hits

integerering

Moskeenes svartebørs

I løpet av de siste årene har vi fått mange moskeer og islamske bedehus rundt omkring i Norge. Til og med 60 moskeer og muslimske bedehus i Oslo og Akershus. Årsaken er at alle muslimer ikke kan tilhøre bare en og samme moske. Vi har Shia og Sunni muslimer og hver av dem har sine grener innen islam.  

Og dessuten vil hvert land ha sin egen moske å gå til. Så det er ikke rart at antall moskeer har blitt så stort.

Moskeene er ikke bare forsamlingssteder eller steder hvor folk ber, men etter sharialoven som moskeene er lojale mot, har de også ulike inntekter:

De får statsstøtte etter antall medlemmer. Verken den norske stat eller kommunene har oversikt over om oppgitt antall medlemmer stemmer med virkeligheten eller ikke, eller om mange av dem har vært bare en gang i moskeen og tilfeldigvis har skrevet navnet sitt der, eller hvor mange av dem er døde for lenge siden, eller om mange av dem  bor i andre land enn Norge, eller hvor mange av dem som har vært på besøk hos sin familie og da ble skrevet inn i medlemslisten av sin familie.

Saudi-Arabia og Iran konkurerer med hverandre om å støtte sine tilhengere i andre land gjennom å overføre penger til sine moskeer som propaganda i Norge .i hvert fall til en del moskeer, men ikke alle som får støtte fra de to landene.

Zakat. Zakat kan oversettes med almisser og er en av islams fem søyler. Zakat al- mal betyr skatt eller obligatoriske almisser. Zakat er basert på inntekter og verdien av all ens eiendom. Det er vanlig med 2,5 prosent. Det er Gud som har pålagt alle muslimer å betale Zakat. Den går til fattige muslimer, konvertitter og imamer.

Ved alle muslimske begravelser må familien betale til imamen som deltar i begravelsesseremonien.

Alle vielser. Vi vet at alle muslimer må bli viet i moskeer for å bli godkjent av familien og miljøet, for at de skal bli «halal» for hverandre.

Ved alle skilsmisser må begge parter betale til imamen. Jeg har selv betalt ved min skilsmisse i moskeen.

Navnedagen. Når et barn blir født, bæres barnet til imamen og det er nesten som når et barn blir døpt.

Hvis man synder, for eks. hvis du ikke faster en dag eller flere dager i året. Vi kunne tidligere lese i avisene om store summer på over 70.000 kr for en ramadan måned hvis man ikke fastet.

Ved andre synder. Hvis du har samleie med kona mens hun har menstruasjon må mannen betale til imamen. Eller hvis man har drukket alkohol eller gjort andre synder. «Guds rike er bare kjøp og salg. Rike personer har business billetter til paradiset.».

Det er ingen registrering i forbindelse med de 8 punktene som er nevnt. Pengenr ble betalt i form av kontanter. De blir verken registrert eller rapportert, og det blir ikke betalt skatt av de svarte pengene. Det er forbausende at ikke en norsk representant kan være ansatt i hver moske for å ha oversikt over imamenes og moskeenes svartebørs. Det er svarte inntekter. Ofte skjer vielser og skilsmisser i imamens hus, ikke i selve moskeen. Det føres ingen registreringsdagbok over alt som foregår i en moske. Mange moskeer praktiserer sharia lov og svarte penger. Hvorfor har staten ikke samme kontroll over moskeene som de har over kirken? Vi har sett mafiagjenger i IRN og de som drev i mange år med ulovlige inntekter i form av halal- og haram- kjøtt og mye annet? De mistet støtte. Bra. Men hvorfor må de ikke gi pengene tilbake til staten? Hvorfor har ingen kontroll og oversikt over imamenes eiendommer i Norge og i utlandet? 

 

.

Min vei ut av volden

Shabana Rehman skriver i sin bok «jeg kledde meg splitter naken og malte kroppen min med det norske flagget. Den samme kroppen som av selvforakt ikke ville reise seg opp av sengen. Den samme kroppen som lå forslått i et parkeringshus i Oslo sentrum og som slepte seg hjem til ungdomshjemmet med blåveiser. Kroppen som krøp sammen i vitneboksen av skam over å ha blitt misbrukt. Den samme kroppen som hadde reist seg og sagt ja til å fortsette å leve. Den kroppen stilte jeg opp med, avkledd, men påkledd min verdighet, fullt offentlig i Dagbladet magasinet, ikke som et offer, men endelig som en stolt og fri kvinne»

Dette er kjernen i boka hennes. Det er hele livshistorien hennes i korte trekk. Det er dette som får mitt hjerte til å danse av glede av å være kvinne. Shabana Rehmans bok må leses av alle kvinner, spesielt de som stå mellom to kulturer. Denne boka får meg til å kjenne på stoltheten over å være kvinne.

