hits

Blogg

La folk vre Folk!

https://www.rights.no/2016/07/agurk-martin-med-solstikk-eller-ved-sine-vante-fulle-fem/

Danmark halverer flyktningesttten. Det var en gledelig nyhet at nabolandet har begynte vkne av Tornerose-svnen. Hper Norge blir det neste landet som gr gjennom sine velferdsordinger- Slik at velferden ikke blir helt borte pga flyktningstrmmen, og at flyktningene fr en verdig liv.

De flyktningene som kom til Europa har gtt gjennom tffe pkjenninger med krig, vold og migrasjon. De er fysisk og psykisk utmattet og her kommer de i inn en labyrint. Frste fase er asylmottaket, de fr mat, klr og tak over hodet. Men hvordan gr dagene deres? Hvilken rolle de har? Fra vre far, mor, nabo, medlem i stor familie, arbeidstaker eller arbeidsgiver blir de redusert til ingen ting. Deres resursser, deres kunnskap blir nedvurdert og ubrukelig.  Jeg har vrt gjennom denne fasen. Jeg var en av dem.  De menneskene har tung bagasje fra fr. De har en usikker fremtid foran seg, ventetiden gnager innvendig og det verste av alt var passivitetet.

  fle seg ubrukelige er som g inn i en labyrint som ikke har utgangsdr. Etter mange r i asylmottak fler man seg nedbrutt og vender seg til den mnedlige sttten. Hvis de er heldige og fr opphold  etter mange rs passivitet, blir det vanskelig komme tilbake til hverdagen. En har vent seg til det passive rollen. De har blitt institusjonalisert. De fr engangssttte til kjpe livsndvendige ting og etter det blir det Nav og sprkkurs. De lrer seg skrive sknad, de lrer seg vre passive, ny kultur, ny sprk, nytt samfunn og et menneske som har mistet mange r av sitt liv i et mottak. De vender seg til det vonde, De lrer seg kreve f mest mulig gratis.

  behandle folk som husdyr er ren diskriminering. ikke stille krav til folk er diskriminering. drive folk til fle seg unyttige er rasistisk. Resultatet blir det  at de gr til sine egne, kulturen fra opprinelig landet og religion blir i fokus. P TV og radioen blir det morsmlskanalene. Samvret med andre blir begrenset til moskeene og religist milj. Og de lrer hverandre hvordan de kan f mest mulig ved jobbe minst mulig.

Barna deres gr p skolen, de ser p sine norske venninner og venner. Hjemme fr barna det verre enn i sitt opprinnelsesland, mor som hadde ikke hijab i Syria gr med hijab n, far som var skjelden i moskeen i Irak er hver fredag i moskeen i Norge. Her de blir mer grenser for barna, reskultur, hallas og haram, sjia og sunni, vanntro og gudstro. Barna blir dratt mellom de to ulike kulturene og de velger leve i et dobbeltliv. I hvert fall mange av dem.  

Det trengs mye handlekraft komme ut av labyrinten, lre seg sprk og finne seg jobb. Det er ikke noe krav fra samfunnet etter staten for motivere flyktninger til arbeid. Nr mann kan f alt p et svfat i form av barnetrygd for ubegrenset antall barn, barnebidrag, barnestnad , flyktningesttte,  bosttte og sttte til strm, tannlege og til slutt fr de samme pensjon som en som har jobbet 20 r i Norge, hvorfor skal de jobbe? De blir totall avhengig av sttte.  

De mister etter hvert sin stolthet og finner stoltheten i religionen. De blir mer ekskludert i det norske samfunnet og mer integritet i det religis parallellsamfunnet.  Barna blir inntektskilde for sine foreldre. Et menneske som har bodd i Norge over 5 r og har  ikke lrte seg sprket eller funnet seg  arbeid. Det betyr at hun trives godt med sitte hjemme foran TV som snakker hennes morsml. Er ikke dette vre politikeres skyld? Er det ikke systemet som har sett p disse menneskene som unyttige og ubrukelig?

All statistikk viser at somaliere som emigrerte til USA har kommet best ut i inntekt og arbeid enn andre folkegrupper, men i Norge er de lavest i arbeidslivet.  De har funnet eget yrke "Nav".

I USA har ikke systemer basert p  velferd med alle type sttte. De m klare seg. De fr samme krav som alle andre som kom fr dem. De m lre sprk og de m skaffe seg jobb. Vinn eller forsvinn. Der handlekraften og resurser vkner til livet, en m kjempe for overleve, at barna kan g p skolen, for f sykeforsikringen. Jeg er ikke for det amerikanske kapitalistiske systemet. Men man kan finne noe midt i mellom. For. Eks. ft begrenset barnetrygd til tre barn som i mange andre europisk land. Kutte ut barnestnad.

