hits

islam

Er Gud en drittsekk?

Interior of St. Vitus Cathedral, Prague, Czech Republic

For noen dager siden satt jeg sammen med en kvinnelig teolog. Hun har en viktig stilling i kirken. Vi snakket litt om ting som man prater om under et første møte til en kort lunsj. Hun sa «av og til tenker jeg at Gud er en drittsekk»

Jeg fikk sjokk. Hører jeg riktig? Kan en teolog si slikt? Til og med jeg som er religionskritiker kunne ikke tenke meg å si sånt. 

Jeg har riktignok tenkt dette i mange sammenhenger, for eksempel:

  • Når min unge søster døde av kreft og jeg trodde at Gud kom til å hjelpe henne, at hun skulle bli frisk.
  • Når mine venninner ble voldtatt natten før henrettelse i iransk fengsel.
  • Når Irak-krigen begynte og jeg så hvordan bombene falt på hus der barn bor.
  • Når Fallujah som var en stor by med 300.000 menneske ble bombet med sennepsgass fordi de skulle finne Saddam, satt jeg tre netter våken og gråt for folket der.
  • Når Libya ble bombet dag og natt og jeg kunne se barn bli drept, hus bli revet, og sykehusene bli ødelagt. 
  • Når det palestinske folk ble murt inn på Gaza-stripen og de ble evige fanger.
  • Når rike sjeiker reiser til flyktningleire for å kjøpe jenter på 9 og 10 år.
  • Når homofile blir kastet ut fra høyden bare fordi de er homofile.
  • Når små barn blir voldtatt av sine nærmeste.
  • Når Kristoffer ble drept av stefaren sin.
  • Når kvinner blir steinet. 

Da tenkte jeg at Gud er en drittsekk.

Men:

Jeg torde ikke å si det høyt fordi min muslimske bakgrunn holder meg i redselen for Gud. Men når en prest formulerer seg slik, forstår jeg hvordan islam er tilbakestående.

Hvordan kan kristendommen bevege seg og utvikle seg gjennom forskning, film, satire og kritikk? Er europeiske folk mer intelligente enn folk fra fra muslimske land? Det er umulig.

Hvordan kunne Gaute Gunleiksrud for mer en tretti år siden si «Jeg gråter inne meg når noen gjør evangeliet  identisk med kampen mot de homofile. Det er galt». Når jeg leser om den lovende fag-teologen får jeg gåsehud, hans kloke ord får meg til å gråte. En prest kan formulerer seg slik. 

Når paven i fjor ba om unnskyldning for det kirken hadde gjort mot kvinner og homofile, faller jeg på kne for denne mannen, for hans tro og for hans bevissthet .

Hvilken imam eller aytollah har sagt noen liknende på tusen år? De preker om hat og jihad, de preker om kvinneundertrykkelse og synd og «Gud er stor». De tror  det er Vestens skyld at deres land er fattige og korrupte. De kan ikke se hvor feilen ligger.

Hvorfor har to religioner så forskjellige menneskesyn? Svaret er hos profetene. Jesus kamp var basert på bevissthet. Han ble korsfestet for sin bevissthet. Hans kamp var å skille mellom religion og tro. Fordi de jødiske religiøse lederne delte makten med keiseren. De var en elite med stor makt over samfunnet. 

Med Muhammed er det motsatt. Fra begynnelsen prøvde han å kombinere makt med tro. Slik at islam ble en maktfaktor som skal styre individets liv hvert eneste sekund. Han skaper kontroll gjennom ritualer som etter hvert blir en slags tvangstanke og tvangshandling hos muslimer.

Han kontrollere individet for å kontrollere hele samfunnet. Profeten brukte alle barbariske metoder for å skaffe seg makt. Men Jesus er motsatt, han gir seg, bærer korset og døde på korset uten medlidenhet for seg selv, uten motstand , uten å forsvare seg. Han giftet ikke seg med små jenter, han ledet ikke krig, kappet ikke hoder. Kvinner er alltid rundt ham, de er blant hans apostler.

Det er mange voldelige vers i bibelen og det er mange vers om kvinneundertrykking, men bibelen er skrevet av apostlene etter Jesus og de bruker korsfestelse for å få hevn. Peter er en av de som hatet kvinner. Og senere går kirken mot det som var hele budskapet for Jesus. Kirken vil ha makten. Så blir de kvinnelige apostlene borte fra evangeliet og kvinnene-apostlene blir sensurert og etter hvert borte fra malerier og kunst.

Men denne kirken, som er opptatt av makt, går gjennom en renessanse og utviklet seg slik at den blir mer og mer åpen for individets frihet.  Eller Europa gjennom tiden etter renessansen klarer å redusere kirkens grep på folks liv. Og i dag er kristendom en tro, en privat sak, men islam har gått motsatt vei . En tilbakestående religion som etter 1979 har hatt regresjon til under Muhammeds tid hvor man drømmer om islams storhetstid.

Et falskmiljø skapt av politikere.

«Takk for svar, kjære B?. Burkini er i samme retning som hijab ? begge to markerer den muslimske identiteten og ikke den norske. ?.. Det er kjønnsdiskriminering. Å bruke burkini eller hijab bekrefter også at kvinner ikke har følelser eller seksualitet, men at kvinner er med å bekrefte at kvinner ikke er et fullkommet individ. Det reduserer henne til et kjønnsorgan som skal tilfredsstille mannen. Hijab, burka og burkini av nøytraliserer det offentlige rom.» Lily

B: «Jeg er enig med hvert eneste ord her. Jeg vil bare få innpass hos muslimer, Lily. Vi trenger deg i denne debatten. Klem»

B er en mann. Han er samfunnsdebattant, er leder for en organisasjon.  Han viser til seg selv i sine kronikker med formuleringen «jeg som muslim».

C?

Jeg treffer en mann som er leder for en annen organisasjon, og har en viktig stemme i debatten om Islam. Han blogger også. Vi er på en middag, og snakker godt sammen fordi vi kjenner hverandre fra før. Han sier det samme som B. «Jeg er enig med hvert eneste ord du skriver, men jeg kan ikke dele det på Facebook fordi jeg leder denne organisasjonen og må ta hensyn til det. Vi må ta hensyn til politikere».

D?

Jeg snakker med min gode, gamle venn, som jeg har kjent i mange år ? jeg vet også at han ikke lever som muslim. Han sier at både C og D har rett. Fordi de bruker formuleringen «jeg som muslim», blir det enklere å bli hørt av andre muslimer, bli hørt av venstresiden, media og generelt sett tatt seriøst. Samtidig er det også lettere å få økonomisk støtte. Hvis en sier «jeg er tidligere muslim» eller at man ikke er en muslim er det desto vanskeligere å bli tatt seriøst. Da får man verken innpass i politikken eller media.

Det som min venn sier minner med på en venninne av meg. Hun er utdannet sosialantropolog og fra Afghanistan og hadde et ønsket å etablere en egen organisasjon. Hun fikk da beskjed om at hvis hun ønsket å få støtte, måtte organisasjonen kobles opp mot Islam. Hun valgte selv å ikke følge dette rådet, og innen kort tid ble organisasjonen avviklet.

«Jeg som muslim» for å bli hørt:

Når jeg ser på disse tilbakemeldingene, sitter jeg igjen med inntrykket av at mennesker som har flyktet fra islam, eller dens tro, er kommet i en situasjon som ikke er noe bedre enn det de flyktet fra. Kort sagt må de være muslim i offentligheten for å bli hørt. De må da opptre som muslimer i offentligheten for å få innpass i media eller økonomiske sammenhenger. Politikere eller mediene har skapt en atmosfære som gjør at mange ateister, agnostikere og tidligere muslimer lever et dobbeltliv. De kjenner Islam godt og ønsker egentlig ikke å ha noe med Islam å gjøre lenger, men sier «jeg er sekulær muslim» «jeg er kulturell muslim» «jeg som muslim»» for å bli hørt, for å nå ut til folk og for å bli tatt på alvor. Likt er det med Iran. Alle iranere er muslimer i det offentlige rom, men hjemme og på det private er dem imot Islam. De er ateister eller har konvertert til vår gamle persiske religion, Zaradoshtisme. Men for å bli akseptert av staten og politikere, må de være under den «Islamske paraply».

Personer nevnt i dette innlegget og mange andre som jeg kjenner har gått under «jeg som muslim» bare for å få innpass i media, statskassa eller for å ikke bli ignorert. Jeg kjenner dem godt, og ingen av dem ber, faster, betaler almisser (zekat) eller har noen framtidsplaner om å besøke Mekka. Mange av dem kan heller ikke be, nettopp fordi de ikke kan tradisjonene. De har samme mening som meg om profeten, og en av dem som kaller seg muslim har til og med sagt til meg at «Jeg leser koran når jeg sitter på do».

Et falskmiljø skapt av politikere

Våre politikere har skapt denne situasjonen ved å gi stor plass til moskeer, religiøse ledere og islamske organisasjoner. Samfunnet i seg selv bærer større preg av islam enn norske flagg og symboler. I mange år har man hørt på ledere for islamske moskeer og organisasjoner. Det norske samfunnet reduserte alle muslimer til en homogen gruppe. For å få åpnet døren til en statsråd, få en utmerkelse eller oppnå en karriere innen media må det nesten stå muslim i pannen på en.

Jeg lurer på hva de menneskene som dekker seg bak masken ? «jeg som muslim» har oppnådd med dette. Bortsett fra et lite beløp til din organisasjon og en karriere i politikken. Hva har du som ikke tør å være den du egentlig er oppnådd for andre enn deg selv? Du «som muslim», har det skjedd noen forandring som jeg ikke ser? Samme temaer som et berg og dalbane som kommer og går i media med jevne mellomrom uten noe forandringen i loven. Og antall hijab, burka, bigami. Æresvold og æresdrap øker.

Islam har spredd seg som en kreftcelle i hele Europe. Islam drar oss alle til en ny holocaust fordi Islam er en politisk ideologi, som vil ha makt. Islam har brukt demokratiet for å nå målet.

Erdogan sa:

«Demokratiet er et tog. Man bruker den, men når den kommer frem, forlater man toget»

De som bruker denne teknikken «jeg som muslim» for å nå målet, og de har vært på samme tog som islamistene. De har lyge om at de er muslim for å få sitte på toget, men klarer de å kaste islamistene ut av toget ? klarer de å redde demokratiet?

Hvis dere hadde stått frem og vært ærlig fra begynnelsen av, hvis dere hadde bygget en egen konsensus utenfor «islams paraply», da hadde vi hatt større sjans for å nå ut til politikere og media. Etniske nordmenn hadde fått tilgang til mer informasjon om islam, og de kunne ha sett hvordan ting faktisk er. Etniske nordmenn setter pris på ærlighet. De tror dere driver med «Taghaih».

Etniske nordmenn er vanlige folk, som har bygget opp dette landet med verdier fra Voltaire, Wergeland og Camilla Collett. De har skilte lag med hellige vers. De er trofaste mot europeiske verdier, og de støtter oss akkurat slik vi er uansett om vi er ateister, agnostikere eller ex-muslimer.

Det er på tide å kaste masken. Det er på tida å være seg selv!  Vær ærlig ? det er det folk setter pris på. Dere som ikke tør å komme ut av «islamskapet». Dere har et stort ansvar, fordi hvis «du» tør, tør også andre. Din penn har makt. Bruk din penn med ærlighet.

 

(Taghih= det er tillat å lyve i islam hvis islam tjener på det)

 

 

 

 

 

Allah og vagina

Et jentebarn i Indonesia rett etter en kjønnslemlestelse. Foto: Bay Ismoyo/AFP

Jeg trodde bestandig at Allah var ufeilbar. Gjennom alle hellige vers, i alle hellige bøker, hadde jeg lest og hørt at Gud/Allah er den allmektige.Alt som skjer er i hans makt. Alle hans skapninger er perfekte. Min mor sa ofte at «et blad kan ikke falle fra treet uten Allahs vilje». Hver morgen våknet jeg med ordet «Allah o Akbar» Gud er stor. Men til min forbauselse fant jeg ut at Allah er feilbar og ikke er så stor heller. Fordi han hadde skapt kvinnens kjønnsorgan feil. Det var så feil at mennesker som er hans skapelse må ta grep inn for å rette på Guds feil. Guden/Allah er ikke allmektig heller, fordi han har glemt å skrive noen vers om mitt underliv i koranen eller bibelen, slik at små guder på jorda lar meg og mine søster være i ferd og ikke utsetter oss for det mektige barberbladet som er mektigere enn Allah.

