hits

innvandring

Tre rs fangenskap

 

Hispanic Mature screaming at her wife
Illustrasjonsfoto: Istock


Klokka er rundt ni p kvelden. Vi hrer en kvinne skrike. En mannlig stemme banner p norsk. Han er kjent. Nr han drikker blir det brk, og han mishandler kona si. Naboene har ringt til politiet. Vi er alle bekymret. Politiet kommer og etter hvert finner de den vettskremte damen midt i buskene langs veien.  Det tar ikke mer enn noen dager s ser jeg henne tilbake i hagen hvor hun holder p rydde og vaske. Jeg hilser og smiler. Hun prver smile tilbake. Hun kan ikke norsk. Hun er fra Filippinene. Mannen er oppe i alderen og hun er den tredje kona hans. De andre har klart komme seg ut med livet i behold. Jeg tenker mye p henne. Hvorfor hun er her? Hvordan livet hennes var i hennes eget land nr hun mtte gifte seg med en ukjent mann og flytte hit uten ha noe kjennskap til sprket, landet eller lovverket.  

Hun er her p grunn av trersregelen som pner veien for lovlig slaveri og misbruk av et menneske i nde. Hun har en jente p 14 r ogs. Hun nsker f henne hit. Hun er redd, ikke for at mannen skal drepe henne, men for at hun skal bli kastet ut av Norge, og for at hun ikke fr datteren hit. Mannen har makt og han kan misbruke makten s langt han vil. Denne trersregelen skaper ubalanse i dette partnerskapet.

I A-magasinet den 9. juni 2017 str en lang rapport om Belt og moren. Belt var bare tolv r gammel da han kom til Norge fra Thailand etter at moren hans hadde giftet seg med en norsk mann. Mor jobbet om natta p en bensinstasjon. Snnen sov hos henne fordi han var redd for stefaren som drakk seg full og mishandlet dem psykisk. Han og moren ble drept av Belts stefar.

Dessverre, det er ikke bare Belt og moren, det er tusenvis av kvinner fra Filippinene, Thailand, Vietnam, China, og mange andre land som flytter til Norge for gifte seg med norske menn. Og mange av dem har med seg barn eller barna kommer litt senere. De drmmer om et bedre liv for seg og sine barn. Men mange av dem blir sexslaver, utsatt for psykisk og fysiske vold. De er kvinner i en meget srbar situasjon som blir avhengige av sin mann for kunne f opphold her.

De som jobber i UDI eller UNE mter veldig f av disse kvinnene. Det finnes et unntak fra trersregelen som gjelder for dem som blir mishandlet. Men hvor mange kjenner til dette unntaket? Jeg bodde i over 29 r i Norge og visste ikke om dette fr jeg begynte jobbe p dette feltet. Det er en lang vei g gjennom lang saksbehandling i UDI og en sjanse ta. Trersregelen pner for at kvinnene blir tvunget til vre i et forhold hvor partnerne ikke er likeverdige. Disse kvinnene m g p t hele tiden og tle all nedverdigende behandling i tre r for f opphold.

 Det m gis opphold til disse kvinnene p deres eget grunnlag og ikke p grunn av ekteskapet.   Rapporter fra krisesentrene og politiet kan bekrefte mishandling, vold og drap mot disse kvinnene som flytter til Norge gjennom ekteskap. Trersregelen er fangenskap for mange og m stoppes.   

 

Nordmenn, de er rasister.

Foto: Paul Weaver/NA Bilder

Ordet rasist har mistet sin tyngde fordi det blir brukt i ulike sammenhenger. Jeg kan fortelle om tre episoder der dette ordet ble brukt uten at det hadde noe med rasisme gjre.

1. Det er klokka 22.30 p kvelden og jeg er ferdig p jobben. Jeg gr mot T-banestasjonen for ta toget. Bak meg er en gjeng ungdommer som snakker med hy stemme, sparker p alt som er i veien og dytter hverandre. De er afrikansk-norske.