Fra frste dag stille krav til et eller annet arbeid. Vi har mange folk fra ulike land som jobber i Norge og etter ett eller to r reiser tilbake og de fr alle godene. Hvorfor de flyktningene som kommer til Norge ikke kan f et intensivt sprkkurs og settes i samme arbeid for eks: landbruk, veiarbeid og bygningsarbeid, og mye annet. De som har utdanning eller spesialitet kan f de ledige jobbene. Arbeidet finnes en eller annet sted. Men det er komisk at en dame som sitter hjemme og fder barn annethvert r kan tjene mer enn en sykepleier. Det er komisk at en kan nekte kjre varebil fordi maten innholder svinekjtt. Det er komisk at en dame som sitter hjemme hele sitt liv og ikke er norske statsborger heller kan tjene mer enn som har jobbet 20 r i helsevesenet i Norge. Det er komisk at vi m betale advokaten til Krekar i over 10 r mens han sitter og truer politikere.

Det som de norske politikere driver med bidrar til mer fattigdom i selv innvandrermiljet. Ola Nordmann har vansker for kjenne kulturforskjellen. De barnebidrag og barnesttte og barnetrygg blir ikke brukt til selve barnet i innvandrerfamilier. Fordi i vr kultur trenger barnet mat, klr og mobiltelefon. Resten er ikke viktig. Vi ser lav deltakelse i idrett hos innvandrerbarn, spesielt jenter. S alle ulik sttte gr til fars lomme som blir sendt ut til familien i opprinnelseslandet eller kjpe eiendommer der og en femte del gr til moskeen (Khoms= religise skatt).

Nr man ikke har noe gjre blir svinnet mer svinn, kvinnehret blir mer farlig. Imamen blir viktigere og Mekka blir nrmere. Hvordan kan du ellers kan f dagen til g, hvordan du kan f norsk nettverk og da blir man mer oppmerksom p sine. Og man tar p seg moralpolitiets rolle. At andre ogs blir som deg.

 De folka som kommer til Norge er sterke folk. De er verken barn eller husdyr dere skal gi mat og passe p at har det bra. De er resurssterke, selvstendige , intelligente folk. De m f ansvar for  f et bra liv.  Gi dem mulighet til lre og arbeide. Staten skal behandle folk som folk. Like krav til alle uansett religion eller hudfarge. Den asylpolitikken som er praktisert til n har blitt til en mislykke integreringspolitikk. Nr jeg snakker om mislykket integreringspolitikk peker noen p unntakene.  De sier " Nr vi har Hadia Tajik som nestleder i Ap kan du ikke si at integereringen var mislykket?" men de ser ikke at Hadia Tajik og mange andre som gr i hennes spor tilhrer det sekulre miljet. De har sterke vilje og de har hye ambisjoner som er beundringsverdige.  

Det har blitt en uvane ikke skaffe seg jobb. Og de som kommer i arbeid etter kort tid blir sykemeldt eller ufretrygdet, fordi de ser at Norge er et land hvorr de som sitter mest p sofaen tjener best konomisk. Jeg husker da jeg hadde begynte jobbe som assisterende hjelpepleier p sykehjem kom min nabo til meg og hun sa "Du er en idiot. Du slitte deg ut, er borte fra barna, og du tjener ikke mer enn jeg" og i dag ser at etter 25 r arbeid i ulike del av helsevesenet i Norge ble jeg pensjonist med mye leddskader og smerter og mistepensjon. Jeg tjener nesten like mye som hun som satt hjem hele livet. Hun fr boligsttte det fr jeg ikke. Det viser at det er noe feil i politikken vr. De bygger et system som skaper mest mulig  Nav.

Min forslag er

Kutte ut kontantsttte

Begrense barnebidrag til tre barn maksimalt

Alle sttte skal vre i form av lnnet arbeid.

Intensiv norsk kurs p asylmottak

Kartlegge resurser og erfaringer hos ny flyktninger.

Arbeidsplasseringen uten ta hensyn til religis unnskyldninger.

Rask saksbehandling i UDI

Rask bolig men ikke i gettoer

Etter to r halvere flyktningssttte

Etter fire re kutte alle sttte

Bolig og helsehjelp og skolen gratis.

 

 

 

 