 For å rette på Guds feil er kjønnslemlestelse vanlig i minst 30 land. 200 millioner jenter har blitt underkastet den barbariske praksisen.  Hver dag blir 6000 jenter kjønnslemlestet i verden

30.000 av dem bor i Norge og 17.000 av de jentene ble kjønnslemlestet før de kom til Norge (Inger Lise Lien)  Somalia utmerket seg som det landet med størst andel kjønnslemlestelse. I Somalia blir 98prosent av kvinnene kjønnslemlestet. Og de kommer til Norge med sin skikk og bruk:  Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

Hvorfor de gjør dette?

1. For å være god muslim (sunna)

2. For å kontrollere kvinners seksualitet.

3. For innvandring gjennom giftemål.

4. For å bevare ukulturen og ha tette bånd til opprinnelseslandet. Hindre at de blir «norske»

5. Lav grad av integrering, særlig blant somaliere.

Den økende veksten av konservative religiøse miljøer ser vi gjennom økende praktisering av tildekking av kvinner og jenter i form av hijab, burka og barnehijab. Dette er synlig, men praktisering av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er vanskelig å se.

Konservative miljøer vokser og for å beskytte små jenter fra å bli utsatt for kjønnslemlestelse, trenger vi tiltak og praktisering av tiltak.

 I lov av 15 desember 1995 ,nr 74. går det frem at det er straffbart å sørge for at kjønnslemlestelse utføres. Dette er en sovende lov.  En nye lov fra 1.oktober 2015, Der yrkesutøvere i barnehager, skoler, helsestasjoner, NAV og aktivitetsskolen kan straffes med en bot eller fengsel hvis de unnlater å forsøke å avverge kjønnslemlestelse. Den som utfører eller skader kvinnens kjønnsorgan kan bli straffet med fengsel i inntil 6 år. Og i alvorlige tilfeller fengsel i inntil 15 år. Loven viser hvor særdeles alvorlig vi ser på kjønnslemlestelse, men det er viktigere å følge loven i praksis og ikke bare tror at loven har en virkning i seg selv.

Se direktesending torsdag:

Fra 1995 til nå er det ingen som har blitt dømt i Norge etter denne loven, eller den nye loven:  Ingen av de 17 sakene rundt kjønnslemlesting i perioden 2007-til 2016 har ført til en straff. Den norske stat kan ikke gjennom nåværende tiltak stoppe lemlesting av barn. 

Myndighetene satser hovedsakelig på dialog og informasjon for å bekjempe kjønnslemlestelse. Men en flere tusen år gammel sterkt rotfestet og utbredt praksis kan ikke stoppes med ord. Vi har ingen data knyttet til hvor mange jenter i Norge som er lemlestet etter at de bosatte seg her. Vi trenger et nasjonalt pålegg om systematisk undersøkelse av barnas kjønnsorgan på helsestasjonen. Denne undersøkelsen er ikke mer krenkende for barnet enn å bli utsatt for kjønnslemlestelse, med alle skadene som påføres barnet og hennes fremtid.

Denne undersøkelsen er  ikke en  gynekologisk undersøkelse, fordi en kan se forskjellen mellom et naturlig kjønnsorgan og et kjønnslemlestet kjønnsorgan bare ved å se på huden nedentil. Det burde være like naturlig som å sjekke gutters testikler.  Til 1991 hadde vi helhetlig undersøkelse av gutter og jenter, men fra denne datoen ble helhetlig undersøkelse av jenter forbudt. Vi må oppheve denne loven fra 1991 for å kunne praktisere straffeloven mot kjønnslemlestelse fra første oktober 2015.

Helundersøkelser i kombinasjon med informasjon og straffereaksjoner har preventiv effekt. Vi ser ingen effekt av kommunehelsetjenesteloven og forskrifter til helsestasjonen uten å kart egge risikofaktorer og faktorer som fremmer helse gjennom å samle data rundt barnet. Uten hel kroppsundersøkelse av jentebarn blir datasamling og kartlegging av barnets helse ufullstendig. «Å forebygge skader og fremme barnets totale helse» har blitt fine ord på papir og tradisjonen med kjønnslemlestelse fortsetter. Vi trenger lover for å beskytte naturen og en jente eller gutts kjønnsorgan er det naturligste som finnes i naturen. Alle inngrep i et barns kjønnsorgan er et overgrep mot  barnet.  

 

Gratulerer til alle eks-muslimer

Cemal Knudsen Yucel og Maryam Namazie

Organisasjonen Ex-muslims of Norway ble etablert for ett år siden. Grunnleggeren er Cemal Knudsen Yucel som er fra Tyrkia og er oppvokst i en muslimsk konservativ familie. Vi er en ateistisk, sekulært og humanistisk protestbevegelse av tidligere muslimer og menneskerettighets aktivister.

Vår organisasjon er en del av en global protest bevegelse. I mange land har vi søsterorganisasjoner med samme navn. 

Islam har vært som et fengsel, man kunne komme inn , men ingen tør å gå ut. Man er født muslim og dør muslim. Det minste avvik eller spørsmål rundt Gud eller profeten har vært straffbart. Imamen som satt i moskeen var mellommann mellom Gud og menneske. Han hadde totalt enevelde, makten for å definere synden. Det var hans tolkning som var veiviseren.

I dag trenger man ikke å søke imamen for å fine svar på spørsmål. I løpet av et sekund, et tastetrykk gir deg informasjon om alt. PC'n din er ikke dømmende eller straffende. Du kan spørre uten å være redd for straffen. Informasjon åpner for tvilen. Som blind tro åpner for religiøs makt. Vitenskapen lyser på mørkeste delen av religion. Vitenskapen er største fiende av religion. På grunn av dette ble Adam og Eva kastet ut av paradiset. Eva hadde spist av vitenskapens tre.

I en verden styrt av global teknologi er vitenskapen og informasjonen tilgjengelige for mange uansett geografisk bosted. Informasjon er som solstråler i et mørkt rom. I menneskesynet. 

 

Mange muslimer er utdannet og har tilgang til nett, de leser og de tviler på det som er skrevet i Koran eller Hadithene. De kom på et punkt som de ønsker å bli ferdig med blind tro på islam. Men det er vanskelig å konvertere eller bli ateist. De som forlater islam blir kalt fra fallende og har blitt straffet med døden. Men i virkelighet er islam ikke noe å falle fra. Det er et menneskelig valg basert på viten. Det forskjell mellom å fallefra eller forlate. Ord fra fallende har en negativ betydning og ordet er juridisk bruk for å gi straff i form av henrettelse eller fengsel.

I dag kan de som har forlatt islam kalle seg eks-muslim og stå fram for å gi mot til de andre tvilere som føler seg helt alene og redde. Eks-muslimer er mange tusen mennesker i mange ulike land, men mange tør ikke å stå frem på grunn av familien eller forfølgelse eller straff. Ex-muslims of Norway var nødvendig for å gi et ståsted for de som forlater islam og for å normalisere at man kan velge sin religion eller forlate religion.

Vi har vært en minoritet som ikke hadde støtte, talerør, eller et samlingsted for lenge både her i Norge og resten av verden. Nå er det på tide å stå fram i offentligheten. Hvert fall her i vesten.

 Ex-muslims of Norway som er et år gammel nå, har skapt et ståsted og samlepunkt for de som forlater islam. Vi støtter andre eks-muslimer i verden og har kontakt med dem gjennom nett og på internasjonale seminarer. Vi utveksler erfaring og kunnskap. Søster organisasjoner i muslimsk land lever under jorden. En av dem har over 100.000  medlemmer på Facebook og er fra Pakistan.

Pakistans regjering har tatt oppgaven med å utrydde dem. De har stengt Facebook sidene og gruppene. Flere av de dministratorene arrestert og mange de andre i rømmen. To av våre viktigste medarbeidere sitter nå i fengsel og venter på dødsstraffen etter blasfemiloven som Muhammed Tahrir-ul-Qadri som står bak. Denne mannen som har reiseforbud til mange land, men ikke i Norge. Han kom nylig til Norge og Sverige og «moderate» muslimer står i kø for å kysse hånden hans.

Vår organisasjon har seks styremedlemmer. To av dem lever i skjul og kan ikke stå frem med navnet sitt. Vi jobber alle frivillig. Våre ressurser er våre medlemmer. Vi tenker ikke på verken sitte ved bord med de udødelig eller statelige støtte. Vi er politisk ukorrekte. Fordi for oss er våre medlemmer viktigst av alt. Ex-muslims of Norway bestå av frivillige og engasjerte folk. Styremedlemmene er fra ulike muslimsk land med muslimsk bakgrunn blant annet fra Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Syria, Kurdistan. Vi kjenner islam inn og ut. Vi kjenner folk som snakker med to tunger, vi kjenner ulver i fåreklær, fordi vi vet hva islam er. Vi vet at islam er ikke «fredens religion».

Vi er ett år gamle, men vi har gjort veldig mye i løpet av den korte tiden. Vi har ikke fått statlige støtte som andre organisasjoner som styres av kvinner med hijab og menn i skjegg, men vi har fått mye støtte av våre medlemmer og folket. Det har vært helt fantastisk å se tusener av etnisk norske som støtter vår sak og motiverer oss. 

Vi har Facebook og nettside. Vi skriver kronikker og mye informasjon om islam på vår nettside. Vi er mot islam, men ikke mot muslimer. Fordi islam er ideologi, men muslimer er mennesker. Vi prøver å gi mest mulig informasjon om den farlige ideologien for å beskytte individet. For å skape kritisktekning hos muslimer overfor blind tro. Fordi individets frihet er vårt mål. Frihet til å velge religion eller ikke religion. Vår organisasjon er politisk nøytral. Vi støtter politikere som støtter våre kampsaker som aldersgrense for bruk av hijab, forbud mot burka, kjønnslemlestelse, forhudlemlesting, kvinneundertrykkelse, barnebrud, tvangs- /arrangert ekteskap, sharialov, offentlig støtte til moskeer, nøytral samfunn rel utenigiøse symboler i offentlige etater.

Vi jobber for integrering gjennom et nøytralt samfunn. Vi er for absolutt sekularisme. Vi er mot rasisme på like linje som vi er mot islamisme. Vi ønsker å fremme og utvikle humanisme også i muslimske miljøer. Og vi deler kronikker som støtter våre saker på vår Facebook side uansett hvem som har skrevet dem. Vi møter politikere som ønsker å ha innspill fra oss. Saken er viktig for oss, ikke personen eller politikeren. Vi er imot all form for umenneskelige handlinger, diskriminering og overgrep som skjer i religionens navn. Vi står for hvert ord. Vi er stolt av vår organisasjon og vi tåler all motgang fordi å være eks-muslim er utfordrende og farlig. Men vi fortsetter vår vei og vi åpner veien for neste generasjon.

Kort oppsummering av det vi har gjort i løpet av ett år:

*Styremedlemmene i EX-MN har skrevet flere titalls artikler og kronikker i media.

*EX-MN har bidratt til samfunnsdebatten med opplysning og kritikk via sin Facebookside og hjemmeside som når over 100.000 personer ukentlig.

*Arrangert tre seminarer, om ex-muslimer, jødehat og rituell omskjæring av gutter.

Gjestedeltakere på: 

*Debattpanel med Ahmadiyya Muslimer (panel)

*Nettavisens seminar

*Internasjonal konferanse om ytringsfrihet og ex-muslimer i London (panel)

*Demonstrasjon mot tvangsekteskap (apell)

*Demonstrasjon mot blasfemilovene i Pakistan foran den Pakistanske ambassade i Oslo(apell)

*Segerset seminaret (deltakelse)

*Møte med Utenriksdepartementet om blasphemi lovene i Pakistan

*Møte med Innvandrings og Integrerings minister Sylvi Listhaug (2 ganger)

*Tre foredrag

*To møte på Stortinget

*Intervjue med den Franske avisen Le Monde

*intervjuer Minerva, Aftenposten, Er lik Oslo, Fri Tanke, Utrop, Fri Tanke 

*Skype-intervju med journalister fra Australia og USA

*Lansert hjemmeside

Kommende arrangementer som er ferdig planlagt:

*Kjønnslemlestelse - tortur og forbrytelse / Oslo 31.08.2017

*Kampen mot Tvangsekteskap i Norge / Trondheim 21.09.2017

Lily Bandehy. nestleder i Ex-muslims of Norway

 

Anti Islam?

