hits

mars 2016

Trenger vi Gud?

Trenger Vi Gud?

 Dette er et sprsml som hvert fritt, tenkende individ stiller seg, i hvert fall i Vesten der individet trr tenke og tvile. Men uansett, nr vi er alene og triste, nr vi mister noen som vi er glad i. nr vi er i en situasjon hvor vi fler oss maktlse, eller i sinne og sorg, nevner vi Gud eller vi snakker med han/hun. Vi ber til Gud eller banner til Gud.  Den guden som vi betror oss til er stttende, kjrlig og ydmyk. Denne Guden er barmhjertig og tar i mot oss som ?Den jeg er?. Vi har et barn i oss og Gud er den usynelige vennen til barnet i oss.



Gud er brutal? Hvorfor skal denne Guden vre s krigersk og brutal, en gud som oppfordrer folk til bli selvmordsbomber?

I alle de tre store religionene er guden straffende, krigersk og sint, fordi alle disse religionene har basisen i Toraen og de har en tolkning av gud som er basert p jdedommen. Det Gamle testamentet er felles for de tre religionen og Muhammad og kona Khadije var kristne fr Muhammad fikk penbaringen.

 

I ulike juridisk sprsml rdfrte Muhammad seg med sine rdgivere som var opprinelig jder eller kristne. For eks. var steining ved utroskap egentlig jdenes tolkning av Toraen. Jesus sa ?Den som er uskyldig kast den frste steinen? og reddet livet til kvinnen. Folket sa at Jesus er konge. Muhammad ville at folk skulle tro p ham som profet, s han sa: ?Steine dem?. Folk sa han er profet fordi har gjort som Moses.

 

Gamle testamentet. I selve det Gamle testamentet er det mye vold og brutalitet, fordi toraen tilhrer en tid med mye krig mellom ulike stammer og folket trengte en beskyttende og krigersk konge eller Gud. Men etter hvert begynte de opplyste kristne parkere det voldelige, gamle testamentet og bruke det nye testamentet som er mest morderlig og er basert p nestekjrlighet. Etter hvert ble ogs det Nye testamentet tolket p nytt slik at den kjrlige Guden ble fremhevet.

 

Koran. Koranen er basert mest p de to andre forrige religionene, men profeten Muhammad var mer krigersk, handelsmann og mer brutal enn sine forgjengere. Koranen har 114 kapitel.  (88 Mekka og 26 Medina). Koranen har 6236 vers. 250 lovgivningsvers som regulerer det sosiale og konomiske liv, straff og folkerett og 533 vers som oppfordrer til drap.

Koranen er ikke bare brutalitet.

 

I Koranen er det mye visdom, poesi, fortellinger og folkeskikk om hvordan man kan behandle naboer og foreldre, og er en interessant bok som andre religise bker. Men Koranen trenger g samme vei som bibelen. Slik at muslimer forstr Koranen i en kontekst i tiden. De kunne parkere de 533 voldelig versene og de 250 lovgivende versene slik at den kjrlige guden kommer frem.

 

Det som Hege Storhaug sier om sensurere Koranen er ikke noe nytt. Mange opplyste muslimer nsker dette fordi islam trenger en revolusjon, en opplysningstid akkurat som kristendommen. De som hindrer opplysningstiden i den muslimske verden, er imamer og religise ledere.

 

Hvem mister makten. De er redde for miste makten.  De har gitt Koranen en stilling i islam som tilsvarer Jesus stilling i kristendommen. For bli frelst m man tro p Koranen i sin helhet. Bkenes mor (Ummaketab) (originalen) er i himmelen. Dette gir lite rom til tolkning. Og for forsterke de brutale koranske versene tar de i bruk hadither (beretninger) eller det som Muhammad har sagt eller gjort i sin tid. Religise ledere i islam har styrt muslimenes tanker i 1400 r. De har ftt en glorie som gir dem ei ubegrenset makt og rikdom.

