hits

islam og demokrati

Hvem styrer Iran mot stupet?

Etter den iranske revolusjonen i 1979 kom Khomeini tilbake til Iran og kapret makten mens iranere var beruset av triumfen over sjahen. Dermed stemte de inn den islamske republikken. Jeg stemte ikke, fordi den gruppen som jeg var medlem av var meget skeptisk. Hva er en islamsk republikk? Men de vant valget. S ble hijab obligatorisk, og den iranske grunnloven, som opprinnelig var basert p den franske grunnloven, ble forandret til sharia.

Mange intellektuelle og spesielt kvinner, som flte seg lurt av Khomeini, begynte med demonstrasjoner. Hver gang demonstrasjonene begynte, kom en gjeng med svarte skjrt og pannebnd og begynte sl oss. De hadde tapetkniver, kjettinger og metallrr. De dukket plutselig opp, vi visste ikke hvem de er og hvor de kom fra. De slo folk bevisstlse og blodige og tvang oss til rmme fra gaten. Ingen straff ventet p dem. De var Khomeinis langarmer.

Politiet var maktlse mot dem, fordi militrvesenet og politiet var under opprydning av Khomeinis tilhenger. Mange politifolk, og spesielt de som hadde hye stillinger i militret, marinen og mest av alt i luftvpenet, ble avsatt eller henrettet, og de som kunne, rmte fra landet. Alt for hindre et militrkupp mot Khomeinis regime.

Revolusjonsgarden

Av de lovlse svarte skjrtene dannet Khomeini 5. mai 1979 en militr organisasjon som ble kalt Den islamske revolusjonsgarden, IRGC. De utviklet seg til en viktig aktr i krigen mot Irak. Deres oppgave var kontrollere militrstyrkene, forsvare landets grense og opprette indre ro ved sl ned p alle som var uenig med Khomeini. Politiet, militret og verneplikten ble lagt under IRGC. De fikk ogs kontroll over den paramilitre Basij-militsen. Under de to bevpnede organisasjonen dannet de andre grupper som Hizbollah, og Imam Zaman. Sstre Zeinab og mange andre militsgrupper har ikke spesielle uniformer, men de har svart hijab og svarte skjrter.

I 1979-1980 fikk medlemmene av militsgruppene tildelt hus og eiendommer som ble tatt fra Bahaiene ? sjahtilhengere ? som belnning. Og de fikk mange andre fordeler, konomisk og som hevet over loven. De har blitt en sentral politisk maktfaktor i politikken. Det var der korrupsjonen begynte.

Etter Irak-krigen i den frste periode med Rafsanjani som president, begynte han smigre revolusjonsgarden, og den fikk en stor rolle i bidra til gjenoppreisningen av konomien. Dette medfrte til at de kunne erverve seg store verdier. Deres politiske makt kte ytterligere.

Oppgave: sl ned indre opprr

Revolusjonsgarden har rundt 125 000 soldater, som er godt trent. Basij-militsen er rundt 90 000 aktive soldater, og de andre gruppene som opererer for kidnappe, sl ned demonstrasjoner, utfre mord, og skape redsel ved hjelp av brutal vold mot kvinner og andre aktivister har stor styrke over hele landet.  Disse gruppene blir kalt ut til tjeneste p gatene i krisetider for bruke maksimal makt til fjerne uenighet mot regimet. Motstandere blir drept p pen gate, men politiet finner ikke gjerningsmennene.

Basij-militsen har en sterk tilstedevrelse i sivile situasjoner, de er bare lojale mot de konservative elementene av regimet. Sikkerhetspolitiet SAVAMA, er rer og yne for regjeringen og passer p hva blir skrevet og hva som blir sagt. De str for avhr av politiske fanger og tortur i fengselet. Deres antall er ubegrenset, noen sier over 1,2 millioner. Men man vet ikke hvem de er, de kan vre kollegaen din, naboen, eller i din egen familie.

Etter Khomeini dde, ble Ayatollah Ali Khamenei er verstkommanderende for de vpnede styrkene, og ogs han har brukt sin makt til flytte medlemmer av Revolusjonsgarden inn i vikte posisjoner i andre departementer, i store statlige virksomheter og i akademia. Revolusjonsgarden har ogs folk plassert p iranske ambassader rundt i verden, hvor de driver etterretningsoperasjoner og organiserer treningsleirer og vpenforsendelser. I de siste rene har revolusjonsgarden utviklet seg til et forretningsimperium.

Tilsynelatende opposisjon

I periode mellom 1997-2005 ble det dannet en front innad i selve det iranske regimet som kalte seg reformister. De ble ledet av tidligere president Mohammad Khatami. Han nsket endre det iranske politiske systemet for inkludere mer frihet og demokrati. Men de er ikke imot hverken den verste religise lederen eller mot den islamske republikken.