Holy Koran
Licensed from: egypix / yayimages.com


I dag er det ikke nødvendig å bli innlagt på en psykiatrisk avdeling for å få en psykiatrisk diagnose. Ordene paranoid, psykopat, sosiopat blir sleng rundt omkring som aldri før, og en skulle tro at hvem som helst var kvalifisert for å stille en diagnose. Over de siste ti årene har det også tilsynelatende dukket opp en ny diagnose; Islamofob.
Vi kjenner alle til ordet «fobi», og vanlige symptomer er hjertebank, svette, uro, kvalme, magesmerte og pusteproblemer. Men jeg vil anta at få sliter med slike symptomer ved å kun se en muslim, og undrer derfor over bruken av ordet «Islamofob». 
Det virker meningsløst å definere et begrep som ikke har noen rot i virkeligheten, kun for å sette Islamkritikere i en bås og gi munnkurv til de som tør å kritisere Islam.
Jeg kjenner på få av de symptomene nevnt over når jeg ser en muslim. Som anti-Islamist respekterer jeg fortsatt personen bak troen, ja uansett hvilken påkledning, tro eller religion hun/han har. Jeg er anti Islam i klar tekst, men ikke antimuslim. Muslimer er først og fremst ofre, spesielt kvinner og barn.

"Hvorfor muslimer ville vært lykkeligere uten islam: vold mot kvinner, homofobi, Sharia, humørløs kontrollmani, terrorisme og fiendtlig holdning til forskning og utdannelse". Richard Dawkins.   

Jeg er imot ideologien, og ikke selve mennesket som tror og praktiserer. Islam er ikke bare en tro.

«Islam uten politikk er ingenting» Imam Khomeini

«Islam er politikk, og politikk er Islam» Imam Khomeini

I en statsmakt er makten fordelt mellom tre maktinstanser. Stortinget er lovgivende, bevilgende og kontrollerende mak. Regjeringen er den utøvende makt - regjeringen har ansvar for å iverksette Stortingets vedtak. Domstolen er den dømmende makt. Det må være en maktbalanse mellom de tre matkunstenes i en demokratisk stat. Alle de tre maktene finnes ikke i en islamsk stat. De baserer seg på Sharia.. 

Sharia er ikke skrevet av et menneske, og det er Gud som er den lovgivende makten. Sharia-loven er fastsatt og skal aldri forandres, nettopp fordi det er Guds lov. Alt fra familie-lovgivning, hvordan styre et samfunn, hvilke straffemetoder som skal iverksettes og behandling av krigsfanger, kvinner, barn og arv - alt er nedskrevet og bestemt, og hverken kan eller skal forandres. Guds lov er perfekt fordi Gud er fullkommen - noe mennesket ikke er. 
Guds lover er over alle menneskelige lover, og de som har i oppgave å iverksette Sharia-loven har ikke som krav å være utdannet jurist. En trenger heller ikke opptre lojalt ovenfor menneskets rettigheter eller lover skrevet av mennesket selv. For her er det nok at en har lest Koran og Hadithen. 
Religiøslederen er øverste kommandør for både politiet og det militære. Lovgivende makten er Gud og domstolen er imamer. Islamsk lov og ideologi tar ingen hensyn til menneskets natur og behov, og heller ikke hensyn til kongedømme, nasjonen eller annet enn den øverste religiøse leder.

Som Imam Khomeini sier, Islam uten politikk er ingenting.


Islam er en politisk ideologi likt som fascisme og nazisme. Jeg er anti Islam på samme måte som at jeg er anti fascisme. Men dette betyr altså ikke at jeg er imot eller hater alle mennesker som er muslimer. Men min lojalitet er hos lover som er skrevet av oss mennesker.

Jeg vokste opp med Islam under Sjahen og Khomeini, og leser til daglig det som rører seg i den «muslimske» verden. Jeg har fått nok av det islamske kvinnesynet, av barneekteskap, hvordan arv fordeles og hvordan det forbyr en kvinnes kropp, hår og stemme. Jeg har fått nok av å være vitne til at en kvinne kan bli behandlet som et umyndig individ. For meg er det forkastelig at en jente på tre år kan sees på som et sex-objekt og skal gå med hijab.

Jeg ser på kvinner som mennesker med samme rettigheter, fornuft og følelser som menn. Islam har redusert meg og andre kvinner til å bli et kjønnsorgan, som skal gi nytelse til mannen og føde av ny arbeidskraft eller krigere. 
Jeg som kvinne er ikke et redskap som en mann skal eie. Ingen skal få mulighet til å misbruke sin posisjon til å ta nytte av meg, ei heller bruke og kaste meg til bytte av en nyere utgave ved behov.

Jeg er et individ - er det vanskelig for deg som menneske, politiker, sosialantropolog, profet eller Gud å forstå?

Hvordan kan du støtte en ideologi som diskriminerer meg i mitt fulle og totale?

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, dere som selger mine rettigheter mot en stemmeseddel, er dette vanskelig å forstå? 
Hvordan kan dere tie mot direkte overgrep av barn i det islamske navn?

Jeg ser på kvinner som et selvstendig individ. Jeg trenger ikke å bli forsørget - hverken av en far, mann eller bror. Jeg kan bestemme over kroppen min, håret mitt, jobben og personlig økonomi. Jeg kan danse, synge og snakke høyt - uten å være redd for Gud eller en mann.

Min rett og frihet til å være kvinne er over alle Guds lover.

Jeg er anti Islam fordi jeg er en kvinne med fornuft. Islam er en politisk ideologi som er farligere enn alle andre politiske ideologier vi kjemper imot. Islamsk ideologi er kompromissløst og fastsatt en gang for alle. 

Amputer Islam fra politikken ved å få islamske tegn og uniformer ut av det offentlige rom. Vi trenger et nøytralt samfunn der mennesker kan være mennesker. Islamske uniformer grupperer vårt samfunn basert på religioner. Nazistens uniformer og tegn er forbudt, og det burde også islamske uniformer bli. Jeg er anti-Islam på grunn av det islamske menneskesynet mot kvinner, barn, homofili, ateister, humanister og andre religioner. Jeg er anti islam på grunn av en umenneskelig ideologi grunnfestet i Koran og Hadithen.

Kalle meg gjerne anti-Islamist fordi er jeg det, men ikke «Islamofob», for jeg diskuterer ikke et begrep som er uten betydning.

 

 

 

Tvangsekteskap / arrangert ekteskap

 Asian wedding
Illustrasjonsfoto: Istock

For noen år siden var jeg nattoversykepleier på et sykehjem, en jente jobbet der. En pen, smilende og meget pålitelig arbeidsom jente. Hun samlet alltid det ravnfargede håret i en hestehale. Vi to hadde god kontakt. Midt på natta kunne vi ta en prat over en kopp kaffe. En natt fortalte hun at hun skulle reise til hjemlandet for å gifte seg med en fetter. Jeg frarådet henne det, men hun sa: «Jeg hadde et valg. Foreldrene mine har kommet med seks bilder av mine fettere. Når jeg kom til Pakistan kunne jeg se alle seks guttene og velge en».

Hun reiste, giftet seg og jobbet som før, til import-fetteren kom til Norge. Det tok ikke mer enn noen uker før vi så forandringer. Hestehalen var bort. Håret var over mesteparten av ansiktet. Smilet, gleden og kraften var borte. Hun sluttet midt i sin universitetsutdanning, sovnet på vakten. En kveld dro jeg håret hennes bakover for å se øynene hennes. Jeg så blåmerker under øynene og på halsen. Hun så meg på meg i en skygge av tårer. Hun måtte slutte hos oss. Hun ringte ett år senere. Jeg ba henne skille seg. Hun sa: «Det er umulig. Jeg kan kun bli skilt hvis jeg ligger i graven».

Mahmood studerte medisin. Han hadde en iransk kjæreste, de bodde sammen, de var forelsket i hverandre. Han ble tatt med til sitt hjemland tre ganger. To ganger klarte han å rømme fra et «arrangert» ekteskap. Tredje gangen måtte han komme tilbake til Norge med importkona. Kona bodde i samme hus som familien til Mahmood. Hvor mye kjærlighet hun fikk fra Mahmood var ikke viktig. Hun var der, men hvordan hun hadde det spilte ingen rolle. Mahmoods dobbeltliv var det ingen som snakket om. Mahmood sluttet på medisinstudiet. Nå har han to barn og han sitter i fengsel. Mahmood er født i Norge, og far jobber og snakker godt norsk.

Ali var innlagt på vår avdeling med diagnosen paranoid schizofreni. Alis familie er rik, meget integrert. Far og de to søstrene hans jobber og alle snakker norsk. For ett år siden måtte Ali gifte seg med en jente valgt av familien. Jenta bor hos familien til Ali, passer på hans gamle bestemor og hjelper Alis mor med mat og husarbeid. Ali har norsk kjæreste og vil ikke gå samme med faren til politiet og undertegne papirene for at kona kan fortsette å være her. Jeg har blitt blandet inn som Alis talsperson. Far er bestemt. Ali må beholde kona, men han kan ha norske kjæreste også. Det er ikke noe problem. Ali trenger ikke sove på samme rom som kona. Men Ali må være med far og undertegne papirer. Dette ekteskapet er en kontrakt mellom to familier og ingen kan komme seg ut av den.

Jeg kan beskrive episoder av livene til tusenvis av dem som jeg kjenner fra mitt land og mange andre land, som bli limt til et falskt ekteskap på grunn av foreldrene sine. Som forelder setter de to vinduer i en murvegg. Vinduene kan ikke nå hverandre. De er pynt, en pynt på familiens ære. Pynt på foreldrenes ære. De kan aldri rive seg ut av murveggen. Hvis en av dem rev seg ut, vil hele veggen raser sammen. De må være der, et sted som de ikke har valgt. Mennesket blir redusert til en ting. Umyndiggjort. De blir gjort til objekter, de kan ikke bestemme over sitt eget liv. Ikke i de timene som de bli viet og ikke i årene etter. Tvangsekteskap/arrangert ekteskap er et liv i tvang.

De har ikke valgt partneren sin, men de må dele seng med, dele kroppen med, denne personen, uansett om de hater eller liker personen. Det eneste som binder de to sammen er maktløsheten over sin skjebne. Over sin ulykke. Og senere kommer barna, hva lærer de?  Hvilken kjærlighet lærer barna av to passasjerer som sitter ved siden av hverandre på et tog som må kjøre uten et eneste stopp, eller en mulighet til å bytte plass eller bare stå?

To ulike mennesker som sitter spikret på to stoler ved siden av hverandre. Lærer barna deres kjærlighet eller skjult bitterhet? Barn forstår blikk og ømheten mellom sine foreldre. Barna blir menn og lærer seg å leve i et dobbeltliv som sin far. Jentene blir kvinner og lære seg å dele seng med en mann uten å føle noe for ham.

De guttene og jentene kan bo hvor som helst i verden. De kan ha høyeste universitetsutdannelse. De så integrerte ut, men de blir tvunget til å akseptere tvangsekteskap. De kan til og med forsvare denne kulturen med å kalle det arrangert ekteskap, for å gjøre det mer spiselig i Europa. For å bedra seg selv og andre.

Men arrangert ekteskap og tvangsekteskap er det samme. Du kan kalle det hva som helst. Hva du kaller det har ikke noe å si, innholdet er det samme. At to individet blir presset til å bo sammen resten av livet. Du kan ikke velge den du er forelsket i og du kan ikke velge å skille deg heller. Dette er en livstidsdom. Dette er en livslang kontrakt mellom to familier, to klaner og ingenting kan stoppe dette. Det er ære. Familiens ære er viktig, Klanære er viktig. Kollektivet er viktig. Individets behov, legning og frihet finnes ikke.

I noen tilfeller kan det fungere, at de to utvalgte gifter seg, får barn og blir glade i hverandre eller vende seg til hverandre. Men de mister den optimale forelskelsen, de mister å oppleve noe unik, noe som sjelden skjer i et menneskets liv. Bare å føle at du ikke har noe valg er vanskelig.