 

Muslimske lederne. De muslimske lederne pner ikke veien for ny tenkning eller den minste tvil. Enevoldsmakten som de religise lederne har, har delagt de muslimske folkene og har dratt dem inn i krig og fattigdom. Denne konflikten spredde seg til Europa gjennom innvandringen. Og islam er i en krise. Islam m tilpasse seg tiden gjennom sensurere Koranen ellers vil den komme til dra muslimene inn i en ny Holocaust.

 

 

 

 

 

Ikke mitt Norge.

http://www.rights.no/author/hrs/

Noen kan vre enige med kulturministeren og mene at pinnekjtt representerer norske verdier. Andre er enige med Hege Storhaug som skriver Norsk kultur er en vestlig kultur i samsvar med opplysningstidens frihetsidealer.

Jeg som en iransk, og muslimsk kvinne i likhet med kulturministeren, liker pinnekjtt i julen, men dette er ikke grunnen til min flukt til Norge.

Hva flyktet jeg fra?

Persia fikk sin frste grunnlov i 1907, og kvinner fikk stemmerett tre r fr norske kvinner. Folkeskole ble obligatorisk for alle barn. S kom Reza Sjah til makten.

Det frste han gjorde for f kvinner inn i skoler og ut i arbeid var ta dem ut av slret. I lpet av veldig kort tid var iranske kvinner aktive i alle deler av samfunnslivet.

Under andre verdenskrig gikk Reza Sjah i eksil, og hans snn p 18 r ble konge.

Han fortsatte sin fars arbeid for vestliggjre Persia, men vi borgere kunne ikke stille sprsml ved det monarkiske eneveldet.

Vi hadde nok av mat, endog kjnnslikestilling, men vi savnet demokrati.

Revolusjon og sharia

Dette frte til revolusjonen i 1979. Khomeini kom tilbake til Iran og tok fra oss alt. Han satte domstolene ut av spill, og p den mten ble folket lammet og forsvarslst. Han organiserte og bevpnet de religise analfabetene fra landsbygda, svartskjortene, mot studentene og opplyste folk. Den iranske grunnloven ble byttet ut med sharialover.

Med tvang og brutal makt fikk han kvinnene til bruke hijab. Formen p hijaben og fargen ble bestemt av ham og Vokterrdet, og hijaben ble uniformen for islamister verden over.

P en natt mistet jeg og alle persiske kvinner alle vre rettigheter, til og med retten til vre egne barn. Kvinnene ble redusert til mannens ker. Bigami ble lovlig. Sharialover fra 1400 r siden ble gjenopplivet. Min verdi ble redusert til 60 kameler, halvparten av hva en mann er verdt.

Jeg rmte. Jeg flyktet fra landet hvor Allah sttter steining av kvinner, brenning av homofille, drap p konvertitter, slaveri og tilslring av kvinner og jenter, der jenter ble seksuelle objekter fra 7 rs alderen og mtte bruke hijab.

Jeg ville selv velge min egen pkledning, kjresten min, bkene mine, musikken, jobben og seksualiteten min. Jeg ville heller vre en urbar kvinne i Vesten enn vre rbar kvinne i et land med sharia som grunnlov.

Norge da jeg kom?

Jeg kom til Norge i 1988 for leve i lyset. Jeg tenkte Norges kultur hadde utviklet seg i samsvar med opplysningstidens frihetsidealer og den vestlige tradisjonen som er basert p humanisme, Wergeland og Voltaire. Jeg leste norsk litteratur og aviser, jeg gikk p teater, hrte p norsk musikk, studerte kulturen. Drmmen min hadde blitt oppfylt!

Et land uten hijab, uten skjeggete menn og med full frihet til vre seg selv, kvinne som mann.

Norsk politi, staten og grunnloven beskyttet min likestilling og ytringsfrihet uansett hvor jeg kom fra og hvor jeg bodde i det nye landet. Jeg kunne tegne Profeten som jeg ville med bombe i turbanen eller et barn i sitt harem. Jeg kunne skrive og kritisere han og religionen om jeg nsket det. Kritikk var min rett. Jeg hadde valgt Norge som nytt hjem for mine barn pga. den norske kulturen.