I revolusjonsforsket i 2009 klarte de f millioner av mennesker ut i gatene for demonstrere mot juks i valget, der Ahmadinejad hadde blitt president. Den skalte grnne revolusjonen vokste ut av reformistenes kontroll. En av de som ledet den grnne revolusjonen var Rafsanjani. En del av revolusjonsgarden og Basij ble usikre og lente seg mot Rafsanjani, fordi han var ingeniren bak den konomiske og politiske makten for Revolusjonsgarden.

Khamenei og den konservative delen av regimet mtte f hjelp av leiesoldater fra Hizbollah i Libanon for sl ned demonstrasjonene. De brukte skarpskyttere for drepe folk, tusenvis ble drept, resten ble satt i fengsel. Den illojale delen av Revolusjonsgarden ble utryddet.

Et opprr som aldri (helt) dr

Det store opprret ble sltt ned i et blodbad, men det dde ikke, og hver eneste gang blomstrer det p nytt i ulike byer. Folk var aktive og deltok i valget i fjor, og Rouhani ble valgt. Rouhani hadde ftt gjennom Atomavtalen og sanksjonsreduksjoner. Men under ham har antallet henrettelser kt, menneskerettighetene er like oversett som fr, og revolusjonsgarden har kt sin konomiske innflytelse ytterligere.

Folk drukner i fattigdom, arbeidsledighet, korrupsjon og konstant press fra regimet. Revolusjonsgarden nyter godt av nasjonale ressurser og bruker folks penger p kriger i Irak, Syria, Jemen og Palestina, mens den jevne iraner blir fattigere for hver dag. Det iranske folket har mistet troen p Reformistene fordi Rouhani i praksis sttter den verste religise lederen Khamenei.

Et annerledes opprr ? fattigfolk

De siste demonstrasjonene i Iran dette ret hadde ikke noen leder, var drlig organisert og slagordene var ikke samstemt. Folket brukte slagord som kom fra hjertene deres mot konomiske press, makt, inflasjon og korrupsjon. Slagordene var rettet mot den verste religise lederen, mot islam og mot den islamske republikken. Bort med den islamske republikk, dd over diktatoren, dd over Kamenei.

Hijaben, som er det politiske symbolet for hele prestestyret ble tatt av, eller ble bundet til en stokk som et flagg for frihet. Sinne og hat mot det islamske regimet og Khamenei var like stor som mot sjahen i sin tid.

Opptyene var ikke organisert av reformister. Det var fattigfolk som til n hadde stttet det islamske regime som protesterte. De forstr at islam aldri kan gi dem hverken brd eller frihet. De menneskene som fant veien til gatene var fattige folk som kunne ikke f sine basale behov tilfredsstilt, som mat, medisin og arbeid. De fikk sttte av studenter og arbeidere.

Sltt ned, men bare midlertidig

Protestene i Iran ble nok en gang sltt ned. Over 3700 ble drept under demonstrasjonene og tusenvis befinner seg i iranske fengsler hvor de blir voldtatt, torturert og henrettet. De er ukjente ansikter, de er fattige folk. Derfor er det vanskelig f internasjonale organisasjoner engasjerte for redde deres liv.

Den verste religise lederen Mohammad Ali Khamenei styrer Iran brutal gjennom Revolusjonsgarden. Med over 225 000 godt trente, godt bevpnede revolusjonsgarden, Basij, Sepa og Hizbollah, kan han massakrere hvor mange han vil og bortforklart ugjerningen i religionens navn.

Det islamske regime er s usikker p seg selv, at det ikke var nok drepe og fengsle de som kom ut i gatene, de arresterte ogs tusenvis av andre for forebygge neste demonstrasjon. Rafsanjani ? reformisten ? sa i sin frste periode som president at hvis vi hadde henrettet 100 stykker i begynnelsen, hadde vi unngtt henrette 100,000 i dag.

Under siste opptyene brukte regimet samme metode som i min tid i Iran. Basij, Sepa, Revolusjonsgarden, Hizbollah og deres familier blir beordret sammen med skoleelver til   komme ut i gatene for demonstere til sttte for regimet. Og europeiske journalister som ikke har kjennskap til forholdene viste frem bilder av tusenvis som sttter regimet.

Opprrene sitter i fengsel eller er drept, men de tente et lys i mrket. De svekket Khameneis makt. De viste at reformistene ikke kan lede en ny revolusjon. De viste folket i Iran hva islam er.  De viste at det ikke bare er akademikere og studenter som kan snu ryggen til islam, men at det er helt vanlige iranere som n har ftt nok. De viste veien fremover, og de ga et nytt hp til iranere om at det islamske regimet skal bort. Det er bare et sprsml om tid.

Innlegget er publisert fr. 