I tvangsekteskapet har mannen det kanskje litt lettere, da han kan ha en elskerinne ved siden av ekteskapet. Hvis vi ser bort fra de indre konflikter i ham. Kvinnen har ikke denne muligheten, fordi i kulturer som praktiserer tvangsekteskap er kvinnens seksualitet forbudt. Kvinnen er en felles ære. Hun skal være datter, mor, eller kone. Hun har ingen plass til seg selv eller sitt begjær. Hennes begjær er synd og skal straffes med døden.


Tvangsekteskap er noe som går ut over alle menneskerettigheter. Tvangsekteskap er å ofre individet for en kollektivet ære. Tvangsekteskap finnes i Europa, fordi kulturen som er basert på streng religiøsitet, basert på islam og klankultur lever i Europa. Fordi æreskulturen får støtte fra moskeen og det religiøse miljøet. Å stoppe tvangsekteskap er statens jobb. Staten er ansvarlig for å beskytte individet fra overgrep. Tvangsekteskap er overgrep fra foreldre mot barnas liv. Og staten svikter. Når norske statsledere løfter opp konservative krefter i det muslimske miljøet og de ikke tør å kritisere islams mørke sider kommer tvangsekteskap til å leve videre i Norge også. 

 

Død over eks-muslimer

Walid al-Cubaisi, Lily Bandehy og Cemal Knudsen Yucel i Ex-muslims of Norway

Ofte brukes ordet frafalle i media når de skriver om dem som har snudd ryggen til islam og har konvertert til andre religioner eller har valgt å være uten religion. Det er viktig å bruke riktig begrep, og erstatte ordet frafallen med eks-muslim. De to begrepene har meget ulikt innhold og har ulik juridiske tyngde. For eksempel: Vi i organisasjonen Ex-muslims of Norway er eks-muslimer og er ikke frafalne, fordi:

1. Frafalle har en negativ tone som å falle fra noe som er positiv. Men islam på denne måten den blir praktisert under Muhammad, hans kalifer, Khomeini, IS og islamisme har ikke noe positivt i seg. Disse folkene praktiserte og praktiserer islam med slaveri, bigami, barnebruder, halshugging, tortur, salg av kvinner som er fanget i krigen, utryddelse av jøder, kvinnediskriminering, steining av kvinner, lemlesting og ikke minst total underkastelse. Konklusjonen er at islam ikke er noe positivt som jeg eller andre har falt fra.

2. Frafalle er en negative ord som ble brukt av Muhammad for 1400 år siden for å kunne slakte sine motstandere som hadde forlatt ham etter at de hadde funnet ut at han er ikke profet. Som den første «katebe», den første som skrev koranske vers hver gang Muhammad fikk en «åpenbaring». Han skrev litt ekstra for å teste Muhammad og da han leste det som han hadde skrevet selv, reagerte ikke Muhammad på disse versene. Han forsto at dette er Muhammad påfunn og ikke Guds åpenbaring, så han forlatot islam og dro tilbake til Mekka. Muhammad stemplet han som frafallen og halshugget ham ved første anledning.

3. De er rart når en journalist i en avis eller tv-program bruker samme ord som Muhammad brukte for å rettferdiggjøre drap. Fordi media er et organ som har definisjonsmakt og som påvirker samfunnet.

4. Når satan ikke bøyde seg for mennesket som Gud hadde skapt av leire, ble han utvist fra Guds rike og ble kalt frafallen. Dette er en eventyrtekst. Gud skapte mannen av leire, så skapt Gud kvinnen av mannens ribbein. Og alle englene bøyde seg for denne skapningen, bortsett fra satan. Skal vi fortsette å tro på julenissen i voksen alder?

5. Frafall betyr Svik (norsk ordbok). Men det er ikke vi som svikter, men de andre definerer oss som svikere. En objektiv oppfating uten å ta hensyn til subjektiviteten i dette begrepet. Hvis en skribent eller journalist bruke ord frafallen om meg eller andre eks-muslimer betyr det at han definerer oss som svikere.

5. Eks-muslim betyr at vi har valgt å være eks-muslim, etter at vi ble født muslim og vokste opp i en familie som var muslimsk. Etter jeg eller de andre i min situasjon vokste opp med islam og praktiserte islam, begynte vi i å tvile, tenke og lese Koran og senere haditene og historien. Vårt valg som eks-muslim er et subjektivt valg, basert på erfaring og kunnskap om islam. Vi har bevisst valgt å bli eks-muslim. 

Til slutt ber jeg alle som jobber i media bruke ord som er nøytrale og ikke ord som er negativt ladet og straffende. Frafall tilhører Muhammads tid og hans rette etterfølgere i IS. Ordet frafall har ingen plass i media i det moderne Europa i år 2017. De som bruker ord frafallen er med å opprettholde dødsstraffen mot eks-muslimer. Vi kaller oss eks-muslimer fordi vi vil fremheve kampen mot alt vold i islam og normalisere å akseptere at noen velger bort islam som religion. I 14 land er det fengselsstraff for å være eks-muslim og i fire land er dødsstraff for eks-muslimer. I alle disse landene brukes ordet frafallen som juridiske begrep for å fengsle, torturere og henrette eks-muslimer.  

Lily Bandehy, nestleder i Ex-muslims of Norway

Islamforskere er redde

 

 «Islamforskere er redde for å gå til verks mot islamske tradisjoner. Nøytralitet er ikke en tradisjon for islamforskere.  De er tilbakeholdne for å være nøytrale» Thomas Jøhnk Hoffmann, dansk islamforsker. 

 Kristendommen har tatt selvkritikk og bibeltekster har vært utsatt for kritikk fordi religionsforskere har vært nøytrale i forhold til kristendommen.  Men ikke overfor islam. Til og med når jihadister sprenger seg i lufta og tar livet av uskyldige mennesker, forskes det på de økonomiske, sosiale, psykologiske og kulturelle omstendighetene rundt terroristen. Men religionens påvirkning blir bagatellisert eller oversett helt bevisst.  Hva er grunnen til at islamforskere har fått berøringsangst for islam?

 Islam er basert på tre søyler.

1. Profeten Muhammed er den siste av alle profeter. Det betyr at han er sin profet også.

2. Sannheten som profeten formidler er den siste sannhet. Det finnes ikke noen annen sannhet enn koranens tekster.

3. Ingen mennesker kan forandre eller endre på åpenbaringen som har formidles i koranen. Mennesker har plikt til å bare tro og adlyde og praktisere. Gud har ikke mer å si. Religion er «islam», profeten er «Muhammed» og boken er «koranen».

  Alt som ikke stemmer med islam er forkastelig. Koranen har samme stilling i islam som Jesus i kristendommen. For å bli frelst må du tro på koranen i sin helhet. Bøkenes mor, Ummaketab, originalen, er i himmelen.  Det finnes ikke nåtid eller fremtid. Bare fortid. Fortiden er nåtid og fremtid.  Fortiden er sannhetens sted. Idealet som skal imiteres, forstås, praktiseres. Islam er herskende. Islam er sannheten for alle tider.

 Denne sannheten skal påtvinges mennesker med makt. Dette ødelegger menneskets bevissthet og tenkning. Fordi mennesket ikke kan være menneske i seg selv. Mennesket blir menneske gjennom islam.  «Mennesket er født muslim. Til og med de som er født før islam». Basim Ghozlans svar til Mahmoud Farahmand under seminaret på Litteraturhuset.

 

Mennesket er menneske gjennom sin bevissthet og livserfaringer og menneske har frihet til å ta til seg kunnskap og erkjennelse. Mennesket må ha frihet til å tvile, tenke og finne sannheten i den tiden og stedet som han bor..  «Dette er Skriften, - tvil har ingen plass. Den gir ledelse for de gudfryktige.» (Koranen, 2:2)

 I koranen står det for eksempel ?(?)til han kom dit solen går ned. Han fant at den gikk ned i et gjørmete vannhull, og et folk som bodde ved det?  . Kap 18.vers 86. Og dette er sannheten i alle tider uansett vitenskapen.  Dette er sannheten som påtvinges mennesker med makt. I hele koranen, gjentatte ganger, skremmes mennesker med kokende vann, kokende kobber, sårsekret som er seig i munnen, helvetesild, giftige slanger og bitre frukter hvis mennesket tviler. De straffemetodene i koranen er så bisarre at man ikke kan se de for seg i den verste psykotiske tilstanden.

 Historien om islam er en samling av legender og forfalskninger i strid med tenkningen, refleksjonen og vitenskapen. Dette bidrar til at det muslimske samfunnet er en samling for vold og metoder for å straffe seg selv og andre. Vi ser denne brutale volden i hvert eneste land som styres av islam. Når muslimer ikke lever et fritt og kultivert liv, men som en brikke, eller et tall i massen som kalles stamme, klan, Shia, Sunni, Hanafi, Ahmadi osv. Det blir ikke det skapende menneske. Menneskets liv preges av etterligning og gjentagelse. Det gis ingen frihet til å skape. All skapende virksomhet skal straffes og ødelegges.  «Den som forklarer koranen ved å uttrykke sin individuelle mening tar feil, selv om han har rett.» Imam Al-Shafi?i.

 Tekstene eier mennesket og deretter samfunnet. Tekstene står over virkeligheten. Tekstene blir brukt i evig krig mot mennesket og mot andre sannheter. Alle skapninger og vitenskapen og menneskelige erfaringer blir slave og bortforklart med sannheten som har makten i denne verden og i neste.

 «Det var ikke dere som hugget dem ned, men det var Gud som gjorde det! Da du kastet, var det ikke du, men Gud som kastet, for å prøve de troende med velgjerning. Gud hører, vet!» Koranen kap 8.vers 17.

 Total underkastelse gir ansvarsfraskrivelse hos mennesket. Derfor kan Khomeini henrette 100.000 mennesker på ett år og IS-terrorister kan kjøre en bil inn i folkemassene og ta livet av store og små. Fordi det er ikke han, det er Gud som vil og gjør handlingene.  Individet har ingen makt over seg selv eller sine handlinger. 

Åpenbaringene styrer fornuften. Mennesket får sin menneskelige eksistens gjennom koranens tekster ikke fra hans liv. Det som skiller mennesket fra dyret er tanken hans basert på observasjon, persepsjon, og erfaringer. Og islam skyter først hjernen hans.  Han blir det mennesket som sitte på flyet, chatter på mobilen, går i dress og fin sko men tror at «koranens original» er i himmelen eller at å vise frem håret er synd.  

Han lar fortellinger fra fortiden styre hans liv og handling, fordi han med makt har fått med seg at mennesket er feilbare.  Men Gud er ufeilbar uansett hva galt som står i tekstene. Sannheten kommer fra Gud og ikke mennesket.  Dette beholdes med makt og ingen vitenskap, forskning eller kunst skal berøre den sanne sannheten. Minste avvik straffes hard. For at det skal skje en nøytral forskning må vi frigjøre oss

1. Frigjøre oss fra islamsk historie som er basert på løgner, fabrikasjoner og falsifikasjoner. En subjektiv forskning trenger vi for å finne det riktige under det falske.

2. Frigjøre oss fra angsten for straffen. Brutale straffemetoder har holdt liv i islam og beskyttet islam for alle typer kritikk eller forskning.

 

Dette er ønsketenkning når vi ser at alle kritiske stemmer, kunst og vitenskap blir kvalt under anklager om rasisme og antislam og i de verste tilfeller brutale drap.

 

 

 

 

Fred og forbannelse

Fahad Qureshi


Fahad, og den fredelige profeten

Om eplet som kan stoppe en muslimsk misjonær

 Ekstremistiske og konservative muslimer i vårt samfunn innser hvor stor makt ordene kan ha, positiv makt eller negativ makt. De vet hvordan ord kan utøve innflytelse på andre, særlig ungdommen. Og vi må ikke glemme at vi bor i et moderne og sekulært samfunn hvor religionen får respekt når den holder seg til et tilbedelsessted.