Oljeindustrien i Iran



Min bok. s.27.28

Mormor var bydame mens morfar var av nomadeslekt. Mor
hadde arvet fra begge sider, handlekraft og evnen til trives med
utfordringer fra faren, gavmildheten og fin dame-stilen fra moren.
Da eldstebroren min var atten r, hadde han forelsket seg i en av
landsbyjentene. Far holdt stort bryllup sju dager til ende, men
mor var ikke fornyd. Hun ville heller hatt en rik byjente som
svigerdatter.
Eldstebror arbeidet svrt aktivt i kommunistpartiet og mot
sjahen. Han skrev innlegg i avisene og satte i gang store debatter
om monarkiet, han skrev dikt og oversatte bker. Han holdt
mange foredrag i landsbyen vr og reiste ogs rundt til andre
landsbyer for snakke om kommunismen. Hans drm var en
revolusjon etter mnster av den russiske. En dag far var borte,
pnet han alle siloene og ba folk ta med seg alt de kunne bre.
En annen dag hadde han sagt til folk at bomullen de plukket, tilhrte
dem selv. Han mente at vi mtte organisere landsbyen vr
som et forbilledlig kommunistisk fellesskap. De frste manifestene
mtte virkeliggjres her.
P denne tiden, i 1949-51, vokste det frem en massebevegelse
for nasjonalisering av oljeindustrien i Iran med Mohammed Mossadegh
som leder for den nasjonalistiske fronten. Det ble maktkamp
mellom ham og sjahen. I mars 1951 ble det vedtatt en lov
som nasjonaliserte de store britiske oljeinteressene i Iran. N
hadde iranerne selv tatt styringen over det anglo-iranske oljeselskapet
som hadde gitt England ubegrensede inntekter p salg av
iransk olje mens de iranske oljearbeiderne levde i stor fattigdom.
Sovjetunionen stttet den nasjonalistiske bevegelsen og kommunistene
vokste seg meget sterke p den tiden. I forbindelse med
oljenasjonaliseringen kom Iran i konflikt med USA, Storbritan-
28
nia og flere andre land i Vesten. I konflikten mellom sjahen og
Mossadegh fikk den siste stor sttte fra folket, og 19. august
1953 ble sjahen tvunget til forlate landet. Men tre dager senere
ble den folkekjre statsministeren Mossadegh veltet av general
Fazollah Zagedi med amerikansk sttte. Sjahen kom tilbake og
Zagedi ble statsminister. Han begynte rydde alle sjahens motstandere
av veien. Mossadegh ble stilt for en domstol i Teheran.
Domstolen sto p sjahens side og Mossadegh ble dmt for ha
arbeidet mot sjahen. Han sonet tre r i fengsel og tilbragte resten
av livet i husarrest. USA og de vestlige oljeselskapene fikk innpass
i Iran. Forholdet til Sovjet ble anstrengt, alle kommunister ble
etterlyst og alle kommunistiske blader og aviser ble forbudt. Med
blodbad og bajonetter hadde USA tvunget iranerne p kne for
sjahen. Men iranerne ville ikke bye seg, verken for sjahen eller
for USA. Iranerne ventet. Med ynene fulle av trer og hjertet
fylt av sorg og sinne ventet de p den dagen de kunne reise seg
igjen. Hele tiden var det sm opprr i ulike deler av Iran. Studenter,
forfattere og oljearbeidere holdt foredrag og ledet mter
og motstanderne til den dagen i 1979 kom da sjahen mtte forlate
landet. Kuppet i 1951 var et foster til revolusjonen i 1979,
skriver den amerikanske journalisten Stephen Kinzer i boken All
the shah?s men. Denne boken er en grundig beskrivelse av
utviklingen p grunnlag av dokumenter fra CIA, og forfatteren
sporer USAs problemer i Golfregionen tilbake til 1951.
USA under president Eisenhower brukte militrkuppet i Iran
som modell for militrkuppet i Chile som styrtet Salvador Allendes
regjering, og som modell for kuppene i Kongo og Guatemala.
Disse kuppene mot folkets vilje var vellykket. Bde i Iran i
1953 med Fazollah Zagedi, i Chile i 1973 med Pinochet, i
Kongo i 1965 med Moboto Fese-seko, og i Guatemala bde i
1954 med Castillos Armas og i 1970 med Lucas Garcias, fikk diktatorene
makten og beskyttet USAs interesser i noen r, p
bekostning av arbeidere og studenter som ble massakrert.
Etter at sjahen kom tilbake i 1953, forbd han alle partier og
gikk brutalt frem mot sine motstandere. I frste rekke gjaldt det
29
kommunister, eldstebroren min var en av dem

Islam er maskulin



Kvinnen er natur, kvinnen er poesi, kvinnen er skjnnhet, men i islam er hun bare synd.

Hvorfor er symbolene for Gud i Islam maskuline? Allah er mann, og mannen er kongen og Guden p jorda? I islam kvinner er nedvurdert, hatet og utsttt. Kvinnen skal ikke vre leder, hun skal ikke lede fredagsbnn, hun skal ikke st i samme rekke som menn. Menn er ledere, menn str frst. Hun er ikke en del av samfunnet. Hun skal vre usynlig. Hun er avskret fra forsrge seg selv, hun kan ikke bestemme over seg selv.

Hun kan ikke velge sin partner. Hun skal adlyde. Islam har hinderet henne ved hjelp av fysisk makt, slik at hun kan ikke gi uttrykk for sin motstand mot et system som nekter henne vre et individ. En myndig person. Hun skal kjpes gjennom medgift, hun skal eies. Hvor hennes sang, dans, kropp er synd?

Religion har omformet selve kvinnens person. Nr vi sier kvinne i islam tenker vi automatisk p kjnnsorganet hennes. Kvinnen er et kjnn. Islam har tatt livet av kvinnen. Kvinnen finnes ikke mer, bare et kjnn eller spkelse som kaller seg kvinne. Adonis, syrisk poet.

