hits

mars 2018

Hvem styrer Iran mot stupet?

Etter den iranske revolusjonen i 1979 kom Khomeini tilbake til Iran og kapret makten mens iranere var beruset av triumfen over sjahen. Dermed stemte de inn den islamske republikken. Jeg stemte ikke, fordi den gruppen som jeg var medlem av var meget skeptisk. Hva er en islamsk republikk? Men de vant valget. S ble hijab obligatorisk, og den iranske grunnloven, som opprinnelig var basert p den franske grunnloven, ble forandret til sharia.

Mange intellektuelle og spesielt kvinner, som flte seg lurt av Khomeini, begynte med demonstrasjoner. Hver gang demonstrasjonene begynte, kom en gjeng med svarte skjrt og pannebnd og begynte sl oss. De hadde tapetkniver, kjettinger og metallrr. De dukket plutselig opp, vi visste ikke hvem de er og hvor de kom fra. De slo folk bevisstlse og blodige og tvang oss til rmme fra gaten. Ingen straff ventet p dem. De var Khomeinis langarmer.

Politiet var maktlse mot dem, fordi militrvesenet og politiet var under opprydning av Khomeinis tilhenger. Mange politifolk, og spesielt de som hadde hye stillinger i militret, marinen og mest av alt i luftvpenet, ble avsatt eller henrettet, og de som kunne, rmte fra landet. Alt for hindre et militrkupp mot Khomeinis regime.

Revolusjonsgarden

Av de lovlse svarte skjrtene dannet Khomeini 5. mai 1979 en militr organisasjon som ble kalt Den islamske revolusjonsgarden, IRGC. De utviklet seg til en viktig aktr i krigen mot Irak. Deres oppgave var kontrollere militrstyrkene, forsvare landets grense og opprette indre ro ved sl ned p alle som var uenig med Khomeini. Politiet, militret og verneplikten ble lagt under IRGC. De fikk ogs kontroll over den paramilitre Basij-militsen. Under de to bevpnede organisasjonen dannet de andre grupper som Hizbollah, og Imam Zaman. Sstre Zeinab og mange andre militsgrupper har ikke spesielle uniformer, men de har svart hijab og svarte skjrter.

I 1979-1980 fikk medlemmene av militsgruppene tildelt hus og eiendommer som ble tatt fra Bahaiene ? sjahtilhengere ? som belnning. Og de fikk mange andre fordeler, konomisk og som hevet over loven. De har blitt en sentral politisk maktfaktor i politikken. Det var der korrupsjonen begynte.

Etter Irak-krigen i den frste periode med Rafsanjani som president, begynte han smigre revolusjonsgarden, og den fikk en stor rolle i bidra til gjenoppreisningen av konomien. Dette medfrte til at de kunne erverve seg store verdier. Deres politiske makt kte ytterligere.

Oppgave: sl ned indre opprr

Revolusjonsgarden har rundt 125 000 soldater, som er godt trent. Basij-militsen er rundt 90 000 aktive soldater, og de andre gruppene som opererer for kidnappe, sl ned demonstrasjoner, utfre mord, og skape redsel ved hjelp av brutal vold mot kvinner og andre aktivister har stor styrke over hele landet.  Disse gruppene blir kalt ut til tjeneste p gatene i krisetider for bruke maksimal makt til fjerne uenighet mot regimet. Motstandere blir drept p pen gate, men politiet finner ikke gjerningsmennene.

Basij-militsen har en sterk tilstedevrelse i sivile situasjoner, de er bare lojale mot de konservative elementene av regimet. Sikkerhetspolitiet SAVAMA, er rer og yne for regjeringen og passer p hva blir skrevet og hva som blir sagt. De str for avhr av politiske fanger og tortur i fengselet. Deres antall er ubegrenset, noen sier over 1,2 millioner. Men man vet ikke hvem de er, de kan vre kollegaen din, naboen, eller i din egen familie.

Etter Khomeini dde, ble Ayatollah Ali Khamenei er verstkommanderende for de vpnede styrkene, og ogs han har brukt sin makt til flytte medlemmer av Revolusjonsgarden inn i vikte posisjoner i andre departementer, i store statlige virksomheter og i akademia. Revolusjonsgarden har ogs folk plassert p iranske ambassader rundt i verden, hvor de driver etterretningsoperasjoner og organiserer treningsleirer og vpenforsendelser. I de siste rene har revolusjonsgarden utviklet seg til et forretningsimperium.

Tilsynelatende opposisjon

I periode mellom 1997-2005 ble det dannet en front innad i selve det iranske regimet som kalte seg reformister. De ble ledet av tidligere president Mohammad Khatami. Han nsket endre det iranske politiske systemet for inkludere mer frihet og demokrati. Men de er ikke imot hverken den verste religise lederen eller mot den islamske republikken.

