hits

integerering

Moskeenes svartebrs

I lpet av de siste rene har vi ftt mange moskeer og islamske bedehus rundt omkring i Norge. Til og med 60 moskeer og muslimske bedehus i Oslo og Akershus. rsaken er at alle muslimer ikke kan tilhre bare en og samme moske. Vi har Shia og Sunni muslimer og hver av dem har sine grener innen islam.  

Og dessuten vil hvert land ha sin egen moske g til. S det er ikke rart at antall moskeer har blitt s stort.

Moskeene er ikke bare forsamlingssteder eller steder hvor folk ber, men etter sharialoven som moskeene er lojale mot, har de ogs ulike inntekter:

De fr statssttte etter antall medlemmer. Verken den norske stat eller kommunene har oversikt over om oppgitt antall medlemmer stemmer med virkeligheten eller ikke, eller om mange av dem har vrt bare en gang i moskeen og tilfeldigvis har skrevet navnet sitt der, eller hvor mange av dem er dde for lenge siden, eller om mange av dem  bor i andre land enn Norge, eller hvor mange av dem som har vrt p besk hos sin familie og da ble skrevet inn i medlemslisten av sin familie.

Saudi-Arabia og Iran konkurerer med hverandre om sttte sine tilhengere i andre land gjennom overfre penger til sine moskeer som propaganda i Norge .i hvert fall til en del moskeer, men ikke alle som fr sttte fra de to landene.

Zakat. Zakat kan oversettes med almisser og er en av islams fem syler. Zakat al- mal betyr skatt eller obligatoriske almisser. Zakat er basert p inntekter og verdien av all ens eiendom. Det er vanlig med 2,5 prosent. Det er Gud som har plagt alle muslimer betale Zakat. Den gr til fattige muslimer, konvertitter og imamer.

Ved alle muslimske begravelser m familien betale til imamen som deltar i begravelsesseremonien.

Alle vielser. Vi vet at alle muslimer m bli viet i moskeer for bli godkjent av familien og miljet, for at de skal bli halal for hverandre.

Ved alle skilsmisser m begge parter betale til imamen. Jeg har selv betalt ved min skilsmisse i moskeen.

Navnedagen. Nr et barn blir fdt, bres barnet til imamen og det er nesten som nr et barn blir dpt.

Hvis man synder, for eks. hvis du ikke faster en dag eller flere dager i ret. Vi kunne tidligere lese i avisene om store summer p over 70.000 kr for en ramadan mned hvis man ikke fastet.

Ved andre synder. Hvis du har samleie med kona mens hun har menstruasjon m mannen betale til imamen. Eller hvis man har drukket alkohol eller gjort andre synder. Guds rike er bare kjp og salg. Rike personer har business billetter til paradiset..

Det er ingen registrering i forbindelse med de 8 punktene som er nevnt. Pengenr ble betalt i form av kontanter. De blir verken registrert eller rapportert, og det blir ikke betalt skatt av de svarte pengene. Det er forbausende at ikke en norsk representant kan vre ansatt i hver moske for ha oversikt over imamenes og moskeenes svartebrs. Det er svarte inntekter. Ofte skjer vielser og skilsmisser i imamens hus, ikke i selve moskeen. Det fres ingen registreringsdagbok over alt som foregr i en moske. Mange moskeer praktiserer sharia lov og svarte penger. Hvorfor har staten ikke samme kontroll over moskeene som de har over kirken? Vi har sett mafiagjenger i IRN og de som drev i mange r med ulovlige inntekter i form av halal- og haram- kjtt og mye annet? De mistet sttte. Bra. Men hvorfor m de ikke gi pengene tilbake til staten? Hvorfor har ingen kontroll og oversikt over imamenes eiendommer i Norge og i utlandet? 

 

.

Min vei ut av volden

Shabana Rehman skriver i sin bok jeg kledde meg splitter naken og malte kroppen min med det norske flagget. Den samme kroppen som av selvforakt ikke ville reise seg opp av sengen. Den samme kroppen som l forsltt i et parkeringshus i Oslo sentrum og som slepte seg hjem til ungdomshjemmet med blveiser. Kroppen som krp sammen i vitneboksen av skam over ha blitt misbrukt. Den samme kroppen som hadde reist seg og sagt ja til fortsette leve. Den kroppen stilte jeg opp med, avkledd, men pkledd min verdighet, fullt offentlig i Dagbladet magasinet, ikke som et offer, men endelig som en stolt og fri kvinne

Dette er kjernen i boka hennes. Det er hele livshistorien hennes i korte trekk. Det er dette som fr mitt hjerte til danse av glede av vre kvinne. Shabana Rehmans bok m leses av alle kvinner, spesielt de som st mellom to kulturer. Denne boka fr meg til kjenne p stoltheten over vre kvinne.