Jeg leste boka ?Blåveis? med mange tårer, med å gråte sammen med Shabana når hun fikk juling av Amir. Jeg gråt sammen med henne når hun danse macabre med livet, jeg gråt med henne når hun satt på rommet sitt på ungdomshjemmet etter aborten. Jeg tenkte sammen med henne på barnet som ble ikke født, fordi moren var et barn selv. Jeg kjente henne smerter etter at hun ble voldtatt av han som skulle beskytte henne. Jeg kjente på Shabanas angst i vitneboksen. Jeg kjente Shabanas angst på vei til terapeuten. En jente reiser seg fra asken som en føniks. Like sterk og like stolt.  Jeg kjente henne mye bedre med denne boka og jeg tar hatten for henne.

«Man er et offer så lenge man selv vil være det». Dette er budskapet til alle kvinner rundt i verden som har blitt slått ned, til alle kvinner som har blitt voldtatt, til alle kvinner som blir undertrykket av religion eller kultur. Den eneste som kan knuse kjettingene er deg, med å finne veien, med å forstå at du er like mye verdt som din mann, far eller bror. Med å forstå at du er skapt fri til å leve fri.

Shabana Rehmans skildring av sitt liv og hennes kamp for å fortsette å leve, for å bygge en trygg fremtid for seg selv og andre, for å bli den hun er «Jenta som løftet Mulla Krekar» er en veiviser for alle kvinner uansett bakgrunn eller religion.  

Hun har vært ute i runddansen, med vold, stoff, voldtekt, angst og forakt for kroppen, men hun er ikke offer. Hun tørker tårene, hun tar sin skjebne i egne hender.  Hun blir den som hun er «en offentlig stemme», en sterk stemme som hele nasjonen hører på. Gjennom sin livsskildring stiller hun mange personlige og samfunnsmessige spørsmål som er tidløse. Og hun har svaret også.

Henne bok «Blåveis» er viktig. Ikke bare for kvinner men for alle som jobber med mennesker.  Spesielt de som jobber med ungdommer, på krisesenteret, i politiet og lærere må lese den. Alle som jobber i offentlig sektor må lese den. Alle bør lese denne boken. Noen bøker forandrer deg litt - gir deg en ny innsikt. Noen bøker er rett og slett et lite bidrag til at du som menneske vokser og blir klokere. Blåveis er en slik bok.

 

Antimuslim


Koran
Licensed from: KajzrPhotography / yayimages.com

I en kommentar fra Majoran Vivekananthan, redaktør i Utrop ble jeg og Cemal Knutsen stemplet som antimuslimer. Jeg ble meget overrasket fordi Utrop har hatt mange intervjuet med meg, og mine kronikker har blitt publisert i avisen i årevis.

 Det kan være to ting med Majoran:

1.- Svart-hvitt-tenkning som preger samfunnet.

 2. At han leser min blogg slik fanden leser bibelen. 

 Etter 9. september 2001 var retorikken til president G.W. Bush slik at «Du er med oss eller mot oss». Og nå for tiden er du muslim eller rasist /antimuslim.  

 Etter forutsetningene som Majorjan beskriver i sin kommentar, må alle kvinner bruke hijab for å være muslim. Han definerer alle muslimer med hijab og hvis jeg ikke liker hijab betyr det at jeg er antimuslim. Hijab har blitt oppfattet av mange med muslimske bakgrunn som en politisk uniform etter at Khomeini i 1979 tvang på alle iranske kvinner hijab. Og etter hvert muslimske brorskap i Egypt, som i mange år ikke praktiserte hijab som uniform, begynte å bruke den. Også Hizbollah-tilhengere i Libanon markerte seg med hijaben. Senere brukte Sjia-muslimer i Irak og Syria den for å skille seg fra Sunni-muslimer. Den spesifikke hijaben har blitt en politisk uniform og etter hvert spredd seg til Europa.

 Etter 2006 og «karikaturtegningen» ble hijab mer markert og brukt. Selv redaktøren skriver at han selv liker ikke hijab. Kan jeg gjøre det samme og tolke at han heller ikke liker muslimer? 

I mitt intervju i Aftenposten, sier jeg: «Jeg er muslim fordi min far var muslim. Jeg er kristen på grunn av Maria Magdalenas uskyld. Jeg er jøde på grunn av all smerten som de blir påført. Jeg er humanetiker fordi jeg verdsetter individets frihet over alt».http://www.aftenposten.no/norge/Eks-muslimer-ypper-til-debatt-605240b.html

Hvis noen spør meg om jeg er muslim kan jeg ikke si 100 prosent nei, fordi jeg har vokst opp i en familie, en by, et land hvor var alle muslimer og alle var menn eller kvinne. Jeg fastet samme min far, jeg tok den blomstrede hvite chadoren og sto ved siden av min mor og etterliknet henne fra jeg var 3 år 

Barndommen, ungdommen og voksenlivet mitt er preget av islam. Min fars islam. Den åndelig islam. Da min søster døde i ung alder av kreft satte jeg hos henne og gjort hele dødsseremonien etter islamsk tradisjon. Når min mor døde vasket jeg henne og stelte henne etter islamsk tradisjon. Jeg har mange god familie og venninner som er praktiserende muslimer. Hvordan kan du påstå at jeg er antimuslim? Fordi jeg kritiserer islam?