 Da toget stopper gr jeg inn og setter meg p et sete. Guttene str og holder leven. Noen flytte seg fra der guttene str p grunn av det hye lydnivet og sparkene. Jeg reiser meg, gr til dem og ber dem om oppfre seg litt roligere. Er du rasist, sier en av guttene. Jeg sier Nei, hvorfor skal jeg vre rasist?  En av guttene gr til den som har kalte meg rasist og sier Faen, ser du ikke, hun er som oss. Hun er ikke rasist.

Jeg sier til dem Jeg er ikke rasist, men deres oppfrsel skaper rasister. En av guttene sier Vi er i Norge, vi kan gjre alt vi vil.

 Jeg setter meg ned og guttene setter seg rundt meg Ja, du har rett, vi er i Norge, men i Norge er det ogs lover og regler. I Norge m man ogs ha folkeskikk.  Kan dere fortelle meg hvordan dere behandler deres bestemdre? Hvorfor behandlet dere ikke hun eldre dama, hun som mtte flytte seg fra setet sitt p grunn av brket deres, med respekt? Samme respekt som dere viser for deres bestemdre? Fy... faen. Hun har rett sier en av dem. De sitter som sm barnehagebarn rundt meg og jeg snakker med dem med ro om vre hflig og det som er felles i alle kulturer. Nr jeg skal g av toget, reiser guttene seg og gir meg klemmer.

 Jeg tenker p de guttene som friske, glade og hyggelig ungdommer som sine jevnaldrende. Men deres forstelse for Norge er feil. De har ftt med seg at vi har frihet, men ingen har forklart dem at deres frihet ikke m delegge andres frihet. De hadde ftt med seg at de er i Norge og er fri, men ingen hadde snakket med dem om folkeskikk i Norge. Mens jeg gikk av toget tenkte jeg p ungdommene og hvordan de kan utvikle seg positivt i et sekulrt samfunn, eller blir martyrer hvis de havner i feil milj. Et milj preget av paradiset og helvete. De har blanke ark.  Hvem har ansvaret for farge dem?

 2. Jeg tar buss 37 mot sentrum, Setter meg i et sete i frste del av bussen. En norskafrikansk kvinne som har lett sommerkjole p seg sitter foran meg og tygger tyggegummi ivrig. Hun byer seg mot hyre side av stolen for plukke opp en seddel. Samtidig kommer en hnd ned og plukker seddelen raskere enn henne. (500 norske kroner). Den norskafrikanske damen reiser seg for f pengene, fordi hun hadde sett dem frst. Den andre dame med lyst hr sier nei, det er hennes penger.

Jeg drar litt i kjolen til den norskafrikanske damen og ber henne om sette seg og ikke lage brk p bussen. Hun hrer p meg og setter seg og sier Ja, du har rett og smiler til meg. Dama med lyst hr gr mot utgangen midt i bussen. Vi to snakker hyggelig sammen. Det kommer en skjeggete mann som utseendemessig kan vre pakistansk og sier til den norskafrikanske damen Har du ikke hrt hva hun kalte deg? Jeg hrte. Hun er rasist og du m anmelde henne.

Han er s bestemt at damen reiser seg overbevist og gr til damen med lyst hr: Politi, politi. Hun er rasist. De to damene krangler, og den norskafrikanske damen lar ikke den andre damen g av. Bussen stopper, bussjfren ber dem g ut. De hrer ikke. Bussen kjrer videre til holdeplassen ved Grnland politistasjon og de to gr av bussen. Mens den ene drar i den andre og roper til politiet Rasist, rasist.

Bussen kjrer videre. Jeg tenker p den skjeggete mannen og hans hevnlyst som frer til dette teaterstykket. En anmeldelse p feil grunnlag, slik at han fr en bekreftelse p at nordmenn er rasister og alle andre, spesielt menn med skjegg og kjortel er ofre.

 3. Jeg er p Bislett Bad for svmme. Det er 7-8 personer i bassenget, flest kvinner. Alt er rolig, lysebltt vann, hvit atmosfre og en rolig musikk. Men roen brytes av barneskrik og hy prating. Syv barn fra to r, med bleier, til tte r hopper fra ulike kanter ned i bassenget. Uten at de har dusjet fr de kommer inn.

