hits

april 2016

Vi br revurdere de antirasistiske helter, for i toleransens navn har de skilt mellom nordmenn og muslimer.

I november 2012 skrev jeg en kronikk i Aftenposten. Denne kronikken er meget aktuell i dag: Vi trenger nye antirasistiske helter som kan forst at vi trenger fundamentale endringer i mten vi hndterer muslimsk innvandring p.

 

 Integrering. Vi br revurdere de antirasistiske helter, for i toleransens navn har de skilt mellom nordmenn og muslimer.

Mandag 15. oktober var jeg i Bergen for holde foredrag p Studentsamfunnet. Jeg sjekket inn p hotellet kl. 21 og dro p en Bar for ta en drink.

Jeg var ordentlig kledd, hadde ikke p meg noe som gir signal om "sexsalg". Foran baren sto et skilt: "Etter kl. 18.00 og sndager etter kl. 20.00 er du velkommen til en hyggelig drink".

Jeg ble nektet sitte der: "Du kan kjpe en drink, men du m sitte ute."

Jeg fikk ingen forklaring!

 

Antipati mot muslimer

Jeg leser nettaviser, flger med i det som skjer. Jeg fler at antipatien mot oss muslimer trner seg opp. Jeg har begynt ane en skremmende strm under den stille overflaten. Er samfunnet allerede blitt polarisert?

Er det ikke politikerne som er frst og fremst ansvarlige for denne utviklingen? Er det ikke deres oppgave kontrollere utviklingen og styre den? Hvorfor har de enn ikke stilt seg sprsmlet: Hvordan er situasjonen utenfor Stortingets murer? Vet politikerne om det som foregr utenfor denne bygningen? Hvordan reagerer folk p politikernes standpunkt og holdninger? Hva er det som frte til denne situasjonen?

Kamp for egne interesser

Staten har vist evne til takle innvandringsproblematikken. Men p hvilken mte? Ved innvilge antirasistiske organisasjoner og religise innvandrerforeninger sttte fraskriver staten seg ansvaret for diskriminering og en ukjent fremtid vi og vre barn kommer til oppleve.

Organisasjoner som tar plass i mediene, som Antirasistisk Senter og Islamsk Rd, er fanget i kortsiktige interesser, uten en strategisk planlegging for fremtiden. De ser ikke p konsekvensene av sin kamp for egne interesser. De skaper motreaksjon blant folk flest.

Snakker forbi hverandre

Debattarenaen er delt mellom offentlige debattanter og internettaktivister hvor de fleste er motstandere av islam og muslimer. Begge fronter snakker forbi hverandre. Vi er glemt. Grasrota er neglisjert.

De privilegerte debattaktrer motsetter seg folkets negative holdninger - dette gir dem glansbildet om at de er for toleranse, og de er rettferdige mot sitt eget folk. Men folk reagerer mot oss, innvandrergrasrota, og vi betaler prisen.

I innvandringsdebatten har en norsk elite sagt sin mening, men hvorvidt er dette i samsvar med virkeligheten? Denne norske "antirasistiske" eliten skaper myter og har definisjonsmakten. Mens reaksjonen fra folk rettes mot oss innvandrere. Thomas Hylland Eriksen er ett eksempel.

Pekefinger

Hans budskap har i revis vrt: Ikke ta opp kritiske emner som kan tas til inntekt for rasisme og kan skade innvandrere.

Thomas Hylland Eriksen skrev om dekonstruere demokratiet, noe som massemorderen Anders Behring Breivik trakk frem i sin tale i retten.

Vi trenger ikke lenger uttalelser som gir uttrykk for egoistisk glans blant eliten og egne venner i offentlighet, mens konsekvensene blir skader for andre. Vi burde revurdere de antirasistiske helter, for i toleransens navn har de skilt mellom nordmenn og muslimer. Et eksempel p dette er Thomas Hylland Eriksens uttalelse: "Mer hijab, mer bunader".

Generaliserende holdning

Tilsynelatende er dette et uttrykk for toleranse. Men om man grubler over denne uttalelsen, oppdager man en generaliserende, ytterliggende holdning som svarer til det hyreekstreme grupper skriver p nettsidene deres. Hvorfor?

