noen helst tro p at vi kan f til en norsk islam?

? Det finnes ikke noen norsk islam. Norsk islam er det samme som Euroislam. Det er ikke noe nytt. Ikke noen reform. Den islamske teologien str sterkt i Euroislam. Usman Rana har Tariq Ramadan som intellektuell lremester. De sier: ja, vi aksepterer vestlige verdiger s lenge de ikke er i strid med teologien. Med andre ord: P det tidspunkt de kommer i strid, velger de bort de vestlige verdiene. De aksepterer homofile, men ikke legningen homofili. En lege som ikke kan hndhilse p kvinner, forsvarer hijab og er mot homofil legning; hvordan skal han reformere islam? I hele hans bok roser han Tariq Ramadans ideologi og har ikke noen klare tiltak om hvordan islam skal reformeres: Det blir gjentakelse av samme lgn som det islamske brorskap og Euroislam fremmer. Vi m huske at Tariq Ramadan er barnebarnet til Hassan Al Banna, som er grunnlegger av Det muslimske brorskapet.

? For at vi skal f en norsk islam, s m norske politikere f strre innflytelse over det som skjer i moskeene. Vi kan ikke ha samfunn som mottar statssttte samtidig som de preker jihad, vold og hat mot dem de anser som "vantro". Jeg er egentlig tilhenger av at alle former for statssttte skal kuttes ut, og at de muslimske religise samfunn blir selvfinansierte.

? Vil dette ikke vre risikabelt? At vi fr flere trossamfunn som finansieres av saudiske oljepenger, og som eksporterer en salafistisk og ytterliggende tolkning av islam?

? Jeg tror dette vil skje uansett, fr eller siden. Motgiften er gi de reformvennlige stemmene mest mulig sttte, bde av moralsk og annen type.

Handler ikke om tone
Bandehy har som islamkritiker profilert seg blant annet som skribent for Human Rights Service, og som stttespiller til Hege Storhaug.

? Storhaug har selv kommet med sterke utspill i denne debatten, og regnes av mange som kontroversiell. Er du uforbeholden i din sttte til henne?

? Frst og fremst m hun takkes for ha pnet for en debatt som veldig mange ikke har turt ta i Norge. Om islams verdslige og kulturelle overmakt nr den praktiseres slik det gjres i mange land i blant annet Midtsten. Og de kulturelle konsekvensene dette fr i innvandrermiljer fra disse landene i Norge.

? Er en spass sterk tone ndvendig?

? De som stempler islamkritikere som islamhatere, vil kvele en viktig debatt. Og de har lyktes med dette til n. For bli hrt m man noen ganger ty til kontroversielle virkemidler. Jeg er heller ikke enig med alt Storhaug sier, for eksempel om asylskere fra krigsomrder. Jeg tenker som tidligere flyktning selv at Norge m ha en streng, men humanitr pen-dr-politikk.

Definisjonsmakten
For henne handler det om definisjonsmakten over hva som er sunn og usunn debatt.

? N nylig skrev en gruppe samfunnsdebattanter og akademikere et opprop for beskytte muslimer mot hat. Men mentaliteten bak oppropet er uheldig og skremmende for ytringsfriheten i Norge.
Denne gruppen krever et skille mellom kritikk og hat/fiendtlighet. Dette er en umulig oppgave. Ingen kan med sikkerhet bestemme hva som er innenfor kritikkens grenser. Men denne gruppen sier at de gladelig og behjelpelig stiller opp nr journalister trenger dem.

? Det vil si at en liten gruppe elitedebattanter tilbyr media sensurere debatten og bestemme hvilke tanker og ord som er tillatt ytre. De vil selv sensurere meninger og bestemme hvilken kritikk som aksepteres og hvilken kritikk som fr merkelappen som hat. Hvem tr kritisere islam da, om man frykter bli stemplet som muslimhater? Dette blir ikke frihet for kritikk. Frihet styrt av frykt, er i praksis undertrykkelse. Det minner meg om Vokterrdet i Iran, en gruppe p 12 menn som sitter og sensurerer alle lovforslagene fra parlamentet. Det er lettere gjenopplive blasfemiparagrafen. Vi ser at nr det gjelder islam, integrering og innvandring, er det visse grupper som agerer som om de har en enerett p legge debattpremissene.

? Ta debatten!
Bandehy frykter videre for fremtiden hvis man ikke satser mer p de sekulre kreftene blant muslimer i Norge og i andre vestlige land.

? Europa gr i mer hyreradikal retning, samtidig som islamistisk tankegods fr stadig bedre fotfeste hos de unge, og strre politisk innflytelse p verdensbasis. Hadde vi hatt en pen innvandringsdebatt, hvor man ogs kunne tatt opp de negative konsekvensene av denne, og gtt videre og gjort noe med det, s hadde aldri de hyreradikale ftt den innflytelsen de har i dag.

N som Europa str overfor en av sine strste migrasjonsutfordringer, er vi ndt til ta denne debatten en gang for alle, mener Bandehy.

? Vi har ikke klart stoppe krig, migrasjon eller fattigdom. Vi m n kunne stille oss disse vanskelige sprsmlene, heller enn grave hodet ned i sanden. N, en gang for alle, gjentar hun.

 

 

Min bok s.22. 23.


 

Det andre rommet i andre etasje var mors rom. Alle vi barna likte oss der. Nr vi var alene hjemme pleide den yngste broren min, som var fire r eldre enn meg, str korn p golvet. Vi gjemte oss bak dren og ventet. Etter en stund kom mange spurver flygende for spise kornet. Da lukket vi dren, og p den mten kunne vi lett fange et titalls spurver. Jeg likte holde spurvene i hendene og leke med dem. Jeg kjente det lille spurvehjertet banke mot hndflatene mine, og spurven vred p hodet for komme ls. Jeg fikk beholde n, resten tok broren min seg av. Frst visste jeg ikke hva som skjedde med fuglene, men s oppdaget jeg at han hadde ribbet dem og satt dem p spidd og grillet dem. Jeg grt over fuglene og sparket ham p leggene, men senere spiste jeg grillet spurv jeg ogs. Yngstebror var min beste lekekamerat. Hele dagen lekte vi i den store frukthagen. Han var flinkere enn meg til klatre i daddelpalmene og aprikostrrne. Han satt hyt der oppe og gasset seg med fruktene og kastet fruktsteinene ned p meg. Til slutt mtte jeg love gi ham et eller annet lekety, eller jeg begynte grte og hylte helt til han kastet ned dadler og aprikoser. Hele sommeren lekte vi under druerankene langsmed husveggene der det tette lvhenget dannet en tunnel. Nr de frste drueklasene begynte bli modne, var vi de frste som smakte p dem. Vi lagde mye fint av leire, mange sm hus med kvinner og menn, krigere og biler, sauer og lam, alt vi hadde fantasi til finne p, og brant tingene harde i den store ovnen som ble brukt til brdbaking. Vi kunne holde p i mange dager med lage slikt lekety. Men plutselig en dag kranglet vi og dela alt sammen i sinne, og alle de fine sm landsbyene som vi hadde strevd slik med lage, var borte. Nr dagen var omme, hoppet vi i svmmebassenget. Broren min var flink til svmme, men jeg som var s liten, nyde meg med st p trappen ved bassengkanten og se p. Han trakk meg
22
i armen for at jeg skulle komme meg uti, jeg hylte og mor kom lpende og reddet meg. Nr yngstebror og jeg ikke var alene og fanget fugler i mors rom, var det hun som holdt til der. I dette rommet tok hun imot kvinnene i landsbyen som kom p besk. De pratet om mennene sine, barna, naboene og kvinnegreier, og hvis noen var uvenner, forskte mor megle. Hun hrte p fremstillingen fra begge parter, ga rd og prvde finne en lsning p konflikten. Mor var en meget vakker kvinne med yne s store og sorte at jeg aldri har sett maken. Hun var flink til sy, og sydde klr bde til oss barna og andre. Hun kunne sitte til langt p natt og sy i lyset fra mnen eller en oljelampe. Alle kvinner i landsbyen kom til henne med stoff de ville sy klr av. Mor klippet til stoffet og lrte dem sy. Mor var ogs opptatt av urtemedisiner. Hun visste mye om legeplanter, og folk som var syke kom til henne for f rd. Hvis en kvinne ikke ville ha flere barn, visste mor rd for det ogs og kjente til planter som fremkalte abort. Nr noen skulle stelle til bryllup, fikk de lov til plukke blomster i hagen vr. Mor kunne lese, men ikke skrive, senere lrte hun seg skrive ogs. Hun kunne fortelle mange folkeeventyr, hun kunne dikt og folkelige vitser og hun pleide lese hyt fra kjrlighetsdikt og krigsdikt. Hver kveld fortalte hun eventyr, aldri det samme. Hun var flink til fortelle og gi skikkelsene i eventyrene liv ved spille dem selv. Om vinteren, etter kveldsmaten, satte hun frem et fat med forskjellige ntter og trkede frukter; valntter og mandler, dadler, fiken og rosiner. Jeg satt p fanget hennes mens vi spiste og hun fortalte eventyr. Men det var ikke bare smbarn som likte fortellingene hennes, voksne ville lytte til henne de ogs, og hun fortalte s levende og gripende at de bde lo og grt. Om sommeren sov vi ute p den store verandaen. Jeg sov hos mor, og jeg kunne snakke med stjernene og f skyene til bevege seg fortere, og til slutt s jeg store hoder med hvite turbaner langs kanten av borgmuren. Da ble jeg s redd at jeg gispet etter pusten og trakk dyna over hodet for f sove. Fra jeg var barn likte jeg verken turbaner eller prester. Mor pleide si til far at
23
prestehender var mykere og hvitere enn ungpikehender, og at prestene ikke foretok seg noe annet enn prate hele mneden p et sprk ingen forsto og ellers ikke gjorde det grann. De arbeidet ikke, mente hun, men var parasitter som fikk mat fra andres kjkken. Mor mente at det eneste de dugde til var begrave eller vie folk, men egentlig kunne folk bde d og parre seg uten prestenes hjelp. Hun diskuterte med far og spurte hvorfor han tok disse prestene med hjem og ga dem den beste maten i huset. De arbeidet ikke, de var blitt feite av spise og sove mens folk som jobbet ikke hadde mat nok til seg og familien sin, sa mor.