 

Islam eller ukultur



Etter 2006 har det  blitt vanskeligere kritisere islam som den politiske ideologien den er. Islam er ikke bare religion, fordi fra frste dag prvde profeten Muhammed kombinere politikk med religion. Han var meget dyktig i politikken og han brukte alle brutale metoder fra lurerier til halshugging og total brutalitet for kombinere de to. Han var en god politiker, kriger, og slavehandler. Slik kunne han kombinere makten med troen og beholde makten for seg selv og etterkommende kalifater.

I iransk historie ser vi hver eneste gang det ble opprr mot et regime, og folk nsker seg demokrati kommer islamske ledere og hindrer demokratisering av landet. Gode eksempler p dette er hendelser fra 1953 og 1979. Det skjedde ogs under den arabiske vren i Egypt. Siden islam og politikk ikke kan skilles fra hverandre har dette blitt en hindring av demokratiseringenav mange land i Asia og Afrika.

Kairo-avtalen som ble undertegnet for ca tredve r siden og alle muslimske land undertegnet en bekreftelse p at islam er en politisk ideologi. Dette er en menneskeerklring for muslimer og dette er mot menneskerettighetserklringen som er godkjent av FN.

To grupper kom til Norge. En gruppe var muslimer som praktiserer islam. De begynte g i moskeene.  De dannet organisjoner, etablerte bedehus og organiserte seg. Mange norske politikere og media ga, i sin uvitenhet eller snillisme,stor plass til denne gruppen. 

Den andre gruppen var flyktninger som hadde rmt fra islam og de hadde sett og visste hva islam var. De hadde kommet til Norge med drmmen om demokrati, men n s de at demokratiet og menneskerettighetene er truet av Islam/islamisme/ Euro-islam.

De begynte  forsvare menneskerettigheter og demokratiet ved  informere om sharialover, om kvinneundertrykkelse, om kjnnsdiskriminering og om islam generelt. En av de frste og viktigste var Walid al-Kubaisi som har bakgrunn innen islamsk teologi og er fra Irak.

I denne debatten gikk islamister i offerrollen, og de fikk sttte av media og venstresiden som allerede hadde mistet sine borgerlige velgere. All kritikk av islam ble tolket som krenkelser for muslimer. Hver kritikk ble kvalt under stempeletrasisme og islamofobi. Og islamkritikere fikk problemer med  bli hrt p grunn av at media kjempet om  sttte stakkars muslimer.

Antirasistene ble de verste rasistene, selv om de handlet i god tro. Fordi de nedvurderte muslimenes utviklings- ogtilpasningsevne. De mente muslimer ikke kunne tilpasse seg europeiske verdier og ville la dem leve i sitt liv i den kulturende er vant til. Vi mtte ikke stille krav til dem. S de kunne ikke tilpasse seg demokratiet. Vi mtte tilpasse oss dem og fra denne kulturen kom begrepet multikultur.

Islamkritikere s at det ble vanskelig st frem som anti-islam, ex-muslim eller generelt kritisere islam.  s de fant p andre ting kalle seg, som sekulre muslimer, kulturelle muslimer, jeg som muslim men det hjalp ikke. Kritikk av islam betydde ikke bli hrt. Ikke bli tatt p alvor. Og mye sjikane.

De erstattet kritikk av islam med kritikk av ukultur. P denne mten ble kritikken ufarliggjort. N kunne man snakke om resdrap, om resvold, sosial kontroll, hijab, kvinneundertrykkelse, og homofiles rettigheter under ukulturen.

Men hvor kommer ukulturen fra? Er ikke denne ukulturen mest spredt i de muslimske landene eller der hvor muslimer er i flertall?


Uansett vi m huske p at religion gir en ekstra tyngde og legitimerer de konservative holdningene. Spesielt nr det gjelder sprsml om toleranse for annerledes tro, kjnn, seksualitet, holdninger til homofili, skam, re, kjreste , sex utenfor ekteskapet, ekteskap med vantro, gifte seg p tvers av religion, arv, rett til skilsmisse, rett til konomi, rett til jobb, rett til barna etter skilsmisse,  gifte seg p tvers av religion, unges autonomi, foreldres autonomi, vre ateist, konvertering, religis praktisk, alkohol, spott mot Gud eller profeten, og mye annet.

Alle disse punktene er kritikkverdige nr de overser individets rett til velge og leve sitt eget liv. Fordi livet er hellig, og ingen andre har lov ta dette livet fra oss i form av drap eller ta fra oss friheten til leve slik vi nsker.

Men denne kritikken er akseptert under betegnelsen ukultur, men ikke under navnet islam. For muslimer har ftt stor makt over politikere og media. Men er det riktig snakke om bare ukultur? Det som snakke om symptomer, men ikke om rsaken.