 Skal vi ikke fortsette å kritisere islams? Å ikke kritisere islam betyr at muslimer ikke kan forandre seg, de har ikke tilpasningsevne eller fornuft og tåler ikke kritikk. Slik holdning er antimuslimsk og diskriminerende. Europa utviklet seg gjennom kritikk av religion. Martin Luther var katolsk prest i første halvdel av 1500-tallet, han sto imot paven og sa det paven sier er feil. Han oversatt bibelen til tysk og åpnet veien for at alle kan lese bibelen på sitt språk og forstå den. På denne måte kjempet han mot analfabetisme, og at folk ikke skulle trenge å henvende seg til presten for å lese bibelen. Han gjorde bibelsk tekst personlig. Martin Luther leste bibelen og fant ikke noe som sier at de kristne prester eller nonner må leve i sølibat. Han giftet seg med en nonne. Han brant pavens «bannbulle» på bålet. På denne måte begynte opplysningstiden i Europa. 

 Jeg spør mange damer i voksen alder «hvorfor går du med hijab?» De svarer «fordi det står i koranen». Jeg spør «har du lest koranen?». De sier «Nei. Imamen sier det». I koranen står det ikke noe om omskjæring av gutter, og profeten Muhammad var heller ikke omskjært. Hvorfor skal vi muslimer utsette våre guttebarn for dette?

 Islam trenger å bli allmenngjort, bli tilgjengelig for folk flest. Imamene har ikke monopol på koranen eller islam. Religiøse ledere prøver å holde glorie over koranen og profeten slik at ingen tørr å kritisere koranen eller profetens liv. Uten kritikk blir muslimer stående der som de var og slå hverandre i hjel. Vi ser at den islamske verden er i kaos. Det er borgerkrig i mange muslimske land. Hvorfor trenger muslimske land en sterk diktator? For å kunne fungere, og hvis denne diktatoren faller ut blir det kaos.

Sjia og sunni dreper hverandre. Som Usman Rana har skrevet «Islams hus i brann». Ja, alle muslimske land er i brann. Fordi de ulike religiøse lederne ikke kan bli enige med hverandre. Vi muslimer med vår mentalitet, med vårt fiendtlige og voldelig bilde av alle som ikke er muslim, er mot muslimer har kommet i Europa.

Skal vi gi plass til at kaoset sprer seg hit eller må vi gjøre noe med den? Vi må kritisere og vi må hindre at offentlige rom blir en plass for ulike religiøs symboler og maktkamp. Ta en tur til Grnland og de bydelene som er dominert av muslimer. Sunni handler i Sunni-butikker og Sjia i sjia-butikker. Jeg var i en butikk på Grønland. En dame kjeftet på mannen som står bak disken, fordi hun sa «han er Sunni og er kaffer og han må ikke røre kjøttet».

Tilbake til hijaben. Sitater som Majoran tar ut av konteksten i mine artikler for å kunne bekrefte sin hypotese. 

 Du leser artikkelen mine ikke helt, men stykkevis. Jeg vil ikke bli pleiet av en dame med hijab eller burka fordi for meg er hijab på denne spesifikke måten som er i dag, en politisk uniform for å markere en ideologi som er farlig. Da Khomeini tok makten i Iran ble denne hijaben med den spesifikke formen obligatorisk. De første som bar hijaben og burka var søstrene Hizbollah..

 Da de arresterte meg var en hijabkledd søstre min vokter, i en liten fengselscelle kanskje en meter ganger to meter med bare et pledd på sementgulvet. Jeg kunne ikke gå på WC før neste dag i bønnetiden, og jeg hadde ikke en plastpose å tisse i eller legge mine blodige bind i. De lå i hjørnet i dagevis, og jeg må dytte kakkerlakene under tynne teppet for drepe dem slik at de ikke skulle krype over ansiktet mitt. Under avhørene var de hijabkledde søstre som dyttet på meg fordi min svarte hijaben hadde glidd ned på skulderen. De hijabkledde søstre som festet mine hender og føtter på stolen. Metallsetet ble varmere og varmere under meg, og de tok mine skrik med smil.  

Utrop-redaktøren bekrefter sin hypotese med at jeg skrev «Takk til Knarvik».  Det er ytringsfrihet og  en karikaturtegner, tegne deg, meg, hvem som helst som ape. Journalisten, redaktøren, kongen eller profeten. Det er de samme for kunstnere. På denne måten som Utrop-redaktøren ser på saken at jeg ikke kan støtte Knarvik pga hans tegninger, forstår jeg ham at Utrop-redaktøren sier at Charlie Hebdo dødsfallene var hans skyld fordi han tegnet.

Organisasjonen Ex-muslimes of Norway er ikke en organisasjon for muslimhatere eller antimuslimer. Men vi vet at mange millioner individer er muslim fordi de arver islam, og de har aldri lest koran eller hadithene. Å være frafallen har dødsstraff i de muslimske landene og i Europa blir de utstøtt, mobbet, utsatt for vold og diskriminering.

