hits

januar 2017

Dd over eks-muslimer

Walid al-Cubaisi, Lily Bandehy og Cemal Knudsen Yucel i Ex-muslims of Norway

Ofte brukes ordet frafalle i media nr de skriver om dem som har snudd ryggen til islam og har konvertert til andre religioner eller har valgt vre uten religion. Det er viktig bruke riktig begrep, og erstatte ordet frafallen med eks-muslim. De to begrepene har meget ulikt innhold og har ulik juridiske tyngde. For eksempel: Vi i organisasjonen Ex-muslims of Norway er eks-muslimer og er ikke frafalne, fordi:

1. Frafalle har en negativ tone som falle fra noe som er positiv. Men islam p denne mten den blir praktisert under Muhammad, hans kalifer, Khomeini, IS og islamisme har ikke noe positivt i seg. Disse folkene praktiserte og praktiserer islam med slaveri, bigami, barnebruder, halshugging, tortur, salg av kvinner som er fanget i krigen, utryddelse av jder, kvinnediskriminering, steining av kvinner, lemlesting og ikke minst total underkastelse. Konklusjonen er at islam ikke er noe positivt som jeg eller andre har falt fra.

2. Frafalle er en negative ord som ble brukt av Muhammad for 1400 r siden for kunne slakte sine motstandere som hadde forlatt ham etter at de hadde funnet ut at han er ikke profet. Som den frste katebe, den frste som skrev koranske vers hver gang Muhammad fikk en penbaring. Han skrev litt ekstra for teste Muhammad og da han leste det som han hadde skrevet selv, reagerte ikke Muhammad p disse versene. Han forsto at dette er Muhammad pfunn og ikke Guds penbaring, s han forlatot islam og dro tilbake til Mekka. Muhammad stemplet han som frafallen og halshugget ham ved frste anledning.

3. De er rart nr en journalist i en avis eller tv-program bruker samme ord som Muhammad brukte for rettferdiggjre drap. Fordi media er et organ som har definisjonsmakt og som pvirker samfunnet.

4. Nr satan ikke byde seg for mennesket som Gud hadde skapt av leire, ble han utvist fra Guds rike og ble kalt frafallen. Dette er en eventyrtekst. Gud skapte mannen av leire, s skapt Gud kvinnen av mannens ribbein. Og alle englene byde seg for denne skapningen, bortsett fra satan. Skal vi fortsette tro p julenissen i voksen alder?

5. Frafall betyr Svik (norsk ordbok). Men det er ikke vi som svikter, men de andre definerer oss som svikere. En objektiv oppfating uten ta hensyn til subjektiviteten i dette begrepet. Hvis en skribent eller journalist bruke ord frafallen om meg eller andre eks-muslimer betyr det at han definerer oss som svikere.

5. Eks-muslim betyr at vi har valgt vre eks-muslim, etter at vi ble fdt muslim og vokste opp i en familie som var muslimsk. Etter jeg eller de andre i min situasjon vokste opp med islam og praktiserte islam, begynte vi i tvile, tenke og lese Koran og senere haditene og historien. Vrt valg som eks-muslim er et subjektivt valg, basert p erfaring og kunnskap om islam. Vi har bevisst valgt bli eks-muslim. 

Til slutt ber jeg alle som jobber i media bruke ord som er nytrale og ikke ord som er negativt ladet og straffende. Frafall tilhrer Muhammads tid og hans rette etterflgere i IS. Ordet frafall har ingen plass i media i det moderne Europa i r 2017. De som bruker ord frafallen er med opprettholde ddsstraffen mot eks-muslimer. Vi kaller oss eks-muslimer fordi vi vil fremheve kampen mot alt vold i islam og normalisere  akseptere at noen velger bort islam som religion. I 14 land er det fengselsstraff for vre eks-muslim og i fire land er ddsstraff for eks-muslimer. I alle disse landene brukes ordet frafallen som juridiske begrep for fengsle, torturere og henrette eks-muslimer.  

Lily Bandehy, nestleder i Ex-muslims of Norway

Det var verdt det, men hva n?

Foto: Paul Weaver/NA bilder

 

Innlegget ble frst publisert for tre r siden.

Etter snart 26 r i Norge blir jeg snart pensjonist. Et viktig veiskille i livet gir rom for ettertanke: var flukten med barna mine fra Iran verdt alt tapet? Vi mistet familien, naboene, hjemmet, landet, luktene, folket, sprket. Vi mistet alt generasjoner hadde bygget opp. Vi kappet rttene og kastet grener p ny jord. Som voksen er et slikt valg dramatisk.


Hadde jeg vrt bestemor i dag i Iran, kunne jeg sagt til mitt barnebarn jeg elsker deg p persisk uten at barnet s p meg med skrekkslagne yner og trakk seg bort. Jeg ville vrt den gamle bestemoren som familien hadde sltt ring rundt og rdfrt seg med. Jeg tenker n oftere og oftere p alt jeg ga fra meg, fordi jeg ville leve i et demokrati: var det verdt det? Kom jeg i ml med drmmen?