Jeg leste boka ?Blveis? med mange trer, med grte sammen med Shabana nr hun fikk juling av Amir. Jeg grt sammen med henne nr hun danse macabre med livet, jeg grt med henne nr hun satt p rommet sitt p ungdomshjemmet etter aborten. Jeg tenkte sammen med henne p barnet som ble ikke fdt, fordi moren var et barn selv. Jeg kjente henne smerter etter at hun ble voldtatt av han som skulle beskytte henne. Jeg kjente p Shabanas angst i vitneboksen. Jeg kjente Shabanas angst p vei til terapeuten. En jente reiser seg fra asken som en fniks. Like sterk og like stolt.  Jeg kjente henne mye bedre med denne boka og jeg tar hatten for henne.

Man er et offer s lenge man selv vil vre det. Dette er budskapet til alle kvinner rundt i verden som har blitt sltt ned, til alle kvinner som har blitt voldtatt, til alle kvinner som blir undertrykket av religion eller kultur. Den eneste som kan knuse kjettingene er deg, med finne veien, med forst at du er like mye verdt som din mann, far eller bror. Med forst at du er skapt fri til leve fri.

Shabana Rehmans skildring av sitt liv og hennes kamp for fortsette leve, for bygge en trygg fremtid for seg selv og andre, for bli den hun er Jenta som lftet Mulla Krekar er en veiviser for alle kvinner uansett bakgrunn eller religion.  

Hun har vrt ute i runddansen, med vold, stoff, voldtekt, angst og forakt for kroppen, men hun er ikke offer. Hun trker trene, hun tar sin skjebne i egne hender.  Hun blir den som hun er en offentlig stemme, en sterk stemme som hele nasjonen hrer p. Gjennom sin livsskildring stiller hun mange personlige og samfunnsmessige sprsml som er tidlse. Og hun har svaret ogs.

Henne bok Blveis er viktig. Ikke bare for kvinner men for alle som jobber med mennesker.  Spesielt de som jobber med ungdommer, p krisesenteret, i politiet og lrere m lese den. Alle som jobber i offentlig sektor m lese den. Alle br lese denne boken. Noen bker forandrer deg litt - gir deg en ny innsikt. Noen bker er rett og slett et lite bidrag til at du som menneske vokser og blir klokere. Blveis er en slik bok.

 

Antimuslim


Koran
Licensed from: KajzrPhotography / yayimages.com

I en kommentar fra Majoran Vivekananthan, redaktr i Utrop ble jeg og Cemal Knutsen stemplet som antimuslimer. Jeg ble meget overrasket fordi Utrop har hatt mange intervjuet med meg, og mine kronikker har blitt publisert i avisen i revis.

 Det kan vre to ting med Majoran:

1.- Svart-hvitt-tenkning som preger samfunnet.

 2. At han leser min blogg slik fanden leser bibelen. 

 Etter 9. september 2001 var retorikken til president G.W. Bush slik at Du er med oss eller mot oss. Og n for tiden er du muslim eller rasist /antimuslim.  

 Etter forutsetningene som Majorjan beskriver i sin kommentar, m alle kvinner bruke hijab for vre muslim. Han definerer alle muslimer med hijab og hvis jeg ikke liker hijab betyr det at jeg er antimuslim. Hijab har blitt oppfattet av mange med muslimske bakgrunn som en politisk uniform etter at Khomeini i 1979 tvang p alle iranske kvinner hijab. Og etter hvert muslimske brorskap i Egypt, som i mange r ikke praktiserte hijab som uniform, begynte bruke den. Ogs Hizbollah-tilhengere i Libanon markerte seg med hijaben. Senere brukte Sjia-muslimer i Irak og Syria den for skille seg fra Sunni-muslimer. Den spesifikke hijaben har blitt en politisk uniform og etter hvert spredd seg til Europa.

 Etter 2006 og karikaturtegningen ble hijab mer markert og brukt. Selv redaktren skriver at han selv liker ikke hijab. Kan jeg gjre det samme og tolke at han heller ikke liker muslimer? 

I mitt intervju i Aftenposten, sier jeg: Jeg er muslim fordi min far var muslim. Jeg er kristen p grunn av Maria Magdalenas uskyld. Jeg er jde p grunn av all smerten som de blir pfrt. Jeg er humanetiker fordi jeg verdsetter individets frihet over alt.http://www.aftenposten.no/norge/Eks-muslimer-ypper-til-debatt-605240b.html

Hvis noen spr meg om jeg er muslim kan jeg ikke si 100 prosent nei, fordi jeg har vokst opp i en familie, en by, et land hvor var alle muslimer og alle var menn eller kvinne. Jeg fastet samme min far, jeg tok den blomstrede hvite chadoren og sto ved siden av min mor og etterliknet henne fra jeg var 3 r 

Barndommen, ungdommen og voksenlivet mitt er preget av islam. Min fars islam. Den ndelig islam. Da min sster dde i ung alder av kreft satte jeg hos henne og gjort hele ddsseremonien etter islamsk tradisjon. Nr min mor dde vasket jeg henne og stelte henne etter islamsk tradisjon. Jeg har mange god familie og venninner som er praktiserende muslimer. Hvordan kan du pst at jeg er antimuslim? Fordi jeg kritiserer islam?