 

Barneekteskap

Jentebarna som giftes bort

Barneekteskap er tvangsekteskap og m aldri tolereres. Jeg og mange andre mdre har vrt gjennom dette. Fordi vi ble fdt i en muslimsk familie.

 

Barnebrudene er utsatt for vold, trusler og diskriminering. De har ingen rett til utdanning eller egen konomi. De blir tilintetgjort i bryllupsnatten, skriver kronikkforfatteren som selv er fra Iran. P bildet ser vi to jenter i Teheran.

Publisert 02.02.2016, kl. 14:10

Del p Facebook Del p Twitter Del p Google+ Send med epost

For en jente som blir tidlig gift er ikke bare barndommen delagt, hele fremtiden er delagt. Det er ikke bare den fysiske helsa som er i fare med alt det innebrer for en alt for ung kropp bli gravid og s deretter ta vare p et barn. Hvis hun i det hele tatt overlever fdselen. En jente kan aldri bli et selvstendig menneske i et slikt ekteskap. Ofte blir en barnebrud brukt som sexslave av sin mann og til slavearbeid for mannens familie.

Blir tilintetgjort

Barnebrudene er utsatt for vold, trusler og diskriminering. De har ingen rett til utdanning eller egen konomi. De blir tilintetgjort i bryllupsnatten. Ingen hrer p dem, hele familien dytter jenta tilbake til mannen uansett grusomheten han kan ha begtt, fordi skilsmisse betyr urbarhet. En afghansk advokat fortalte meg at: ? Hvis jeg skiller meg fra kona blir jeg steinet og latterliggjort av alle, men hvis jeg dreper kona kan jeg gifte meg med hennes sster neste dag fordi jeg er en rbar mann.

Som flge av reskulturen har jentebarnet ingen vei til frihet.

Vre fedre, brdre og onkler hadde rett til bestemme over vre hjerter og vre kropper.

Jeg og mange andre mdre har vrt gjennom dette. Fordi vi ble fdt i en muslimsk familie. Vi arvet religionen enten vi ville det eller ei, og forlate den kan medfre dden. I henhold til lovverket skal man la seg styre i alle gjreml av islamsk lov, og man skal ogs d som muslim.

Fare for mor og barn

Barneekteskap er det samme som tvangsekteskap. Barnet er ikke modent psykisk eller fysisk til velge livspartneren sin. Det er familiens forsrger eller overhode som tar beslutningen om gifte bort jentebarnet. vre gravid s ung og st i en situasjon med redselen for seg selv, for barnets liv og for hva slags kjnn barnet har, det er vanskelig bre i ni mneder. Og nr det lille barnet er fdt, har jenta gjerne vanskelig for amme, mate og stelle barnet. Hun har ikke mye kjrlighet gi. Barnet er ofte unnfanget i en smertefull voldtektstilstand. Iflge en UNICEF-rapport har barnet til en mor som er under 18 r 60 prosent strre sjanse for d i dets frste leveret enn barnet til en mor eldre enn 19 r.

Hva vi flte betd ingen ting. Vi ble giftet bort, vi ble voldtatt og sltt.

Ble formet av familiene

Jeg og millioner av mine medsstre ble ikke direkte tvangsgiftet. Det var ikke fysisk vold i bildet. Vi ble formet av familiene vre gjennom begrensninger i livet. Det var forbud mot forelskelse og pflgende gifterml. Vi ble behandlet som umyndige annenrangs individer. Vre fedre, brdre og onkler hadde rett til bestemme over vre hjerter og vre kropper. Vi var objekter som gjennom ekteskap skulle skape sterke bnd mellom to familier eller to klaner, eller vi skulle bringe mer rikdom til kollektivet.

Hva vi flte betd ingen ting. Vi ble giftet bort, vi ble voldtatt og sltt. Vi ble vant til denne tilstanden, og med rene var det nesten som vi likte det: Det var en normaltilstand, en kjent tilstand. Gjennom mdrene vre hadde vi lrt ikke forvente annet. For bli ansett som en god muslim skal du som kvinne underkaste deg ektemannen blindt. Det er hans rett og vilje som gjelder i ett og alt. Dette budskapet er spikret i Koranen.

I alle land hvor sharia-familielovgivningen har makt er det normalt gifte seg med jentebarn helt ned i 9 rs alderen.

Ukultur knyttet til islam

Barnebrud er ukultur som Europa er ferdig med fordi Europa er ferdig med klankulturen og med religionen. For Europa er menneskerettighetskonvensjonen helligere enn Bibelen. Samtidig, ordningen med barnebrud fortsetter og har blitt forsterket i de muslimske land. Fordi Muhammed var en profet, kriger, kommandant, dommer, leder, tyrann og slaveeier og gift med et barn (i henhold til alle Sahih Hadith-bkene, s vel som Ibn Ishaq (704-767): The Life of Mohammed (den tidligste kilde om profetens liv i Islamsk historie). Og han har blitt forbilde for alle muslimer. I alle land hvor sharia-familielovgivningen har makt er det normalt gifte seg med jentebarn helt ned i 9 rs alderen. For brudgommen er dette helt normalt og etter lovverket og kulturen. Hans far, onkel, bestefar, imamen og profeten har gjort det samme. Sharialoven er viktigere en menneskerettigheter og alle andre lover, fordi sharia er Guds lov og Gud er ufeilbar. Andre lover er menneskeskapte og er feilbarlige. Dermed er sharia evige og kan ikke forandres.

FLG DEBATTEN: @NRKYtring p Twitter og NRK Debatt p Facebook.

For mye aksept

Nr staten aksepterer adskilte bnnerom, adskilte sitteplasser p skoler og p seminarer. Nr staten aksepterer barnehijab stikk i strid med FN-barnekonvensjonen. Nr staten aksepterer adskilte innganger i moskeene, nr staten sttter moskeene som driver kjnnsdiskriminering, nr staten ikke har oversikt over hvor mange ekteskap som inngs i moskeene, eller nr en partileder sier at vi m aksepterer at noen ikke vil hndhilse p motsatt kjnn. Nr et statsoverhode sier at kvinner m holde menn p en armlengdes avstand for ikke bli voldtatt. Ja, da er det ikke mye hp om stoppe ukulturen som har spredd seg til Europa.

Staten m stille krav til moskeene om ny tolkning av islams tekster.