Det var ikke snakk om vi og de, hvem skulle integrere hvem og hvordan. Jeg hadde valgt bo her, derfor mtte jeg lre sprket, finne arbeid, og erstatte mine koder med de nye kodene.

Jeg hadde blitt en del av den norske nasjonen og ville vre lojal mot den norske grunnloven.

Norge i dag?

Fra mitt sekulre, muslimske ststed forstr jeg at med den pgende muslimske folkevandringen, vil endringer av Europa bli uunngelige. Jeg trodde at muslimene kunne berike Europa slik grekere og jder har beriket Europa i tenkning og vitenskap. Det frihetlige Europa som sekulariserte kristendommen hpet jeg kunne gjre det samme med islam, og den eneste oppgaven for muslimene var integrere seg i den europeiske frihetskulturen. Men generelt ble det motsatt.

Altfor mange muslimer krever at Europa integrerer seg p deres premisser. Men islamsk kultur er basert p hierarkier og underkastelse.

Islamistene vil ikke integrere seg etter verdslige lover fordi mennesker ikke er ufeilbarlige. Sharia er bygget p Guds ord og Gud er ufeilbarlig. De aksepterer ikke at sitatene fra koranen og hadithene er basert p en annen tid da forakt for kvinner, slaver og ikke-troende var legitimt. De aksepterer ikke modernisering av islam.

Vellykket strategi

Istedenfor at den store majoriteten muslimer integrerer seg, har de blitt aktive med religise krav og maktkamper for tvinge politikerne til gi etter. Strategien har vrt vellykket.

Vre politikere har allerede solgt mye av den norske grunnkulturen.

Jeg som er en muslimsk innvandrer legger merke til hvordan landet har endret sine tradisjonelle trekk med svekkelse av julefeiringer i skolen, all halalmat, atskillelse av jenter og gutter i skolefag, til og med de sm, ste, rosa grisetegningene har forsvunnet fra barneavdeling p sykehus. Grisen er uren i islam. Punktum.

Andre utviklingstrekk er taxisjfrer son nekter kjre blindehunder, antall hijabkledde kvinner og jenter som har vokst i tusentalls de siste 10 rene. kningen av antall moskeer, muslimske organisasjoner, koranskoler. kt sttte til sharialover, til og med blant studenter (Islam Net), hijab og bnnerom.

kningen av islamske konservativ nettsider, som koranen.no, der Trond Ali Lindstad ber sine tilhengere om ikke bare i ord, men ogs i praksis, flge imam Khomeinis lre.

I Iran fortalte presteskapet oss at hvis en mann reiser seg og setet er varmt, s skal ikke en kvinne sette seg der, og videre, kvinner kan ikke skrelle mer en to auberginer om gangen fordi hun blir seksuelt opphisset. Kvinner har ikke fornuft og kan eksempelvis ikke bli dommere. Dette samfunnet hyller alts Lindstad.

Kvinneundertrykker?

Vi har et kollektivt ansvar for beskytte vr norske kultur. Og staten er ansvarlig for likestilling i samfunnet. Vi kan ikke akseptere at islamistene fr en hnd p kulturrattet, som da Jonas Gahr Stre i NRK (1/11.2012) sa: Vi m leve med at en person ikke vil hndhilse p en person av motsatt kjnn.

Forstr ikke Stre at han slik aksepterer kvinneundertrykking? At han gratis selger ut en avgjrende del av norsk kultur.

Har Stre spurt seg selv om en kvinne som ikke kan hilse p en mann kan stelles av en mannlig lege? Hvor kan hun jobbe? Hvordan ser hun p oss andre kvinner de urene? Hvordan skal hun forholde seg til homofile og vantro. Skal Norge bygge egne skoler, sykehus og treningssaler for kvinner? Egne busser og trikker for kvinner? Har Norge konomisk og ideologisk rd til dette?

Tror Stre og hans like at den utviklingen vi ser gr over av seg selv? Hvor skal jeg flykte om nye10-20 r fordi demokratiet og likestillingen er begravd her?

Kronikken er publisert i mars 2013 i VG.