Bunad er en tradisjonell drakt som viser kulturelt mangfold. Fra bunaden kan man finne den geografiske tilhrigheten; Telemark, Vestlandet, Srlandet etc.

Hijaben, p sin side, visker bort kulturell og geografisk tilhrighet, og fremhever den religise.

Jeg utfordrer Eriksen eller andre eksperter og antropologer: Fortell oss hvor de hijabiserte kvinner kommer fra? Kommer de fra Tyrkia? Fra Norge? Kanskje Marokko? Palestina eller Irak? Eller kanskje er de fra et helt annet sted?

Denne hijaben er en kamp mot mangfoldet. At man i toleransens navn aksepterer bruk av den, er en ting. Men at antropologer som Hylland Eriksen reklamerer og oppfordrer til bruk av hijaben, er en virkelig rasistisk handling, for han vil holde avstand mellom norske kvinner og innvandrerkvinner ved forsterke forskjellene istedenfor likhetene.

Dette er alts vr antirasistiske helt.

Annerledes

Nr jeg leser hyreekstreme nettsider finner jeg akkurat samme holdning. Muslimene er annerledes. Deres kvinner er annerledes. De kan aldri bli som oss. Derfor fr jeg lyst til stille Hylland Eriksen flgende sprsml: Hvilket meningsinnhold har integreringen du tror p?

Istedenfor at muslimske innvandrere integrerer seg i det norske demokratiet, skal det norske samfunnet tilpasse seg den nye islamistiske, moderate kulturen med hijab og bnnerom. Dette fr sttte av antirasister, istedenfor at det kritiseres.

Hvordan forventes det at etniske nordmenn reagerer? Nr folk ser at politikere ikke klarer fungere som forsikring mot skjev politikk, ikke klarer forsvare viktige verdier i mtet med fremmede kulturer, hvilken reaksjon venter man seg ved neste valg? Er ikke dette en indirekte sttte til hyresiden?

Tar vi i betraktning det kriserammede Europa, vil man automatisk frykte at minoriteter blir syndebukker. I andre verdenskrig var det jder og sigynere. Er det en slik situasjon vi m forberede oss p?

Kronikken er publisert i Aften Posten 22 nov.2012.

Islam er respektls overfor kvinner

Islam er respektls overfor kvinner

For lenge siden, mens min mor satt under epletreet og rykte vannpipe, sa hun til meg: "Mennesket er som plantefr. De spres med vinden og finner et sted for sl rot". Og slik har det blitt med min familie etter at Khomaini tok makten i 1979.

Barna til min avdde sster bor i Kbenhavn, og de er mine barn ogs.  De er mine dtre, min venninne og mine nrmeste. Jeg kan g p innkjp med dem, jeg kan skravle med dem, jeg kan le og grte sammen med dem.  Nr jeg ikke holder ut, ringer jeg til dem.

Jeg var p besk hos en av dem og vi drakk te og spilte Backgammon sammen med hennes mann. Han s p brettet, gjorde terningkast og leste et persisk dikt. Diktet var kort som et sukk, men hadde et hav av meninger.

Livet er en liten rasjon.

Livet er som en kopp te,

og ved siden av str forelskelsen

som en sukkerbit

Drikk livet sakte

Med sukkerbiten.

Diktet brente seg inn i mitt minne. En tristhet satt i atmosfren rundt meg som ei tke. Ei tke som blir med meg, som skyggen min. Jeg flte at jeg hadde drukket teen min nesten ferdig uten sukkerbiten. Hvorfor ble det slik? Hvem tok sukkerbiten og gjemte den bort for meg?

Min skyld var at jeg ble fdt i en kvinnekropp eller i en kultur hvor forelskelse var forbudt for kvinner. Jeg ble fdt til vokse opp i et land, i et kontinent der folk ser Guden, men ikke mennesket. En kultur der en liten jomfruhinne er viktigere enn hele individet, der rbarhet er et stort begrep og resdrap er stolthet.