Behandle symptomer kan demper symptomene, men rsaken er der fortsatt.  Nr som helst kan symptomene blusse opp igjen og til slutt tar livet av pasienten. Et samfunn som er preget av islam og praktiserer islam i form av alle de tingene som ble nevnt ovenfor blir et sykt samfunn. Og et sykt samfunn hvor problemene ligger i bunnen, men som p overflaten er fint, vil ende i anarki og kaos.  

For ha et sunt samfunn m man se p rsaken.  Hvis islam er rsaken til sosial kontroll, til hat mot homofili, til resvold, og alt som ble nevnt ovenfor, m vi ta dette alvorlig. Vi m ha en viss oversikt og kontroll over hva som skjer i moskeene. Vi m f et nytralt samfunn uten noen religist eller politisk uniformerte.

Vi m ha samme krav, kontroll, oversikt over moskeene som vi har over kirkene. Vi m slutte fremme islamske symboler i media. Profeten Muhammed kombinerte politikk og religion. Etter 1400 r hvor historien har overbevist oss om ulemper med hans ideologi m vi skille religion og politikk.  Ikke blande islam og moskeene inn i politikken eller dagligliv til dem som kommer hit.

 

Fordi de kom her av eget valg, eget initiativ. Det betyr p en eller annen mte har de det bedre her enn i sitt land, uansett hvor  mye de prver svartmale her. I 1400 r har islamske lrde og de som vil ha "Norsk islam" sagt at originalen av Koranen er i himmelen. Jeg tror det er p tide at vi laster den ned for se hva som str i den. Alle de versene som er mot kvinner finnes i originalen eller er de oppdiktet av skjeggete menn p jorden?

Det som er viktig huske at mye av ukulturen er skrevet i Koranen og hadither , og det er viktig kritisere islam og sette inn tiltak mot islamsk politisk ideologi. Skyve islam bort fra gater, TV-skjermer, aviser , statsrders kontorer og Stortinget til moskeer. Der islam hrer hjemme. 

 

Der  trengs det ogs kontroll og oversikt for ikke forgifte vre ungdommer. Islam m bli en tro og tro praktiseres hjemme og i moskeen. Det er ikke plass til ha fredagsbnnen midt i gata, feire  eid p Fornebu og Ashura p gata p Grnnland. Offentlige rom har ikke plass til markering av ideologier som er basert p diskriminering av folk basert p rase, religion, hudfarge, kjnn eller legning. uansett om ideologiene er religise eller politiske. 


 

Hvem har ansvar?

 

Debattklimaet i Norge har stagnert og stoppet der det har vrt de siste tjue rene. Tema som religion, ukultur, terror, gjengkriminalitet, innvandring og integrering kommer opp i media med jevne mellomrom og  forsvinner og blir erstattet med noe annet. Ingen tiltak eller lsning for den eller andre.

Men en ting har blitt verre. En skribent m velge side, du er med eller imot. Denne grsonen som gir frihet til en skribent bevege p ulike arenadebatt og kritisere de situasjoner som er kritikkverdige, er blitt veldig smal.

P en side er du som har blitt puttet inn i gruppen av dem som er mot islam og p den andre siden de som er for islam. Det blir vanskelig skrive, fordi en skribent har ansvar for sin penn. Det er redaktren som er ansvarlig for hele avisen uansett om den er en nettavis eller papiravis. En skribent eller samfunnskritiker skriver innlegget og er ansvarlig for sitt innlegg, ikke for resten av det som str i avisen.

Jeg er en av dem som har skrevet for ulike aviser i mange r. Jeg skriver et innlegg, kronikk og sender til en avis. Hvis det blir ikke antatt av de frste sender skribenten videre til neste avis. Eller skribenten har et innlegg til en avis p et bestemt tidspunkt.. En skribent skriver for sette et tema p fokus og pner for en debatt, for at kommer ulike synspunkter frem.

Hvis avisen Dagen trykker mitt innlegg er det fint, men det betyr ikke at jeg har ansvar for alle religise eller ikke-religise innlegg og kronikker i den. Samme som hvis Resett legge ut min kronikk er det fint, men det betyr ikke at jeg ansvarlig for alt som str i Resett. Ytringsfriheten gir mulighet til ulike skribenter skrive om ulike temaer. Ytringsfriheten ogs gi frihet til at en redaktr forme avisen som han vil. Ytringsfriheten gir frihet til meg som et fritt individ til jeg kan tenke fritt og skrive fritt . De som p en eller annen mte vil sensurerer seg selv, eller meg eller en redaktr jobber de for et samfunn der alle skal tenke likt, skrive likt og si likt, Det blir en hierarkisk samfunn der  en gruppe skal bestemme hva ,hvem som f lov skrive.