For hindre praktisering av sharia som tillater barnebruder, kjnnsdiskriminering og underkastelse, m staten ta ansvar for likestilling i innvandrermiljet. Vi lever i Europa og verdsetter menneskerettigheter. Da m staten stille krav til moskeene om ny tolkning av islams tekster. Staten og media m kreve at sentrale moskeer og Islamsk Rd m komme p banen og at muslimske kvinner gjres fri til ekte akkurat den de vil etter sitt eget hjerte i en voksen alder. Moskeene m ta klart og tydelig avstand fra de sataniske vers i Koranen som er kjnnsdiskriminerende og hadithene som er basert p Muhammeds seksualliv. Staten m kort og godt prioritere menneskerettigheter og FNs barnekonvensjon over religion

.https://www.nrk.no/ytring/jentebarna-som-giftes-bort-1.12783486

Hijaben: frigjerande - eller eit fengsel?

Er bruk av hijab i vestlege land slenge sin identitet i ansiktet p folk? Og kvifor str ikkje frigjering for minoritetskvinner hgare i kurs ? ikkje eingong p 8.mars-dagen?

 

Foto: CEM TURKEL / AFP

Astrid Brekken

Publisert 06.03.2009, kl. 12:36

Del p Facebook Del p Twitter Del p Google+ Send med epost

Astrid Brekken

Dersom ein alltid skal sj ei sak fr minst to sider, er det fare for at ein blir stande stille. Med heiderlege unntak er den norske debatten unnfallande nr det gjeld krav om likestilling og frigjering for minoritetskvinner. Er ein grunn til det at vi framleis har ein respektfull ryggmargsrefleks nr det gjeld religion? Det burde vi ikkje ha, vel vitande om at det ikkje minst er religionane som har vore med p gjera kvinner til andrerangs menneske. Gudar og profetar har ikkje reint rulleblad nr det gjeld synet p kvinner, og i ettertid driv framleis eit iherdig presteskap i ulike framtoningar sementering av forelda overleveringar. Tradisjonar og haldningar blir dessutan pakka inn i religion for f strre vekt.

Vi har igjen ftt ein heftig debatt om bruk av hijab i det offentlege rom. Det blir ikkje siste gongen, for av mange ulike grunnar vekkjer hijaben sterke kjensler.

Totalitre erfaringar

?Eg har levd med og sett alle sider av totalitr islamisme og religist barbari,? seier Chahdortt Djavann. Ho kom til Frankrike fr Iran i 1993, og er antropolog og forfattar: I 2003 skreiv ho boka ?Bas les voiles? ? Ned med slret. Boka vart viktig i den franske debatten ? ret etter vedtok dei igjen ? for dei hadde det i lovgjevinga alt for hundre r sidan - forby religise klesplagg og symbol i offentleg skole.

Ho ser hijaben som sjlve symbolet for kjnnsdiskriminering og eit brot mot menneskerettane. Ho kallar slret ei fysisk, psykisk, sosial og seksuell mishandling, eit brbart fengsel som ein tilmed tvingar smjenter inn i.

Mange muslimske kvinner tek sterk avstand fr slike oppfatningar av tildekking, og gr frivillig med slret. Men i mange land og milj er tilslring er forbunde med tvang og press.

Hijab-tvang?

Skal vi tru Gerd Fleischer, dagleg leiar i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, skjer ogs slik tvang i Norge. P hennar kontor har kvinner og jenter grte fordi dei m g med hijab, men dei vgar ikkje ytre seg i den offentlege debatten. ?Foreldre slr ofte sine dtre til lydighet og dydighet, og hijaben utgjr som regel en del av kontrollen,? seier Gerd Fleischer til Vrt Land. Ho er opprrd over at unge muslimske kvinner str fram og seier dei str fritt i velja om dei vil g med hijab. Dei veit at medsstre blir tvinga til det, men det talar dei lite om. Det br vera del av deira kvinnefrigjering ogs sttte dei, seier Fleischer.

Draumen om noko betre

Vi vil ha eit samfunn der psykisk og fysisk undertrykking, diskriminering, tvang og lemlesting ikkje skjer, vera det basert p kjnn, seksuell legning eller hudfarge. Vi m ikkje la redsla for bli utskjelte som rasistar og eller feil type feministar hindre oss i krevja likestilling og rettferd ogs for kvinner som lever i milj der ordet kvinnefrigjering ikkje str i ordlista. Dei som kjenner seg frigjorte og har det livet dei ynskjer treng ikkje bli provoserte fordi vi talar for dei som ikkje er i den heldige situasjonen. Vi som stod bak feministbladet Sirene p 1970-talet hadde eit motto mange kvinner den gongen ergra seg over i sine plettfrie kjkken:
?Vi er klar over at ikkje alle kvinner fler seg undertrykte, men vi veit at dei er det. Ingen kjenner seg undertrykte fr dei har ein draum, ein visjon om noko betre.?

Derfor kastar talibanarar syre i ansiktet p skolejenter: dei skal ikkje gjennom utdanning oppdage kva verden dei lever i, og f visjonar om noko betre.

Konservative krefter p frammarsj?

Det er ikkje undre seg over at kvinner som har ei fortid i Iran blir skeptiske nr dei ser hijabane blir fleire. I likskap med Chahdortt Djavann oppfattar norsk-iranske Lily Bandehy hijaben som noko meir enn eit tystykke til re for gud ? i eit avisinnlegg nyleg kallar ho hijaben ein trojansk hest for islamistane. Og i eit intervju i NRK P2 i 2004 sa Lily Bandehy:

Hjelp muslimske jenter og kvinner ? forby bruken av skaut p skolar og arbeidsplassar.

Lily Bandehy til NRK P2

I dag virkar eit slikt synspunkt meir kontroversielt enn det gjorde i 2004. Kvifor?

Bde Bandehy og andre innvandrarar fr muslimske land uttalar at dei kom til Norge fordi dette er eit demokratisk, sekulrt samfunn, at dei er uroa over styresmaktenes vingling i viktige prinsippsaker, og at organ som Islamsk Rd blir for mykje lytta til. Srleg for fridomsskjande muslimar blir det eit auka gruppepress dersom konservative, religise krefter fr stor plass. Og slike krefter har aldri sttta kvinners frigjering.

Muslimsk ettertanke

Om hijabens funksjon i land som Norge har islamforskaren og muslimen Anne Sofie Roald interessante erfaringar. Ho gjekk tildekt i 22 r. Femti r gamal kasta ho hijaben. I eit intervju i Aftenposten blir ho spurd:
?- Noen kvinner sier det er trygghet i sjalet?
- Jeg har ikke behov for bli beskyttet p den mten. Kanskje innvandrerjenter fler det slik. Da jeg hadde sjal, var det veldig stengt. Jeg var usynlig.

- Er det ikke det sjalet er ment gjre?
- Jo. Men i Europa i dag har sjalet ogs en motsatt effekt. Det gjr at du blir glant p. Her, n, er sjalet plutselig blitt en identitet. Jeg vet ikke om jeg er interessert i slenge min identitet i ansiktet p folk. Sjalet setter ogs en mental sperre i ditt indre, fordi du vet - eller tror du vet - at folk ser p deg p en spesiell mte. Du drar med deg ideene om at du ansees som vre mindre verd inn i ditt forhold til enkeltmennesket.

- Har du kastet sjalet fordi vi andre ikke fikser at du brer det, eller fordi det ikke hrer hjemme her?
- Det har ingen funksjon her. I den muslimske verden er det snn at har du ikke sjal, fr du mindre respekt. Her er det ikke slik.?

Feigt og pinleg

Vi vil og skal alltid ha ein diskusjon om religion og religis praksis, som vi ogs m ha det om at alle norske borgarar skal ha like rettar og plikter. Kampen for kvinnefrigjering tar ikkje slutt, og for mange i dagens Norge er vegen til eit fritt og sjlvstendig liv lang ? om det gjeld koma ut av undertrykkjande eller valdelege ekteskap og familieforhold, skaffe seg utdanning, og f lnna arbeid.

Denne helga er det 8.mars-feiring. Stortingsrepresentant Saera Khan fr Arbeidarpartiet seier ho er svrt overraska over at minoritetskvinner heller ikkje i r er med i parolene i Oslo, og at dette er pinleg og feigt av kvinnerrsla. Kva seier 8.mars-komiteen? At parolene speglar krava til dei som deltek i frebuingane. Det er eit merkeleg uengasjert svar. For om vi ikkje skal ha kamp for betre minoritetskvinners liv i Norge n, nr da?