Tre burkakledde kvinner med en baby i en babysekk setter seg p en benk inne ved bassenget. De snakker hyt p sitt sprk. Skriker til barna sine og spiser frukt. De oppfrer seg som de er i et privat hus p piknik. De snakker hyt og sender blikk til oss syndige mennesker i vannet.  Vi som er Kafir (vantro) m forlate bassenget fordi vi fler oss mer nakne enn vi er og mer syndige enn vi er. Vi gr til garderoben for kle oss. En jente sier Det var ubehagelig. Jeg flte meg s naken. Andre sier: Nr tre stykker sitter helt dekket fra topp til t blir man ukomfortabel i bikinien. Vi blir enig om si ifra til resepsjonen. 

Vi snakker med mannen i resepsjon. Han sier at om sommeren kan barn svmme p hverdager i bassenget, og fordi de ikke har badevakt kan en av foreldre vre med barnet. Og at han ikke kan nekte folk g med klrne sine.

Jeg er ikke rasist. De m f lov til kle seg som de vil. Det er deres religion. En av damene sier at reglene sier at de m dusje fr de kommer inn. Og de damene har ikke dusjet. Hvordan vet du at de kan svmme? Med de klrne blir de s tung og forstyrret at de kan ikke redde barnet ved et uhell.

Men mannen i resepsjonen str p sitt. Han er ikke rasist og m akseptere andres religion. Jeg sa at disse klesdraktene ikke er religion, det er ideologi, en farlig ideologi. Denne ideologien tar livet av mange uskyldig i hele verden. Hvis det er slik, m du akseptere at jeg kommer med Ku Klux Klan-hette i morgen og setter meg ved bassenget. Mannen overser badereglene for ikke vre rasist. Han er ikke alene i dagenes Norge.

4. P jobben sier rengjringsmannen til meg De er rasister. De sier at jeg ikke vasker godt under skrivebordet og p hjrnet. Han rister p hodet og repeterer Nordmenn, de er rasister.

Jeg kan fortelle om og beskrive hundrevis av episoder hvor folk kaller hverandre rasister for den minste ting, spesielt hvis en av partene er norske.  I de siste rene har ordet rasist blitt brukt s mye i ulike sammenhenger at det har mistet sin betydning.

Ordet rasist har blitt misbrukt for avsekularisere samfunnet. Ordet rasist har blitt misbrukt for stoppe all kunst, tekster, filmer og tegninger som p en eller andre mte kritiserer religion eller ukultur.

Det som er rart er at alle rasister er hvite menn Norsk. De som str for kjnnsdiskriminering er ikke rasister. Imamer som hindrer at en kvinne leder bnn er ikke rasister. To adskilte drer i moskeen er ikke rasistisk bare religion. Tvangsekteskap og vold i familien for hindre at datteren eller snnen gifter seg med partner med andre religioner er ikke rasistiske. hindre kona lre norsk er ikke heler rasistisk. hindre sine barn spise godteri eller delta i bursdager og andre felles fester med nordmenn er ikke rasistisk heller.

All kjnnsdiskriminering og undertrykkelse som skjer i innvandrermiljet kan begrunnes med kultur og religion.  Men hver minste misforstelse er rasistisk, hvis en av to er norsk. Rasisme ble brukt fr nr raseforskjellen var rsak til diskriminering. I vr tid snakker vi ikke om rase, men kultur. At hyresida bruker kulturforskjellen for skape avstand og diskriminering.

Antirasistisk bevegelse adopterte en ny definisjon av rasisme, New rasisme.

Denne definisjonen betrakter kritikk av andre kultur,  som rsak til skape rasisme. Derfor nekter venstresida kritisere reaksjonre muslimer, fordi de mener dette blir brukt av rasister til skape rasisme.