Religionen i et demokrati har en bevart plass begrenset til den private sfæren. Religion er en sak mellom individet og Gud. Altså: Kristne i offentlighet opptrer som norske borgere, men på søndag kan de ta familien og dra til kirken. Når de spiser, ber de: «Gledens herre, vær vår gjest.». Når de skal sove, ber de aftenbønn. Men de har respekt for samfunnet og for andre borgere, for de vet at å opptre offentlig med religionen, vil skade andres oppfatning av Kristus og skader det sekulære samfunnet. Jeg har hatt mange etnisk norske venner i årevis som jeg ved en tilfeldighet fikk vite at de var kristne. Jeg respekterer en slik religion, en slik tro. Og vi som muslimsk minoritet, eller folk med muslimsk bakgrunn, får ikke respekt for tro og kultur uten å følge samme spor.

Jeg overnattet hos min venninne en dag. Hun bor i tredje etasje i en blokk i Oslogryta. Om natten ble jeg vekket av en stemme av en mann som resiterer Koranen. Jeg gikk til stua og da så jeg min venninne også våknet av denne stemmen som roper veldig høyt.

Han vekket hele nabolaget. Vi følte vi var nødt til å snakke til ham. Han hevdet at han ba. Alle er redde å komme i konflikt med disse typer av redsel for vold og represalier eller rasismeanklager og islamofobi.

Jeg gikk til kjøkkenbordet og tok et eple fra fruktfatet. Jeg åpnet vinduet og kastet eplet ned og traff rett ved ham. TRAFF HODET! Han ropte og kjeftet. Men koranens stemme ble siden borte.

Det fins mange slike typer som tror virkelig at Koranen har makt og kraft som endrer folk slik at de blir muslimer. Vandrende skrøner blant muslimene er mange:

«En mann reiste med båt fra Sør-Europa til Nord-Afrika. Han så at muslimer som var på båten, samlet seg og bad felles bønn. De leste da Koranen. En serbisk kvinne kom til dem og spurte dem mens hun gråt: «Hva var det dere resiterte? Det fikk meg til å føle trygghet.» Da de sa til henne at det var vers fra Koranen og at de er muslimer, sa hun til dem:

«Jeg bevitner at det ikke fins en Gud utenom Allah og at Muhammed er hans sendebud».

Slike skrøner overbeviser meg ikke. Jeg kjøper ikke slike historier, for jeg har respekt for min forstand. Men denne religiøse misjoneringen fungerer heller ikke hos nordmenn. Så vær så snill spar oss for slike Korangreier.

Jeg kjørte en gang til Gardermoen da sjåføren hele veien hadde CDen på og det var Koran-resitasjon. Jeg spurte ham pent:

«Hva er grunnen til dette?»

 Han svarte meg at å høre Koranen gjør sjelene rolige, for Koranens åndelighet mangler sidestykke i verdens musikk.

Jeg svarte ham:

«Du tror sikkert at koran-resitasjonen er bedre enn Mozarts og Wagners musikk?»

Han svarte: «Uten tvil. Det er Guds ord.»

Jeg svarte ham ikke. Men han spurte så:

«Unnskyld, hvem er Mozart og Wagner?»

Jeg lo og svarte: «To kamel-gjetere fra Somalia!»

Det virker som om disse muslimer ikke har fått med seg at de bor i et demokrati med frihet og at frihet ikke er slik muslimene forstår; at friheten er absolutt kaos. Nei. Individets frihet stopper når den kolliderer med den andre borgerens frihet og med offentlighetens grenser.

Og så kommer vi til Fahad Qureshi. For denne mannen er i ferd med å snu den norske befolknings holdning mot oss. Med å misjonere en form for islam som irriterer nordmenn og muslimer, klarer han som PR-kåt å ødelegge alt vi bygger av humanisme, åpenhet og kamp mot radikalisering. Han benytter anledningen til å sende signaler via ord. Hver gang han nevner profeten Muhammed, sier han etter det: «Fred være med ham». Hver gang han nevner Muhammed, sier de fleste «Fred være med oss», - for Fahad og IS-tilhengere har skremt vettet av oss, og alle begynte å bli redde for Muhammed.

«Fred være med ham,» - denne formen å omtale profeten på, gir tre signaler:

1.      At en muslim taler Roma midt imot. Man dyrker og roser sin egen profet i et samfunn som er sekulært og vantro.

2.       Denne muslimen gir en signal til den nye generasjon om å skille seg i språket fra resten. «Se på meg. Jeg sier Fred være med profeten. Det skiller meg fra resten av muslimer og nordmenn.» Det oppmuntrer ungdommen til å vise sitt opprør mot samfunnet på en religiøs måte.

3.       Fahad Q. prøver med «Fred være med profeten» å overse den sekulære offentligheten. Han vet at han må opptre som borger først, men han opptrer som religiøst vesen først. Han vet at religionen er en privat sak, men han opptrer med den misjon at islam ikke er privat, men offentlig. Han vet at i det sekulære samfunn må man respekterer sekularismen og ikke tvinger religiøsiteten på den. Offentlighet er for alle. Derfor prøver alle kristne å opptre med et veltalende sekulært språk, mens Fahad benytter anledningen til å islamisere det offentlige språket og dyrke religiøsiteten.

Og her vil jeg si at samfunnet garanterer ytringsfriheten for alle. Og dette med rosende ord om profeten, altså; Fred over profeten, kan provosere noen borgere. Aksepterer Fahad at noen skriver « Gud forbanner ham». Hvordan reagerer Fahad på dette? For slik han prøver å rose profeten overfor lesere som er kristne, jøder, ateister, buddhister, hinduer, kan folk svare på dette med det de mener om profeten, i hvert fall for å hindre sine barn å bli påvirket av den billige propaganda av Fahad om sin fredelige profet.

For hver gang Fahad nevner profeten med tilhengeren «Fred være med ham,» ønsker jeg om Fahad sier dette under mitt vindu. Så løper jeg til kjøkkenet for å lete etter et eple.

Fra fjell til fjell.

Min bok. s. 55.56.57.
Etter mange diskusjoner ble jeg og mannen min enige om at
jeg skulle ta førskolelærerutdanning fordi den førte til et kvinnelig
yrke og ga flere jobbmuligheter. Under sjahtiden kunne de
som hadde førskolelærerutdanning også jobbe som lærere, mens
de med lærerutdanning ikke kunne jobbe som førskolelærere. Jeg
fullførte førskolelærerutdanningen og klarte meg bra, jeg fikk
beste karakter i femten av sytten fag og fikk dessuten utgitt en
liten barnebok med egne tegninger i løpet av studiet. Jeg fikk
også to måneders stipend for å reise til England og se på ulike
barnehager der, men kunne ikke ta det imot.
På grunn av karakterene mine og posisjonen til mannen min
fikk jeg jobb som styrer på en internatskole. Hit kom nomade- og
landsbyungdom og studerte i to år før de kunne reise tilbake til
hjemstedet og undervise. De som kom inn på denne skolen
måtte være nomader eller fra små landsbyer, de måtte være ferdige
med ungdomsskolen og ha gode karakterer. Jeg likte jobben
min og stortrivdes med elevene og kollegene og det gode samarbeidet
med styreren på gutte-internatet, han lærte meg mye om
administrasjon. Denne jobben passet godt til de sosialistiske ideene
mine. Elevene mine var unge og energiske og kunne bringe
disse tankene og denne tankegangen langt av gårde og over store
områder der få andre hadde tilgang. Jeg hadde god kontakt med
elevene, jeg var selv halvt nomade og kom fra landsbyen. Jeg var
ofte på hyblene deres der de samlet seg rundt meg. Vi snakket
både om politikk og urettferdig fordeling av godene og imperialismens
maktspill i Den tredje verden, og om jordbruk og vannfordeling
og at alle måtte ha tilgang til godene og at jorden tilhørte
dem som arbeidet på den. Men elevene kunne også snakke
med meg om kjærlighetssorger og familieproblemer og var åpne
og ærlige. Disse elevene kom fra nomadestammer som levde et
hardt liv og var kjent for sin stolthet. De var fra en folkegruppe
sjahen ikke klarte å knekke, en gruppe som aldri leverte inn våpnene
sine til politiet hans. Både i sjahtiden og senere i Khomei-
56
nitiden var det ulovlig for vanlige folk å ha våpen hjemme.
Nomadene godtok aldri denne loven. De fortsatte å bære våpen
og hadde stor makt i fjellområdene. Mange av nomadelederne
ble drept i denne striden.
Nomadene reiste fra fjell til fjell for å finne beite til husdyrene.
I sjahtiden ble det bygd mange hus og skoler for at de skulle bli
fastboende, men de ville ikke. De hadde sin egen kultur og alle i
en stamme var i slekt med hverandre. De bøyde seg ikke for sjahen,
og selv om de var religiøse, bøyde de seg heller ikke for presteskapet,
de nye makthaverne, eller godtok deres regler. Nomadene
brukte nasjonaldrakten, og til den bar kvinnene et langt tynt
skjerf på hodet og lot en flette henge utenfor skjerfet på hver side
av ansiktet. Etter de nye reglene som ble påbudt fra mullahene,
måtte alt hår være tildekket, det var obligatorisk. Men nomadekvinnene
godtok ikke dette, og presteskapet kunne ikke tvinge
dem så lenge de levde i fjellene og var i bevegelse hele tiden.
Nomadene knyttet de fineste tepper, de vevde telt av geiteragg og
bodde i disse teltene. De lagde medisiner av ville planter og hadde
stor respekt for naturen. De lagde mat i fellesskap og spiste sammen.
De var gjestfrie og kunne gi sitt liv for et annet menneske
uten å kjenne det. Når de mottok en gjest, betydde det at denne
ble tatt opp i slekten og fikk støtte fra den. Det som var viktig for
dem var husdyrene, familien og maten, andre materielle ting
betydde lite. Jeg var glad i elevene mine, vi var venner og avstanden
mellom rektor og elev var borte. Men hjemmesituasjonen ble
verre fordi jeg hadde så mange mannlige kolleger, jeg måtte slutte
i denne jobben.
Jeg søkte ny jobb og ble styrer i en barnehage. Fylkesadministrasjonen
hadde bygd barnehage og førskole for 140 barn og 14
ansatte i et fattig område for fiskere. Jeg løp rundt til alle offentlige
og private kontorer, fra fylkesmannens og nedover rangstigen,
for å samle inn mer penger til denne barnehagen. En dag sa
fylkessjefen for skole- og undervisning til regnskapsføreren sin at
han ville slippe å høre på maset mitt hver dag, og ba ham om å
åpne lageret så jeg kunne ta med meg alt det utstyret jeg ønsket.
57
Ingenting kunne vært bedre, jeg tok med meg stoler og bord og
overhead, barnebøker og barnefilmer. Jeg fikk en jeg kjente som
var programleder for barne-TV til å lage reportasje fra barnehagen
og barna deltok i barneprogrammer. Etter seks måneder ble
denne barnehagen kåret til byens beste. Disse barna var fra fattige
fiskerfamilier eller barn av fedre som jobbet i andre land
rundt Persiabukta og var borte halve året. Dårlig hygiene og dårlig
ernæring var store problemer. Jeg reiste fra hjem til hjem for
å dele ut midler mot lus og kartlegge barnas familiesituasjon.
Barna fikk gratis mat og melk to ganger om dagen, og etter hvert
fantes det ikke en eneste lus verken i barnehagen eller på førskolen.
Vi snakket mye med foreldrene og samarbeidet godt med
dem. Men nå begynte det å strømme barn fra de rike familiene til
denne barnehagen. Vi hadde jobbet hardt for å ruste den opp
med hensyn til målgruppen vår, og vi ville ikke ta imot rike barn.
Denne barnehagen lå i den sydlige bydelen, de rike barna bodde
på vestkanten og hadde tilgang til mange andre barnehager. Men
foreldrene ville sende barna sine til vår barnehage fordi den
hadde fått et godt rykte. Dette var barn som ble kjørt i fine biler
med sjåfør og måtte holde seg for nesa hvis de måtte passere de
trange gatene, de var absolutt ikke vår målgruppe. Jeg ble innkalt
til samtale på skolesjefens kontor og fikk beskjed om at vi ikke var
i paradis. For å få økonomisk støtte fra skolesjefen, måtte jeg ta
imot de rike barna. Men jeg ville ikke gi opp. Jeg hadde ikke slitt
og strevd for de rike barna, men for fattige fiskerbarn som løp
barbeint rundt i de trange gatene og hadde fedre som satt og rullet
tobakksblader og luktet fisk og hav, ærlige folk som arbeidet
hardt og ofte mistet livet på havet.