 Vi som etablerte organisasjonen Ex-muslims of Norway risikerer livet. Og Utrops redaktøren gjør oss et mål for jihadister. Vi har en meget vanskelig oppgave og han gjør dette mer vanskelig for oss.Men vi må gi stemme til de stemmeløse. Vi må gi dem et ansikt og normalisere at det er normalt å velge sin tro, religionsfrihet betyr frihet fra religion også. Som Cemal Knutsen sier: det må være lov å hate islam også, men det betyr ikke at man hater muslimer. Manger hater kapitalismen, det betyr ikke at de hater alle amerikanere. Noen hater kommunismen det betyr ikke at de hater alle som bor i Russland.  Denne svart-hvitt-tenkningen passer ikke en avisredaktør.

Likestillings-ombudets misforståelse

Oslo 20151023.Tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) blir nytt likestillings- og diskrimineringsombud.Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm. Foto: NTB Scanpix

For over tolv år siden da skrev jeg om hijabforbudet sa mange at hijab ikke er noe problem, det er ikke mer enn 200-300 hundre som bærer hijab. Etter kort tid, spesielt etter 2006, har hijabbruken blitt stor, til og med barn i barnehage bruker hijab. Fordi hijab har blitt en politisk maktmakering for ideologien islamisme. De skal vise makt mot salafistene og mot andre religioner.  Og etter at Islam Nett Norge har fått innflytelse i det norske samfunnet, krever niqaben sin rett til en plass. 

Og snart blir det så mange brukere at det blir vanskelig med et forbud. Niqabkledde kvinner bruker samme retorikken som hijabkledde kvinner har brukt i mange år «hvor er min rett til å praktisere islam?»  begrepet «min rett» «min identitet» «praktiserende muslim» og «det er likestilling» Men mange som har grundig kunnskap om islam (for eks. Jamal Al Bana islam historiker og filosof i Egypt, Ajatolah Taleghani islamsk leder i Iran som ble myrdet av Khomeini etter sin tale om hijab og diktaturet) vet de at hverken hijab eller niqab har noe med religion å gjøre.

Begge to er uniformer for to farlige ideologier som er inspirert av fundamentalistisk religion. De er farligere enn fascisme og nazisme. Fordi i andre ideologier på en eller andre måte er i kompromisser med kongen, kirken eller nasjonaliteten, men islamisme er kompromissløse og hver eneste maktsyk kan tolke den og bruke den. Vi har sett det i forhold til Khomeini eller Daesh sin leder.

De tilhengere av salafismen som går med niqab og svarte hansker og snakker om likestilling for å misbruke likestilling. Hvordan kan en som forsvarer Talibans tenkning forsvare likestilling eller demokratiet? De mistolker og misbruker islam, og skaper bevisst en assosiasjon mellom niqab og islam. Min far var en praktiserende muslim og han ba til Gud fem ganger om dagen, fastet mer enn 40 dager og bygget moske med sine egne hender, men han snakket aldri om hijab eller niqab. For islam var religion for ham. Ikke ideologi.

Politiske grupperinger har symboler og uniformer som viser tilhørighet. Symbolet må ha makt, og representere noe som folk skal tro på. Religion er allmakten. Når symboler brukes over mange år, glir disse symbolene inn som en del av religionsutøvelsen, selv om de er mistolket i utgangspunktet. Menneskets intellekt gir oss ansvar for å finne andre sider av «religiøse symboler».

Når Hanne Bjurstrøm leder i Likestillingsombudet vil sette en absolutt bom for å nekte hijabkledde damer i inn i hjemmene til folk som trenger pleie og omsorg betyr det at hun har misforstått hijaben. Hver gang noen tar hensyn til norske verdier, eldres vanskeligheter og bedriftens retningslinjer går de hijab- og burkakledde kvinnene i offerrollen og løper til Likestillingsombudet. Som gjør en motsatt jobb av sin tittel pga sin misforståtte oppfatting av hijab , burka og niqab. Jenta som hadde ikke fått jobb som assisterende hjelpepleier blir nedfor og skal tas hensyn til, men de eldre som er redde og får psykiske belastninger av å se slike uniformer skal ikke tas hensyn til. Det er ikke første gang at våre feminister og de som skal beskytte likestilling gjør det motsatte av sin jobb.

Det er ikke lenge siden at Martine Aurdal ville gå i hijab for å støtte dem, eller LO-lederen var på markering av hijabdagen. I diskusjonen om hijab i politiet og i Alnabru ansettelse av hijabkvinner var likestillingsombudet engasjert som nå. Jeg er fra Iran, men jeg ønsker ikke å komme på sykehus eller sykehjem og bli pleiet av hijab- eller burkakledde damer. De gir meg minner om de damene som torturerte meg i fengselet. Og jeg vet om ideologien bake hijaben.