 

Ytringsfriheten er et redeskap for lse konflikten.

Ytringsfrihet er et redskap for lse konflikter

Oppropet som var underskrevet av aktive debattanter har uten tvil gode intensjoner og er motivert av noble hensikter. Mlet er beskytte muslimene fra hat. Men mentaliteten bak oppropet er uheldig og skremmende for ytringsfriheten i Norge.

Underskriverne krever skille mellom kritikk og hat/fiendtlighet. Dette er en umulig oppgave. Oppropet mener Norges redaksjoner m bli bevisste p hva som er innenfor kritikkens grenser. Og de stiller gladelig og behjelpelig opp nr journalister trenger dem.

Det vil si at en elite debattanter tilbyr media sensurere debatten og bestemme hvilke tanker og ord som er tillatt brukes. De vil selv sensurere meninger og bestemme hvilken kritikk som aksepteres og hvilken kritikk som fr merkelappen som hat. Hvem tr kritisere islam da, om man frykter bli stemplet som muslimhater? Dette blir ikke frihet for kritikk. Frihet styrt av frykt, er i praksis undertrykkelse.

Vi ser p dette som et klart forsk p begrense ytringsfriheten. Og Norge har en skremmende erfaring fra fr. Man husker det som skjedde rundt rene 2008-2009 da justisminister og stortingsrepresentant Knut Storberget fremla et lovforslag som skulle kriminalisere religionskrenking. Det var s langt unna bli vedtatt.

Storbergets lovforslag ville sette Norge 200 r tilbake i tid, inngikk i en stor internasjonal bevegelse for kriminalisere religionskritikk: FNs menneskerettighetsrd hvor flere regimer var representert, har jobbet for det samme. Derfor er det et paradoks at oppropet vil tvinge frem en konsensus om religionskritikk.

Man kan aldri bli helt enige om hva er riktig og hva er galt. Det oppropet mener er riktig, er hos andre kanskje galt: Religionskritikk varierer i form og sjangre. Det kan aldri bli enighet om hvilken form og stil som er mest effektiv. Noen sier at religionskritikk er bra, men ikke religionssatire, heller ikke religionskrenkelse. Eller: Ytringsfriheten er bra, men m ikke rettes mot religise minoriteter. Man vil aldri bli enige p dette feltet. Derfor er det en bragd at de europeiske demokratiene klarte skille mellom juss og moral. Vi kan aldri sitte og diskutere oss frem til en enighet om hva som moralsk sett er greit, og hva som ikke er ikke greit. Det eneste konsensus vi klarer lage, er lovverket. Den eneste konsensus vi kan oppn i det norske samfunn er Norges lover, som det eneste som bestemmer det som er tillatt og det som ikke er tillatt. Og det foregr gjennom en demokratisk prosess. Men at en elite vil skape en ny konsensus, kolliderer med demokratiet.

Journalistenes og redaktrenes rolle er vre ytringsfrihetens fotsoldater; De organiserer debatten og passer p at den foregr innenfor rammen av norsk lov. Et nytralt media er mer positivt effektiv enn ekskluderende og stemplende media. Konflikter om meninger blir ikke avgjort ved at redaktren ekskluderer eller demoniserer og deler ut merkelapper om hat og fobi. Dette kan skje i despotiske land som Iran, Saudi-Arabia og Nord-Korea. Dette er en utfordring for debattanter. Ytringsfriheten slik oppropet fremlegger, er en belnning til dem man er enige med og man liker og aksepterer. Og dette er ikke samme ytringsfrihet Voltaire kjempet for. Dette er ikke ytringsfrihet europeisk kultur har kjent fr. Ytringsfrihet trengs nettopp fordi den er et redskap til lse slike konflikter om meninger og moral, der meninger og argumenter mter meninger og argumenter, der kjrlighet mter hat, der toleranse mter intoleranse. Troen p ytringsfrihet innebrer toleranse for meninger vi hater. Folk i et demokrati kan ogs hate hverandre, mislike hverandre, men de kan likevel skape et fungerende samfunn der en hver har sine rettigheter i behold. Hva var det som frte til moderne teologi i kristendommen? Det er ogs hat. For til og med kritikk som er drevet av hat, som srer, som krenker, som hner og provoserer, har sin funksjon i Europas utvikling. Albert Schweitzer var faren til den liberale teologien, og Venstresiden betrakter ham som en helt. Han sa: ?Jeg innser at mange av dem som ryddet veien til min kritikk, var religionskritikere som var drevet av hat.?