Publisert 06.03.2009, kl. 12:36

 

 

 

 

Min bok. s.20.21



De prestene som har kommet
til makten blander politikk og religion og forsterker derved sin
maktposisjon. Prestene vil at folk skal vre undertrykte og misbruker
religionen som et middel til skaffe seg selv makt.
I et land der alle tror p gud og halvparten av befolkningen er
kvinner, kan religionen bli et mektig sverd til sl ned motstandere
med. Gud har skapt alt, alt i naturen fra fjell og hav til dyr
og blomster. Han har ogs skapt kvinnen slik hun er for at menneskene
skal glede seg over se p henne og beundre guds skaperverk,
s hvorfor skal kvinner stenges inne og skjules bak slr?
Kvinnen er guds skapning og kanskje vakrere enn mannen fordi
mannen ble skapt frst som en kladd. Prestene sier at nr en
kvinne er utenfor hjemmet, m hun dekke til hret s mennene
ikke skal bli opphisset og miste konsentrasjonen nr de ser p
henne. Men mange underskelser har vist at solskinn og blomsterdufter
ogs pvirker seksualiteten og forsterker den. S hvis
prestene skulle vre konsekvente, mtte de dekke til himmelen
ogs, og skjule blomstene under slr. Hvis man ba prestene om
finne et vers i Koranen som stttet deres maktmisbruk, ville de
ikke greie det. Det de har er bare villedende fortolkninger, fortolkninger
som de bruker for n sine egne ml.
Mine nye landsmenn spr: Er du muslim? Hvorfor bruker du
ikke slr? De generaliserer og forbinder islam med slr og kvinneundertrykkelse.
Jeg fortalte alt dette om min egen far for at
dere som leser det kan skille mellom islam og den politikken og
det religionsmisbruket som prestene driver med i hjemlandet
mitt. Min far var virkelig en trofast og from muslim, men han var
ikke straffende, verken overfor familien sin eller andre. P grunn
av sin eiendom og sin stilling hadde han mye makt p hjemstedet,
men han hadde respekt for seg selv svel som for andre mennesker,
og han misbrukte aldri sin makt.
20
Hver morgen vekket far oss tidlig for at vi skulle be morgenbnn.
Men det var ingen tvang, og etterp kunne vi sove lenger hvis vi
ville. S drakk far te, tok med seg brd og gikk til keren. Sommer
som vinter gikk han frem og tilbake til keren hver dag, en
dry mil hver vei. Han mtte vre overalt og jobbe sammen med
de andre i landsbyen. Han likte ikke sette seg ned og la andre
jobbe for seg, han jobbet like hardt som alle andre, og ofte kom
han ikke hjem fr etter at sola var gtt ned. Han vasket seg ved
bassengkanten og skiftet klr, etterp ba han til gud, og s kom
han for spise. Av og til la han seg til hvile etter maten og sov
litt. Jeg pleide sette meg ved siden av ham og vifte bort fluene
med en vifte lagd av daddelblader. Hvis det var veldig varmt, viftet
jeg kjligere luft p ham slik at han ikke skulle bli forstyrret i
svnen. Noen ganger masserte jeg leggene hans med de sm
hendene mine. Jeg kunne sitte og se p fttene hans. De kunne
ha blodige sr og huden hadde rifter og sprekker p hlene. Mor
varmet geitefett til smre p srene slik at de skulle gro bedre,
og far klagde aldri over smerter.
Far hadde en egen seng, og ingen av de andre barna fikk lov
til ligge i den sengen. Men om sommeren hendte det at jeg klatret
opp i den og la meg i armkroken til far. Da kunne han snu
seg mot meg og kysse meg mellom yebrynene og fortelle meg
om Melkeveien, Sjustjernen og de andre stjernene. Far sa at han
skulle nske han kunne plukke ned stjernene og lage vakre smykker
av dem til meg, og jeg sovnet ved siden av ham og drmte at
jeg pyntet meg med redobber som var lagd av mange sm stjerner.
Det var godt sove hos far, jeg savner ham forferdelig.
Landsbyen jeg vokste opp i l med fjell p den ene siden og ker
p den andre, med klar bl himmel og frti varmegrader midt p
dagen om sommeren og stjerneklare netter. Der var hfligheten
og respekten overfor andre mennesker som livgivende regn, og
man verdsatte ikke seg selv og sitt eget ego hyest. Der delte folk
sorger og gleder med hverandre. Brylluper, fdsler, regn og gode
avlinger var felles gleder. Sykdom, dd, trkevintrer og katastro-
21
fer var felles. Der kunne folk drepe hverandre for en times vanntilfrsel,
men ogs d for hverandre. Jeg skrev om den herskapelige
borgen, de tre rommene og det frste rommet som var fars.


 

Min bok s.18 og 19.


 

Et annet dikt handlet om en kriger som het Rostam. Han var den beste krigeren av alle, og mesteparten av boken forteller om hans kamper med drager og djevler og andre eventyrskikkelser. I en krig mtte han slss mot en ung mann. Han fikk sterke flelser for denne krigeren, men var ndt til fortsette kampen og vinne. Han som var en gammel kriger mtte vinne over en som var ung og uerfaren, ellers ville han tape sin re. I en runde vant den unge krigeren over Rostam, men uten sre ham, og de kjempet i to dager til. Til slutt drepte Rostam den andre, men da han trakk sverdet sitt ut av den unge krigerens hjerte, fant han en gullmedaljong som viste at denne krigeren var Rostams egen og eneste snn. Rostam hadde drept ham og srget dypt. Han pkalte alle drager og trollmenn for forske redde snnen, men da han endelig fikk tak i medisin, var det for sent. Dette diktet var s trist at det fikk meg til grte, likevel ville jeg hre disse to diktene om og om igjen. En annen diktsamling var av Hafez. Han er fortsatt veldig populr og diktene hans finnes i hvert eneste hus, uansett om folk kan lese eller ikke. Goethe lrte seg persisk for kunne lese diktene til Hafez, og filosofien i Fauster basert p noen av Hafez? dikt som handler om menneskets valg. Folk som sitter i en forsamling kan be en diktleser pne boken og lese to dikt etter hver
18
andre og si at de fr svar p problemene sine hvis de spr dikteren. Denne diktsamlingen til Hafez er s viktig at den ligger fremme p bordet under nyttrsfeiringen. Dikt er en del av hverdagslivet i Iran, og folk pleier ofte snakke p vers med hverandre. I min barndom var det mange stjerneklare sommernetter, og mange dikt ble lest hyt i denne lille landsbyen. Min far var muslim og ba til gud fem ganger om dagen, men vi leste dikt og lyttet til musikk og danset uten bli straffet for det. Vi hadde grammofon og spilte plater, men det kunne vi bare gjre i byen der det var elektrisitet. Nr far var p besk i byen, s han at jeg danset alene eller sammen med gutter ? p denne tiden var det populrt med rock og twist. Men aldri kjeftet han p meg for det, og vi jentene kunne studere hva vi ville og g hvor vi ville og gifte oss med den vi selv valgte. Far mente at kvinner mtte prioriteres og respekteres mer enn menn fordi de hadde det store ansvaret med fde og oppdra barn. Hvis barna skulle ha det godt, mtte kvinnene ha det godt. Far sa at en kvinne skulle ha respekt for seg selv og kroppen sin, en respekt ingen skulle ta fra henne. Men dette kvinnesynet til far gjorde brdrene vre sjalu, og denne sjalusien gikk utover oss sstre senere. Det eneste far var veldig streng med, var alkohol. Han sa at alkoholen stjal fornuften fra menneskene og rrte aldri alkohol selv. Eldstebroren min drakk vin nr han hadde gjester fra byen, men alt mtte gjemmes bort fr far kom hjem. Far visste om det, men diskuterte det aldri med eldstebror. Han sa bare at han ville slippe se tegn til alkohol i huset sitt, og broren min mtte g og sove ut rusen og vaske seg fr han gikk til fars rom. Nr jeg i dag ser hva som skjer i Iran mange r etter den islamske revolusjonen, blir jeg skikkelig forbannet. Min far var muslim og mer trofast mot islam enn mange av ntidens prester, men han var ikke som dem. Det er ikke islam som er problemet nr man ser brutaliteten overfor kvinnene og begrensningene som legges p dem, men det er myndighetene som misbruker makten og religionen. I Koranen str det ikke noe som kan forsvare voldsbruk overfor kvinner eller undertrykking og omskjring, men
19
slike regler har vokst frem gjennom villedende fortolkninger. Det skyldes at alle prester er menn og fortolker Koranen slik det passer dem fordi de vil ha mer makt. De prestene som har kommet til makten blander politikk og religion og forsterker derved sin maktposisjon. Prestene vil at folk skal vre undertrykte og misbruker religionen som et middel til skaffe seg selv makt