Kvinnen som har hijab ser på meg som  «Kafar» vantro, uren og i hennes mening fortjener jeg å dø. I hennes mening har ikke jeg samme verdi som henne. Vi er ikke likestilt. En dame som prioritere hijaben eller niqaben det er hennes valg. Hun prioritere sin ideologi, det er ikke religion. Bare ideologien. Likestillingsombudet må forstår at niqab og hijab er politisk ideologiske symboler, og de har ingenting med religionen å gjør. For å forstå dette må de lese Koranen nøye, lese historien ril de muslimske landene og Persia, sette de tre versene som er i Koran i sammenheng med historien og tiden for å forstå  disse symbolene.

Etter andre verdenskrig ble vi mer bevisst hakekorset og det ble forbudt. Hvis en mann med hakekors på armen hadde bedt om økonomisk støtte til å holde foredrag, hadde de ikke fått denne støtten fordi vi kjenner symbolet. Men kvinner med niqab får økonomisk hjelp fordi hennes niqab mistolkes som religiøs tildekking. Hvis et Ku Klux Klan-medlem med sin hvite hette hadde skrevet innlegg og lagt ved bilde, eller hadde søkt økonomiske støtte hadde han blitt avvist fordi nordmenn har kunnskap om rasisme og nazisme.

Og likestillingsombudet hadde ikke bryd seg om at En jente med Ku klux Klan hodeplagg hadde ikke fått jobben. Men de har ikke nok kunnskap om islamisme og wahabisme og de tolker at de uniformene som inspirert av religiøs fundamentalisme som ingen fare for demokratiet. Politikere, media og feministene støtter noe uten å ha kjennskap til budskapet bak uniformen fordi de kobler niqab og hijab til religion og ikke politikk. De som bærer niqab representerer en tenkning som er mot verdiene i et demokratisk samfunn.

De er sterk motstander av likestilling og sprer en tolkning av islam basert på vold og krig. Hver gang temaet Niqab forbudet er aktuelt kommer de med samme replikken. Nå de går i offer rollen og spille det som norske feminister få på kroken. «folk har slutta, de tar ikke av seg niqaben fr å fortsette i studie» Når de kan offer studie, jobb for sin hijab eller niqab hvorfor de kan ikke offer de økonomiske godene og dra til de landene som alle går med hijab og niqab som Iran, eller arabiske land? Hvorfor de gjør vanskelig for seg selv?  

Hvis de drar til Saudi Arabia er de nærmere til Mekka også og de kan praktisere sin politiskideologi. De bor i Norge som Gahr Større sa. De må forstår at de bor i Norge og her er det vanlig å se hverandres ansikt og nonverbale kommunikasjon for å kunne snakke sammen. Her er Wergeland landet og ikke Taliban, Bukoharam, Dajesh /Is eller Hizbulah og brorskapetsland. Hvis de viste at hvis de takke nei til jobb og studie blir vanskelig med økonomien hadde de tatt av seg hijaben, men de vet at velferdssystemet gir dem alt uten at de trenger å ofre noe.

Og de økonomiske mulighetene holder dem i Norge. De får ikke alt servert på en fatt i sitt land. Kan vi spørre niqabkledd jenter om «du som er så «religiøs» at du må gå med niqab hvorfor bor du i det «vantrolandet» med så mange «kafar»rundt deg?  Jeg er for det at folk kan velge der som de vil bo, men hvorfor niqab «søstre» velger her? Her er likestilling slik at mann og kvinne kan tåler hverandres kropp og hår men dessverre de bruke den likestillingen for å ødelegge likestillingen, Det er poenget som Hanne Bjurstrøm må få med seg.  Hvis det norske samfunnet støtter Talibans tenkning, hva gjør vi i Afghanistan etter 2001 til nå, hva gjør vi i Syria ? Var ikke meningen med Afghanistan-krigen å velte Taliban og frigjøre kvinnene fra burkaen og undertrykkelsen?

Jeg er meget glad for at Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet støtter et forbud mot heldekket ansikt på skole og universitet. Det hadde vært meget fornuftig hvis det var et forbudt mot niqab i offentlige rom. Det er vanskelig å kommunisere med en som dekker ansiktet. En vet ikke hvem er som under niqaben. Er mann eller kvinne. Dersom det trengs å vise legitimasjon, som på buss og bank eller hos politi blir det vanskelig å identifisere personen.  Jeg håper at Frp som har svelget mange kameler i løpet av de tre årene støtter Arbeiderpartiets forslag. Under valget vil ha Frp ha forbud mot niqab men nå har gitt fra seg alle slagordene som fikk velgerne til å stemme på partiet. Neste valg er i 2017.  Å svelge kameler for å sitte i regjeringen er ikke det beste et parti kan gjøre fordi de mister sin troverdighet hos velgerne.

 

Lysbakken undergraver velferdssystemet

Oslo 20160129.SV-leder Audun Lysbakken under partiets sentralstyremøte på Tøyen i Oslo fredag.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
SV-leder Audun Lysbakken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

 Fattige innvandrerfamilier har med kulturen og religionen å gjøre, men våre politikere, spesielt SV, velger å behandle symptomene i stedet for å se på årsaken, fordi de mangler kunnskapen til å forstå sammenhengen

I perioden 2006 - 2012 viser tal­lene at antall inn­vand­rer­barn i lav­inn­tekts­hus­hold­nin­ger økte fra 26 100 til 38 200, om lag 50 prosent, mens barn uten. lå ganske sta­bilt på ca 40 000. Det er en liten tendens til nedgang i sistnevnte gruppe.

