hits

Hijab, bane hijab

Barnehijab



Barnehijab er et plagg som hindrer full deltagelse i lek, undervisning, utforskning av egen identitet, og som skiller jenter fra guttene. Et plagg som ogs skiller dem fra deres norske venninner.

Det er viktig beskytte muslimske barns rettigheter til lek, lring og mentale helse. Myndighetene har en sentral rolle for sikre at barns rettigheter blir tolket og ivaretatt likt i Norge.

Vi skal ikke forvente at barn skal ha styrke og mot til st frem mot tvang fra foreldre eller gruppen sin. Det ansvaret m vi voksne ta. Ansvaret ligger hos staten og likestillingsombudet.

Argumentet om religion faller bort

Staten m beskytte muslimske jenter mot hijab-tvang, og ikke ta hensyn til foreldrenes nske . Det er ingen tvil om at vi skal forsvare religionsfriheten og kvinners rett til velge selv. Barnehijab er imidlertid ikke pbudt i islam, dermed religionsargumentet faller bort.

Inntil de siste rene har det vrt helt uvanlig la barn bruke hijab i muslimske land. Fremmarsjen av politisk islam har gjort hijab til et politisk symbol som n ogs ptvinges barn.

  • Barnekonvensjonen stadfester at staten har et ansvar for beskytte barnet mot utnytting som kan vre til skade for barnets ve og vel (art 36). Barnehijab er en praksis som foreldre tyr til for hindre at jenter blir for norske og frigjorte. I FNs konvensjon om barns rettigheter, sies det ingenting om religise og politiske symboler, men artikkel 14 stadfester barns rett til tanke , samvittighets? og religionsfrihet. Foreldre har ansvar for barnets oppdragelse og utvikling, og det presiseres at barnets beste skal for foreldrene komme i frste rekke (art.18). Barnet har rett til si sin mening i alt som vedrrer det, og barnets meninger skal tillegges vekt (art.12). Barnekonvensjonen sttter alts ikke det eierforhold menn fra patriarkalske samfunn fler knyttet til kone og barn, og da srlig jenter, og heller ikke at foreldre uten tanke om barnets beste kan bestemme for barnet.
  • Utdanning skal ta sikte p utvikle barnets personlighet, talenter og evner s langt det er mulig (art.29). Barnet skal forberedes til et liv i et fritt samfunn i en nd av forstelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjnnene og vennskap mellom alle folkeslag. Fra et barneperspektiv kan hijab i barnehagen og skolen vre til hinder for god undervisning, virke stigmatiserende og skape skiller mellom jenter med hijab og dem uten, de rene og de urene. Ved manglende kontakt mellom barn av ulik etnisk og religis bakgrunn, og p tvers av kjnn, hemmes ogs integreringen av jenter i vrt moderne samfunn. Hijab gir ogs utfordringer idet muslimske jenter kan g glipp av obligatorisk undervisning som for eksempel lre svmme. Her er hijaben til hinder for at skolen skal f oppfylt sine forpliktelser overfor disse jentene.Det er problematisk nr foreldre utver press p sine barn til dekke seg med slr eller hijab, i den hensikt kunne kontrollere deres adferd og utvikling.

Med denne praksisen fratas muslimske jentebarn deres rett til samme muligheter for lring og inkludering som andre barn.

  • Det er ogs grunn til minne om barnekonvensjonenes art. 24. 3, som sier at staten skal treffe alle effektive og egnede tiltak for avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse. Tildekking av nrmest all hud kan fre til vitamin D-mangel, med risiko for rakitt (skjelettsykdom) hos barn.
  • Hijab begrunnes i islam med at kvinner skal unng vekke seksuelt begjr hos mannen. Barnehijab er derfor en misforsttt mte for foreldre kontrollere jenter p, for paradoksalt nok blir hijab en form for seksualisering av jenter. Nr staten aksepterer at smjenter skal bli betraktet som seksuelle objekter, er det et signal om at man kvier seg for ta grep som man ville gjort dersom det var etnisk norske barn. Et plagg p mindrerige jenter som hindrer deres livsutfoldelse og som har til hensikt unng vekke seksuelt begjr hos menn, kan ikke aksepteres i norske samfunn.
  • Foreldre skal bidra til gjre skolehverdagen best mulig for barnas lring og utvikling. Samtidig er det skolens ansvar sikre at alle barn fr samme muligheter. Skolen kan forby barnehijab av hygieniske, helsemessige og utviklingsmessige rsaker. Hvis skolen, likestillingsombudet eller staten aksepterer barnehijab, betyr det at de diskriminerer barna i religionens navn. Dette dreier seg om barns rett til vre barn sammen med andre barn - uten hindres av sitt kjnn eller foreldrenes tro.Hvem er ansvarlig? Det er historielst og misforsttt toleranse for annen kultur nr politikere ikke tr si nei til barnehijab. Det er ikke religion vi kjemper mot, men en ukultur som frarver muslimske barns rett til lik mulighet for utvikling som frie individer.

Vi m kjempe for beskytte barna mot kamuflering, indoktrinering og tvang.

(En del av artikkelen er publisert i aften posten des.2015)

les:

http://www.nrk.no/ytring/jentebarna-som-giftes-bort-1.12783486