Hvorfor har islam forvrengt kvinneligheten til en ting som kan eies?. Koranens vers har srget for at kvinnen ikke tilhrer seg selv. Koranens vers beskriver mannen som gud og kvinnen som hans eiendom.

Deres kvinner er en ker for dere, s g til deres ker slik dere nsker, alt p beste mte Koranen 2:223.

Hvis de viser seg ulydige, s forvis dem til vrelset deres og gi dem pryl Koranen 3:38 (4:34)

Ta til ekte det som passer dere av kvinner, to, tre eller fire - eller med deres slavinner Koranen: 4:3

Hva slags Gud er det som kan snakker s nedverdigende om kvinner. Tar dem, gi dem bort. Er ikke kvinner mennesker? Har ikke flelser? Jeg tror ikke alt dette er Guds ord. Koranen er ikke Guds ord. Koranen er Muhammads ord. En syk mann som hatet kvinner. En mann som mistet sin mor under fdselen, og han hatet henne. Han flte at mor sviktet ham som barn.  Han bygger opp en religion basert p hat mot kvinner. Hans ord og handling har stemplet kvinner som symbol for synd.

Majoriteten i helvete er kvinner, Muhammad.

Menn har autoritet over kvinner i kraft av den forkjrlighet Gud har innrmmet dem fremfor kvinnene Koranen 4:38 (4:34)

Dog har mennene et fortrinn fremfor dem. Gud er mektig,- vis Koranen 2:228

Koranens vers er kjnnsdiskriminerende, brer kvinneforakt og de er mannssjvinistiske. Kvinne er ikke et individ, eller vesen som fr lov tenke, eller eie sin kropp. Hvorfor tror s mange kvinner p en Gud og en profet som er s urettferdig mot dem?  Gud gir oss ingen ting p jorda eller i paradiset.

 I islam vi er blitt skapt som en gjenstand for tilfredsstille mannens seksuelle begjr, mannens makt. Vi ble skapt for at mannen skal f bekreftelse. Og jeg forst ikke de vestlige feminister som sttter hijab og andre islamske symboler. Jeg forstr ikke de kvinnelig norske politikere som har sttt bak konomisk sttte til moskeene og de muslimske bedehusene. Jeg forstr ikke Erna Solberg nr hun besker koranskoler.

Dere ser ikke hva har skjedd med deres medsstre i tusenvis av r? Hvordan de har blitt sltt, drept, solgt, steinet, voldtatt, pinnet til dden ved hjelp av koranens vers? Kan dere for en gangs skyld leser koranen og forstr deres medsstres, i mange muslimske land og i Norges smerte? Hvor er deres solidaritet og medflelse. Nr skal dere kreve at fredagsbnnen skal ledes av kvinner? Nr dere skal kreve at moskeene blir ledet av kvinnelige imamer?  

Under kan du se klipp fra debatt om kvinner og Islam p Litteraturhuset tidligere i r.

Min mor



Min bok.s.25.26.