Mainstream islam

Det «mainstream islam» står for disse ugjerningene i Koln og Karlstad.

Politiet har så langt fått inn meldinger om 16 tilfeller hvor jentene har blitt befølt på rumpe og bryster av gjenger med gutter midt under konsertene i Karlstad i Sverige. Det er ikke noe nytt. Minne fra massevoldtekter i Tyskland og Sverige er ikke blitt gammel som kommer nye voldtekter og det kommer og forsetter.  Gatene , utestedene og festivaler, mørket har blitt utrygg for kvinner i Europa. Hvem står bak? Er det Taliban, eller Bokoharam? 

Vi kan ikke skylde dette på Daesh, heller. Den psykiske eller usynlige terroren som foregår i hele Europa mot kvinner og mot samfunnet, er det ikke Daesh som står for. Det er det som Usman Rana kaller «mainstream islam» står bak.

Det er vanlige unge menn med arabisk, afghansk og afrikansk, bakgrunn, som har vokst opp i et samfunn med en ukultur preget av et sterkt skille mellom menn og kvinner.

Gjennom sin islamske oppvekst har de fått med seg at kvinner uten hijab, er horer. De har ikke hatt kontakt med andre kvinner enn de som er i familien, på skolen, på bussen og i moskeen. Bussen, skolen, frisør salongen, svømmebasseng, trenning sentret, legekontoret, bryllupet, fester, bønnerommet, moskeen er adskilt. De har lært at kvinne er bomull og mannen er fyr. Det går ikke å sette de to sammen. De har lært at alene kvinne utenfor hjemme, eller med vestlig klær er horer. Man kan bare forsyn seg i bussen eller i Tahir plassen eller i Karlstad. 

De har lært seg kjønnsdiskriminering. De kan ikke håndhilse på en kvinne, de er ikke vant til å se håret eller låret på en kvinne. Og de har vokst opp med de sataniske vers som sier at «kvinner er deres åker, du kan forsyne deg hvordan du vil», og «kvinner må adlyde menn».

Daesh er islam, det de mennene gjør er islam også. Bare deres metoder for å skape uro og rake på menneskerettigheter er ulik. De skal skape et samfunn slik at det eneste løsningen er islam. Den første gruppen bruker brutalitet og våpen, den andre bruker usynelig terror. De skape usikkerhet og utrygghet i samfunnet. Trygghet er viktigste  for å skape trygghet i samfunnet, for et sunt samfunn.  Når kvinnenne kan ikke være ute sent på natta, kan ikke kle seg som de vil og bevege seg der som de vil, blir de presset inn hjemme. Og hva gjør våre politikerne?  Hvorfor de som kan ikke oppføre seg etter det vanlige folkekikk, De som har ikke respekt for andres menneske eller landets lov og regler, de som ser kvinne bare som en kjønnsorgan som må trengs inn fordi deres profet tillate dette , De har ikke behov for asyl. De kan sette dem i et fly og sende dem hjem.

Og politiet, etter overgrepene i Tysland og mange anmeldelser ble bare ni personer dømt og de ni personer blir dømt for tyveri , ikke voldtekt. Tragikomikk. Hvem skal tygge gate? Odin soldater eller heimeverne når politiet ikke gjør jobben sin.

De unge asylsøkere har et menneske syn på hva er synd fordi allerede «Guds ord» som er skrevet i Koranen om hva som er synd. Profeten Muhammad og hans etterfølgere har fått med seg hva som er synd og ikke synd, og hva som er straffen. En kvinne uten burka eller hijab er uren, og hun er syndig så er bare å forsyne seg!

Ikke bare Daesh-medlemmer, men også «mainstream» muslimer har fått med seg gjennom morsmelken hva som er synd og ikke synd, helah og heram, ren og uren, hore og madona i Guds øyne.

Hvorfor er kvinner blitt steinet, hender kuttet av, menn halshugget, homofile pint til døde, hvorfor har vi sett barnebruder, æresdrap og så mye krig i de muslimske landene? Imamer i alle muslimske land har fortalt oss om synd og straff i 1400 år.

Menneskesynet er hovedproblemet

Mange prøver å bort forklare og bagatellisere masse voldtekter som begår av menn med innvandre bakgrunn fra ikke Europeiske land,. De sier at voldtekt skjer i Europa også og inne i selv familien. Det er bare noen med mentale problemer som begår voldtekt.  Først må jeg si at mye pedofili og voldtekt er i de muslimske land også, men der snakker vi ikke om det. Ingen tør å snakke om det. Og i disse landene er guttene er mest utsatt for voldtekt. Fordi det er ikke noe jomfru hinne. Og det andre er at det er grupper som begår ugjerningen sammen ikke en person

Hvis det er én, to eller ti, kan man skylde på mental helse, og få en psykologisk forklaring. Men når tusenvis av unge, muslimske menn i Europa angriper kvinner og river av dem undertøyet, putter fingeren i alle hull, brenner dem, og til og med jenter på ti år er utsatt for voldtekter, er det ikke omsorgssvikt som er forklaringen.

Det jeg har sett i løpet av de siste 20 årene, er at den økte volden mot kvinner har sammenheng med økt innvandring fra land med muslimsk bakgrunn. Kvinners frihet er blitt mer og mer begrenset. Skillelinjer mellom kjønnene er blitt streket opp på nytt.

Dette bekreftes når ordføreren i Köln anbefaler kvinner å holde menn på armlengdes avstand. Hvis det var en annen ordfører med litt vett, hadde hun sagt «Mine søstre: reis hvor du vil, dans hvor du vil, kyss hvem du vil og kle deg som du vil, ikke vær redd. Staten og politiet skal beskytte deg».

Og læreren i fjære klasse som be elvene å svømme med bade drakt og ikke bikini fordi Omar kan ikke se navlen på små jenter. Fordi i Omar hode alle jenter uansett alder er seksuelle objekter og han er udyret som kan ikke styre seg selv- Fordi Omar profet har giftet seg med Ajeshe på ni år og profeten er ufeilbare, så Omar skal forsette som en god muslim i profetens spør. Allerede han ser seg  paradiset med 72 jomfruer og mange vakre ?unge gutter? . Et stor hore hus venter på ham hvorfor skal han ikke være god muslim?

Jeg oppfatter at det er menneskesynet i islam som er hovedproblemet. Ikke bare i Daesh, men i «mainstream islam», Fordi islam definere menneske  til de totalt underkaster seg islam og hans profeten.  Andre som har ?bok? kommer i andre rang og må betale ekstra skatt. Og alle andre er vanntro som skal utryddes. Og kvinne er verste av alt. islam tatt livet av henne total. Hun eier ikke sin kropp eller følelser. Ingen ting i paradiset venter på henne. I selv paradiset skal bli hverdag jomfru for å tilfredsstille jihadister.

Selve mennesket har ingen plass i religionen islam. Islam er basert på hierarki og er totalitær. Gud er øverst, så Muhammad, hans etterfølgere, imamer, menn, kvinner, de som tro på Gud og har bøker. Det finnes ikke plass for noen andre i denne trekanten. I islam er Guds ord klart og har bestemt alt for oss, fra dobesøk til sexliv, fra økonomi til jus, fra naboen eller fiendens oppførsel, kone eller mann. Det er Guds ord og kan ikke forandres.

Dette er årsaken til ondskapen. Den kjønnsrangerende, diskriminerende ideologien som står bak handlingen til tusenvis av menn som kriger for Daesh eller mainstream islam, og som ikke tåler kvinners likestilling med menn.  Jeg har sagt og sier at islam er en religion som sletter individet, bærer ondskap og føder ondskap. En ondskap som har vart i 1400 år og som kommer til å fortsette.

 

forklaring:

Bok. (koranen, Bibelen, Toraen)

Koran Kap. 65 vers 4 tillater ekteskap for jenter for de får menstruasjonen

Islam er begeistret for unge gutter! Koran. kap. 52 vers 23. Og der er unge gutter som går rundt blant dem og betjener dem, (kjønne) som skulte perler.

Koran.kap 56 versd17. mens evig unge gutter går rundt blant dem med skåler og krus og beger med den klarste drikk.  I koranen på arabisk stå vin. I norske oversetelsen stå klareste drikk.

Mange musliske menn har sex med små gutter, og de ser ikke på dette som synd.. I pakistan er det 5,000,000 gatebarn. 90% er gutter og de lever av å selge seks til voksene menn. (NRK dekomentasjon om gatebarn i pakistan). I Afghannistan er vannlige. Taliban krigere tar små gutter fra barnehjem eller feinder de og barberer hode til de guttene, kle dem som jente og har sex med dem. i boka "Drageløperen" beskriver dette veldig nøyktige.

 

Familiensære

 



Min bok. S.50.51.52.

En familie i det nye nabolaget hadde åtte barn. Kona i denne
nabofamilien sa til meg at hun var glad i meg og babyen og at jeg
var det niende barnet hennes. Jeg var mesteparten av dagen hos
dem. Vi spiste ofte sammen og hun lærte meg mye om matlaging,
om barnestell og om hvordan jeg skulle kle meg og oppføre
meg som en voksen kvinne. Alle barna hennes likte meg og
vi var veldig glade i hverandre. Hun visste at jeg hadde det vanskelig
og var mye alene og ga meg så mye omsorg og kjærlighet
at jeg kunne glemme alt som smertet.
Jeg og mannen min kranglet ofte. En natt hadde jeg fått nok og
gikk ut i den store byen. På den tiden var Teheran en by med åtte
millioner mennesker og mange barer og nattklubber, en skremmende
by om natten. Jeg var redd, men jeg ville ikke gå hjem
igjen. Jeg prøvde å få tiden til å gå og gikk til apotekene som
hadde nattåpent og sto der og hang. Men de ba meg gå, de
trodde jeg ventet på kunder. Jeg hadde ingen familie og kjente
ingen i denne byen. Etter å ha vandret rundt i redsel i mange
timer, tenkte jeg på en familie som var fra hjembyen min. Mannen
var lærer og de hadde nettopp flyttet til Teheran. Jeg hadde
ikke med penger til drosje og de bodde langt fra oss. Jeg prøvde
å løpe og måtte gjemme meg for fulle menn i de trange gatene.
Jeg svingte inn i den gaten der læreren bodde. Da stoppet en hvit
bil og noen forsøkte å dra meg inn i bilen. Jeg løp så fort jeg
kunne. Bilen fulgte etter meg. I siste sekund rakk jeg å skrike og
trykke på ringeklokka hos læreren. Døren ble åpnet og jeg kastet
meg inn og lukket døren og hørte bilen kjøre bort. Det var læreren
som åpnet, kona hans hadde også våknet. De omfavnet meg
og ville vite hva som var hendt siden jeg kom til dem midt på natten.
Det gikk en stund før jeg var i stand til å snakke.
Lille venn hadde våknet og begynt å gråte mens jeg var borte.
Da mannen min våknet og ikke kunne finne meg, gikk han til
naboen. Nabokona ble rasende. Hun tok seg av Lille venn og
sendte alle barna sine ut for å lete etter meg. Jeg vet ikke hvordan,
men neste dag var jeg hjemme igjen.
51
Lille venn ble ett år og vi flyttet til en by i utkanten av Persiabukta.
Denne byen er veldig varm og fuktig med en sommertemperatur
rundt 48° C, men vinteren er fin med tjue plussgrader
og full blomstring. Jeg håpet denne flyttingen skulle gjøre
livet lettere for meg. Nå bodde vi i en mye mindre by der alle
kjente eller visste om hverandre, og mannen min var blitt sjef på
et viktig kontor. Jeg trodde at livet i en liten og gjennomsiktig by
kunne gjøre ekteskapet lettere for meg.
I denne byen hadde vi et stort hus med luftkjølingsanlegg i alle
rom, bil med egen sjåfør og to tjenere som handlet mat og tok
seg av rengjøring og oppvask. Jeg hadde tenkt å begynne på skolen
og bli ferdig med videregående for å søke på universitetet, jeg
drømte fortsatt om å bli lege. Far hadde inngått en avtale med oss
om at jeg skulle ta denne utdanningen, men vi hadde store problemer
med å holde avtalen. På denne tiden hadde mange menn
problemer med å godta at kona hadde høyere utdanning enn
dem selv, det kunne skade mannens posisjon som herre i huset.
Jeg hadde vokst fort frem i min nye rolle. Nå var jeg en voksen
dame på 19 år, jeg kunne stelle huset og administrere tjenere
og stelle i stand store selskaper, og penger hadde vi nok av. Jeg
var kjent for selskapene mine og påkledningen min. Jeg var midtpunkt
i alle selskaper og mennene holdt øye med meg. Mannen
min var glad og stolt av sin unge, vakre kone. Dette var det
utvendige glamourlivet vårt og jeg hadde tilpasset meg rollen
min. Men inne i meg levde den ville landsbyjenta med sine savn
og lengsler, og jeg ønsket at jeg hadde giftet meg med en mann
på min egen alder, en som elsket meg og jeg elsket igjen, og at vi
bodde i landsbyen der jeg var født. Jeg savnet å elske med en
mann, kroppen min brant av begjær. Det var nok av menn å forsyne
seg av, jeg kunne snurre dem rundt lillefingeren og gjøre
dem mo i knærne og le av dem, men jeg tenkte på far og var trofast
mot mannen min. Jeg ville ikke gjøre noe som kunne skade
fars rykte og gi folk anledning til å snakke bak ryggen hans eller
peke på ham. Jeg prøvde å ikke tenke på alle mannfolkene rundt
meg. Bare to var viktige, Lille venn og far, dermed kunne jeg
52
glemme meg selv som kvinne. Far var fremdeles det stødige fjellet
mitt, han var så stor i tankene mine og hjertet mitt at andre
menn virket små og verdiløse. Den rike pene og velutdannede
lille familien vår kastet glans over store selskaper og gikk på dyre
restauranter, men under overflaten fantes ingenting annet enn
krangler og smerter. Dette livet var som en lekkert pyntet bløtkake
med masse krem på toppen og lag på lag med dritt inni.
To år hadde gått i denne varme byen. Vi hadde feiret nyttår og
fått besøk av foreldrene mine og nesteldste bror som nå var gift
med sin elskede kvinne, det var henne jeg var blitt ofret for. Broren
min hadde hadde byttet varer, meg mot henne, kvinne mot
kvinne, bare med den lille forskjellen at han og kona var forelsket
i hverandre og passet sammen i alder. Den sjuende dagen etter
nyttår fortalte jeg til mor og far og nesteldste bror og kona hans
at jeg ikke holdt ut lenger og ønsket å ta sønnen min med meg
og reise tilbake til barndomshjemmet. Jeg gråt og tryglet om å få
bli med foreldrene mine hjem. Til slutt ble far og mor enige om
at jeg kunne bli med tilbake og bo hos dem i den lille landsbyen.
Far sa at de ikke hadde så god økonomi som før og at det gjorde
livet vanskelig, men at jeg var velkommen til å spise det de spiste
og bo som dem. Jeg ble glad, men nesteldste bror skrek opp og
slo fast at det var ingen vei tilbake, jeg måtte bli i dette ekteskapet
til jeg døde. Han pekte på far og spurte hva han og mor skulle
gjøre med meg. Jeg var ung og pen, og hvis jeg kom tilbake ville
folk begynne å snakke om oss. Da kom vi til å miste familiens ære
og han kom ikke til å våge seg ut blant folk. Han snudde seg mot
meg: «Alle broer bak deg er brent! Hør på meg for siste gang, du
må fortsette i ekteskapet eller dø. Det er ikke noe å diskutere, du
må oppføre deg pent her eller dø!» fortsatte han