De redaktrene ogs som velger bare trykke innlegg fra de som er enige med dem   da er de arrogante. "Jeg vet best". At jeg vet best for dere, det er dette dere skal lese. De tror at deres lesere har ikke fornuft og vurderingsevne. P denne mte at denne redaktren nedvurderer sine leseres intelligens.  

Jeg str ansvarlig for innholdet i min blogge. Jeg er ansvarlig for min penn. Jeg signerer mitt innlegg og ikke alt innholdet i avisen som gir ut mine kronikker. Det samme med mine intervjuer.

Det svart-hvite debattklimaet er deleggende for skribenter. Fordi det setter oss i en bs: mot islam/for islam. Dette er farlig. En skribent m kunne skrive i hvilken som helst avis, gi intervju til hvilken som helst avis og vre ansvarlig for det hun/han skriver eller sier. Hvis det hun skriver er krenkende for en person eller gruppe er det Pressens Faglige Utvalg som vurderer dette.

 Islam trenger i likhet med alle andre religioner kritikk. Norske politikere, som alle andre politikere, trenger kritikk. Media i Norge, som alle andre media, trenger kritikk nr situasjonen er kritikkverdig. En skribent trenger et nytralt debattklima for kunne skrive kritikken uten bli stemplet, sjikanert, utsatt for vold i form av ord, trusler, eller fysiske vold. 

Ytringsfriheten er hellig. Ytringsfriheten kan ikke misbrukes for sensurere ulike ytringer. Religion, politikerne, media og de som p en eller annen mte har makt, m tle f kritikk. plassere en skribent i mot eller for-sonen er gi munnkurv til de som tr kritisere kritikkverdige forhold.

 

Norske moskeer overser norsk lov

Min venninne er i 60-rene og vi kommer fra samme land. I Iran praktiseres sharia, hvor mannen har rett til skilsmisse, men ikke kvinnen. Uten mannens samtykke er det umulig f skilsmisse. Men min venninne og jeg bor i Norge. Vi fler oss trygge p at her er det norsk lov som gjelder for dem som bor i dette landet. Vi var i god tro inntil min venninne traff sitt livs kjrlighet.

Hun har vrt skilt fra sin mann i nesten 10 r, og eksmannen er mesteparten av ret i hjemlandet sitt. Han kommer bare til Norge for vise seg frem, slik at han mister ikke pensjonen og bosttte. Ellers er hans liv, firma og penger i hjemlandet.

Min venninne reiste ogs en gang i blant to uker til hjemlandet for beske familien. Etter at hun traff sin nye mann kan hun ikke reise til hjemlandet. Min venninne, er skilt etter norsk lov, men i Iran er hun ikke skilt. For bli registrert som skilt i hjemlandet m skilsmissen skje i en mosk og hos en imam. 

Hun har henvendt seg p telefon til den iranske ambassadren for registere sin skilsmisse, men de trenger papirer fra moskeen. Hun har ringt til moskeen, men de sier at hennes mann m vre tilstede og gi samtykke til skilsmissen. Moskeene kan ikke skille henne fra mannen med bakgrunn i norske skilsmissepapirer.

N har det gtt over seks r fra hun ble skilt fra sin iranske mann i Norge etter norske lov, fortsatt aksepterer ingen mosk i Norge norske skilsmissepapirer.

Og n har hun truffet en mann som hun er forelsket i. De vil bo sammen, men hun er redd for at hennes mann skal finne ut av det nr han kommer til Norge. Fordi hennes eksmann har beholdt makten over hennes liv ved ikke komme til en mosk i Norge for skille seg. 
Hvis min venninne reiser til hjemlandet, hvor er hun ikke skilt fra sin mann, kan hennes eksmann nekte henne reise til utlandet. Fordi i et land som styres av sharia m man ha skriftlig tillatelse fra sin mann, slik at man kan f pass eller reise til utlandet.

Jeg snakker om et land hvor kvinner ikke kan reise til annen by eller bo p hotell uten at de har tillatelse fra sin mann. S min venninne kan aldri reise til sitt hjemland p grunn av denne trussel fra eksmannen sin. Hun er ikke den eneste som sitter i saksa fordi norske moskeer ikke aksepterer norsk lov og praktiserer sharia over norske lov. Mange kvinner med utenlandsk bakgrunn har samme problemet.

Dette er ikke noe nytt og det som er rart er at denne praksisen fra moskeer i Norge har pgtt lenge, uten at den norske stat eller vre politikere stiller krav til alle moskeer i Norge om at de m godkjenne norske skilsmisse. At en kvinne kan henvende seg til en mosk og f skilsmisse basert p sin norske skilsmisse uten at hennes eksmann er tilstede.