Hver fredag gikk vi til det offentlige badet. Det ble kalt hammam
. Badetjeneren kom og hentet bagene vre og badeutstyret,
som var et messingfat, messingbalje og kanne. Alle visste at
vi skulle til badet denne dagen, og ingen andre gikk dit fr oss.
Mor likte ikke at badet skulle vre stengt for andre hele dagen for
vr skyld og bestemte at andre skulle ha lov til bade der samtidig.
Hammamen var pen for menn og kvinner p forskjellige
dager eller tider. Torsdagskvelden var kosekveld. Fredag var helligdag
og fridag. P fredagene var badet pent for menn fra
klokka fire til ti om morgenen. Tidlig fredag morgen mtte mennene
g i bad og rense seg slik at de kunne delta i fredagsbnnen.
Srlig for menn som var godt oppe i rene, var det viktig mte
opp til fredagsbadet for vise at de fortsatt holdt det gende.
Nr mennene var ferdige i badet, ble det grundig rengjort fr
det var kvinnenes tur til bade.
Hvis du vil ha godt ord p deg, m du gjre to yrkesgrupper
fornyde, den ene er frisrene, den andre er badetjenerne. Frisren
din og badetjeneren din kan delegge ditt gode navn og
rykte p et blunk. Du kan stenge porten til huset ditt, men munnen
p disse to kan du ikke stenge. De har tilgang til alle hus og
prater med alle. De kan gjre deg til en engel eller en djevel,
pleide mor si. I landsbyen kunne frisren og badetjeneren sammenliknes
med de store nyhetsbyrene, BBC eller CNN, som
forsyner hele verden med nyheter og kan hjernevaske hele verden
og lure folk trill rundt. De kan bestemme at i dag er en bestemt
mann terrorist, neste dag er han en vinner av Nobels fredspris og
tredje dagen er han en klovn. De kan skape helter og terrorister,
tenke for oss og holde opp for oss de idealene som de selv skaper.
Akkurat slik var det med frisrens og badetjenerens makt i landsbyen.
P fredagene kom det ogs andre kvinner til badet, men det
26
var for det meste slektninger. For vise sin respekt for mor, tappet
de vann i et rent kar og helte over skulderen hennes, kysset
den og byde seg og gikk til det store badekaret. Badetjeneren
vasket hver av oss fra topp til t, masserte oss med henna og
sitron og pakket inn hele kroppen vr i dette. Vi mtte sitte helt
stille i minst en time for at kroppen vr skulle ta farge. Mor sa at
henna og sitron gjorde huden myk og holdt hudsykdommer
borte. Henna hjalp huden med utskille giftstoffer slik at den
pustet bedre og holdt seg frisk, sa hun. Denne fredagsbadingen
tok mange timer og vi ble servert frukt og rosensaft. Mor ba tjeneren
servere alle de andre som var i badet ogs.
Mor var flink til bake. En mned fr nyttrsfeiringen begynte
var hun i gang med bake og ordne ntter og annen nyttrsmat,
n sto to ukers festing med mange middagsgjester for dren. P
slike dager var det mange kvinner som arbeidet hos oss. Mor
sydde klr til oss og for en del andre i landsbyen. Hun pakket ned
kaker og klr til alle tjenerne som jobbet for oss i huset eller p
keren, og til enker og farlse i landsbyen. Hver familie fikk en
pakke, de fattigste fikk den strste. Det kunne vre et skjerf, et
slr, stoff eller klr til hele familien. Hver dag fr vi og gjestene
vre spiste middag, fylte hun mange fat med mat og sendte til de
familiene som ikke hadde mat nok. Etter matserveringen kunne
tjenerne forsyne seg med restene og ta dem med hjem til familien
sin. Og den frste frukten vi hstet, enten det var dadler, druer
eller meloner, delte hun med dem som ikke hadde frukthage.
Hjemme var det hun som var sjefen, og far spurte henne aldri om
hva som skjedde med alle matvarene som ble brakt inn i borgen
vr. Mor ga ogs bort korn og mel, men det skulle ikke far vite
om. Han kunne tle dele alt med andre ? unntatt korn.
Mor var veldig ivrig nr det gjaldt skole og utdanning og
hadde kjpt hus i byen slik at vi kunne g p skolen der. Hun
hadde ett bein i byen og det andre i landsbyen. Far var ikke enig
i at barna, spesielt guttene, skulle fortsette p skolen etter barneskolen.
Han mente at det var nok at de lrte lese og skrive. Han
mente at guttene kunne bo i landsbyen og drive med landbruk
27
og hjelpe ham og fortsette arbeidet hans og arve det han hadde;
det var nok jord til alle. Men mor ville at alle vi barna skulle ta
hyere utdanning p universitetsniv. Dermed kunne vi f jobb
p offentlige kontorer og sitte bak skrivebordet vrt og f fast
lnn hver mned og la byfolkene bye seg for oss. Det var bedre
enn slite med dyrke jorda, mente hun.
 

Min bok s.24.25.


 