 Hvis vi ser på nasjonale grupper i Norge i SSBs statistikk fra 2014, blir bildet slående: lavinntektsfamilier fra Somalia, 70 prosent. Dernest Irak på om lag 55 prosent. Tredjeplassen går til familier fra Afghanistan på like i underkant av 50 prosent. Pakistanske familier med botid på snart et halvt århundre i Norge ligger på 40 prosent. Og hvordan skal politikeren Audun Lysbakken (SV)hindre dette?

Han skrive i slutten av sin kronikk «derfor burde vi istedenfor en ny diskusjon om behovsprøving og kutt av barnetrygden, diskutere hvor kraftig barnetrygden bør økes. SV mener det er på høy tid at barnetrygden reguleres igjen hvert år, og at den skal økes for aleneforsørgere og folk med mange barn, siden mange fattig i denne situasjonen.» VG.19 sep. Har SV ikke lært av sine erfaringer at deres politikk er med på å øke fattigdommen? Spesielt hos fattige barn med innvandrer bakgrunn.

Å øke barnetrygden reduserer ikke fattigdom hos hverken barn eller familier med innvandrerbakgrunn i helt tatt. Dette øker antall barnefødsler i innvandrerfamilier og dette er med på å hindre at kvinner med innvandrerbakgrunn kommer seg ut av huset og skaffer seg jobb. Det er viktig for norske politikere å lære fra Danmark og begrense barnetrygden til tre barn. De etniske norske familiene har sjelden mer enn tre barn.

I ikke-etnisk norske familier, spesielt de som er mest tilknyttet til kulturen fra opprinnelseslandet og de med religiøs bakgrunn, er barn blitt en inntektskilde for foreldre gjennom ulike velferdsordninger og spesielt barnetrygd og barnestønad. Og en unnskyldning for menn til å holde kona hjemme. Etter fem eller seks fødsler er mora så sliten og syk og opp i alder at hun ikke har energi til språkopplæring eller utdanning og jobbmuligheter. Audun Lysbakken må skaffe seg mer kunnskap om kulturen og religionens makt hos familier med innvandrerbakgrunn for å forstå årsaken til fattigdommen.  

Fattige innvandrerfamilier har med kulturen og religionen å gjøre, men våre politikere, spesielt SV, velger å behandle symptomene i stedet for å se på årsaken, fordi de mangler kunnskapen til å forstå sammenhengen.

Unni Wikan tok allerede i 1995 i boken «Mot en ny norsk underklasse: innvandrere, kultur og integrering» opp dette. Wikans motiv med boken var å få politikerne til å våkne og ta innvandrere på alvor. Behandle dem som folk med respekt. Respekt er å stille krav til dem, fordi politikere ser dem med samme intelligensen som etniske norske og forstår at de kan forandre seg og blir aktive i arbeidslivet. Stille krav til nye borgere: Krav til norskkunnskap, til arbeidsdeltakelse, til å legge menneskefiendtlige praksiser bak seg (tvangsekteskap).

Slik kan innvandrere få et verdig liv i Norge, argumenterte Wikan. Men Wikan ble stemplet som rasist. I stedet for å høre på henne og forstår henne, bidrar SV-politikere til at folk med innvandrerbakgrunn, spesielt familiene, blir avhengige av norske velferdssystem og de står hver måned «med lua i hånda» og venter på velferdsgodene som kommer uten at de har bidratt.Tankegangen til Audun Lysbakken bidrar til fire ting:

1. Undergrave velferdssystemet på grunn av stor belastning på velferdssystemet.

2. Mer bigami og henting av flere barn fra hjemlandet uten å ta hensyn til hverken mor eller barn.

3. At folk med innvandrerbakgrunn lærer seg å stå «med lua i hånda» hver måned.

4. Polarisering av samfunnet.

Da jeg kom til Norge, strevde jeg hardt for å få en jobb. Etter å ha fått jobb på et sykehjem, kom en dame fra Somalia som jeg kjente og spurte meg: «Hvor mye tjener du?» Da jeg fortalte henne det, smilte hun og sa: «Er du idiot? Du jobber åtte timer pr. dag og ødelegger ryggen din, mens jeg som sitter hjemme og koser meg hele dagen, tjener mer enn deg!» 

Hun tenkte fornuftig, ut fra den kulturelle sammenhengen hun hører til. Dette er bakgrunnen til fattigdommen. Mentaliteten er at kvinner sitter hjemme og føder barn. Kjønnsdiskriminering basert på religion er årsaken til fattigdom hos familier med innvandrerfamilier. Økt barnetrygd bidrar til at mor blir mer hjemme og produserer flere fattige barn. En familie med innvandrerbakgrunn får samme økonomiske støtte fra staten og samme muligheter som en etnisk norsk familie får. Grunnen til fattigdommen hos barn med innvandrerbakgrunn, ligger i kulturen, og i den kravløse, likegyldige norske politikken.  