Det er vanskelig for mange etnisk norske oppfatte dette problemet, men denne sharialov-praktiseringen i norske moskeer hindrer mange kvinne leve sitt liv fritt eller kunne gifte seg p nytt. 
Jeg hper noen av politikere leser mitt innlegg og forstr problemet. Det er ikke bare at disse kvinnene ikke kan reise til hjemlandet sitt siden deres norske skilsmisse er ugyldig.  Ogs i Norge fr de problemer fra egne landsmenn som bor her, fordi de har vanskeligheter med godta en skilt kvinne som ikke har papirer fra en mosk.   

Harald Stanghelle skriver i dag i Aftenposten Norge er vrt liberale lille land, men det er ogs et land der det finnes miljer der tvang er en helt naturlig del av kultur og religion.. Det er godt sagt. Norske moskeer en ett av disse miljene. De driver en egen stat i staten og de praktiserer sharia overfor norsk lov.

Det er viktig at Norske moskeer som fr statsttte praktiserer og aksepterer norsk lov. 

Islam hindrer demokratisering av Iran . Del. 2.

Islam er et helhetlig politisk og juridisk system som regulerer alle muslimer liv fra vugge til grav om det ikke blir hindret med makt. Islam former og strukturer hverdagslivet inne i huset og utenfor det. Og gjennom dette systemet dannes en felles muslimsk identitet. Lojaliteten er ikke knyttet til etnisitet, geografi, sprk, yrke eller klan, men bare til islam. Det er en sterk identitet.

Blir en muslim krenket et sted i verden, blir man krenket selv langt borte. Islam er et fellesskap, en umma.  Straffereaksjonene mot apostater og konvertitter er sterk. Frafall fra den muslimske enheten har historiske blitt sammenlignet med hyforrderi. Verden deles inn i dar al -islam ? islams hus ?  og dar al-harb ? krigens hus ? territorium mot muslimer, mot Allah.

Ved tre ut av det muslimske fellesskapet ? ummaen -, svekkes enheten og samholdet mellom alle som bekjenner seg til islam. At man gr ut fra dar-al-islam betyr at man gr inn i dar-el harb. Islam skaper en flokk av alle muslimer, et felleskap. Dette hindrer integrering i de samfunnene som muslimer flytter til. 

Kontroll med kvinnene er ogs helt sentralt. Kvinnene er en felles re for den muslimske enheten. De skal ikke giftes bort til ikke-muslimer. Fra ni-rs alderen er de kvinne nok til vekke begjr hos en mann uansett aldersforskjellen. I grunn de blir barn i hele livet uten mulighet til vokse. Aldri kan de vre myndige uansett alder eller utdanning.

Det er viktig f kontroll over befolkningen i den islamske enheten. Den kontrollen begynner i hjemmet og i det daglige livet. Kontroll over mdre er kontroll over samfunnet. Denne kontrollen skjer ved bruk av sverdets makt eller prekenens makt.  Fordi det er kvinner som fder barna og oppdrar barna.

Den befolkningsgruppen som sitter med den beste fdselsraten, og som lykkes med videreformidle sine verdier, vinner ? s enkelt er det, har Michel Houellebecq sagt.

Tenk etter 

Vi ser at islam er p fremgang i mange land. Iran hadde vrt gjennom sekularisering i hundre r, og hadde en moderne grunnlov basert p den franske. 1979 ble alt over natten forandre til islamsk stat, med Sharia som grunnlov. Og hijab ble obligatorisk.

Irak under Sadam Hussein opplevde en periode sekularisme, med likestilling for kvinner og et moderne samfunn. I kjlvannet av kaoset i 2003 tok islam over og kvinnenes situasjoner ble forverret. Hijab og svart heldekkende chador er n tilbake i deler av Irak.

Libya: Under Muhammad Gadafi ble landet modernisert, hijab ble borte og kvinner var i alle yrker og til og med i militret. Hvordan er det n? Islam p plass og uniformen er der.

Tunisia: Under Burqiba regime ble hijab forbud og kvinner var likestilt som menn. N er hijabforbudet borte og situasjonen for kvinner er verre i de sm byene spesielt.

Afghanistan: Under Mohammad Zaher Sjah og den sovjetiske okkupasjonen var det sekularisme og begynnende kvinnefrihet. S kom Taliban.

Tyrkia: En sterk sekulr stat ble bygget under Kemal Atatrk. Med forbudt mot hijab og barnebruder. Hvordan er det n? Folks frihet gr tilbake og islam krever stadig mer plass.

Hva med Europa?

N har det kommet millioner av muslimer til Europa. De fder flest barn, og er de som er flinkest til  videreformidle og kreve plass for sine verdier. Hva skjer hvis de fr politisk makt gjennom et demokratisk valg? Nr et muslimsk parti vinner valget i et av disse landene, blir det fortsatt demokratisk og sekulrt?