Min mor var muslim, men hun hadde sine egne meninger. Hun sa at profeten og etterflgerne hans hadde arbeidet som vanlige folk. Hvis prestene ville ha mat og var ekte muslimer, burde de arbeide for maten. De som ikke arbeidet, burde ikke spise heller. Far derimot, mente at landsbyfolkene hadde mer enn nok selv om de var fattige og syke, og at de trengte prestene for holde ut livet. Han mente at den eneste som hadde rett til dmme folk var gud, og at vi mennesker burde avst fra dmme vr neste. Mor var ikke bare flink til bruke ord og uttrykke sine meninger. Hun var god til skyte med gevr og en dyktig rytter. Hun kunne ri uten sal, hun kunne gjemme seg under hestemagen og lade gevret mens hesten lp, slenge seg opp p hesteryggen igjen, sikte og skyte. Iblant nr far mtte vre borte om natten, spente hun ammunisjonsbeltet rundt magen og gikk vakt hele natten. Hun gikk rundt borgen p de tykke murene og sang med dyp stemme som en mann. Vi hadde vre fiender, det var ndvendig holde vakt. Mor sto opp fr sola. Hun vekket tjenerne for at de skulle melke dyrene fr de ble sendt ut med gjetergutten. S lagde hun frokost, gjorde klar glopannen og satte tekannen ved siden av. Hun hadde plukket urter og blomster og lagt dem til trk og satt brddeigen fr hun vekket oss. Hun pleide bake brd selv hver eneste dag. Hun lagde lunsj til far, som en av brdrene mine eller en tjener tok med til ham.
24
Mor var glad i dikt og blomster. Hun dyrket og stelte blomstene i hagen selv og snakket med plantene. En sort sjasminbusker var s store at vi kunne gjemme oss under dem. Mor sanket inn disse sjasminblomstene fr soloppgang, for med solskinnet forsvant duften. Hun la blomstene mellom klrne og sengetyet i de store kistene, slik at alt tyet vrt duftet av sjasmin. Borgen vr var delt i to av en tykk mur av trket leire med en port som var pen om dagen. P den ene siden av muren l hagen, og foran de store sjasminbuskene l et avlangt svmmebasseng. Like bortenfor l en stor gressplen der vi pleide holde store familiefester. P den andre siden av muren l tre staller med tak og en stor pen stall. Vi hadde geiter og sauer med lam, kuer, esler og hester, og over den ene stallen l et rom som noen av tjenerne bodde i. Borgen hadde tre porter. Hovedporten var todelt i solid tre og prydet med jernornamenter. Over den hang et vpenskjold som viste to lver med sverd som sto mot hverandre, og rundt lvene fly det duer. Slike vpenskjold ble delagt etter revolusjonen fordi de symboliserte kongemakt. Hovedporten pnet seg mot veien som frte til landsbyen. Den porten var s tung at det ofte mtte to stykker til for pne den. Den andre porten pnet seg mot den store frukthagen, og den tredje, som var den minste, pnet seg mot huset til onkelen min. Tidlig om morgenen fr landsbyfolket vknet, gikk far eller en av tjenestefolkene ut og pnet demningen. Vannet kom fra en stor bekk som rant bak frukthagen, under den tykke muren og inn i vanndammen. Vanndammen var rund og ganske dyp og kunne romme noen dagers vannforsyning. Dammen var tildekket, og vi barna hadde ikke lov til ta vann fra den. Dammen var drikkevannet vrt, det ble fylt i store leirkrukker s det skulle holde seg kjlig i sommervarmen. Fra dammen rant en liten bekk til bassenget, der det sildret inn fra munnen p en lvestatue. Derfra rant vannet videre til blomsterbedene.
Mor holdt orden p alt og alle. Hun styrte med maten; ris, mel og trket frukt, og srget for at det var mer enn nok av mat i
25
huset. Hun hadde oppsyn med tjenerne og bestemte hva de skulle gjre og hva slags lnn de skulle ha. Hun tok seg av oss sju barn og srget for mat og klr og stell og vask. Vi badet ofte midt i uken, da varmet hun vann i en stor kjele og badet oss i en balje.

Vi kan ikke la hensyn til religion altis veie tyngst.



 

 Vi kan ikke la hensynet til religion alltid veie tyngst?

I april 2015 hadde Dagsnytt intervju med en hijabkledd kvinne, Nazish Khan, som har skrevet boka ?Da himmelen falt?. I denne boka forsvarer Khan tvangsekteskap og ufarliggjr det med det penere begrepet arrangert ekteskap. To begrep for samme handling. En handling som to familier utfrer for at to unge mennesker skal gifte seg. Fysisk vold brukes sjelden i tvangs/arrangert ekteskap, men ved hjelp av begrense valgmuligheter, ros og ris, psykisk press, utsttelse og konomisk press blir avtalen avgjort mellom to familier. De to unge menneskene har ikke noe valg og kan under noen omstendigheter ikke skille seg senere. De to unge menneskene er blir dmt til forsete bo under samme tak og f barn sammen, uansett hvor ulykkelig de er. Deres familier presser p for at de to skal ha forsete bo sammen. De to unge menneskene blir ikke behandlet som selvstendige individer med valgmuligheter. ?Det handler ikke om at du selv kaller det for tvangsekteskap eller arrangert ekteskap, det handler om at det du gjr er fritt eller ikke? slr Ulrik Imtiaz Rolfsen fast. Partneren blir valgt innen slekten eller i samme klan, og med samme religion. Jeg har opplevd dette selv. Forfatteren av boka er gift med lederen for islamsk rd Norge, og forsvarer denne ukulturen fordi hun er en praktiserende muslim og skal forsvare Sharia. Hun fr reklamere for sin bok i beste sendetid hos NRK.

 

I forrige mned ble lansert Hege Storhaug bok som til n har solgt 17.000 eksemplar og er trykket i femte opplag. ?Islam den 11. Landeplage? kom ut rett fr terrorangrepet i Pris der 130 mennesker ble drept. Forfatteren beskriver episoder fra nrmiljet til det som skjer i hele Europa, gr gjennom statistikk og fakta for forklare hvorfor ytringsfriheten er under press. Hennes budskap er at Norge og Europa beveger seg mot i en ukultivert og udemokratiske tidsepoke. Hun kritiserer ikke islam som religion. Hun kritiserer islam som en politisk ideologi som bruker vold for oppn makt. Hun nsker en reform av islam slik at islam kan tilpasse seg demokratiet. Og dette er et stort nske hos mange sekulre muslimer. Forfatteren viser respekt for islam som privatsak:

 

?De to nevnte kvinnenes islam er ingen utfordring for et verdslig Norge basert p frihetsverdier nedfelt i FN universelle menneskerettigheter. Det er ikke personlig islam som har makt, langt i fra, det er lovreligion islam, den juridiske, og dermed ogs den politiske islam som har ftt stadig sterkere innflytelse p muslimer i Norge og Europa?.