Hvorfor vil de ikke lære språket? Hvorfor snakker di sitt språk eller engelsk etter så mange år i Norge? I noen innvandrermiljø for eksempel det somaliske miljøet hender det at de som jobber mobbes av sine landsmenn: «Jobb er kun for kvinner.» Og de forteller seg imellom at mannen skal være mann og sitte og tygge khat. De har fått med seg at bare man får innpass i systemet, så ordner resten seg. Derfor bryr de seg ikke om å lære språket eller å jobbe.   

Mange familier med innvandrerbakgrunn bruker heller ikke barnetrygd og barnebidrag på barnet. I stedet sender foreldrene pengene til familiemedlemmer. Noen av dem kjøper eiendom i opprinnelseslandet eller forsørger søsken, onkel og tante. Alt dette går ut over våre norske barn med innvandrerforeldre.

Andre kulturelle forskjeller er at for innvandrerfamilier er det nok med mat på bordet og klær, kanskje en dyr mobiltelefon, ikke mer.  Det handler ikke om å kunne dra på ferie eller klasseturer, ikke være med på fritidsaktiviteter og ikke gå i bursdager. I mange land blir barna spesielt guttene, voksne i gate, de trenger ikke noe annet. Kjenner man den religiøse mentaliteten forstår man at mange innvandrerfamilier hindrer barna i å delta i sosialt liv. Mange innvandrerfamilier er også muslimer, og de ønsker ikke at barna deltar på klassetur, i bursdager eller andre fritidsaktiviteter. Spesielt jentene.

Vi vet det ofte oppstår store konflikter mellom foreldre og barn, at trusler brukes for at barna ikke skal blande seg med nordmenn. Løsningen er derfor ikke å øke barnetrygden, slik Audun Lysbakken anbefaler, men begrense barnetrygden som andre europeiske land og sette krav til innvandrere. Inkluderer dem i de norske samfunnet. Få dem til å forstå at de er i Norge ikke bare geografisk men også mentalt.

Når vi stiller krav, begrenser barnetrygden, barnestønad og alle andre velferdsytelser, behandler vi folk som folk med samme intelligens og med samme respekt. Da begynner politikerne å komme ut av myra som de sitter dypt i. Barnetrygden har ikke endret seg på 20 år. For 20 år siden var Norge helt annerledes. Nå trenge vi «noen dramatiske grep», men det er ikke å øke barnetrygden derimot å begrense den til tre barn og redusere den. Familien som tar sine jente barn ut av skolen skal ikke få barnetrygd. 

Facebook og imam Khomeini 



Den ikoniske bilde av vietnamesiske Kim Phuc, som ble først sensurert av Facebook 

Da jeg var i Iran pleide min mor å si til meg «første høre, så tenke, så prate». Dette har blitt en del av meg. Og dette gir ulemper for meg, fordi dagens medievirkelighet er som et bakeri. Det som selger best er ferskt brød. Fra jeg har begynt å lese ulike synspunkter og begynt å tenke rundt et tema har brødet blitt så gammelt at ingen redaktør vil trykke det. «Det er ikke aktuelt nå.»  Tilbake til Facebook og Imam Khomeini «Gud forbanne ham»

Da jeg var ung likte jeg å tegne. I åttende klasse på videregående vant jeg en stor tegnekonkurranse, men etter at jeg var på kino og så på filmen «Katt på hett blikktak» kom hjem og tegnet en mann som kysset ei jente, ble tegneblokka revet i stykke og jeg fikk ikke lov å tegne mer. Det var gode hensikter bak dette. De ville hindre at søsteren ble lett på tråden. Ellers ville de tape familiens ære. Også da jeg etter tiendeklasse giftet meg, ble det ikke tid til å tegne fordi det var nok med å takle overgangen fra barn til voksen dame med barn, hus og alt ansvaret.

Senere ble det en trøst for meg å gå på utstillinger og se på kunstmalerier. Under Sjahen var det nok av alle typer kunst i Iran. Fra realismen til kubismen og mye annet, fra karikaturtegninger til miniatyrer. Diktbøker ble pyntet med miniatyrer. Og det var håndverkere som drev med kunst på lær, treskjæring, metall og alt annet.

I all kunst var kvinner hovedtemaet, kvinnehår, kvinnepupper, kvinnenavler og hele hennes skjønnhet ble beundret av kunstnere.  Store malerier av kvinner pyntet store kunstgallerier i storbyer. Kvinnelige engler pyntet takene på slott og store bygninger.  Kvinner som viste nakne kropper bak tynne kjoler under blomstrende kirsebær, ble satt opp for å pynte portene langs gatene av små keramikere. Hver diktbok av Hafez, Rumi, Khayyam og andre klassiske persiske poeter ble illustrert med miniatyrer der kvinner med langt hår, gjennomsiktige klær skjenket vin i glasset til sin elskede under druetrær eller blomstrende mandeltrær. Kvinner var over alt der det var kunst eller kultur. De danset ballett på scenen, de danset folkedans, de var i filmer, de var i reklamer og de var en del av livet, naturen og kulturen.  Vi hørte stemmene deres fra radioen og vi så dem på konserter, kinoer, og tv-skjermer. Det var kvinner med pupper, lår og hår, de var påkledd og halvnakne og nakne.