Mine tårer


se etter utvei.

Min bok. s.38.39

Vi persere er en folkegruppe med lang
historie og mange blodige kriger bak oss. Jorden vår har vært
vitne til at hestene galopperte over den fra vest til øst og fra nord
38
til syd, og forfedrene våre har vannet jorden med sitt blod uten å
miste troen på seg selv. De som råtner i fengsel, vi som har flyktet
eller bor i eksil, vi betaler alle for å tenke annerledes, slik jeg
betaler nå. Jeg var en av dem som tenkte annerledes både under
sjahens og mullahenes styre, og begge regimene har latt meg
betale for det.
På byskolen var det noen jenter som mobbet de jentene som
kom fra landsbyene. De kunne ikke mobbe meg, men de plagde
andre. De som ble mobbet, kom til meg og fortalte hva som foregikk.
Jeg ba dem vise meg hvem det var som ledet mobbingen,
og en dag etter skoletid da elevene skulle gå hjem, tok jeg fatt i
to av mobberne i skolegården. En av dem var datteren til rektor.
Jeg ga dem skikkelig juling og gikk hjem. Rektor holdt elevene
inne etterpå og sendte bud om at jeg måtte komme tilbake til
skolen. Men jeg svarte at skolen var slutt for denne dagen. Neste
dag gikk jeg på skolen som vanlig og ble utvist på grunn av dårlig
oppførsel. Men dagen etter leverte seks mannlige lærere sin
oppsigelse for å støtte meg. Rektor måtte gi opp. Jeg fikk komme
tilbake på skolen, og det ble slutt på mobbingen av landsbyjentene.
Jeg hadde trodd at mor ville bli sint på meg på grunn av
dette, men hun bare lo og sa at noen ganger måtte jeg finne løsningen
på problemene mine på egen hånd.
Før jeg begynte i niende klasse hadde eldstesøster giftet seg og
nesteldste søster flyttet til Shiraz for å gå på lærerskole. Mor holdt
nå meg og yngstebror på skolen i byen, og vi fikk penger av nestyngste
glade bror for å kunne fortsette. Økonomien vår ble verre
da eldstesøster giftet seg og ikke kunne hjelpe til lenger, far ikke
hadde mer jord å dyrke og frukthagen tørket inn fordi det ikke
var vann nok. Men det var fremdeles mange som ville gifte seg
med meg, de nyrike kom ofte til far og tilbød ekteskap med meg.
De skrøt av rikdommen sin og all jorden de kunne gi ham, og
forsikret ham om at de kunne sørge for at jeg fikk en fremtid i velstand.
«Selv en feit hund kan ikke stekes og serveres til risen, det
er lammene våre som må til pers. Dessuten har dere ikke noe
godt rykte,» pleide mor å svare til den slags snakk.
39
Da nestyngste, glade bror hadde giftet seg og nesteldste søster
gikk det siste året på lærerskolen, fant brødrene mine ut at
mor måtte dra tilbake til landsbyen og stelle for far som nå var
blitt gammel. Men brødrene mine kunne ikke lenger leie hus for
yngstebrors og min skyld. Det førte til at vi to måtte flytte til Shiraz
og bo sammen med nesteldste søster hos nesteldste bror, som
var lærer og hadde forelsket seg i kusinen vår. Nesteldste bror
hadde vært misunnelig på søstrene sine i mange år og fikk nå
mulighet til å ta ansvar for meg og yngstebror. Hos ham var det
ikke mye kjærlighet å få. Han satte far og mor ut av spill og
begynte sitt eget spill, først med mitt liv som innsats. Nå ble det
slutt på å løpe barbeint rundt i fjellene og leke med guttene og
løpe hjem etterpå og bade i bassenget sammen med dem. Nå
begynte de svarte sidene i livshistorien min.
Det er vanskelig å skrive om disse årene. Nesteldste bror var glad
i meg, han var mitt kjøtt og blod. Men i løpet av et snaut år tok
han hele ungdommen min fra meg og kastet meg fra barndommen
og ut i noe som kan kalles et helvete. Han tråkket slik på
meg at det tok meg mange år å reise meg igjen, men jeg ble ikke
den samme jenta. Jeg hadde vært en glad jente med lysebrun hestehale,
granateplesaft rundt munnen og røde kirsebær hengende
som pynt fra ørene. Halvnaken løp jeg rundt på åkeren og gjemte
meg i hveteavlingen, klatret i fjellet og gjemte meg i fjellets hjerte
for å lytte til regnet og vinden. Denne jenta gråt når en spurv ble
fanget, og holdt sommerfugler varsomt i hendene for å varme
dem slik at de kunne fly igjen. Nå måtte denne jenta bli voksen
og giftes bort. I de siste årene har jeg prøvd å tilgi nesteldste bror,
men har ikke klart det. Hvordan kan jeg tilgi den som stjal ungdommen
med all sin glede fra meg? Tårene renner, det er vanskelig
å skrive, og jeg ber gud om hjelp til å finne ord som kan
beskrive følelsene mine. Men tilbakeblikket på disse årene gjør
meg syk og trist, og jeg vil gråte høyt over denne glade jenta som
ble drept inne i meg da jeg var nesten femten år. Aldri kan jeg få
denne gleden tilbake. Jeg lengter etter henne hele tiden.

Kvinne på veggen.



Kvinne på veggen

Min bok. s.36,37,38.

I årene fra far gikk konkurs til eldstesøster og nestyngste bror
fikk jobb og kunne hjelpe oss, hadde vi det svært vanskelig økonomisk.
Mor måtte ofte låne penger av andre for å få endene til
å møtes, og måtte ofte ta opp nye lån for å kunne tilbakebetale
de gamle. Hun var alltid svært presis med å betale tilbake. Folk
skjønte at hun var til å stole på og kunne låne henne penger igjen
hvis det skulle oppstå en nødssituasjon. Mor prøvde å holde fasaden
utad og ville at folk skulle tro at vi hadde det som før. Det så
bra ut, men under overflaten var vi nedslitte av pengemangel.
Frokosten vår besto bare av te og brød, ellers spiste vi frukt og
grønnsaker som far dyrket.
Mor var flink til å lage mat av det som fantes i huset. Hun syltet
og saftet, og til nyttårsfeiringen bakte hun som før. Hun
hadde bare mel, melk og sukker, men det var nok til at hun kunne
lage mange slags fargerike småkaker, og vi følte at livet var i
gjenge. Restene av eiendommen var nok til at far kunne klare seg
og av og til hjelpe mor. Men etter hvert måtte han selge litt mer,
og han ble eldre og eldre, med mindre jord å dyrke, mindre vann
og færre frukttrær.
Jeg var ikke eldre enn at jeg gikk i 6. klasse, men likevel hendte
det at det kom bud til far om at noen ønsket å gifte seg med meg.
Noen ville gi far min vekt i gull, andre tilbød store pengesummer.
Hvis far hadde gått med på å gifte meg bort, kunne han ha kjøpt
hele eiendommen tilbake og fått gode dager på nytt. Men far
viste frierne bort og sa at datteren hans var for ung til å giftes,
36
dessuten skulle hun studere til lege og selv velge hvem hun ville
gifte seg med. «Datteren min er mer verdt enn alt gull i hele verden,
» sa han. Men senere ble jeg giftet bort likevel, mens far
vendte hodet bort for ikke å se meg i øynene. Han var maktesløs
overfor skjebnen.
Mor hadde lært oss at når vi var bedt til rike skolekamerater,
skulle vi si at vi hadde spist den samme maten dagen før eller
samme dag og derfor ikke orket å spise så mye. «Ingen kan åpne
magene deres og se hva dere har spist. Mat er en kortvarig
nytelse; når du har svelget den, er du ferdig med den. Men hvis
du leser en bok eller lærer et nytt ord, så er dette noe du har med
deg hele livet,» sa hun. Mor mente at det man snakket om og
måten man snakket på, viste hvem man var og hvilken familie
man tilhørte. Hun var veldig nøye med påkledningen, oppførselen
og ordbruken vår. Jeg husker at vi ikke fikk tiltale mor eller
far eller noen som var eldre enn oss, med «du», og vi skulle passe
på å sitte pent med beina, være rett i ryggen og være stille når de
voksne snakket. Vi var fremdeles en kjent familie som ble invitert
hjem til rikfolk, og ved slike anledninger måtte vi vise gode manérer
og oppføre oss passende.
Jeg var flink og aktiv på skolen. Blant annet var jeg flink til å tegne
og koreografere og hadde sans for skjønnlitteratur. Når jeg leste
stilene mine høyt for de andre i klassen, ble det livlige diskusjoner.
Og hver gang vi feiret skoleavslutning, nyttår eller noe annet,
spilte jeg i skolerevyen og deklamerte dikt. Jeg var populær på
skolen på grunn av tegningene og diktene mine. Jeg hadde
mange sosialistiske idéer i hodet og hadde lest altfor mye om
marxismen og sosialistiske revolusjoner rundt omkring i verden,
men i motsetning til eldstebror, som så på den russiske revolusjonen
som modell, ville jeg ha en selvstendig sosialisme med særtrekk
som kunne passe for et folk med sterk tro på islam. Senere
hadde vi lange diskusjoner om dette.
Jeg fikk mye støtte på skolen fra lærere og elever og nøt stor
respekt. Når vi satte opp skolerevyer, kom mange foreldre og
37
offentlig ansatte for å se på og visste at jeg skulle deklamere. En
dag like før skolerevyen skulle begynne, kom den nye fylkesmannen
til skolen. Han hadde lest igjennom programmet og ba meg
lese det samme diktet for ham som jeg skulle lese senere på kvelden.
Jeg hadde valgt et moderne dikt skrevet av en ung dikter
som var imot monarkiet, jeg reiste meg opp og fremførte det. Da
jeg var ferdig, ba fylkesmannen meg sitte ned og sa at jeg måtte
finne et annet dikt. Jeg svarte at jeg ikke kunne finne noe annet
dikt i løpet av den ene timen før forestillingen begynte. Når jeg
deklamerte, måtte jeg kunne diktet utenat og kunne ikke ha med
notater. Dessuten ville jeg absolutt lese dette diktet. Han sa at
han var ny i distriktet, men hadde hørt om meg og visste at han
ikke kunne ta meg ut av forestillingen. Men hvis jeg leste dette
diktet, så ville ikke bare jeg og han selv som var fylkesmann, men
også familien min, lærerne og rektor på skolen komme i vanskeligheter.
Til slutt ga jeg opp og leste et tilfeldig dikt jeg hadde i
hodet fra før. Dette diktet beskrev en hendelse der noen ungdommer
tegnet en kulltegning av en kvinne på veggen i en moske
som befant seg i en religiøs by. Da de islamske prestene kom til
moskeen, så de en halvnaken kvinne uten slør. Da ble de ute av
seg, gråt og bar seg og ropte at islam var i fare, løp rundt og dekket
kroppen og håret hennes med vann og leire. Til slutt forklarte
dikteren på en ironisk måte at her klarte mullahene å redde islam
og jomfruen bare med hjelp av litt jord og vann. Det dikteren
ville frem til, var at religionen var noe mer enn slik trangsynthet.
Hvis jeg hadde lest dette diktet som elev i dag, ville det fått
alvorlige konsekvenser. Det er skremmende at makt skal kunne
styre kunst, litteratur og musikk. Tiden går og diktatorene skifter
klær ? i en periode hadde de medaljer på brystet og krone på
hodet, nå har de turban på hodet. Diktatorene kommer til makten
og tar livet av tusenvis av intelligente og tenkende mennesker.
Men de klarer ikke å beholde makten fordi de ikke har folkets
støtte i hjemlandet.