 

Forfatteren er en frihetskjemper og religionskritiker. Denne forfatteren har nettopp vunnet VGs nominasjonsprosess til rets Navn med stor margin. Men hun fr ikke komme i Dagsnytt eller andre programmer hos NRK.

 

Tidligere generalsekretr i Presseforbunde, Per Edgar Kokkvold,  skriver i Aftenposten 6. september 2015:  ?For det er ikke stort bedre vre slave av publikum enn det var vre slave av partier?. Men vi opplever at mange mediers redaktrer er slaver av partier. De partiene som har drevet en feil integreringspolitikk i mange r, med det resultat at hijabkledde kvinner har ftt en hnd p rattet. De skal tas hensyn til, de skal lftes frem, de skal bli hrt, de skal vre Norges ansikt. Og de med burkaer og hijaber fr priser og sttte for dra i st og vest for hindre ?radikalisering?. Bukken skal passe p havresekken. Hva om NRKs redaktr hadde vrt slave av det publikum som betaler dyrt for TV-lisensen og intervjuet denne kvinnen som kan bli rets navn om boken som gir oss et overblikk for hvorfor vi er hvor vi er n? Men denne boka har ingen plass i NRK, fordi forfatteren er stemplet som islamkritiker og brer heller ikke hijab.

 

Dette er ikke bare Hege Storhaugs problem. Mange kvinner med muslimsk bakgrunn opplever det samme. Under en prisutdeling satt jeg sammen med en filmregissr og sanger, en komiker og forfatter og en lege som leder en stor organisasjon. Vi hadde alle muslimsk bakgrunn, ingen brukte hijab og alle er feminister som jobber mot kvinneundertrykkelse i religionens eller kulturens navn. Vi hadde det samme problemet. Fordi etniske norske og media ser p oss som at vi har blitt ?for norske?. Etniske nordmenn og de som har ?blitt for norske? blir plassert i baksetet. De som har hijab har hnden p rattet. Fordi media skal ta ?hensyn til? dem fordi de er en ?minoritet?, ?ofre? eller "den svake". Denne er resepten har blitt brukt av politikere og deres slaver i media og tv-kanaler i minst siste 20 r. Og hva er resultatet? Pasienten har blitt verre, nesten uhelbredelig. Samfunnet har blitt islamisert, ytringsfriheten har ftt svart teip over munnen. Vi kan sammenligne Europa med en bt. Hvor mye kapasitet har en bt? Kommer den tiden at bten blir s tung at kapteinen m kaste noen passasjerer i sjen for redde andre, da blir vi som har muslimsk bakgrunn de frste ofrene uansett om vi sekulre eller praktiserende, er radikale eller liberale.

Vi gr mot en kende motstand, hat og pflgende diskriminering mot og av muslimer i Europa. Mange sekulre muslimer deler samme bekymringer som Hege Storhaug og vi nsker ikke parallelle ukulturer. Den eneste utvei er at politikerne og media setter ytringsfriheten hyre enn religion. Og at sekulre muslimer og eksmuslimer blir hrt og fr sttte. Det er viktig med kritikk av ukulturen som fr nring av religion eller gamle tradisjoner. Nr demokratiet ikke har lsninger tar fascismen over. Detter er felles bekymringer for alle som elsker Norge.

En del av innlegget er publisert i Aftenposten i slutten av 2015..

Utrop 07.04.2016.

Vi kan ikke beskytte religionsfriheten for enhver pris

Som ung kvinne i sjahens Iran s hun p det vre muslim som noe ndelig, og en "snill" tradisjon. Khomeinis revolusjon i 1979 skulle vise seg endre alt for samfunnsdebattant Lily Bandehy.

Claudio Castello

07.04.2016 07:00

Bandehy har ofte blitt beskrevet som en annerledes stemme i innvandringsdebatten. I leiligheten hennes, hvor hun tar imot Utrops utsendte medarbeider, henger det flere persiske motiver. Bandehy er nemlig fortsatt stolt av sin iranske kulturarv.

? Jeg ble fdt i nrheten av storbyen Shiraz, et sted som var kjent for vin, poesi og vakre jenter. Familien min var en miks av alt mulig, med en bror som var langt ute p venstresiden, og en sterkt troende muslimsk far, som likevel kunne beskrives som en politisk liberal, opptatt av individets rettigheter. Bde fritenker og muslim.

Videre fortsetter hun:

? Jeg hadde en barndom og en ungdom som mange iranske jenter og kvinner i dagens Iran bare kan drmme om. Jeg kunne kle meg slik jeg ville og hadde ikke moraliserende formaninger fra foreldre eller andre slektninger som jeg mtte forholde meg til. I Iran under sjahen (monarken som ble fratatt makten etter den islamske revolusjonen i 1979, jour. anm.) var egentlig alt lov. Bortsett fra vre kommunist eller mot sjahen, selvflgelig.

Da ting ble verre
Som ung ble Bandehy ogs venstreorientert. Da revolusjonen kom i 1979, stttet hun opprinnelig Ayatollah Khomeini, mannen som ble Irans nye leder.