 Skal vi ikke fortsette kritisere islams? ikke kritisere islam betyr at muslimer ikke kan forandre seg, de har ikke tilpasningsevne eller fornuft og tler ikke kritikk. Slik holdning er antimuslimsk og diskriminerende. Europa utviklet seg gjennom kritikk av religion. Martin Luther var katolsk prest i frste halvdel av 1500-tallet, han sto imot paven og sa det paven sier er feil. Han oversatt bibelen til tysk og pnet veien for at alle kan lese bibelen p sitt sprk og forst den. P denne mte kjempet han mot analfabetisme, og at folk ikke skulle trenge henvende seg til presten for lese bibelen. Han gjorde bibelsk tekst personlig. Martin Luther leste bibelen og fant ikke noe som sier at de kristne prester eller nonner m leve i slibat. Han giftet seg med en nonne. Han brant pavens bannbulle p blet. P denne mte begynte opplysningstiden i Europa. 

 Jeg spr mange damer i voksen alder hvorfor gr du med hijab? De svarer fordi det str i koranen. Jeg spr har du lest koranen?. De sier Nei. Imamen sier det. I koranen str det ikke noe om omskjring av gutter, og profeten Muhammad var heller ikke omskjrt. Hvorfor skal vi muslimer utsette vre guttebarn for dette?

 Islam trenger bli allmenngjort, bli tilgjengelig for folk flest. Imamene har ikke monopol p koranen eller islam. Religise ledere prver holde glorie over koranen og profeten slik at ingen trr kritisere koranen eller profetens liv. Uten kritikk blir muslimer stende der som de var og sl hverandre i hjel. Vi ser at den islamske verden er i kaos. Det er borgerkrig i mange muslimske land. Hvorfor trenger muslimske land en sterk diktator? For kunne fungere, og hvis denne diktatoren faller ut blir det kaos.

Sjia og sunni dreper hverandre. Som Usman Rana har skrevet Islams hus i brann. Ja, alle muslimske land er i brann. Fordi de ulike religise lederne ikke kan bli enige med hverandre. Vi muslimer med vr mentalitet, med vrt fiendtlige og voldelig bilde av alle som ikke er muslim, er mot muslimer har kommet i Europa.

Skal vi gi plass til at kaoset sprer seg hit eller m vi gjre noe med den? Vi m kritisere og vi m hindre at offentlige rom blir en plass for ulike religis symboler og maktkamp. Ta en tur til Grnland og de bydelene som er dominert av muslimer. Sunni handler i Sunni-butikker og Sjia i sjia-butikker. Jeg var i en butikk p Grnland. En dame kjeftet p mannen som str bak disken, fordi hun sa han er Sunni og er kaffer og han m ikke rre kjttet.

Tilbake til hijaben. Sitater som Majoran tar ut av konteksten i mine artikler for kunne bekrefte sin hypotese. 

 Du leser artikkelen mine ikke helt, men stykkevis. Jeg vil ikke bli pleiet av en dame med hijab eller burka fordi for meg er hijab p denne spesifikke mten som er i dag, en politisk uniform for markere en ideologi som er farlig. Da Khomeini tok makten i Iran ble denne hijaben med den spesifikke formen obligatorisk. De frste som bar hijaben og burka var sstrene Hizbollah..

 Da de arresterte meg var en hijabkledd sstre min vokter, i en liten fengselscelle kanskje en meter ganger to meter med bare et pledd p sementgulvet. Jeg kunne ikke g p WC fr neste dag i bnnetiden, og jeg hadde ikke en plastpose tisse i eller legge mine blodige bind i. De l i hjrnet i dagevis, og jeg m dytte kakkerlakene under tynne teppet for drepe dem slik at de ikke skulle krype over ansiktet mitt. Under avhrene var de hijabkledde sstre som dyttet p meg fordi min svarte hijaben hadde glidd ned p skulderen. De hijabkledde sstre som festet mine hender og ftter p stolen. Metallsetet ble varmere og varmere under meg, og de tok mine skrik med smil.  

Utrop-redaktren bekrefter sin hypotese med at jeg skrev Takk til Knarvik.  Det er ytringsfrihet og  en karikaturtegner, tegne deg, meg, hvem som helst som ape. Journalisten, redaktren, kongen eller profeten. Det er de samme for kunstnere. P denne mten som Utrop-redaktren ser p saken at jeg ikke kan sttte Knarvik pga hans tegninger, forstr jeg ham at Utrop-redaktren sier at Charlie Hebdo ddsfallene var hans skyld fordi han tegnet.

Organisasjonen Ex-muslimes of Norway er ikke en organisasjon for muslimhatere eller antimuslimer. Men vi vet at mange millioner individer er muslim fordi de arver islam, og de har aldri lest koran eller hadithene. vre frafallen har ddsstraff i de muslimske landene og i Europa blir de utsttt, mobbet, utsatt for vold og diskriminering.