I revolusjonsforsket i 2009 klarte de f millioner av mennesker ut i gatene for demonstrere mot juks i valget, der Ahmadinejad hadde blitt president. Den skalte grnne revolusjonen vokste ut av reformistenes kontroll. En av de som ledet den grnne revolusjonen var Rafsanjani. En del av revolusjonsgarden og Basij ble usikre og lente seg mot Rafsanjani, fordi han var ingeniren bak den konomiske og politiske makten for Revolusjonsgarden.

Khamenei og den konservative delen av regimet mtte f hjelp av leiesoldater fra Hizbollah i Libanon for sl ned demonstrasjonene. De brukte skarpskyttere for drepe folk, tusenvis ble drept, resten ble satt i fengsel. Den illojale delen av Revolusjonsgarden ble utryddet.

Et opprr som aldri (helt) dr

Det store opprret ble sltt ned i et blodbad, men det dde ikke, og hver eneste gang blomstrer det p nytt i ulike byer. Folk var aktive og deltok i valget i fjor, og Rouhani ble valgt. Rouhani hadde ftt gjennom Atomavtalen og sanksjonsreduksjoner. Men under ham har antallet henrettelser kt, menneskerettighetene er like oversett som fr, og revolusjonsgarden har kt sin konomiske innflytelse ytterligere.

Folk drukner i fattigdom, arbeidsledighet, korrupsjon og konstant press fra regimet. Revolusjonsgarden nyter godt av nasjonale ressurser og bruker folks penger p kriger i Irak, Syria, Jemen og Palestina, mens den jevne iraner blir fattigere for hver dag. Det iranske folket har mistet troen p Reformistene fordi Rouhani i praksis sttter den verste religise lederen Khamenei.

Et annerledes opprr ? fattigfolk

De siste demonstrasjonene i Iran dette ret hadde ikke noen leder, var drlig organisert og slagordene var ikke samstemt. Folket brukte slagord som kom fra hjertene deres mot konomiske press, makt, inflasjon og korrupsjon. Slagordene var rettet mot den verste religise lederen, mot islam og mot den islamske republikken. Bort med den islamske republikk, dd over diktatoren, dd over Kamenei.

Hijaben, som er det politiske symbolet for hele prestestyret ble tatt av, eller ble bundet til en stokk som et flagg for frihet. Sinne og hat mot det islamske regimet og Khamenei var like stor som mot sjahen i sin tid.

Opptyene var ikke organisert av reformister. Det var fattigfolk som til n hadde stttet det islamske regime som protesterte. De forstr at islam aldri kan gi dem hverken brd eller frihet. De menneskene som fant veien til gatene var fattige folk som kunne ikke f sine basale behov tilfredsstilt, som mat, medisin og arbeid. De fikk sttte av studenter og arbeidere.

Sltt ned, men bare midlertidig

Protestene i Iran ble nok en gang sltt ned. Over 3700 ble drept under demonstrasjonene og tusenvis befinner seg i iranske fengsler hvor de blir voldtatt, torturert og henrettet. De er ukjente ansikter, de er fattige folk. Derfor er det vanskelig f internasjonale organisasjoner engasjerte for redde deres liv.

Den verste religise lederen Mohammad Ali Khamenei styrer Iran brutal gjennom Revolusjonsgarden. Med over 225 000 godt trente, godt bevpnede revolusjonsgarden, Basij, Sepa og Hizbollah, kan han massakrere hvor mange han vil og bortforklart ugjerningen i religionens navn.

Det islamske regime er s usikker p seg selv, at det ikke var nok drepe og fengsle de som kom ut i gatene, de arresterte ogs tusenvis av andre for forebygge neste demonstrasjon. Rafsanjani ? reformisten ? sa i sin frste periode som president at hvis vi hadde henrettet 100 stykker i begynnelsen, hadde vi unngtt henrette 100,000 i dag.

Under siste opptyene brukte regimet samme metode som i min tid i Iran. Basij, Sepa, Revolusjonsgarden, Hizbollah og deres familier blir beordret sammen med skoleelver til   komme ut i gatene for demonstere til sttte for regimet. Og europeiske journalister som ikke har kjennskap til forholdene viste frem bilder av tusenvis som sttter regimet.

Opprrene sitter i fengsel eller er drept, men de tente et lys i mrket. De svekket Khameneis makt. De viste at reformistene ikke kan lede en ny revolusjon. De viste folket i Iran hva islam er.  De viste at det ikke bare er akademikere og studenter som kan snu ryggen til islam, men at det er helt vanlige iranere som n har ftt nok. De viste veien fremover, og de ga et nytt hp til iranere om at det islamske regimet skal bort. Det er bare et sprsml om tid.

Innlegget er publisert fr.