Er det mulig at bjrnen vil vkne ogs her? Er det bare en ren hypotese? Er de som advarer paranoide alarmister? Min mor pleide  so at man aldri skal la en slange vokse i ditt jakkeerme. Men Europa har festet slangen i sitt.

Vi har opplevd den sovende bjrnen i mange land, og jeg har personlig erfart hvordan han vkner og hva som skjer da.

Min erfaring er at de islamske lrde uansett om de har sjiia eller sunni bakgrunn drmmer om en kalifatstat og stortiden under Muhammad og like etter ham. De har hatt makten over samfunnet i ulike land i over tusen r. 

Men vanlige muslimer tenker hverken p kalifat eller hva dette innebrer. De flger islam etter fatwaer fra de islamske lrde, Ayatollaher og imamer. Den iranske befolkning var muslimer, men vi var ikke klare over faren fra islam. Vi hadde ikke tenkt p bigami, eller hijab, barnebrud eller steining. Islam var for oss omtrent som kristendom er i vestlige land. Etter 1979 har vi forsttt at islam er en politisk ideologi som nr den fr makten sletter individet totalt. For n makten m islam frst og fremst kontrollere familien, den minste enheten i det stor islamske enhet. Og de kan kontrollere familien gjennom kontrollere kvinner. De fder og de oppdrar.

Hvorfor ser vi ikke hvor farlig bjrnen er? Hvorfor ser vi bare bamsen, men ikke de skarpe tennene? Jeg er redd for bjrnen fordi jeg er her i Norge, og hver natt drmmer jeg om mitt land, Iran fr 1979.

 

Islam er en hindring for demokratisering i iran.

Muhammedanerne erobrete Det persiske riket i 630 og den siste Sasanidekongen, Yazdagir 3 ble drept i 651. Etter denne tid har islam aldri helt sluppet taket i mitt hjemland. Det har vrt flere forsk p modernisering, men det har aldri fullt ut lyktes. Islam virker alltid komme tilbake, selv etter tir med oppmykning og sekularisering.

 

Rundt 1500 startet en tid med diplomatiske forbindelse til mange land i Europa og sjiismen ble statsreligion. I 1906 Persia fikk frste nasjonalforsamling, og demokratiske selvstyrekomiteer oppstod rundt i landet. I 1925 ble Reza keiser under navnet Rezah sjah Pahlavi.

Han slo hard til mot alle motstandere og satte i gang reformer for omdanne Persia til en moderne stat. Han drev et energisk reformarbeid etter tyrkiske mnster. Han arbeidet ivrig med vekke til live ekte, frislamsk kulturelle tradisjoner.

 

Slik som det er i Europa og Norge i dag, var det kleskoden som var tema. Og isr gjaldt det hvordan kvinnene skulle g kledt. Reza sjah Pahlavi og senere hans snn mtte tilsidesette islamske ledere for kunne frigjre kvinnene fra hjemmet.

 

Det frste var frigjre iranske kvinner fra chador, det svarte heldekkende slret. Soldater gikk rundt landet og delte ut hatter og kper til kvinnene og de brente slrene. Det ble obligatorisk barneskole uansett kjnn. Veier, helsevesenet og post ble etablert, rettssystemet ble etablert. Mange studenter ble sendt til Europa for studere. Islam var fortsatt statsreligion, men islamske ledere ble skviset ut fra tronen og henvist til moskeene.

Reformer, kupp og turbulens

I rene mellom 1949 og 1951 vokste det frem en massebevegelse for nasjonalisering av oljeindustrien i Iran ledet av den folkekjre statsministeren Muhammad Mossadegh. Han var klar over at islam og den sjiitiske tro har dyp rtter i iranske samfunnet. Han gjorde sitt beste for opprette et hjertelig forhold til det religise samfunnet. Han klarte f sttte av den innflytelsesrike Ayatollah Kashani i oljenasjonalisering. Men Kashani stilte krav om vre involvert i regjeringens viktigste saker, som valg av kabinetts medlemmer og at ayatollaens to snner f fortrinnsrett i deres bud om valg til underhuset.

Mossadegh betraktet Kashanis krav som uetisk, ulovlig og udemokratisk. Kashani ble rival til Mossadegh og samarbeidet med en annen ayatollah, Behbahani. De to innflytelsesrike ayatollahene kalte kvinnenes stemmerett et angrep p islam. Mossadegh mtte ogs kjempe mot den radikale gruppen Fedaian-e Islam ledet av Navvab Safavi.

Denne organisasjonen hadde en historie for bruke terror for bane vei for etablering av en islamsk regjering i Iran. De hadde allerede myrdet flere intellektuelle og politiske personer. De krevde at. regjeringen implementerte Sharia, pla kvinners kleskode (hijab), skulle f ut alle kvinner som jobbet i regjeringen, forby produksjon av alkohol og gjre offentlig bnn obligatorisk. Mossadegh, som var sterk imot en religis stat, nektet deres krav. De truet med myrde ham.