Der hvor tiden stoppet r 600 etter Kristus. Der millioner av mine medsstere ikke fr lov til drikke teen sin med sukkerbiten! Og hvis de tr eller bare tenker p det, blir de straffet. Der millioner av mine sstere blir giftet bort i en tidlig alder til en voksen mann og de blir voldtatt hver kveld i lovens navn. Fordi de er gift med menn som de ikke har valgt, og de har ikke lov til nekte. Fordi for 1400 r siden var det en mann som hatet kvinner. Han var profeten Mohammad og han sa:

"Hvis mannen innkaller sin kone til sengen, og hun nekter, vil de som er i himmelen bli sure p henne helt til hun gir seg og gjr ektemannen fornyd" Muhammad. (Sahil al-Bukhari).

"Kvinner mangler forstand og religion" Muhammad.(Sahil al-Bukhari).

"Et folk som velger en kvinne som leder, lykkes ikke" Muhammad. (Sahil al-Bukhari).

"Kvinner er drer, unntatt de som adlyder sin ektemann" Muhammad.(Sahil al-Bukhari).

Hans hat mot kvinner kan leses i hadithene eller i Koranen.  Han kaller seg profet og grunnla en religion som er respektls overfor kvinner. Denne profeten og hans etterflgere definerte kvinner som rene seksualobjekter. |Hans tanker har bidratt til at jeg ble steinet, jeg ble pisket, de skar over strupen med kniven i den ene hnden og Koranen i den andre. I 1400 r pisket de meg, men de klarte ikke ta stoltheten fra meg. Stoltheten av vre kvinne. De stjal sukkerbiten og tvang meg til drikke en bitter te. De dela min rasjon av livet. Men tankene mine kan ikke eies, og jeg tenkte p forelskelse nr steinene traff meg og blodet farget mitt hvite slr.

 (Forklaring. Hadith betyr en beretning om noe som Muhammad har sagt eller gjort.

Best kjent er samlingen til Sahil al-Bukhari. Han samlet i lpet av 16 r 600.000 hadither og valgte ut 7275 som han skrev ned. Han reduserte senere antall utvalgte til 4000 hadither. Han dde i 870.)

 

Krigen gr i navnet til en Gud som er mann



Krigen gr i navnet til en Gud som er mann,

Da jeg reddet sommerfuglen fra bli trket p, da jeg matet sommerfuglen, og da jeg pnet vinduet og slapp sommerfuglen mot bl himmel, tenkte jeg p flyktningstrmmen, tenkte p den tre r gamle gutten som havet hadde spyttet ut, tenkte p treringen som aldri fikk et trygt hjem, tenkte p hvordan han l med ansiktet ned i sanden.

Jeg tenkte p alle de barna som lever i et kaos i ulike flyktningeleirer i Tyrkia. Tenkte p alle de barna som har blitt redusert til en vare, handelsvare mellom Erdugansregime og Europa med Merkel  i spisen. Jeg tenkte p alle de sm jentene som har blitt solgt til ulike harem i arabiske land.

Hvem trenger beskyttelse? 

Jeg tenkte p hvorfor vi ikke kunne pne dren og gi plass til alle sommerfuglene som er i flukt fra de mrke skyene, det uvret som tar livet av dem. Hvorfor kan vi ikke pne dra til bare de barna og kvinnene? De som trenger beskyttelse. Det er de som trenger ha et hjem.

Krigen er ikke deres skyld. Det er ikke barna eller kvinnene som har begynt med krigen. Krigen gr i navnet til en Gud som er mann, en profet som er mann, en koran som er skrevet av menn og et kaos som er skapt av makt mellom de landene som er styrt av mullaer som er menn.

Kvinnene p flukt trenger beskyttelse. De kvinnene som klarer den farlige flukten er s sterke at de kan lre seg sprket, de kommer til finne jobb, de kommer til bli kjent med ytringsfriheten og de kommer til oppdra sine barn som frie individer i Vesten.

De fleste immigranter er menn.

De fleste immigranter er menn. Mange av de mennene er de som vil fortsette med mannssjvinismen i Vesten. Det er de som truer vestlige kvinners frihet. Det er de som vil ha makt over familien og samfunnet. Det er de som hindrer at deres koner lrer norsk eller blir vestlige. De er redde for vestlige verdier. Disse mennene kan klare seg selv fordi de har loven, Guden og Muhammad p sin side.