Dette er et dilemma for venstresida fordi de hindrer utviklingen av de muslimske minoritetene, fordi utvikling finner sted via kritikk. Det norske samfunnet utviklet seg gjennom kritikk. Venstresida hindrer utviklingen av muslimene. Vi har utallige eksempler p dette, feks. Hylland Eriksens samfunnsbok som sammenlikner hijab med norske bunader.

Lars Gule som mener at vi m akseptere at pakistanske kvinner kan ha 8 barn og sitte hjemme fordi det er deres kultur. Jonas Gahr Stre som mener at vi m akseptere at menn og kvinner kan ikke hilse p hverandre.

Alt dette bidrar til avsekulalisere samfunnet gjennom ha religise plagg og symboler i ofentlige rom. Dette skaper regresjon i og polarisering av samfunnet som vi har sett. De antirastiske venstre skaper flere rasister og flere konservative muslimer. Fordi de er med p bleke sekularismen og gi grunnbunn til at konservative krefter kan vokse frem.

Nye definisjoner gir mulighet for at muslimer kan kvele all kritikk ved hjelp skylde p rasisme.  Resultater er at det flerkulturelle samfunnet forsvant mens det parallelle samfunnet dukket opp.

 

 

"Ja, vi elsker"



Jeg er s lettet at jeg kan synge hyt Ja, vi elsker

Det er morgen og jeg sitter ved kjkkenbordet. Nytrukket Silver-te i kombinasjon med ferskt brd og ost kombineres med livlig stemming fra gaten. Stemmene trenger seg gjennom vinduspningen til meg. Jeg kan se for meg det lille barnet i barnevognen. Kvinnen eller mannen som triller vogna mens han eller hun snakker i mobiltelefonen. Det er litt regnvr, og regnet faller mykt over de grnne trrne. Midt i dette ser jeg kirketrnet p Gamle Aker kirke. Jeg er s lykkelig n, jeg har det bra. Jeg har tak over hodet. Mat p bordet. Barna klarer seg bra og viktigst av alt, jeg har frihet til lese hva jeg vil. Tre aviser er p bordet. Dagen med bibelske vers p frste side, Aftenposten med Til mine barnebarn, beklager av Henrik Snsteb og Dag Og Tid med bilde av Ayann Hisri Ali Kampen mot islamisme.

 Jeg ser ikke noe negativt i vre en patriot

S lykkelig jeg er fordi jeg bor i Norge. Jeg kan lese tre aviser i dag med ulike meninger. Jeg kan g p nett og skrive hva jeg synes om Gud eller profetene eller kongen. Dagen er min,  uansett regn eller sol. Og jeg kan benytte dagen som jeg vil. Jeg er s lettet at jeg kan synge hyt Ja, vi elsker

Jeg tenker at naboen hrer meg, og tenker at jeg har blitt gal. Spiler ingen rolle. Jeg tenker at noen p gata hrer meg og tror jeg er nasjonalist. Spiler ingen rolle. Jeg er glad i norske verdier og jeg kan ofre alt for dem. Jeg ser ikke noe negativt i vre en patriot.

Grdighet

Det frste jeg leser er min kjre Walid al- Kubasis korte innlegg p side 3 i Dag og Tid. Hver eneste uke gleder jeg meg til lese hans lille innlegg, en liten fortelling med et hav av meninger. I dag han har en Epistel. Det tredje brdet. Han begynner slik:

Mor fortalte meg om ein gang Jesus reiste sammen med ein mann. Jesus hadde med seg tre Nan brd og bad mannen om ta vare p dei i tynnettet sitt. Det gikk til dei vart svoltene.

Legg brdstykka framfor oss, sa Jesus

Mannen la fram. Det var berre to, sa mannen.

Det t og heldt fram reisa.

Historien fortsette med at mannen fr en haug med gull. Jesus reiser videre, senere kom Jesus tilbake fra reisen. Han gikk samme veien og s fire menn liggende dde p bakken. Mannen med gullet er en av dem. Fordi mannen tenker at han heller vil ha gullet for seg selv, kjper han gift og putter giften i maten til sine venner. Mens mannen er borte tenker de tre mennene det samme og de sier vi dreper vr venn og deler utbyttet mellom oss. Da mannen kom tilbake, dro de frem sverdet og drepte ham. De delte gullet mellom seg og de spiste maten.