Så kom året 1979 og det ble revolusjon. Khomeini tok makten, og iransk grunnloven ble erstattet med Sharia. Kongeriket Persia ble forvandlet til «Islamic Republic» og da kvinner ble forbundet med erotiske lyster, med kjønnsorgan og noe som forstyrer mannens  nærhet til Guden.

Kvinner ble redusert til å være en skikkelse som skal holde seg skjult, noe som ikke skal være synlig, heller ikke i kunstform. Hennes stemme var synd. Og er fortsatt synd. Kvinnelige sangere og sang ble helt borte fra alt av media og scene. Kvinnehår måtte dekkes. Hijab ble obligatoriske, Kvinnedans ble forbudt. Plutselig ble alle diktbøkene med miniatyrene borte.  Som om de aldri hadde fantes. Og ett år etter at Khomeini hadde kommet til Iran, kunne man ikke et eneste maleri av kvinner i bøker eller på gallerier eller på treskjæringer eller andre håndverk. Jeg skulle kjøpe et miniatyrbilde på dyreskinn. Det var det vanligste man kunne kjøpe. Jeg skulle gi det i gave til en venn som skulle reise bort. Jeg lettet etter det i basaren og alle andre gatene som håndverkere holdt til i, men nei. «De har tatt alt bort og det er ikke lov å selge» sa selgere til meg.

Jeg svarte men det er kunst, Det er kultur. Hvordan kan miniatyrbildene bli borte? Men de var borte. Fotografiene ble helt borte fra fotobutikken. Kvinnekroppen var borte, håret var borte. Kvinnen som skjenket vin under druetrærne var borte og kvinnene med gjennomsiktige klær som satt under kirsebærtrærne var borte. Er det mulig? De var der, det var normalt at de var der, i bøkene, i fotobutikkene, i galleriene, under blomstene. Det var forbudt å stille spørsmål. Naturen var amputert. Kulturarven var brent eller smuglet til utlandet eller skjult under jorda. Den persiske kulturen ble sensurert av Imam Khomeini «Gud forbanne Ham».

Og det skjer fortsatt i dag, selv om Khomeini er død. Facebook sensurerer. Et historisk fotografien fra Vietnamkrigen forstås som en naken jente, dette bildet vi har forstått som total lidelse, smerte og angst. Men i dag er fokuset på nakenheten, ikke budskapet. Bilde av et japansk tresnitt fra 1750 som viste nakenhet ble sensurert. Nå er det lenge siden Khomeini døde, men hans tanker som ikke aksepterte nakenhet,spesielt kvinnekropp, skal styre media i form av Facebooks retningslinjer.  Fordi når et visst antall rapporterer inn et bilde eller tekst varsles en moderator. Spørsmålet er hvem er disse varslerne?

Millioner av Khomeinis tilhengere, eller IS -tilhengere? Folka i Riyadh eller Karachi, Jemen eller i moskeene i Kabul. Hvem er de varslerne? Er de opplyste folk fra Europa som arver Voltaire eller de som fortsatt sitter fast i et mørkt rom på 600-tallet? Skal media og nettsider i Europa la seg bli sensurert av de folka som sier «majoriteten helvete er kvinner». Eller «Kvinne er deres åker». Skal historiske fotografier, malerier og statuer av nakne kropper som har vært en del av europeisk kulturarv blir offer for Facebooks retningslinjer? Persisk kultur ble offer for muhammedanske retningslinjer på 600-tallet og det tok over ett tusen år for perserne å få tilbake litt av sin kultur. De ble rammet av Khomeinis retningslinjer i 1979 og de sitter fast fortsatt.

Facebook er en global plattform for å utveksle informasjon og vitenskap og kultur. Facebook skal være et redskap til å åpne folks øyne for det som ikke tåler ytringsfrihetens lys. Facebook skal være en global plattform for en global utvikling. Utvikling av kultur. Og kultur er musikk, arkitektur, maleri, fotografier, mat og mye annet. Facebook kan bidra til at ungdommene fra disse landene ser på kvinner som en helhet, ikke bare kjønnsorgan. Få dem til å bli vant til å se en naken kropp, uten å tenke at det er synd eller katastrofe og de forstår at dette er naturlig. Facebook kan ikke bli et bremskloss for utviklingen i Europa. De nakne fotografiene og bildene har vært i mange år og de ble sendt på nett. I form av e-post, via mobil og de ble trykket i aviser og bøker. Det var ikke noe problem. Hvorfor skal de sensureres? Facebook kan skape regresjon i europeisk kultur på grunn av sine retningslinjer som skal ta hensyn til mennene i Bangladesh. Sensur i kulturen bidrar til sensur i tanker.  

Tusen takk til Espen Egil Hansen, sjefredaktør og adm. dir. i Aftenposten som med sin sterke penn vekket oss.