Min bok s.16.17

 
 

En annen litterr person som var viktig for meg, var Raskolnikov i romanen Forbrytelse og straff av Dostojevskij. Raskolnikov, som betraktet seg selv som et overmenneske med rett til drepe for skape strre rettferdighet. Men nr handlingen var utfrt, kom han i en samvittighetskonflikt og mtte de religise sprsmlene om tilgivelse og soning. De romanene som tok opp slike vanskelige sprsml, foruroliget meg. Da var historiske bker mer beroligende og jeg likte lese dem ogs. Min drmmemann var Napoleon og mitt forbilde var Josphine. Jeg var fascinert av de to, av og til hadde jeg strst medflelse med Napoleon og ble sint p Josphine p grunn av den makten hun hadde over ham, men samtidig beundret jeg henne fordi hun hadde slik makt over det motsatte kjnn. Andre jenter p min alder i byen var opptatt av Elvis Presley eller mannlige skuespillere, men jeg drmte om Ivan Karamazov og Napoleon Bonaparte. Min far var muslim og ba til gud fem ganger om dagen, men aldri brente han bker og aldri ble jeg straffet for noe jeg hadde lest.
Da jeg begynte i frste klasse, bodde jeg i byen og gikk p skolen der. Men p fridagene, i helgene og i sommerferien og nyttrsferien, bodde jeg hjemme i landsbyen. Der hadde vi ofte gjester til middag, og mor pleide lage ekstra mat fordi hun visste at far antakelig hadde med seg gjester. Hvis en eller annen selger eller en annen fremmed hadde kommet til landsbyen, tok far ham gjerne med hjem slik at han kunne spise og overnatte hos oss, og gjesten fortalte far nytt fra andre steder. Iblant fikk vi noen spesielle gjester, dervisjer eller hellige menn. Dervisjene gikk kledd i en lang hvit kjortel, over kjortelen bar de en lang kappe. Kappen var pen foran, ermene var lange og vide. Rundt magen surret de et grnt sjal, og p hodet hadde de en liten hatt med et grnt skjerf rundt, slik at den ene enden av skjerfet l p skulderen. Dervisjene reiste fra landsby til landsby og hadde ingen fast bopel, men levde av maten som folk tilbd dem. De gikk fra dr til dr og sang religise sanger og folk inviterte dem inn p ml
16
tider. Dervisjene var snille og blide. De kunne mange eventyr og dikt og delte ut stsaker til barna. Mange mente at de hadde helbredende evner. De ble gjerne over en natt eller to hos oss. Iblant kom det selgere ogs. De solgte trrfisk og reker, stoffer, sko og kjkkenutstyr. Folk som ikke hadde penger, kunne bytte til seg varene deres mot mel, korn og egg. Selgerne kunne fortelle nytt fra andre landsbyer og fungerte som en slags dagsavis for landsbyen vr. De beskende kunne ogs vre slektninger eller folk fra landsbyen. Med mor og far og oss sju ssken og dem som jobbet fast hos oss og disse gjestene, kunne vi vre tjue-tretti personer til middag. Etter maten var det tid for te og hytlesning og deklamering av dikt. I landsbyen bodde en ung mann som var en god diktleser. Slik jeg husker ham, hadde han store brune yne og nesten brunrdt hr. Hvis man s p ham i solskinn, lignet hret hans sm ildtunger som strakte seg mot himmelen. Han hadde fin stemme og leste godt. Han var en del av familien, og hver kveld kom han til oss for lese dikt, srlig fra diktsamlingen Sjaname (Kongelige brev) av Ferdosi. Sjaname er en bermt bok og fantes i alle hjem p den tiden. Ferdosis epos forteller historien om de iranske konger fra oldtiden frem til hans egen tid p 1000-tallet. I denne beskrivelsen fr krigere og nasjonalhelter en magisk makt og kan drepe drager og seire over onde krefter, samtidig er de bde folkelige og rettferdige. Nr den unge mannen leste disse diktene, ga han liv til personene. Han deklamerte med hy og klar stemme, og vinden frte stemmen hans med seg over hele landsbyen. Folk i andre hus ble stille for kunne lytte til ham. P den tiden brukte man oljelamper, og himmelens stjerner lyste s klart og virket s nre at man bare mtte strekke seg litt for kunne plukke dem ned. Jeg l med hodet i fanget til far og s opp p himmelen, og mens jeg lyttet til den unge mannen ble himmelen, vinden, diktene og far til ett. I et av diktene skildres krigen mellom persere og romere. Etter mange dagers krig var mange blitt drept, men ingen av sidene
17
hadde vunnet over den andre. De to krigsgeneralene ble enige om velge en bueskytter fra hver side. De to utvalgte skulle reise til det hyeste fjellet og skyte sine piler derfra. Der pilene falt, skulle grensen mellom de to landene trekkes. Perserne valgte Arash som den beste bueskytteren. Han klatret med sine utvalgte til toppen av fjellet. Der spente han buen s hyt han kunne og sendte pilen av grde, men falt dd om idet pilen forlot buen. Det blir sagt at pilen hans fly lenger enn noen pil kan fly. Med dette bueskuddet ga Arash perserne store landomrder, han hadde lagt sin sjel i pilen og ga sitt liv for at perserne skulle vinne krigen. Nr jeg lyttet til dette diktet flte jeg at hjertet mitt ble strre og strre, og en foss av glede bruste over meg. Jeg var full av glede og stolthet over vre perser.

 

Takk til Knarvik

Takk til Knarvik.

 

Fr jul kom Hege Storhaug med boka Islam, den 11 landeplage Boka satte i en gang stor debatt i media i mange mneder. De som i mange r hadde monopol i media, snudde ryggen til henne og ville ikke lese boka. De hadde allerede satt hendene over rene og pnet munnen for benekte fakta. S ble det stille, som vanlig. Hijab, skjegg, og deres stttespillere, den gamle gode venstresida og antirasister som har hatt svaret p alt. De som var ofre og deres allierte, som betrakter alle andre ikke-muslimer som globale maktfaktorer, tok over scenen. S kom kunstneren og karikaturtegneren Thomas Knarvik med fantastiske apenes konge-tegningen. En muslimsk mann som er hyt oppe i politikken, ble tegnet som ape.

Hva var feilen med bli tegnet som ape? Han hadde brukt apekostyme selv. Evolusjonsteorien bekrefter at Homo sapiens kom fra aper. Mange andre politikere har blitt tegnet som ulike dyr. Men apetegningen startet en voldsom debatt om rasisme og hvor grensen gr for ytringsfrihet. Mitt sprsml er om ytringsfriheten trenger grenser? Hvem skal sette grensen? FNs menneskerettighetskommisjon som ledes av Saudi -Arabia? Eller de 11 personene som hadde skrevet et opprop om sensurere media? De som skrev. de kunne stille seg frivillig for hjelpe redaktrene?

Hvis vi tar hensyn til religise grupper og begrenser ytringsfriheten i hvilken som helst grad, har vi gtt med p sensurere oss selv og andres meninger. Da har vi krenket individet. Fordi individets frihet til tenke, til si, til tegne, er helligere enn Gud og profeter. Tenk p et samfunn uten Hege Storhaug og uten Thomas Knarvik, hvor ensidig og kjedelig det ville vre? Vi m takke de to for at de pner debatt, og i lyset av deres mot kan mange andre meninger kommer frem.  

Antirasistene snakker om at muslimer blir krenket. Hvem krenker hvem? Mange iranere som har flyktet fra Iran ble krenket da Faten Al Hosni fikk Bergensprisen, fordi hun har vrt tilhenger av Khomeinis regime og er i moralpolitiet. Mange av oss som har rmt fra religise regimer og bor i Norge, blir krenket av se hijab og burka i offentlige rom, fordi vi har rmt fra mennesker som dem. Mange av oss ble torturert av sstrene Hizbollah med hijab.

 Vi blir krenket av de skjeggete menn p Grnland i Oslo som ser p oss som urene eller horer. Jeg blir krenket nr jeg ikke fr servering p en restaurant p Grnland som drives av muslimske menn. Jeg blir krenket av den somaliske mannen som p pen gate p en bussholdeplass dro smekken ned og tisset p meg. Hvor var antirasistene og de som sttter muslimer se, ingen s hvordan jeg flte meg der og da. Jeg og mange iranere, kurdere og andre tenkende individer i eksil blir krenket av alt som brer tegn av islam, for vi ble tvunget til rmme fra vr familie, vre naboer og alt som tilhrte oss. Da min bror dde av kreft 29 september 2011 og da jeg ikke kunne reise til Iran for ta farvel med han, ble jeg krenket av islam.