 Vi som etablerte organisasjonen Ex-muslims of Norway risikerer livet. Og Utrops redaktren gjr oss et ml for jihadister. Vi har en meget vanskelig oppgave og han gjr dette mer vanskelig for oss.Men vi m gi stemme til de stemmelse. Vi m gi dem et ansikt og normalisere at det er normalt velge sin tro, religionsfrihet betyr frihet fra religion ogs. Som Cemal Knutsen sier: det m vre lov hate islam ogs, men det betyr ikke at man hater muslimer. Manger hater kapitalismen, det betyr ikke at de hater alle amerikanere. Noen hater kommunismen det betyr ikke at de hater alle som bor i Russland.  Denne svart-hvitt-tenkningen passer ikke en avisredaktr.

Likestillings-ombudets misforstelse

Oslo 20151023.Tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrm (Ap) blir nytt likestillings- og diskrimineringsombud.Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Likestillingsombud Hanne Bjurstrm. Foto: NTB Scanpix

For over tolv r siden da skrev jeg om hijabforbudet sa mange at hijab ikke er noe problem, det er ikke mer enn 200-300 hundre som brer hijab. Etter kort tid, spesielt etter 2006, har hijabbruken blitt stor, til og med barn i barnehage bruker hijab. Fordi hijab har blitt en politisk maktmakering for ideologien islamisme. De skal vise makt mot salafistene og mot andre religioner.  Og etter at Islam Nett Norge har ftt innflytelse i det norske samfunnet, krever niqaben sin rett til en plass. 

Og snart blir det s mange brukere at det blir vanskelig med et forbud. Niqabkledde kvinner bruker samme retorikken som hijabkledde kvinner har brukt i mange r hvor er min rett til praktisere islam?  begrepet min rett min identitet praktiserende muslim og det er likestilling Men mange som har grundig kunnskap om islam (for eks. Jamal Al Bana islam historiker og filosof i Egypt, Ajatolah Taleghani islamsk leder i Iran som ble myrdet av Khomeini etter sin tale om hijab og diktaturet) vet de at hverken hijab eller niqab har noe med religion gjre.

Begge to er uniformer for to farlige ideologier som er inspirert av fundamentalistisk religion. De er farligere enn fascisme og nazisme. Fordi i andre ideologier p en eller andre mte er i kompromisser med kongen, kirken eller nasjonaliteten, men islamisme er kompromisslse og hver eneste maktsyk kan tolke den og bruke den. Vi har sett det i forhold til Khomeini eller Daesh sin leder.

De tilhengere av salafismen som gr med niqab og svarte hansker og snakker om likestilling for misbruke likestilling. Hvordan kan en som forsvarer Talibans tenkning forsvare likestilling eller demokratiet? De mistolker og misbruker islam, og skaper bevisst en assosiasjon mellom niqab og islam. Min far var en praktiserende muslim og han ba til Gud fem ganger om dagen, fastet mer enn 40 dager og bygget moske med sine egne hender, men han snakket aldri om hijab eller niqab. For islam var religion for ham. Ikke ideologi.

Politiske grupperinger har symboler og uniformer som viser tilhrighet. Symbolet m ha makt, og representere noe som folk skal tro p. Religion er allmakten. Nr symboler brukes over mange r, glir disse symbolene inn som en del av religionsutvelsen, selv om de er mistolket i utgangspunktet. Menneskets intellekt gir oss ansvar for finne andre sider av religise symboler.

Nr Hanne Bjurstrm leder i Likestillingsombudet vil sette en absolutt bom for nekte hijabkledde damer i inn i hjemmene til folk som trenger pleie og omsorg betyr det at hun har misforsttt hijaben. Hver gang noen tar hensyn til norske verdier, eldres vanskeligheter og bedriftens retningslinjer gr de hijab- og burkakledde kvinnene i offerrollen og lper til Likestillingsombudet. Som gjr en motsatt jobb av sin tittel pga sin misforsttte oppfatting av hijab , burka og niqab. Jenta som hadde ikke ftt jobb som assisterende hjelpepleier blir nedfor og skal tas hensyn til, men de eldre som er redde og fr psykiske belastninger av se slike uniformer skal ikke tas hensyn til. Det er ikke frste gang at vre feminister og de som skal beskytte likestilling gjr det motsatte av sin jobb.

Det er ikke lenge siden at Martine Aurdal ville g i hijab for sttte dem, eller LO-lederen var p markering av hijabdagen. I diskusjonen om hijab i politiet og i Alnabru ansettelse av hijabkvinner var likestillingsombudet engasjert som n. Jeg er fra Iran, men jeg nsker ikke komme p sykehus eller sykehjem og bli pleiet av hijab- eller burkakledde damer. De gir meg minner om de damene som torturerte meg i fengselet. Og jeg vet om ideologien bake hijaben.