Uten religionskritikk vil islam stagnere og aldri oppleve utviklingen kristendommen har vrt gjennom. Likevel prver mange koble religionskritikk til hat eller islamofobi. 200 r med religionskritikk har frigjort Europa fra Middelalderen. Ville opplysning og reform av kristendom lyktes om kristendomskritikere ble betraktet som kristendomsfober, og at de ble kritisert ut av sinnelagsetikk: At deres intensjon ble kriminalisert? Ville Europa da ha klart g ut av middelalderens mrke tid?

Vel, hvilket Europa ville vi ha hatt i dag om kristendomskritikere som Voltaire, Ernst Renan og Hermann Samuel Reimarus ble kalt for kristendomsfober fordi de hatet religionen? Er det ikke forskjellsbehandling bekjempe islamkritikere med stemple dem som muslimhatere?

Hvordan kan man holde sinnet rent fra hat? Hat og kjrlighet, respekt og hn, aksept og avvisning er en del av menneskets natur. Man kan ikke endre dette, men settes det i demokratiets sammenheng vil det nytraliseres. For det rene sinnet som ikke kjenner hat og ondskap, fins ikke. Det er urealistisk kontrollere sinnene i et helt samfunn til tenke positivt med godhet. Og drmmen om det rene sinn, er like farlig som drmmen om det rene samfunn: Det rene samfunn ekskluderer jder, negre, homofile og handikappede, muslimer, alle som er feilplassert i det hvite samfunnet. Dette er fascistisk og urealistisk.

Det rene sinn er urealistisk og like farlig: Det ekskluderer tanker fra sinnet. Man kan ikke hindre hodet i tenke. Nr man fr mange tanker i hodet, og uten en vurderende instans ekskluderer det som ikke er i samsvar med det den kompakte majoriteten aksepterer, vil dette si at man driver med tankediktatur.

Kronikken er publisert i Aftenposten onsdag 23 mars 2016.

Det er 20 initiativtagere bak oppropet

 

 

 

Feiringen av Norous stoppet hos meg, og mitt hjerte srger

Terroren i Brussel fr hvert eneste menneske som har litt samvittighet til grte. Grte over de uskyldige som ble drept i verden i Islams navn. Terroren har kommet ut av kontroll. Hvor og nr gr den neste bomben av? Hvor mye kan Europa tle? Kan politikere forst det som har gtt galt? Hvorfor ble det slik? Og i kveld ser vi de samme ansiktene p TV'en. De samme personene som str frem med retorikken om at "Dette er ikke islam".

Da nyheten om eksplosjoner p Brussels hovedflyplass kom rundt klokken 8.30 i dag morges, brast jeg i grt. Grt over alle de 30 drepte. Bde p flyplassen og p undergrunnen. Jeg grt over friheten som vi har mistet. Jeg grt over at en gruppe mennesker sender opprop til aviser for stoppe kritikken av islam. Jeg grt over Europa som lar en giftig slange vokse opp i ermet sitt. Gleden min over det iranske nyttr slukket i sorgen.

I gr hadde jeg skrevet et innlegg om det iranske nyttr, og fortsatt nsker jeg dele det med dere, mens feiringen er stoppet og hjertet srger.

Les: http://www.rights.no/2016/03/europa-brenner-var-tid-er-forbi/.

 

Innlegget fra igr:

Norouz / Iransk nyttr

Iransk nyttr begynte p sndag 20. mars 2016, som er frste dag i den iranske kalender 1395. Frste mned heter Farvardin (fremgangskraft). Den iranske kalenderen er en solkalender og ett r er 365 dager og 12x mneder.