Samarbeidet mellom de fiendtlige islamske fraksjoner og sjahens tilhengere, samt britisk og amerikanske konspiratorer, var en ddelig kraft for Mossadeghs regjering. De endte med CIA-kuppet 19. august 1953, som drepte det unge demokratiet i Iran og bygget et diktatur.

Noen dager senere sa Ayatollah Kashani til en egyptisk reporter at iflge den rverdige loven om islam, er staffen for den som forrder jihad i stillingen som landets ver befalende, (Mossadegh) dden.

Etter kuppet utryddet sjahen kommunistene og sine motstandere i partiet som Mossadegh var medlem av. Sjahen mtte fortsetter modernisering av landet med jernhnd. Og det ble ikke Sharia i Iran. Domstolene basert p iranske grunnloven ble styrket. Og islamledere mtte tilbake til moskeene og vente til neste mulighet. Kvinnene fikk stemme rett i 1962.

Leken med bjrnen

Sjahen var klar over islam og de muslimske lrdes innflytelse i samfunnet. Han prvde pne opp kanaler for dialog. Ikke ulikt det norske politikere forsker. Han beskte hellige steder, deltok i islamske seremonier, og bevilget penger til utbygning av nye moskeer rundt i landet. Han begynte leke med bjrnen. Fordi han var sikkert p at aldri Iran kunne vende tilbake til de islamske tradisjonene. Han levde med andre ord i en villfarelse.

 

Kvinner med vestlig klr var over alt i denne tiden, de studerte, jobbet hvor som helst, bigami var forbudt, aldersgrense for ekteskap var 18 r, prevensjon og abort var vanlig, mange iranere levde i samboerskap i de store byene. Kino, teater, opera, dans, musikk, kunst var i full blomstring. Moderne domstoler styrte rettsvesenet, helse og utdanning var i utvikling.

 

Restauranter og alkoholservering var tillat. Bker, aviser, tv kanaler var det mye av. Alt var tillat bortsett snakke negativ om monarkiet. Iranske pass var godkjent over alt. Iranere var velkommen til andre land. Den islamske bjrnen var helt ut av syne.

 

Korrupsjon og forfall

Sjahen var s sikkert p sin makt at han begynte overse sine stttespillere, som USA. Kort oppsummert: Iran fordmte Israels angrep p Egypt, i 1973 kom en lov om fullstendig nasjonalisering av olje. Iran var med etablere OPEC og var med forhye oljeprisen. Iran forbedret sitt forhold til arabiske land og ble mer kritisk mot Israel. Sjahen brukte opp stor summer av oljepenger til bygge opp den sterkeste militrmakten i Midtsten. Iran kunne bli en stor trussel mot Israel og amerikanske oljeinteresse i den persiske golfen.

 

Monarkiets rsjubileum i 1971 var et overddig slseri, motstanderne ble hard sltt ned av det hemmelige politiet SAVAK, som var etablert ved hjelp av CIA. Jordbruksreformen dannet en ny gruppe av fattige som kom til store byene og slo seg ned i slummen. Klasseforskjeller og korrupsjon kte. Dette skapte stor uro hos folket og et nske om endring. Det var venstresiden som sto sterkest, men det var en bred koalisjon av misfornyde krefter, inkludert de religise. Men f av oss som opplevde denne tiden kunne tro at vi var p vei til bli en islamsk stat. Vi var ferdig med islam p alle vis. Islam hadde blitt borte fra dagliglivet.

 

Islam vinner

Ayatollah Khomeini steg frem som den sterke leder da sjahen ble styrtet. I april 1979 ble den islamske republikk dannet. Vi avga stemme p noe som vi ikke visste hva innebar. Vi trodde p den snille gamle Ayatollahen som snakket rolig om at hijab er ikke obligatorisk, vi skal ikke ha noen politiske fanger, gratis skole og helse til alle, islam er bare fred. Men Khomeini sto klar for rive hjerte ut av de som hadde som hadde tatt sjahen bort.

 

Det frste han gjorde var plegge kvinner kleskode og hijab. Og s alle de andre kravene om f kvinnene ut av regjering, forby produksjon og salg av alkohol, innfringen av streng Sharia. Bjrnen i moskehjrnet som var fredelig og rolig, til og med bamseaktig st, hadde ftt

mulighet st p bakbeina. Og n s vi hans sanne ansikt. Islam er politikk og politikk er islam, og islam uten politikk er ingen ting, sa Imam Khomeini.

 

Det eneste vi deretter kunne gjre var flykte. Vi flyktet fra islam.

Denne kronikken fortsetter i neste uker!