Da Jesus ser de dde sier han menneske, nr skal du innse at grdigskap er din egen morder

Og jeg tenkte p denne grdighet vi mennesker har og hvordan den har delagt for oss. Vi som har flyktet fra krig, eller diktatorer eller konomiske vansker. Vi har funnet et hjem her i Norge, med alle muligheter til begynne et nytt liv i et ferdig land, langt fra all elendighet som fikk oss til flykte.

Hvorfor er ikke dette nok?  

Hvorfor mange av oss prver f verten ut av eget oss?  Hvorfor har de ftt et hus med mange vinduer til lyset, men de vil dekke vinduene, de vil ha male alt svart? Hvorfor vil de ikke sette pris p det som de har ftt av verten og prve bidra mer?

Hvorfor skal de ta over det offentlige rom med sin hijab og burka og burkini? Hvorfor vil de ha julefeiring uten svinekjtt og alkohol? Hvorfor skal alle tegningene av grisene forsvinner? Hvorfor skal en norske avis trykke tekster som hrer hjemme i moskeen?  Hvorfor skal det vre bnnerom p alle offentlige steder? Verten finansierte deres moskeer og imamer. Hvorfor skal de legge bnneteppe midt i hans stue ogs? Hvorfor skal bikini bli forbudt? Og hvorfor skal de vre s grdig at de vil ha norske flagg med rd halvmne midt i?

Hvorfor tr ikke verten si at han elsker dette huset, sitt hus. Fordi han blir stemplet som rasist. Jeg kommer med et eksempel. Det er feiring i en barnehage og foreldre med ulike nasjonalitet er tilstede. Det er godterier i mange sm boller p bordet. En burkakledd dame reiser seg og gr fra en godteribolle til en annen og plukker  bort godterier, og lar bare sjokoladene ligge igjen. Fordi godteriet har svinegelatin og er Haram. Er ikke dette total grdighet?

Ja hun og hennes barn lar vre spise godteriet. Hvorfor skal andre barn la vre spise godteriet, fordi hun er muslim? Det er hennes valg, hvordan kan hun tillate seg nekte andre barn spise det de vil?

Vr grdighet har skjvet verten til drstokken i sitt hus, hans tlmodighet er snart over.

Vi som kom hit har ftt alt, til og med rett og konomiske sttte til praktisere vr religion. Men hvorfor vi skal tillate oss islamisere hele landet gjennom islamisere offentlige rom? Hvorfor er vi s grdige at vertens kone og dtre ikke kan bevege seg i sitt hus nr de vil og hvor de vil? Vr grdighet har skjvet verten til drstokken i sitt hus, hans tlmodighet er snart over. Han kommer til be oss dra, fordi vi har blitt s grdig at han fler seg fremmed i eget hus.

Det er aldri nok. Vi vil ha mer og mer. Hvor stopper vi? Og nr?  Det som skjer i Midtsten er ikke bare Vestens skyld. Det er grdighetens skyld at sjia og sunnier dreper hverandre. Deres grdighet etter makt og penger er deres drapsmann.

Frste generasjons innvandrere var fornyd med jobben og det som de fikk til. De var muslimer, men i sitt hjerte. De ba hjemme og i moskeen. S kom andre og tredje generasjon og grdigheten vokste med generasjonene. Det er ikke nok med jobb og hus og frihet. Alt skal forandres ut ifra deres religion og krav.  

Vaktmesteren brer et skilt p den gamle frakken sin som sier jeg elsker multikulturalisme .

Hvis vi var ikke s grdige, ville verten hatt mer plass til nye gjester. Men vi har skremte ham, nr vi tatt friheten fra hans familie. Han ser at tryggheten hans er borte. Hans vinduer er blokkerte med svarte tanker og det har begynt ta fyr i kjelleren. Takket vre venstresidas vaktmester i huset. Vaktmesteren brer et skilt p den gamle frakken sin som sier jeg elsker multikulturalisme .