Nyttrs feiringen har symboler og ritualer - men ikke fra islam. Innholdet i feiringen kommer fra den gammelpersiske religionen zoroastrismen, stiftet av Zarathustra.

Ordet Noruz kommer fra gammelpersisk; nava = ny + roojh= ny dag/dagslys og har fremdeles den samme betydningen i moderne persisk (no = ny og rouz = dag). Feiringen har sine rtter flere tusen r tilbake til Zoroastrismen.

Feiringen begynner fra siste onsdagen i iransk kalender med at det tennes bl i gatene. Bde voksne, barn, slektninger og venner deltar i blritualet.
De hopper over flammene. Henvendt til blet synger de en strofe p persisk, Rdheten din til meg, gulheten min til deg. Rdhet symboliserer friskhet, i trd med at blodet man er avhengig av, er rdt. Gulhet str for sykdom, og ved hoppe over blet bytter man dermed bort sykdom med god helse. Blet er tegn p en lysere fremtid.

Norous har ingen ting med islam gjre: Denne tradisjonen er fr-islamsk og stammer fra den gammelpersiske religionsstifteren Zarathustra, som levde for snart 3 000 r siden. Ilden er et sentralt element i religionen, og symboliserer hovedsakelig renhet. I Zarathustra-templene finner man - ogs i dag - en ild som holdes kontinuerlig i live. I Iran starter man det nye ret nr vren tar til og nytt liv skapes.

Nyttrsbordet


Nyttrsbordet. Haftsin=7S

I Persia er den viktigste hytiden  Norourz. Dagen fr Norouz (arafeh) setter man frem alt som tilhrer nyttrsbordet og det er syv ting som begynner med bokstav s p persisk.

1.- Senjed. En frukt som symboliserer kjrlighet og erotikk.

2.- Somaq, et syrlig krydder. Symboliserer kjkken som bugner av mat.

3.- Sabzi. En liten tallerken med spirer av hvete, andre korn eller linser. Symboliserer bra avling og nytt liv.

4.- Sib. Rde epler somsymboliserer glede.

5. - Sonbol. Svibelblomster. Symboliserer skjnnhet.

6. - Semano. Spiregrt. Symboliserer felleskap.

7. - Serke. Eddik. Symboliserer helse. I gamle Persia var vin etter muslimsk erobeing - eddik fordi vin er forbudt i islam.

Et speil som symboliserer renhet, en bok (Hafez, Avesta, koran, Torean, bibelen) symboliserer rik, persisk kultur. Glassbolle med levende smfisk symboliserer aktivt liv, diverse kaker, ntter, frukt, lys og sekke (mynter) som symboliserer kampen mot fattigdom.

Gullfisk p bordet

Gullfisk som dekorasjon p et nyttrsbord er  like viktig for iranere som juletreet er for Nordmenn. Det heter seg at i det yeblikk det gamle ret gr over i det nye, gjr fisken en markant helomvending i bollen sin.
Den iranske nyttrsfeiringen kan sammenliknes med norsk julefeiring, familie og venner utveksler  gaver p iransk nyttrsaften, slik man gjr p julaften.  

Nytt r, nytt vennskap: Det er ogs tradisjon at man besker familie og venner under den tretten dager lange feiringen, men alder har stor betydning i iransk kultur. P  den frste dagen  besker man de eldste for eks. besteforeldre, gamle tanter, onkler og naboer. Man viser respekt for de eldre med  et kyss p deres hnd eller skulder. Det som er veldig viktig er at folk glemmer det som skapte uvennskap i det gamle ret. De besker hverandre, gir hverandre en klem, spiser sammen og begynner det nye ret med godt hjerte.   

Den trettende dag

P dag tretten som er slutten av nyttrs feiringen reiser de fleste folk til de mange parkanleggene i byene eller ut i naturen. Hele iransk nyttr er en feiring av nytt liv og naturen. Mange familier og venner kjrer ut av byen, legger tepper p gresset, sitter under ville mandel trr, drikker te av sm glass, spiser pistasjer, spiser mat sammen, danser, og barna leker sammen. Voksne spiller sjakk eller kort, og drikker vinen som er godt gjemt under mat og tepper.