Kvinnen som har hijab ser p meg som  Kafar vantro, uren og i hennes mening fortjener jeg d. I hennes mening har ikke jeg samme verdi som henne. Vi er ikke likestilt. En dame som prioritere hijaben eller niqaben det er hennes valg. Hun prioritere sin ideologi, det er ikke religion. Bare ideologien. Likestillingsombudet m forstr at niqab og hijab er politisk ideologiske symboler, og de har ingenting med religionen gjr. For forst dette m de lese Koranen nye, lese historien ril de muslimske landene og Persia, sette de tre versene som er i Koran i sammenheng med historien og tiden for forst  disse symbolene.

Etter andre verdenskrig ble vi mer bevisst hakekorset og det ble forbudt. Hvis en mann med hakekors p armen hadde bedt om konomisk sttte til holde foredrag, hadde de ikke ftt denne sttten fordi vi kjenner symbolet. Men kvinner med niqab fr konomisk hjelp fordi hennes niqab mistolkes som religis tildekking. Hvis et Ku Klux Klan-medlem med sin hvite hette hadde skrevet innlegg og lagt ved bilde, eller hadde skt konomiske sttte hadde han blitt avvist fordi nordmenn har kunnskap om rasisme og nazisme.

Og likestillingsombudet hadde ikke bryd seg om at En jente med Ku klux Klan hodeplagg hadde ikke ftt jobben. Men de har ikke nok kunnskap om islamisme og wahabisme og de tolker at de uniformene som inspirert av religis fundamentalisme som ingen fare for demokratiet. Politikere, media og feministene sttter noe uten ha kjennskap til budskapet bak uniformen fordi de kobler niqab og hijab til religion og ikke politikk. De som brer niqab representerer en tenkning som er mot verdiene i et demokratisk samfunn.

De er sterk motstander av likestilling og sprer en tolkning av islam basert p vold og krig. Hver gang temaet Niqab forbudet er aktuelt kommer de med samme replikken. N de gr i offer rollen og spille det som norske feminister f p kroken. folk har slutta, de tar ikke av seg niqaben fr fortsette i studie Nr de kan offer studie, jobb for sin hijab eller niqab hvorfor de kan ikke offer de konomiske godene og dra til de landene som alle gr med hijab og niqab som Iran, eller arabiske land? Hvorfor de gjr vanskelig for seg selv?  

Hvis de drar til Saudi Arabia er de nrmere til Mekka ogs og de kan praktisere sin politiskideologi. De bor i Norge som Gahr Strre sa. De m forstr at de bor i Norge og her er det vanlig se hverandres ansikt og nonverbale kommunikasjon for kunne snakke sammen. Her er Wergeland landet og ikke Taliban, Bukoharam, Dajesh /Is eller Hizbulah og brorskapetsland. Hvis de viste at hvis de takke nei til jobb og studie blir vanskelig med konomien hadde de tatt av seg hijaben, men de vet at velferdssystemet gir dem alt uten at de trenger ofre noe.

Og de konomiske mulighetene holder dem i Norge. De fr ikke alt servert p en fatt i sitt land. Kan vi sprre niqabkledd jenter om du som er s religis at du m g med niqab hvorfor bor du i det vantrolandet med s mange kafarrundt deg?  Jeg er for det at folk kan velge der som de vil bo, men hvorfor niqab sstre velger her? Her er likestilling slik at mann og kvinne kan tler hverandres kropp og hr men dessverre de bruke den likestillingen for delegge likestillingen, Det er poenget som Hanne Bjurstrm m f med seg.  Hvis det norske samfunnet sttter Talibans tenkning, hva gjr vi i Afghanistan etter 2001 til n, hva gjr vi i Syria ? Var ikke meningen med Afghanistan-krigen velte Taliban og frigjre kvinnene fra burkaen og undertrykkelsen?

Jeg er meget glad for at Jonas Gahr Stre og Arbeiderpartiet sttter et forbud mot heldekket ansikt p skole og universitet. Det hadde vrt meget fornuftig hvis det var et forbudt mot niqab i offentlige rom. Det er vanskelig kommunisere med en som dekker ansiktet. En vet ikke hvem er som under niqaben. Er mann eller kvinne. Dersom det trengs vise legitimasjon, som p buss og bank eller hos politi blir det vanskelig identifisere personen.  Jeg hper at Frp som har svelget mange kameler i lpet av de tre rene sttter Arbeiderpartiets forslag. Under valget vil ha Frp ha forbud mot niqab men n har gitt fra seg alle slagordene som fikk velgerne til stemme p partiet. Neste valg er i 2017.   svelge kameler for sitte i regjeringen er ikke det beste et parti kan gjre fordi de mister sin troverdighet hos velgerne.

 

Lysbakken undergraver velferdssystemet

Oslo 20160129.SV-leder Audun Lysbakken under partiets sentralstyremte p Tyen i Oslo fredag.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
SV-leder Audun Lysbakken. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

 Fattige innvandrerfamilier har med kulturen og religionen gjre, men vre politikere, spesielt SV, velger behandle symptomene i stedet for se p rsaken, fordi de mangler kunnskapen til forst sammenhengen

I perioden 2006 - 2012 viser tallene at antall innvandrerbarn i lavinntektshusholdninger kte fra 26 100 til 38 200, om lag 50 prosent, mens barn uten. l ganske stabilt p ca 40 000. Det er en liten tendens til nedgang i sistnevnte gruppe.

