hits

burkiniforbud

Var Wergeland rasist?



I Aftenposten 28. august 2016 str det p lederplass: Nei til burkiniforbud.

 Nei til burkiniforbud forsvares med at dette er en form for sosial kontroll og er en form for tvang. Samme argument brukes nr det snakkes om et forbud mot barnehijab og burka. Slike argumenter hindrer utviklingen i samfunnet og stopper debatten p nullpunktet.
For kunne ha et skille mellom stat og religion trenger vi lover. Nr det gjelder kristendom er lover og regler klare, som eksempel er det likestilling i ansettelser av prester og biskoper uansett kjnn eller legning.

Alle lover tillater eller nekter folk p en slik mte at ytringsfriheten blir ivaretatt

Nr det gjelder samfunnet, har vi lover om ikke ryke i offentlige rom, salg av alkohol til kl 18.00 med aldersgrenser, forbud mot bigami, ekteskapsaldersgrense, salg av sex og mye annet.  Alle lover tillater eller nekter folk p en slik mte at ytringsfriheten blir ivaretatt og samfunnet utvikler seg og tilpasser seg tid og sted.

Men nr det gjelder noen forbud som skal berre den muslimske norske befolkningen, tolkes forbudet som sosial kontroll. Vi har lover om at man ikke kan kle seg naken i offentlige rom, dette btelegges og er straffbart. Hva er forskjellen mellom forbud mot g naken eller forbud mot burka og burkini? Alle lover kan tolkes som sosial kontroll, men det er ndvendig. Hvorfor er det forbudt med nazi-hakkekors, men ikke med rosenkrans? Hvorfor forbud mot Ku Kluks Klan-hette, men ikke forbud mot burkini eller burka?

Vi trenger den nasjonale identiteten ikke en religis identitet.

Alle slike klesdrakter og symboler avnytraliserer samfunnet og danner grunnlag for parallelle kulturer som har hver sine sannheter som skal forsvares. Det skaper uro fordi folk ikke blir samlet under den norske nasjonen. Tilhrigheten til Norge blir borte, og tilhrigheten til sin egen kultur, klan og religion blir sterkere. Folk blir delt i muslimer, jder og alt annet enn at de fler seg som norske.  Muslimer trekker seg inn i sine religise festninger og beskytter seg mot nordmenn, og nordmenn gjr det samme. Mer Odins soldater, mer Jundollah soldater (Alah soldater). Vi m ha et flerkulturelt samfunn i denne nasjonale rammen der staten skiller seg fra religion. Vi trenger den nasjonale identiteten ikke en religis identitet.

Men Wergeland ville ikke akseptere jdene som de var, men aksepterte dem som mennesker med evne til inng i en nasjonal prosess

Hvorfor svikter media, som skal vre arvtakere etter Wergeland, hans drm om Norge som landet med frihet for alle etnisiteter og religioner? Wergelands kamp for jdene og hans korstog mot grunnlovens intoleranse glemmer vi ikke. Men Wergeland ville ikke akseptere jdene som de var, men aksepterte dem som mennesker med evne til inng i en nasjonal prosess. For inng i denne prosessen m man gi avkall p en del av sin religise eller kulturelle bagasje.

Han skrev i boka Jdinne:

Kast dit slr, jdinne, kast det,

O  vindunderskjnne Rachel

Og trd frem, og, om behves,

Knl for disse Nordens mnd,

Som dit folk nu skulle dmmes

Strngere end Eli dmte.

Wergelands nske var reell integrering basert p at de som kom utenfra, aksepterte den norske kulturen. Dette bidro til at norske jder er mer knyttet til kristne nordmenn enn til jder i sitt hjemland.

Hvis Wergeland levde i dag og skrev p samme mte om muslimske kvinner, ville han da bli tolket som islamofob

Kan Aftenposten p lederplass skrive og tr kreve, at de muslimske hijabkledde kvinner kaster sin hijab. Nei de forsvarer tilslringen av de muslimske kvinnene. Hvis Wergeland levde i dag og skrev p samme mte om muslimske kvinner, ville han da bli tolket som islamofob, islamhater, rasist og intolerant av de redaktrer som iherdig trykker alle innlegg som forsvarer slret. Vi ser at samfunnsdebattanter og skribenter som kritiserer hijab, burka og burkini ikke blir hrt og at de blir stemplet som sekulre fanatikere eller islamofober. Mine sprsml til Aftenpostens redaktr er:

Er det noen forskjell mellom jdiske kvinner og muslimske kvinner?

Hadde Henrik Wergeland behov for sosial kontroll?

Var Wergeland rasist?

Hvis ditt svar til disse sprsmlene er nei, hvorfor skriver du da nei til burkiniforbudet? Ditt nei til forbudet er akseptere burkini. Vi m tenke over og lre fra tiden som har gtt. Skal vi jobbe sammen for en reell integrering, s trenger vi noen forbud. I mange r har det ikke vrt forbud mot bruk av hijab og burka.  Hva har skjedd? Har det blitt bedre eller verre?

Denne kronikken ble retunert av Aftenposten.