Hvor var Lena Lindgren da en burkakledd jente fikk 500.000 kroner i stipend for dra p skoler holde foredrag. Var dette stipendet helt greit? Da Bushra Ishaq fikk Fritt Ord-prisen var det helt greit, og Bergensprisen p 1,2 million kroner var greit, men er det vanskelig for kritikerne godta at en etnisk norsk kunstner fr 100,000 kroner i stipend for bokutgivelse? Lena Lindgren og andre redaktrer som henne har bidratt til det som Knutt Olav ms sier Tariq Ramadan blir helt, mens Ayaan Hisri Ali fordmmes. Hvorfor fordmmer dere antirasister Knarvik og Storhaug, mens IRN og Islamske Nett, Rabita-moskeen fr mye makt i media og millioner i sttte i form av vre skattepenger. Dere Krenker oss som er i eksil. (ordentlig eksil). Vi som lever i lengsel etter legge en blomst p graven til vre foreldre i hjemlandet.

Andre kaller Knarvik- tegningen sparke nedover. Hvem er nede? Khomeinis tilhengere eller Saudi Arabias finansierte moskeer?  Dere som fordmmer Knarvik, sitter og filosoferer og beundrer fotografiet Piss Chris Kristus nedsunket i et kar av urin. Kunne dere reagert p samme mte hvis det var Piss Muhammad?

Hvorfor senker media redaktrer, som ofte tilhrer den regressive venstresida, de moralske krav til andre kulturer som ikke har samme utvikling som Europa? Dere mener at muslimske folk ikke kan underlegges de samme forventninger og krav som norske borgere. Dette er ren stigmatisering og apartheid i Norge. Knarvik og Storhaug er mindre rasister enn de som stigmatiserer folk etter deres religion eller kultur.  De to tegner og kritiserer de som har makt uansett religion eller nasjonalitet for utvikle et samfunn basert p ytringsfrihet.

Den politikken som venstresiden har drevet i mange r, viser seg vre mislykket fordi det flerkulturelle samfunnet har forsvunnet mens parallelle samfunn har dukket opp og tredje generasjons innvandrere har blitt mere konservative enn sine foreldre. Jeg gleder meg til vre p Thomas Knarviks boklansering.

 

 

 

Polygami.

 

 


 

 

Under sjahen i Iran var det forbudt med polygami, og hvis noen skulle gifte seg med ny kone mtte de ha tillatelse fra kona og ha medisinske grunnlag, for eks. barnlshet. I 1979 etter at Khomaini tok makten ble Sharia gjenopplevd. Og etter Sharia familielovgivningen kan en muslimsk mann gifte seg med fire koner og samtidig ha sex med mange konkubiner, eller ha sex med kvinner som har gtt i kortvarig vielse (Horeri i religions navn). Khomeini ga mange fordeler som penger, hvitevarer eller gratis tomt for f iranske menn til bye seg under Sharia.

Etter at jeg kom til Norge trodde jeg at den norske grunnloven gjelder for alle uansett rase eller religion, men etter kort tid fant jeg ut at alt som jeg hadde opplevd i Iran under Khomeini foregr i Norge ogs. I det ukulturelle samfunnet som lever sitt liv uten noen bekymringer. Vold mot barn, tvangsekteskap, flerkoneri, vold i familien, resdrap, moralpolitiet og alt som er kjennetegn p det muslimske samfunnet.

Frste gang jeg fikk kjreste var jeg fortsatt muslim og forsiktig med at andre iranere i Norge og min familie i Iran godtok han som min mann, men kjresten min ville ikke gifte seg p norsk (rsakene kom frem tre r senere), s vi gikk i moskeen og giftet oss der, uten bli registrert i Norge. Og senere skilte vi oss hos imamen i moskeen uten bli registrert i Norge. I begge tilfellene mtte vi betale 600 kroner hver av oss til mullaen. Det er en god inntekt uten skatt for imamene, rett i lomma.

Etterhvert oppdaget jeg at mange fra Somalia og Pakistan skiller seg med sin frste kone etter norsk lov, men de er fortsatt gift etter sharialov. S de gifter seg med den neste kona etter norsk lov og sharialov. Fordi det som er godkjent i det muslimske miljet er det ekteskapet etter Sharialoven. Dette er viktigere fordi Sharia er Gods lov. Den muslimske mentaliteten er frosset i ei bestemt tid og sted. De skal fortsette etter en mal, uforanderlig og konstant. Dette er vanskelig forst for Ola N. som er ferdig med religion p mange vis. Ola N. skal hindre fattigdom og klasseforskjell, etter denne gode tanke ker han barnetrygd, barnebidrag og kontantsttte. Ali som er gift med to damer i Norge er mann og overhode i familien. Alle inntektene leveres til Ali fordi Ali og begge konene er gode muslimer. Barna trenger mat, klr og mobiltelefon, det fr de, men alle pengene blir ikke brukt p barna, pengene blir investert i hus og eiendom, og gir mannen mulighet til gifte seg med unge jenter i sitt land som ofte er kusiner. Guttene skal fortsette som far, skolen, moskeen, koranskolen og vre med andre gutter, i hvert fall kan de vre ute hvor lenge de vil. Det er verst med jentene, de skal vre hjemme etter skolen, og koranskolen. De jentene skal hjelpe mor, rydde etter bror, holde seg hjemme og gjre godt p skolen. Andre aktiviteter som dans, sang, sport, klasseturer, leirskole og alt som kan gjre henne vestlig (vantro/uren) er forbudt for henne (det er ikke rart at jenter med muslimsk bakgrunn gjr det bedre p skolen enn etniske norske barn og ingen spr hvorfor?).

Andre siden av saken er moskeene. De vier og skiller ikke gratis. Polygami er en stor inntektskilde for moskeer, s det er ikke rart at Basim Gholzan og IRN ikke har sett og hrt om dette. Basim Ghozlan er flink til nekte ting som kan skade moskeen eller profeten. P litteraturhuset under en paneldebatt nylig nektet han at profeten Muhammad hadde giftet seg med Ajesha p 9 r.  S han kjenner ikke til flerkoneri i Norge fordi han vet at avslringen av den saken kan sette kroken p dra til moskeen.

1.      De har drevet bedrageri i form av la vre betale skatt av ulovlige inntekter.

2.     De har drevet polygami som er mot norsk lov. Begge deler er straffbart.

 

Men det er lett for politiet og skatte myndighetene finne frem. Det er penlyst at i det muslimske samfunnet kan ikke en kvinne f barn med en mann som hun ikke er gift med. Hun og barnet blir utsttt og u-rbare, det kan til og med utlse drap. Det er lett finne de barna som har samme far, men ulik mor, og det er lett finne hvilken mosk som str bak det ulovlige ekteskapet. Dette trenger vilje og modighet fra norske politikere, politiet og skattevesenet. De m forst den muslimske mentaliteten, men de ser alt som en del av kulturen. Det er uakseptabelt at folk bor i Norge, men praktiserer andre lover over norsk lov. Moskeen er blandet og vet godt om dette fordi vielsen pgr hos imamen eller i moskeen og mannen skal betale for tjenesten. Kvinnen har blitt sexslave og inntektskilde for mannen i Norge ogs. Det er viktig med tiltak som:

Begrense barnetrygd til tre barn som i Danmark.

Stopp barnestnad.

Stopp kontantsttte

Stopp barnebidrag hvis mannen er uten jobb.

Gratis og obligatorisk barnehage fra ett rs alder.

Straffe foreldre som bruker vold mot sine barn, eller nekter sine barn vre med p sport eller andre kulturelle aktiviteter.

Stenge alle de moskeene som str bak polygami.  

 

Det er viktig lese Dette:

http://www.rights.no/2016/06/det-nye-norge-polygami-pa-fremmarsj/

 

 

 

 

 

 

kvinne i islam?



Erotikken gir dermed en guddommelig betydning. Menneske har funnet opp bildet av en fallos i paradiset som str rett opp som bokstaven alef og er beregnet p trenge inn i kvinne, for sttte opp under tanken om at kvinnen ikke er annet enn en eiendel som han kan utve sin erobrermakt over. S selv i det hinsidige er kvinnen den som blir trengt inn i, den som blir eid. Fallosen blir en slags naturlig fascinum som aldri stanser, og er alts symbol p makten og autoriteten. s. 119. Vold og islam.