 Hvis vi ser p nasjonale grupper i Norge i SSBs statistikk fra 2014, blir bildet slende: lavinntektsfamilier fra Somalia, 70 prosent. Dernest Irak p om lag 55 prosent. Tredjeplassen gr til familier fra Afghanistan p like i underkant av 50 prosent. Pakistanske familier med botid p snart et halvt rhundre i Norge ligger p 40 prosent. Og hvordan skal politikeren Audun Lysbakken (SV)hindre dette?

Han skrive i slutten av sin kronikk derfor burde vi istedenfor en ny diskusjon om behovsprving og kutt av barnetrygden, diskutere hvor kraftig barnetrygden br kes. SV mener det er p hy tid at barnetrygden reguleres igjen hvert r, og at den skal kes for aleneforsrgere og folk med mange barn, siden mange fattig i denne situasjonen. VG.19 sep. Har SV ikke lrt av sine erfaringer at deres politikk er med p ke fattigdommen? Spesielt hos fattige barn med innvandrer bakgrunn.

ke barnetrygden reduserer ikke fattigdom hos hverken barn eller familier med innvandrerbakgrunn i helt tatt. Dette ker antall barnefdsler i innvandrerfamilier og dette er med p hindre at kvinner med innvandrerbakgrunn kommer seg ut av huset og skaffer seg jobb. Det er viktig for norske politikere lre fra Danmark og begrense barnetrygden til tre barn. De etniske norske familiene har sjelden mer enn tre barn.

I ikke-etnisk norske familier, spesielt de som er mest tilknyttet til kulturen fra opprinnelseslandet og de med religis bakgrunn, er barn blitt en inntektskilde for foreldre gjennom ulike velferdsordninger og spesielt barnetrygd og barnestnad. Og en unnskyldning for menn til  holde kona hjemme. Etter fem eller seks fdsler er mora s sliten og syk og opp i alder at hun ikke har energi til sprkopplring eller utdanning og jobbmuligheter. Audun Lysbakken m skaffe seg mer kunnskap om kulturen og religionens makt hos familier med innvandrerbakgrunn for forst rsaken til fattigdommen.  

Fattige innvandrerfamilier har med kulturen og religionen gjre, men vre politikere, spesielt SV, velger behandle symptomene i stedet for se p rsaken, fordi de mangler kunnskapen til forst sammenhengen.

Unni Wikan tok allerede i 1995 i boken Mot en ny norsk underklasse: innvandrere, kultur og integrering opp dette. Wikans motiv med boken var f politikerne til vkne og ta innvandrere p alvor. Behandle dem som folk med respekt. Respekt er stille krav til dem, fordi politikere ser dem med samme intelligensen som etniske norske og forstr at de kan forandre seg og blir aktive i arbeidslivet. Stille krav til nye borgere: Krav til norskkunnskap, til arbeidsdeltakelse, til legge menneskefiendtlige praksiser bak seg (tvangsekteskap).

Slik kan innvandrere f et verdig liv i Norge, argumenterte Wikan. Men Wikan ble stemplet som rasist. I stedet for hre p henne og forstr henne, bidrar SV-politikere til at folk med innvandrerbakgrunn, spesielt familiene, blir avhengige av norske velferdssystem og de str hver mned med lua i hnda og venter p velferdsgodene som kommer uten at de har bidratt.Tankegangen til Audun Lysbakken bidrar til fire ting:

1. Undergrave velferdssystemet p grunn av stor belastning p velferdssystemet.

2. Mer bigami og henting av flere barn fra hjemlandet uten ta hensyn til hverken mor eller barn.

3. At folk med innvandrerbakgrunn lrer seg st med lua i hnda hver mned.

4. Polarisering av samfunnet.

Da jeg kom til Norge, strevde jeg hardt for f en jobb. Etter ha ftt jobb p et sykehjem, kom en dame fra Somalia som jeg kjente og spurte meg: Hvor mye tjener du? Da jeg fortalte henne det, smilte hun og sa: Er du idiot? Du jobber tte timer pr. dag og delegger ryggen din, mens jeg som sitter hjemme og koser meg hele dagen, tjener mer enn deg! 

Hun tenkte fornuftig, ut fra den kulturelle sammenhengen hun hrer til. Dette er bakgrunnen til fattigdommen. Mentaliteten er at kvinner sitter hjemme og fder barn. Kjnnsdiskriminering basert p religion er rsaken til fattigdom hos familier med innvandrerfamilier. kt barnetrygd bidrar til at mor blir mer hjemme og produserer flere fattige barn. En familie med innvandrerbakgrunn fr samme konomiske sttte fra staten og samme muligheter som en etnisk norsk familie fr. Grunnen til fattigdommen hos barn med innvandrerbakgrunn, ligger i kulturen, og i den kravlse, likegyldige norske politikken.  