La disse mennene vre der hvor menn hersker og la dem drepe hverandre. pne drene for kvinner, mdre og barn, gi dem ly og gi dem et hjem. Australia tar inn i landet bare kvinner eller barn. Hvorfor kan vi ikke gjr dette ogs i Norge.  La de sm sommerfuglene komme inn og puste i friheten, la kvinnene komme til oss og de forstr at de har levd hele livet i en glassbolle. La dem ogs forst hva begrepet ?havet? er.  La dem nyte det. Kvinnene uansett om de er fra Iran, Irak, Syria, Afghanistan eller hvilket som helst land som styres av islam, trenger beskyttelse.

Gud lover ingen gevinst til kvinner i paradiset.

La menn dra til deres mannlige land og kjempe for den mannlige profeten. La dem komme til deres paradis med 72 jomfruer og unge gutter. Gud lover ingen gevinst til oss i paradiset. La kvinnene og deres barn oppleve paradiset p Jorden. Kvinner trenger ikke den "mannlige" Guds paradis.

 

Les ogs: http://politiken.dk/debat/kroniken/ECE3142598/vi-har-brug-for-muslimske-roedstroemper/

Jeg matet sommerfuglen

 



Noen dager siden var jeg p vei hjem. Det var p formiddagen og solstrlene strakk seg p gaten. En liten sommerfugl satt midt p fortauet. Den lille sommerfuglen hadde sltt sammen vingene og s ut som en liten, sort prikk i den uendelige asfalten.  

Jeg satte meg ved siden av henne, tok hansken av, og i redselen for at noen skulle trke p den lille, srbare skapningen, tok jeg henne sakte i hansken min. Jeg bar henne hjem og la henne i vinduskarmen ved blomstervasen, der sola skinte og kunne varme henne.

Jeg var varsom og var forelsket i henne. Etter hvert klarte hun pne vingene. Ubeskrivelig fargefarger, harmonisk og nydelig var den en trst for synet og hjertet, en dagpfuglye-sommerfugl. Jeg lste litt sukker i vann og tok en bomullspinne i sukkervannet.

 Jeg rakk den til henne sakte og forsiktig, og hun flte med forbeina sine. S skjedde det, hun satte seg p bomullspinnen og kom med den lille, sorte snabelen utstrakt, og hun suget i seg sukkervannet. Den lille, glemte jenta i meg vknet med en latter av glede og lykke. Lykke over mate en sommerfugl.

Sommerfuglen var gjest hos meg i tre dager, fly rundt i stua, satte seg p blomsterpottene, og jeg matet henne. Den lille sommerfuglen hadde alt, men hver eneste dag slo den seg p glassvinduet. Hun hadde alt, men ikke friheten. Jeg kjente godt hennes lengsel. Og p den fjerde dagen da sola skinte overalt, s jeg en annen sommerfugl som fly utenfor vinduet.  Jeg pnet vinduet og min lille gjest fly mot bl himmel. Det eneste jeg husker er hennes farger. Den  oransje rundingen p vingene som skinte i sola.

Den lille sommerfuglen var n frisk og varm og kunne fly mot bl himmel som varslet om vr. Den lille sommerfuglen minner meg om meg selv. P den lille, glade jenta som en dag drmte om friheten sin. Frihet til kunne si, kunne danse, kunne ta et glass vin, ha en politisk mening og kunne elske, kunne vre den som ble skapt.

 Den lille jenta hadde alt, men ikke frihet. Kjettinger, usynlige kjettinger, som bandt henne og korsfestet henne i en murvegg som heter kultur. Tusen-rs-kjettinger med store spiker laget av religion, hadde tatt alt fra henne. Men den lille jenta vokste opp, rettet ryggen og revls alt som bandt henne: kulturen, familien, mannen og profeten. Hun satte de hellige tekstene, koranen, under foten og danset p dem.

Hun er her. Hun bor i en leilighet i Oslo. Hun savner mye sitt land. Savnet er hennes lidenskap. Men hun gleder seg hver eneste dag over friheten, sin frihet og sine barns frihet. Hver gang hun ser en sommerfugl, bryter hjertet hennes ut i glede, og den lille jenta vkner i den gamle kroppen. Den lille jenta strekker hnden frem for gi sitt hjerte til et barn, til en liten fugl, til snklokker eller til en forbigende som tar av seg hatten og hilser med et smil.