P denne dagen kastes  hvetespiret fra nyttrsbordet, enten i en elv eller i bekken. De unge jentene knytter en knute p gresstrene og gjr seg et nske om gifte seg med den som eier deres hjerte.

Nyttr feires ikke bare i Iran

Frste dag av feiringen heter Nurouz som betyr ny dag. Feiringen har utgangspunkt i Perserrike og datoen ble opprinnelig bestemt p bakgrunn av astronomiske beregninger. 

Dagen feires over et stort geografisk omrde, fra Aserbajdsjan og Tyrkia, til Iran, Pakistan, India, Kirgisistan og Usbekistan. Dagen har vrt feiret i over 3000 r p Balkan, Sentral-Asia, og Midtsten. Over 300 millioner mennesker som feirer Nurouz. FN-dagen for Nowruz ble markert frste gang i 2010, etter at FNs generalforsamling opprettet dagen i februar 2010.

 

 

Glassveggen

Glassveggen m knuses nr jentene er sm, ellers blir glasset tykkere med rene.  



Hadia Tajik er en ung politiker, men hun kjenner godt hvor skoen trykker. Hun kjenner mye av det som norske feminister og likestillingsombudet ikke forstr. Fordi de kan ikke forst at en kvinne som er akademiker og har en hy stilling kan ha en tykk glassmur i sine indre tanker slik at hun i en hver situasjon ubevisst og bevisst tenker p vre "ordentlig jente" og  vre "ren". rbarhet sitter i beinmargen til kvinner som vokste opp i en ukultur preget av sterkt skille mellom kjnnene. En ukultur som kobler kvinnekropp, kvinnehr og kvinners forelskelse til synd.  

Den sosial kontrollen vi ble utsatt for i form av ros og ris og begrensninger i sosial omgang med det motsatte kjnn fra religise ledere og foreldre, blir med etter hvert en del av oss.  Jenter blir ansvarlig for familiens re og glede. De er ansvarlig for at brdrene og faren kan g ut vre "mann" i betydningen som rekulturen /ukulturen krever. Jentene er ansvarlig for hvor mange venner og sosial sttte familien har. De er ansvarlig for mors og fars psykiske og fysiske helse. Hvis en jente treffer en gutt, eller hun ikke kler seg etter kravene, kommer hun til hre "din pappa er s trist, han fr hjerteinfarkt pga deg", "jeg grt i hele dag pga deg", "dine brdre kan ikke g ut av dra p grunn av deg".

Nr den lille jenta blir en voksen dame og klarer   knuse glassveggen, blir hun usttt fra familien. Hun sitter med usikkerhet over seg selv og sin seksualitet. Hun sliter med drlig samvittighet. Alltid usikker; hva er riktig, hva har jeg gjort, er jeg uren, har jeg sviktet min far?  Alt fordi som Hadia sier: "En som gjennom oppveksten ikke har ftt brynt seg p ta selvstendige beslutninger, str plutselig der - Hun skal bo alene, sette grenser for gutter, lre eie seg selv , sin kropp. Kort sagt vre et fritt individ. En kvinne. Hun har vrt datter, sster, kone, mor, og plutselig hun skal vre kvinne".

Jeg sto i denne situasjonen i 40 ra. Jeg var godt utdannet, var fra en middelklassefamilie, far var en opplyst muslim, brdrene var p venstresiden. Hjemme var det plass til diskusjoner, bker og aviser. Selv med denne bakgrunnen tok det meg 15 r etter skilsmissen fr jeg kunne kjpe en kjole uten tenke "er ikke trang", "er ikke kort", "er ikke feil farge". Det tok mer enn det fr jeg kunne danse med en  mann uten fle at jeg er uren. Jeg visste ikke om min kropp eller min seksualitet som kvinne, min kjennskap til menn var handikapet. Jeg kunne ikke forst hvordan en mann skulle oppfre seg mot meg, og jeg kunne ikke si nei klart og tydelig. Jeg feiltolket menn. Min forstelse var basert p at en mann har rett. Jeg trodde at en som ikke aksepterte mine grenser var veldig glad i meg. Jeg trodde at hvis jeg hadde sex med en mann uten at de tre setningene p arabisk fra en imam var sagt, kom jeg bli brent i helvete og hadde sviktet min far. Et smil, en kort flrt med en mann kunne ta nattesvnen fra meg.