Hvorfor vil de ikke lre sprket? Hvorfor snakker di sitt sprk eller engelsk etter s mange r i Norge? I noen innvandrermilj for eksempel det somaliske miljet hender det at de som jobber mobbes av sine landsmenn: Jobb er kun for kvinner. Og de forteller seg imellom at mannen skal vre mann og sitte og tygge khat. De har ftt med seg at bare man fr innpass i systemet, s ordner resten seg. Derfor bryr de seg ikke om lre sprket eller jobbe.   

Mange familier med innvandrerbakgrunn bruker heller ikke barnetrygd og barnebidrag p barnet. I stedet sender foreldrene pengene til familiemedlemmer. Noen av dem kjper eiendom i opprinnelseslandet eller forsrger ssken, onkel og tante. Alt dette gr ut over vre norske barn med innvandrerforeldre.

Andre kulturelle forskjeller er at for innvandrerfamilier er det nok med mat p bordet og klr, kanskje en dyr mobiltelefon, ikke mer.  Det handler ikke om kunne dra p ferie eller klasseturer, ikke vre med p fritidsaktiviteter og ikke g i bursdager. I mange land blir barna spesielt guttene, voksne i gate, de trenger ikke noe annet. Kjenner man den religise mentaliteten forstr man at mange innvandrerfamilier hindrer barna i delta i sosialt liv. Mange innvandrerfamilier er ogs muslimer, og de nsker ikke at barna deltar p klassetur, i bursdager eller andre fritidsaktiviteter. Spesielt jentene.

Vi vet det ofte oppstr store konflikter mellom foreldre og barn, at trusler brukes for at barna ikke skal blande seg med nordmenn. Lsningen er derfor ikke ke barnetrygden, slik Audun Lysbakken anbefaler, men begrense barnetrygden som andre europeiske land og sette krav til innvandrere. Inkluderer dem i de norske samfunnet. F dem til  forst at de er i Norge ikke bare geografisk men ogs mentalt.

Nr vi stiller krav, begrenser barnetrygden, barnestnad og alle andre velferdsytelser, behandler vi folk som folk med samme intelligens og med samme respekt. Da begynner politikerne  komme ut av myra som de sitter dypt i. Barnetrygden har ikke endret seg p 20 r. For 20 r siden var Norge helt annerledes. N trenge vi noen dramatiske grep, men det er ikke ke barnetrygden derimot  begrense den til tre barn og redusere den. Familien som tar sine jente barn ut av skolen skal ikke f barnetrygd. 

Facebook og imam Khomeini



Den ikoniske bilde av vietnamesiske Kim Phuc, som ble frst sensurert av Facebook 

Da jeg var i Iran pleide min mor si til meg frste hre, s tenke, s prate. Dette har blitt en del av meg. Og dette gir ulemper for meg, fordi dagens medievirkelighet er som et bakeri. Det som selger best er ferskt brd. Fra jeg har begynt lese ulike synspunkter og begynt tenke rundt et tema har brdet blitt s gammelt at ingen redaktr vil trykke det. Det er ikke aktuelt n.  Tilbake til Facebook og Imam Khomeini Gud forbanne ham

Da jeg var ung likte jeg tegne. I ttende klasse p videregende vant jeg en stor tegnekonkurranse, men etter at jeg var p kino og s p filmen Katt p hett blikktak kom hjem og tegnet en mann som kysset ei jente, ble tegneblokka revet i stykke og jeg fikk ikke lov tegne mer. Det var gode hensikter bak dette. De ville hindre at ssteren ble lett p trden. Ellers ville de tape familiens re. Ogs da jeg etter tiendeklasse giftet meg, ble det ikke tid til  tegne fordi det var nok med takle overgangen fra barn til voksen dame med barn, hus og alt ansvaret.

Senere ble det en trst for meg g p utstillinger og se p kunstmalerier. Under Sjahen var det nok av alle typer kunst i Iran. Fra realismen til kubismen og mye annet, fra karikaturtegninger til miniatyrer. Diktbker ble pyntet med miniatyrer. Og det var hndverkere som drev med kunst p lr, treskjring, metall og alt annet.

I all kunst var kvinner hovedtemaet, kvinnehr, kvinnepupper, kvinnenavler og hele hennes skjnnhet ble beundret av kunstnere.  Store malerier av kvinner pyntet store kunstgallerier i storbyer. Kvinnelige engler pyntet takene p slott og store bygninger.  Kvinner som viste nakne kropper bak tynne kjoler under blomstrende kirsebr, ble satt opp for pynte portene langs gatene av sm keramikere. Hver diktbok av Hafez, Rumi, Khayyam og andre klassiske persiske poeter ble illustrert med miniatyrer der kvinner med langt hr, gjennomsiktige klr skjenket vin i glasset til sin elskede under druetrr eller blomstrende mandeltrr. Kvinner var over alt der det var kunst eller kultur. De danset ballett p scenen, de danset folkedans, de var i filmer, de var i reklamer og de var en del av livet, naturen og kulturen.  Vi hrte stemmene deres fra radioen og vi s dem p konserter, kinoer, og tv-skjermer. Det var kvinner med pupper, lr og hr, de var pkledd og halvnakne og nakne.