Min bok s.14.15.


 

Jeg hadde lovet  dele min bok med mine lesere hverdag, Men jeg var meget heldig at jeg  fikk et nytt barnebarn. En gutt. Han ble Kalt Mikael.  jdisk navn. Mitt lille barnebarn har ikke noe religion. Han er menneske i alle sin skjnnhet, uskyldige , og trygg p seg  selv og verden rundt. Han er rent, bare jeg  s p det lille ansiktet fikk meg til grtte, vet ikke at det var glede trer, eller trer overfor min maktlshet, min drlig samvittighet at jeg kunne ikke gi ham et bedre verden uten religion, tuen krig, uten makt og avmakt. Hvorfor vi har delagt alt, hvorfor alle barn kan ikke fde i et trygg verden, hvor skal frste lyden av et nyfdt barn kvelles av bomber? hvorfor de blir druknet i hav+. Hvor er samvittigheten vr? jeg spr meg selv. I 1960 talt var vi engasjert i krigen og vi klarte f stopp p Vietnams krigen. Men i dag ble vi bedvet av Realityserier som skal vise hvordan skal tas fettet fra magen og pumpes i rompa ? Hvorfor vi kan ikke stoppe krigen i Syria,  Irak,  Jemen,  Libya  og mange andre steder. Hvorfor vi har blitt dv. Det nye imperialismen driver nye kolonisering, og vi ser ikke. Vi vill ikke se fordi vi har ftt hvert vrt del av den store kaken, Vi er opptatt av vre kjrlighet p pine slike p. Vi har et Joint, vi har nok pils, vi har nok pornofilmer. Vi lrer om mange ting som kan tilfredsstille oss i magen og under magen. La barna drukne, det er deres problemer. Vi har mistet vr samvittighet, vr solidaritet og vi har blitt kjpt. Vi kan ikke stoppe krigen fordi vi bry oss ikke om den. 

S.14. min bok.

Etter paraden ble skuespillet oppfrt p en stor pen plass. Der foregikk det ogs sang og hytlesning av religise dikt. Kvinnene i landsbyen satt rundt denne plassen og slo seg p brystet og grt, mennene tok jord fra bakken og la p hodet som tegn p sorg og slo seg med zangiren p ryggen. (Zangir er mange sm metallringer som henger sammen, og jo flere ringer, jo tyngre er kjeden.) Ofte slo de seg s hardt at blodet rant. Denne seremonien begynte tidlig om morgenen og fortsatte til middagstider. Ved solnedgang kom alle hjem til oss og spiste kvelds og drakk rosensaft. Hvis det var noen som hadde et spesielt nske eller hadde en syk i familien, ba de gud om helbrede den syke eller oppfylle nskene. Og for at det skulle g bra i det kommende ret, sa folk at de skulle ofre rosensaft, lam, ris eller noe annet under neste rs srgemned og ble dermed deltakere i forberedelsene til den.
Far hadde latt bygge en moske og en barneskole. Skolegangen varte fra frste til og med sjette klasse. Det var n lrer for alle barna, og nr lreren underviste for eksempel femte og sjette klasse, arbeidet de andre klassene med hjemmelekser eller lste oppgaver. Lreren var som oftest en enslig mann og ble invitert til middag hos foreldrene etter tur gjennom hele skoleret. P denne skolen kunne gutter og jenter sitte sammen. Noen ganger kunne barn bli tatt ut av skolen fordi de mtte hjelpe til hjemme. Lreren ga far rapport om hvem som var borte fra skolen, og far sendte bud etter barnets far for snakke med ham. Fedrene kunne be barna fri fordi kona var gravid eller syk eller fordi barna mtte hjelpe til med jobbe p keren. Fedrene kunne sprre om hva som var vitsen med la barna g p skolen, de var fdt fattige og kom til d fattige, de trengte brd, ikke skole. Men far
14
forklarte dem at det vre analfabet var som vre blind og prvde hjelpe dem s barna kunne g p skolen, iallfall til og med sjette klasse. Jentene pleide vre ivrigere og flinkere enn guttene, og fedrene deres fortalte stolt til far om hvordan de kunne lese bker og brev for familien. Men som regel sluttet jentene p skolen etter sjette klasse og giftet seg fordi familien ikke hadde noen mulighet til sende dem p skolen i byen. Min far var muslim og ba til gud fem ganger om dagen, men han ga meg stor frihet til selv kunne velge hvordan jeg ville leve. Alle lekekameratene mine var gutter, og hvis jeg ville kunne jeg spille fotball med dem hele dagen. Aldri mtte jeg bre skjerf eller slr, jeg kunne kle meg som jeg ville. Ofte gikk jeg halvnaken, og jeg likte g barbeint i fjellet og klatre i trr. Jeg kunne lpe ut p keren der det ble dyrket meloner av alle slag. Jeg lp p det nye gresset i hagen og ut i kornkeren, jeg gjemte meg mellom bomullsplantene, plukket ville blomster og badet i bekken om sommeren. Jeg likte ikke ha p meg sko. Mor pleide si til far at de kom til ha denne jenta gende hjemme hele livet fordi hun kom til f s store ftter at ingen mann ville ha henne. Min far var muslim og ba til gud fem ganger om dagen, men han var en fri mann med frie tanker og skapte min verden slik at jeg klarte holde ut alle de vonde rene som skulle komme. I det tredje rommet i andre etasje var det mange bker og blader og aviser. Det var russiske, franske, engelske og greske bker som var oversatt til persisk. Det var romaner, poesi og historiebker, og noen av de siste handlet om den russiske revolusjonen. Det var s mange bker at jeg kunne lese og lese hele ret uten komme gjennom alle. Ofte leste jeg der til jeg sovnet, jeg var s sulten p bker. Da jeg gikk i sjette klasse hadde jeg lest mange verk av Dostojevskij, Tsjekhov, Hemingway og Steinbeck. Min favoritt var Ivan i Brdrene Karamazov fordi han vget stille sprsml om gud og om menneskets frihet og tunge moralske byrde som gjr det ansvarlig for sine handlinger. For meg som levde i en religis familie, var det umtelig fascinerende at noen vget sprre om mennesket trengte gud i det hele tatt.
15

Min bok. s.13.

Den
12
som forskte hente vann ble drept. Hussein, som var barnebarnet
til profeten og etterflgeren hans og bar p sitt minste barn,
ble drept. Hodet hans ble hogd av og satt p en stake, og hele
familien med kvinner og barn ble tatt til fange p den tiende
dagen etter at krigen hadde begynt. Karbala er en hellig by for alle
muslimer i verden, og under Golfkrigen og under krigen i Irak
2003 da amerikanerne rykket inn i Irak, fikk sjiamuslimene lov til
reise som pilegrimer til denne byen og utfre denne seremonien
i moharam-mneden. Under Saddam Hussein var denne seremonien
og pilegrimsvandringen til denne byen forbudt.
Under moharam var det mange kvinner og menn hos oss. De
hjalp til med lage mat i store messinggryter for servere til gjester
og til dem som hadde vrt med p zangirseremonien. Det var
ikke nok plass p kjkkenet til all matlagingen, det mtte bygges
mange ildsteder ute i hagen og lages mat ved hjelp av ved og kull.
Kjelene var s store at vi barn kunne leke gjemsel i dem nr de var
tomme. I srgemneden kledde folk seg i sort, og om ettermiddagene
ble det sunget srgesanger om den tragiske hendelsen.
Hele landsbyen vr srget, etterp kom alle til oss for spise middag.
Den strste hytidsdagen i moharam er ashora. Noen dager fr
ashora jobbet folk hardt for forberede feiringen. Ashora ble feiret
bde med en parade og et slags pent teater med blant annet
oppfring av et skuespill om krigen mellom profetens barnebarn
og fiendene hans. Til paraden ble det bygd plattformer av tre,
med sm rom opp, til bre p skuldrene av fire eller tte menn.
Plattformene ble kledd utvendig med grnn silke og pyntet med
fine tepper, med flere silkestoffer i ulike farger og med bilder av
profeten og etterflgerne hans og den hellige krigen. Hovedfargen
i paraden var en skinnende grnnfarge. Mange kledde seg
som folk fr i tiden med sorte og grnne klr, grnt er en hellig
farge i islam. Mennene som skulle spille profeten og flget hans,
kledde seg i grnt og sort. De som skulle spille fiendene kledde
seg i rdt. Barna kledde seg ogs ut og satt i de sm pyntede rommene
p plattformene, som ble bret gjennom gatene. Skuespil-
13
lerne red etter p hvite og svarte hester som symboliserte de gode
og de onde kreftene, deretter kom de som pisket seg med zangir.
Hver farge hadde sin spesielle betydning. Mens paraden sakte
beveget seg gjennom gatene i landsbyen, ble det spilt srgemusikk.