Et år har gått:

 

 

Videoen «Father» er et fantastisk kunstverk som ble planlagt til minste detalj i lang tid av Tooji. Det var noe ikke spontant over det, eller PR for han. Han visste konsekvensen av den.

Dette var ikke basert på en vanskelig barndom, sinne, eller motstand mot kirken. Han har hatt full respekt for kirken. I hans hjem er det alltid et lite alter med et kors som er laget av små steiner, og en statue av jomfru Maria.

Father-videoen er provoserende. Ikke fordi den ble filmet ved alteret, men fordi filmen konfronterer oss med vårt menneskesyn. Filmen konfronterer oss med realiteten vi er i. Som Harad Stanghelle skriver «vi er rike, velvillige og rause i dette landet, men vi er også temmelig feige». Fordi vi står mellom den erklærte idealisme og selvpålagte realisme.

Idealismen er at vi står for ytringsfrihet og likestilling, men realismen er at vi etter 400 års kamp for likestilling ikke har kommet veldig langt. Det går ikke an å sammenlikne likestillingen i Europa med de muslimske land, men kampen er ikke ferdig og nettopp denne «Father»-videoen må lages slik som den er.

Det er ikke bare kirken som blir konfrontert men hver av oss. Hvor lang avstand er det mellom det vi ønsker å være og det vi er. Når vi ser en mann og en kvinne kysse hverandre på gaten smiler vi og sier «så romantisk», men hvis vi ser to menn kysse hverandre sier vi «jeg har ikke noe mot homofili men de kan holde det for seg selv». Om vi tror at vi ikke har noe mot homofili, så har vi det. Det er realismen.

Videoen konfronterer oss med det menneskesynet vi har overfor mennesker med annen bakgrunn. Vi har fordommer uansett om de er født i Norge, er kristne, eller hva de har gjort. Det som er viktig at de skal kjenne sin plass. «Fattige innvandrer -barn som kom med mor til Norge og har fått alt». Slike setninger flommer over på nett, facebook og i håndskrevne brev til oss.

De trenger ikke å høre musikken, lese teksten, se at det er spill, at en av hovedpersonene er heterofil, og at de ikke er helt nakne. Det trengs ikke å forstå budskapet. Det som framstår viktig er at han er homofil, og det er verre med homofile med innvandrerbakgrunn. Vi glemmer hva han har gjort for asylbarn, for barnehjemsbarn gjennom sin jobb i barnevernet, i departementet og Blåkors.

Hvert år arrangerer han jul for barn som ikke har noe sted å feire. Han er samme menneske som fikk over 155000 stemmer i melodi Grand Prix. Han er samme menneske som stod i lang kø for å kjøpe satiremagasinet Charlie Hebdo, det samme menneske som støtter karikaturtegnerne. Samme forkjemper for ytringsfriheten. Hans forrige video var for kvinnelikestilling.

Det er glemt at han er en politisk kunstner. Han har hatt nær kontakt med kirken i barndommen og en mor som hadde mange nære kirkevenner og jobbet som diakon. Senere pga jobben han i Blå kors. Moskeen er ukjent for han. Moskeen var helt uaktuell, ingen Moské hadde sagt ja. Han viste at homofilisynet i moskéen har vært fastfrosset i 1400 år.

For ham var det lettere å kommunisere med kirken. Han forstår kirkespråket godt. Fordi han tenkte at kirken hadde beveget seg fremover, hadde tolket bibelen på nytt. Hatversene om det kvinnelige hadde blitt blekere, homofilisynet hadde forandret seg. Men han hadde glemt kirkens makt. Ubegrenset makt som ikke ble skapt av Jesus, men av lærde menn etter ham.

Den første kirken ble bygget 33-70 e. Kr. Det var et sirkulært formet rom med seter av stein. Et sted for å samle og gi ly til de jødene som var blitt kristne. I denne kirken var det ikke gull og glitter. Et vanlig samlingsrom. Det var ikke alter. Den første kirke som er bygd som likner på nåværende kirker er St: Gregorius kirke i 230 e. kr. Etter dette ble det mer pynt, gull og glitter, som en stor glorie rundt kirken slik at den stråler av makt og rikdom.

Alteret er ikke det stedet Jesus ble korsfestet eller begravd. Alteret er bygd av mennesker med jordiske materialer. Helligheten ble skapt av lærde menn for å stoppe tvilen. De fikk Galileo Galilei domfelt for sin vitenskaplige teori. Det som var viktig for kirken var å fokusere på at Galileo hadde to uekte døtre med sin husholderske og hadde en vitenskaplig teori om det heliosentriske verdensbilde med solen i sentrum, det var mot kirkens lære.

Kirken brukte sin glorie for å brenne Jeanne d'Arc på bålet da hun var 19 år fordi hun kledde seg som mann fra 16 års alderen. Nye ideer, nye tanker, ny kunst medfører alltid kritikk fra kirken og det tar mange år til kirken forstår budskapet. Tooji forstår Jesus' budskap som er basert på barmhjertighet og kjærlighet, men han hadde glemt gloriemakten. Det tok mange år for kirken (1431 til 1920) å forstå budskapet til Jeanne d'Arc. Jeg håper det tar kortere tid å forstå Toojis budskap.

 

 

 

 

 

 

 

 

Min Gud er kjærlighet



Jeg og min venninne Maria.

Til Maria:

For 28 år siden kom jeg til Norge. Jeg kjente ingen og ingen kjente meg. Det var ingen hånd å ta i, ingen skulder å gråte på, ingen å dele glede med, bare jeg og mine barn. Årene har gått, studier, jobb og nå er jeg pensjonist.  Barna er store, de har jobb, og de har barn selv. En gang iblant en telefon fra dem, en kort samtale, av og til kan jeg være barnevakt, og de er opptatt. Jeg eier ikke mine barn, jeg  føde dem, ammet dem, har fått noen år sammen med dem. Så slapp jeg deres hånd sakte fordi de hadde lært å gå, og de gikk videre i livet, selvstendige mennesker med egen familie.

Årene har gått, venninner og venner kommer i en fase av livet, de har kommet inn og jeg har blitt beriket av dere vennskap, og de gikk videre. De kom og de gikk, som soldager i mitt liv. Jeg treffer noen av dem fortsatt, en gang iblant og jeg får nye venninner og venner. Noen blir værende og noen går videre.

I dag etter 28 år har jeg mange bekjente, mange venninner og venner. De er min livsglede, de gjør mitt liv lysere.  Mine venninner og venner er fra ulike land, har ulike religion og ulik kultur. Det som binder oss sammen er vår identitet. Vi har norsk identitet. Hijaben er ikke min identitet,har aldri vært det. Jeg kan fine Gud i et glass vin, jeg kan snakke med Gud på en pub, og jeg elsker Gud.

 Min Gud elsker kvinner, elsker homofile menn og kvinner, og min Gud elsker poesien og naturen. Jeg trenger hverken moskeen eller kirken eller synagogen for å snakke med Ham. Han gir meg ingen begrensning om tid eller sted. Jeg trenger ingen hellige steder for å snakke med min Gud. Alle steder er hellige.  I mine tanker er alle individer hellige, helligere en selv Guden. Fordi vi har skapt ham.

Min Gud er ren kjærlighet, og jeg kan fine ham i smilet til en venn, i øynene til min venninne.

For to dager siden på skoleavslutning, sang min kjære venninne for meg, med hennes tekst, med hennes kjærlighet.  Jeg og alle som var i salen gråte sammen, fordi vi hadde et felles Gud. Han heter kjærlighet. Vi kunne forstå lengselen etter vennskap og Maria, min venninne, som sang for oss er ren kjærlighet. Hun er Guds gave til sin familie og til meg. Til meg som kom til Norge for 28 år siden på flukt fra islam, fra de som jeg kjente, de som var fra mitt land, min by. De som på en natt skiftet meninger, og de la hele samvittigheten bort og ble Hizbollah-soldater. Jeg rømte fra de som kjente meg, for de hadde fått blod på tann, fordi de nøt henrettelser og tortur.

Jeg rømte fra mine kjente og kom til de ukjente. Og nå er min identitet norsk, min Gud er kjærlighet, min profet heter vennskap. Og jeg lure på, når andre muslimer går fra å være muslim til å bli nordmenn? Når de slutte å si  «min hijab er min identitet» eller «Islam er min identitet».  Når de slutter å være kun muslim? For å bli kjent med kjærlighetsguden.

For å få norsk identitet trenger man ikke å gi avkall på fortiden, på foreldre, på de ritualene som man har vokste opp med. Bare åpne synet og hjertet, gi plass til vennskap, se grisen som bare et dyr. Se på kjøttet som mat, se moskeen som ei samlingssted, imamen som et vanlig feilbart menneske. Bare ser rundt deg, tro på vitenskapen, tro på naturen og tro på deg selv som et selvstendig individ som kan ta valg.

Hvordan kan du sitte på flyet, chatte på nettet, gå med en klokke som kan være mobil, blodtrykksmåler, kamera  og mye annet på hånden som er bevis på at du lever i 2016, men dine tanker er frosset i år 600? Hvordan kan du tro på historien om profeten som satt på et esel, og eselet fløy til Betlehem og fra der til himmelen for å møte Gud, der han spiste mat med guden og kom ned til jorden. Hvordan du kan snakke på Sky med din familie på nettbrett og samtidig tro på at Koran er gudsord og at originalen finnes i himmelen? Hvordan kan du tro på alle komiske historier, slik at din tro blir din identitet og du kan gå så langt at du kan drepe uskyldig mennesker. Det forstår jeg ikke, fordi min identitet er norsk og min venninne er Maria. Min Gud er kjærlighet.