S kom ret 1979 og det ble revolusjon. Khomeini tok makten, og iransk grunnloven ble erstattet med Sharia. Kongeriket Persia ble forvandlet til Islamic Republic og da kvinner ble forbundet med erotiske lyster, med kjnnsorgan og noe som forstyrer mannens  nrhet til Guden.

Kvinner ble redusert til  vre en skikkelse som skal holde seg skjult, noe som ikke skal vre synlig, heller ikke i kunstform. Hennes stemme var synd. Og er fortsatt synd. Kvinnelige sangere og sang ble helt borte fra alt av media og scene. Kvinnehr mtte dekkes. Hijab ble obligatoriske, Kvinnedans ble forbudt. Plutselig ble alle diktbkene med miniatyrene borte.  Som om de aldri hadde fantes. Og ett r etter at Khomeini hadde kommet til Iran, kunne man ikke et eneste maleri av kvinner i bker eller p gallerier eller p treskjringer eller andre hndverk. Jeg skulle kjpe et miniatyrbilde p dyreskinn. Det var det vanligste man kunne kjpe. Jeg skulle gi det i gave til en venn som skulle reise bort. Jeg lettet etter det i basaren og alle andre gatene som hndverkere holdt til i, men nei. De har tatt alt bort og det er ikke lov selge sa selgere til meg.

Jeg svarte men det er kunst, Det er kultur. Hvordan kan miniatyrbildene bli borte? Men de var borte. Fotografiene ble helt borte fra fotobutikken. Kvinnekroppen var borte, hret var borte. Kvinnen som skjenket vin under druetrrne var borte og kvinnene med gjennomsiktige klr som satt under kirsebrtrrne var borte. Er det mulig? De var der, det var normalt at de var der, i bkene, i fotobutikkene, i galleriene, under blomstene. Det var forbudt stille sprsml. Naturen var amputert. Kulturarven var brent eller smuglet til utlandet eller skjult under jorda. Den persiske kulturen ble sensurert av Imam Khomeini Gud forbanne Ham.

Og det skjer fortsatt i dag, selv om Khomeini er dd. Facebook sensurerer. Et historisk fotografien fra Vietnamkrigen forsts som en naken jente, dette bildet vi har forsttt som total lidelse, smerte og angst. Men i dag er fokuset p nakenheten, ikke budskapet. Bilde av et japansk tresnitt fra 1750 som viste nakenhet ble sensurert. N er det lenge siden Khomeini dde, men hans tanker som ikke aksepterte nakenhet,spesielt kvinnekropp, skal styre media i form av Facebooks retningslinjer.  Fordi nr et visst antall rapporterer inn et bilde eller tekst varsles en moderator. Sprsmlet er hvem er disse varslerne?

Millioner av Khomeinis tilhengere, eller IS -tilhengere? Folka i Riyadh eller Karachi, Jemen eller i moskeene i Kabul. Hvem er de varslerne? Er de opplyste folk fra Europa som arver Voltaire eller de som fortsatt sitter fast i et mrkt rom p 600-tallet? Skal media og nettsider i Europa la seg bli sensurert av de folka som sier majoriteten helvete er kvinner. Eller Kvinne er deres ker. Skal historiske fotografier, malerier og statuer av nakne kropper som har vrt en del av europeisk kulturarv blir offer for Facebooks retningslinjer? Persisk kultur ble offer for muhammedanske retningslinjer p 600-tallet og det tok over ett tusen r for perserne f tilbake litt av sin kultur. De ble rammet av Khomeinis retningslinjer i 1979 og de sitter fast fortsatt.

Facebook er en global plattform for  utveksle informasjon og vitenskap og kultur. Facebook skal vre et redskap til pne folks yne for det som ikke tler ytringsfrihetens lys. Facebook skal vre en global plattform for en global utvikling. Utvikling av kultur. Og kultur er musikk, arkitektur, maleri, fotografier, mat og mye annet. Facebook kan bidra til at ungdommene fra disse landene ser p kvinner som en helhet, ikke bare kjnnsorgan. F dem til bli vant til  se en naken kropp, uten tenke at det er synd eller katastrofe og de forstr at dette er naturlig. Facebook kan ikke bli et bremskloss for utviklingen i Europa. De nakne fotografiene og bildene har vrt i mange r og de ble sendt p nett. I form av e-post, via mobil og de ble trykket i aviser og bker. Det var ikke noe problem. Hvorfor skal de sensureres? Facebook kan skape regresjon i europeisk kultur p grunn av sine retningslinjer som skal ta hensyn til mennene i Bangladesh. Sensur i kulturen bidrar til sensur i tanker.  

Tusen takk til Espen Egil Hansen, sjefredaktr og adm. dir. i Aftenposten som med sin sterke penn vekket oss.