Reform i islam



Det er ingen reform i islam uten reformere muslimer

Debatten om reformere islam kommer jevnlig opp i media. Islam klarer ikke tilpasse seg det vestlige demokratiet som er basert p individets frihet. S fra ulike hold antydes det at Islam trenger reformering. Noen nsker sensurer de voldelige tekstene i Koranen. Hvis vi tar bort alle de 518 voldelige versene fra Koranen, kan vi fortsatt ikke reformere islam fordi hadithene er verre og de har samme makt for muslimer som Koranen.  

Andre vil reformere islam for eksempel skape en norsk islam med utgangspunkt i Zytuna College teorien etablert for 8 r siden i USA for skape amerikansk islam. Et mislykket forsk.  Islam er ikke en abstrakt enhet, muslimer m reformeres og de vil ikke det. I 1400 r de har motsatt seg reform. Religioner brer grunnleggende verdier som appellerer til mennesket p et dypt niv.  Det innebrer ydmykhet og offer og undertrykkelse. Islam er en syklus av kategorier; Gud og menneske, mann og kvinne, muslim og vantro. Individet er i klemme, er presset og prver sl tilbake med presse andre. Undertrykke andre. For endre islam, ville vi mtte forst den muslimske tenkningen. Muslimer finner sannheten i koranen ikke i sine erfaringer av virkeligheten. Vestlige religioner gjennomgikk opplysningstiden. Denne kognitive prosessen har stoppet hos muslimer. Muslimene forholder seg til en mal de fr gjennom religionen.

De som snakker om reform i islam m frst reformere sine tanker. De kan ikke si at vi nsker reform av islam men vi kan ikke akseptere homofile. Den dagen en mosk vil la homofile medlemmer eller kvinner lede bnnene kan vi snakke om reformasjon i islam.

Det beste beviset p at muslimske modernisering har feilet, til og med i vesten, er at tredje generasjon er mer konservativ enn sine foreldre, og regressive grupper som Dajesh har ftt mange tilhengere.

Venstresida har feiltolket islamsk terrorisme som en legitim reaksjon p undertrykkelse og invasjon, og at terrorister er unge som har falt ut av fellesskapet i vesten. Men det er ikke de fattige og undertrykte som er mest tiltrukket av Jihad. Men ved nrmere underskelser ser vi at de er godt utdannet eller har god jobb. Bin Laden var ikke en fattig gutt og ikke de belgiske eller franske terroristene. Venstresidens forklaringer er ikke se virkeligheten i ynene.

Vi m forstr hvorfor de unge muslimer fanges av de voldelige tekstene i Koranen. Tekstene er deres mulighet til bekrefte sin identitet.  De identifisere seg med disse versene. Tekstene blir brukt for legitimere seg selv og sine handlinger. Den muslimske mannen ser at vestlige verdier truer hans re, familie, og idealer, de verdiene som har vrt uforanderlige i tusen r Han ser at fremtiden truer han som mannen med ren i behold. Den muslimske mannen har en maktbase gjennom religionen som fr kvinnene til adlyde ham som Gud. Religion og makt gr hnd i hnd. Han er Guden, kongen og herren og kona er eiendom hans. Dajesh tenkning gir mere underkastelse for kvinnen og mer tilfredsstille og nytelse for mannen. Den maskuline Guden p jorda kjenne p makten.  

De vestlige verdiene truer ham og hans fremtid. Istedenfor modernisere sin tenkemte, tyr han til vold for delegge disse verdiene, Denne forvirrede mannen setter seg mot reform fordi tekstene i Koranen bekrefter ham som overlegen. De voldelige, rasistiske, kvinnefiendtlige, tyranniske deler av islam gir ham en flelse av verdi i en stor, forvirrende verden.

Islam er en del bare en liten del av problemet, muslimer er en stor del av problemet.
Vi kan ikke reformere islam, men vi kan reformere mennesker gjennom opplysning, kunst og satire. Reformere mennesker til trre tenke selv og forst.

 

 

Min bok. s.11,12.



Min far ble knekket av bestikelser og trke rene.

Under nyttrsfeiringen, fra nyttrsaften til trettendedagen, var
fars rom pyntet med blomster. Hele det store rommet var dekket
av tepper, og rundt i rommet l hvite pledd og puter med hndknyttede
silketrekk eller fine broderier. Midt i rommet, fra dren
og tvers over golvet til den andre veggen, l en hvit duk, og p
den l en tremeduk, det er en duk av et spesielt hndlagd stoff
med tradisjonelle mnstre, det er hellig og nesten like kostbart
som de fine teppene. P denne duken ble det satt frem krystallfat
med mange sorter kaker, frukt og ntter. Under disse festdagene
sto alle porter pne, og folk kom p besk fra frste nyttrsdag.
De byde seg, kysset fars hnd, nsket godt nyttr og satte seg
p de hvite pleddene. Noen var slektninger, andre kom fra andre
landsbyer, og alle beskende ble bedt p middag. Alle rommene
var pyntet med roser og sjasminer, og det ble helt rosenvann over
gjestenes hender. Det duftet roser overalt og jeg kan enn kjenne
roseduften nr jeg lukker ynene, roseduften blandet med duften
av nybakte kaker og nytrukket te. I dette rommet var jeg den
eneste jenta. Jeg fikk vre med far overalt uten bre skjerf eller
slr. Jeg kunne kle meg i hva jeg ville og vre hos ham i hans rom
eller vre med ham ut p keren. Jeg kunne ri sammen med ham
eller lpe etter ham overalt, og han ville aldri avvise meg.
Min far var muslim og ba til gud fem ganger om dagen. Han
fastet ikke bare i de tretti dagene under ramadan, men i over frti
dager. Under hele ramadan hadde vi en prest fra byen boende hos
oss. Far gikk med ham til moskeen, og presten holdt tale og
11
svarte p religise sprsml. Presten spiste alle mltidene sammen
med far. Vi likte ikke presten. Nr han bodde hos oss, mtte mor
lage mange forskjellige retter og desserter til ham og vi s ikke s
mye til far i denne mneden. Alle voksne mtte faste, men barna
fastet bare i noen f timer hver dag. Fra soloppgang til solnedgang
ble det verken spist eller drukket, men vi kunne spise tidlig
om morgenen fr sola sto opp. Om vinteren nr dagene var korte
og kjlige, var det ikke s vanskelig faste. Verre var det om sommeren,
med lange dager og temperaturer p over frti plussgrader.
Noen av ssknene mine spiste og drakk i smug, men lot som
om de fastet. Etter gudstjenesten kom presten og far og spiste
middag, siden dro de tilbake til moskeen. Da hadde vi ungene
mye moro hjemme. En av brdrene mine kledde seg ut som presten
og etterliknet prekenen hans for oss, men tullet og blandet
den med mange vitser. Etterp danset han rundt i turban og prestedrakt.
En av oss unger holdt vakt s far ikke skulle oppdage hva
vi holdt p med. Men nr vi s igjen presten og husket alle vitsene
og all moroa vi hadde hatt, mtte vi streve for holde igjen
latteren.
Under fastedagene lagde mor en slags grt av rismel og safran,
sukker og gule rosenblader. Den duftet herlig. Hun fylte mange
fat, helte varm olje over og pyntet med kanel. Hun var flink til
tegne blomster og fugler eller skrive navn med kanel p den
safranfargete grten. Under hele fastemneden spiste vi denne
deilige, fint pyntede grten som dessert. Mor delte den ut til
naboene ogs.
En mned heter moharam iflge den arabiske kalenderen. Det er
en srgemned for mange muslimer som kan likne p pskehytiden
for de kristne. Folket srger over at profetens barnebarn og
hans nrmeste, man sier syttito personer, ble drept av islams fiender
i en urettferdig krig, og at kona og barna hans ble tatt til
fange. Profetens barnebarn og flget hans hadde reist fra Karbala.
Denne byen ligger i det nvrende Irak. Her ble de angrepet av
fiender og omringet, de hadde ikke vann og sultet og trstet. Den
12