Jeg kunne ikke eie meg selv. Jeg var sur og sint og holdt blikket borte fra dem eller kunne ikke sette grenser. Pga dette var jeg kommet i en verre situasjon etter at jeg ble skilt, og jeg valgte en psykopat. Fire r av livet mitt gikk med til vold og trer. Jeg krevde ikke dele utgifter, jeg spurte ikke hvorfor han kom og gikk som han ville. Jeg spurte ikke hvorfor han knuste ting og hvorfor alt var galt med meg. Jeg spurte ikke hvorfor vrt ekteskap ikke ble registrert p norsk, eller hvorfor han har ikke hadde samme postadresse eller boligadresse mens han bodde hos meg. Ekteskapet og skilsmissen skjedde i en norsk moske slik tusenvis av andre  vielser og skilsmisser som foregr i moskeen eller hos imamene aldri blir registrert i Norge. Og det er ikke gratis heller. 600 kr per person for vielse eller skilsmisse rett i lomma til imamen uten skatt. Jeg trodde at de arabiske ordene fra mullaen kunne redde ren min slik at jeg blir akseptert fra familien min i Iran og innvandrermiljet i Norge. Det hjalp meg i hvert fall slippe drlig samvittighet over min far.  

Generasjon etter generasjon vokser jenter i den samme ukulturen, de blir frarvet sin identitet som kvinne. De mister eierskap over sin kropp og sitt hjerte. Vi kan ikke redde verden, men vi kan redde de sm jentene som vokser opp i Norge hvis likestillingsombudet, barnevernet og norske feminister forstr det Hadia Tajik snakker om. Hun spr "Hva kan politikerne gjre?".

Mitt svar er politikerne kan gjre mye. Gjennom et forbud mot barnehijab kan de frigjre de sm jentene fra det som hindrer deres lek og aktivitet p skolen. Et forbud mot barnehijab kan gi den lille jenta forstelse av at hennes hr, blikk, hals og kropp er ikke rsaken til synd og det er ikke katastrofe hvis en gutt ser hret hennes. Et forbudt mot barnehijab er basert p FN barnekonvensjon for beskytte barna. For hindre at barn blir seksuelle objekter fra 3 - 4 rs alderen. Gjennom obligatoriske livssynstimer, klasseturer med overnatting, blir glassveggen tynnere. Litt tynnere. Og hvis jentene blir borte fra undervisningstimene etter klasseturer trenger de at det blir tatt p alvor.

Barneskolen er obligatorisk i Norge, og ingen kan fritas pga religion eller kultur. Jentene som ble sendt til sitt opprinnelsesland skal hentes og foreldre skal stilles ansvarlig. Det er viktig det Hadia Tajik sier om lavterskler for deltagelse p klasseturer og i idrettsforeninger. Og viktigere av alt at koranskoler for barn under barneskolealder blir borte. Der sitter de adskilt, med hijab, og lrer om diskriminering mellom kjnn, om rent og urent, om Guds nde og Guds straff. Ulike fellesfeiringer med foreldre til stede til jul, pske, julemarked, hstmarked, skoleavslutning og 17. mai er viktig. Felles arrangementer der foreldre med barn kommer med mat fra sitt land og kan vre sammen med etnisk norske foreldre er viktig. Samarbeidet mellom foreldre gjr ting lettere for barna fordi barrierene blir mindre. De finner p noe felles gjennom mat, musikk, lek. Med hp om en trygg fremtid for alle kvinner slik at deres identitet er ikke basert p hva andre sier om dem. De har eierskap til egen kropp og sjel.  

En forkortet versjon av innlegget er publisert i aftenposten 8.Mars 2016.

Lily Bandehy