For noen uker siden satt jeg meg alene i salen p Kino Victoria med en kald pils i hnden for se The Wolf of Wall Street. Like etter satte Kronprinsparet seg p raden foran meg, med Farris i hver sin hnd. Hverdagslig kledd som oss andre. Ingen politi spore, ei heller sikkerhetsvakter kunne ses. Ingen i salen forstyrret dem. Det var ikke fremtidens kongepar som satt p benkeraden foran meg, det var to individer.


Gleden tok jeg med meg i hjertet p vei hjem etter filmen. Jeg hadde ftt svaret: Flukten var ikke forgjeves, alt det tapte, det var verdt det. Opplevelsens betydning sank dypt ned i mitt indre: Jeg er borger av et land som setter den personlige friheten og likeverd mellom alle mennesker verst. Som muslimsk kvinne betyr det at jeg kan g p kino alene, med eller uten en pils, for ikke snakke om uten at en mann i familien min skal fotflge meg som min skalte beskytter.

Som Kronprinsparet er jeg beskyttet av samme personvern, av samme sekulre lovverk. Jeg tok det rette valget i 1988 da jeg forlot mitt elskede Iran, konkluderte jeg den kvelden. Mine barn og mine barnebarn har sltt rtter i et fritt land. De kan nyte den selvflgelige friheten til ta personlige valg, de kan vre seg selv, si sine meninger - hyt og tydelig - de kan leve ut sin legning, elske den de vil. For i Norge, som tidligere debatt- og kulturredaktr i Aftenposten en gang formulerte det, i Norge har vi liberale rettigheter for individet, ikke for kollektivet.


S brast gleden. Ubaydullah Hussein, tidligere leder av de voldsforherligende shariaforkjemperne i Profetens Ummah, frikjennes av Oslo tingrett for ta til orde for steining av homofile. Ikke bare truer Hussain homofile, han forfekter at drap er en religis plikt. Tingretten begrunnet frikjennelsen todelt:

1. Steiningen var ikke ment utfrt i Norge, men i et land styrt av sharia. Alts aksepterer Oslo tingrett steining av homofile - i andre land?

2. Hussain henviser til hellige tekster. Alts aksepterer norsk juss trusler og hatefulle ytringer mot grupper dersom man kan peke p en Koranen eller hadith (hva islams grunnlegger Muhammed skal ha sagt eller gjort). Skal norsk juss virkelig definerer disse oppfordringene som hellige? Kan overhodet Koranen eller hadith anses for vre hellige nr det tas til orde for drepe mennesker? Og: Skal norsk domstol opptre som en religis fortolker? 


For meg er individet hellig. Den norske grunnloven er hellig, det vil si dens grunnpilarer er verneverdig. Og bde det enkelte individet og grunnloven er langt mer hellig enn religise tekster formulert for over 1 400 r siden, i en annen tid, i en annen kultur og et annet samfunn.


Norsk juss skal ikke akseptere trusler mot meninger, legninger og ytringer som av noen defineres som upassende eller haram, forbudt etter islamsk lov sharia. Ekstremistenes ml er nettopp bruke hatefulle ytringer og vold for skremme oss til skjule vr identitet, legge lokk p vre meninger, til leve p deres premisser.

Vi s den frste gang p norsk jord da skuddene falt i Dagaliveien i 1993, og William Nygaard overlevde som vet et mirakel. Vi har sett det i nyere tid, nr journalisters penn er blitt forskt truet til nedleggelse: avslrende og sannhetsskende journalistikk oppleves av de ekstreme som en trussel mot deres virke. Jeg undrer meg: hvor lenge skal vi passivt vitne at disse miljene og kreftene vokser seg strre? For er det ikke dette som har skjedd?

For ti r siden var det kun attentatet mot Nygaard og demonstrasjonen i Oslo i 1989 mot utgivelsen av Salman Rushdies bok Sataniske vers, som uskyldsrene Norge hadde opplevd i nyere tid. I r er det ti r siden Theo van Gogh ble skutt i Amsterdam og deretter fikk strupen skret over fordi han satte fokus p islams kvinneundertrykking. For langt kortere tid siden, ble Kurt Westergaard forskt drept i sitt eget hjem i Danmark, det samme skjedde med Lars Vilks i Sverige. Vi har ingen garanti for at ikke det samme vil skje i Norge i tiden som ligger foran oss. 


Dommen i Oslo tingsrett i februar som frifant hatefulle ytringer og oppfordring til drap pvirker oss alle. Det handler ikke kun om Amal Aden eller en gruppes legning. Det handler om retten til ytre denne legningen uten frykte hat, trusler eller vold. Det handler om kunne tale Mekka midt i mot, uten frykt for at den kritiske fornuften mtes med drapstrusler som frikjennes av norsk domstol fordi det var en hellig ytring. Det handler om det norske demokratiet i tiden som ligger foran oss fortsatt skal fortjene betegnelsen demokrati.


Trusler som dette m bekjempes med den rde boken. Hvis ikke vil vi vkne en dag til et innskrenket demokrati, der liberale verdier er underlagt hellige tekster.