? Vi ble p en mte lurt. I Iran var religion en slags barnetro og ndelighet som du fikk gjennom familien, og vi hadde alle et "snilt" bilde av islam. Jeg trodde oppriktig at dette nye islamske styret skulle basere seg p ndelighet og pluralisme. Sjahen var en diktator, og s si alle var glade for bli kvitt ham. Men det som kom etterp, ble mye verre.

Fra vre en kvinne i et frigjort islamsk land, ble hun til et underlegent objekt, forteller Bandehy.

? Endringene skjedde ikke bare ved at man tvang p oss hijab. Khomeinis styre overkjrte iranske lover med sin tolkning av islamske sharia-lover. Som kvinne ble jeg redusert til en verdi av s og s mange kameler, til en som kunne tvangsgiftes og bankes opp uten reell beskyttelse fra loven.

Leste Koranen
rene frem til hun kom som flyktning til Norge i 1988, ble mrke. Svrt mrke.

? Jeg s hvordan sharia-lovene gjorde meg til en ikke-person, og hvordan dette ble praktisert i samfunnet. Jeg begynte lese Koranen og hadithene febrilsk fordi jeg var i en slags identitetskrise. I familien min var islam ensbetydende med tradisjon og ndelighet, og for meg personlig var ikke islam det som Vokterrdet eller den islamske republikkens ledere praktiserte politisk.

Bandehy ble skremt av det hun fant ut under sitt selvstudium.

? Jeg leste i de hellige skriftene, og s at grunnlaget for det som Iran n er i dag, finnes, srlig i hadithene, Et land som styres etter "ufeilbarlige ord", skrevet i en hellig tekst. Med lover som er basert p ren teologi. Hvis vi leser Koranen og hadithene, ser vi at alt som Khomeni gjr, alt som IS gjr, er islam. Mange sier: ?det er ikke islam?, men det er lgn og bedrag. Hvis vi ikke forstr at alt dette er islam, kan vi ikke reformere islam heller. For at en alkoholiker skal kunne behandles, m han forst at han har et problem. Islamsk teologi er voldelig. Vi m innrmme dette for kunne reformere islam. Eller gr vi i samme retning som vi har gtt i 1400 r.

Bandehy ble en motstemme og opplevde sine frste negative reaksjoner i ayatollahenes Iran.

? Jeg endte blant annet i fengsel, og mistet venner grunnet mine meninger. Til slutt kunne jeg ikke bli vrende i landet.

? Kritikk er ikke hat
Bandehy har gtt fra barnetro til skepsis til kampvilje. Hun har gjennom sine skriverier advart om fremveksten av de samme kreftene her i Norge som hun s vokse frem i Iran. Hun ser p seg selv som islamkritiker, p bakgrunn av ha lest Koranen og hadithene.

? Nr man ser at islamske lover kommer i strid med internasjonalt vedtatte FN-konvensjoner, s er man ndt til sette foten ned. Islam, p lik linje med alle andre verdensreligioner, m tilpasses disse. Ikke omvendt, alts at lovene tilpasses islam, slik det skjedde i Iran. Religionsfrihet er viktig, men den kan ikke beskyttes for enhver pris. Og i hvert fall ikke nr den innbyr til religionsmisbruk og brudd p menneskerettighetene.

? Veien fra islamkritikk til islamhat er kort for enkelte. Hva tenker du om dette?

? Vi m skille mellom disse to. vre islamkritisk betyr at du kritiserer islams innhold, og verdslige makt. vre islamhater er et meget sterkt begrep. Jeg vil gjerne helst forbinde dette begrepet med hyreekstreme eller andre krefter som ikke tror p sameksistens. Som truer folk med vold grunnet deres tro eller etnisitet. Karikaturtegnere vil jeg for eksempel ikke se p som "islamhatere".

? Kan du forklare hvorfor?

? Fordi de igjennom det enkelte oppfatter som en krenkelse av det hellige faktisk pner veien for dem som tr ha en pen islamdebatt. Og dette ser jeg igjen viktig for en eventuell reform og for motvirke konservative og fundamentalister.

Tler ikke tvil eller frafall
Bandehy ser p islams hierarki som det kanskje strste hinderet for skape den reformen innenfra som hun etterlyser.

? Budskapet fra de fleste lrde, fra verste hold, er at det ikke skal vre lov tvile. I veldig mange majoritetsmuslimske land blir tvil, konvertering til andre religioner, eller frafall straffet juridisk, ofte med henrettelse.

? Vil ikke da islamdebatten blant muslimer her i Vesten kunne pne opp for mer tvil, for mer ettertanke?

? Jeg ser det som vanskelig. Vi har mange sekulre muslimske stemmer, men som mediene ofte overser fordi det er mrkemennene i skjegg, kjortler og med truende utsagn som selger best.

Hun tenker at majoriteten av muslimer vil beholde religionen som ndelig fremfor politisk rettesnor, men legger til:

? Samtidig er det slik at et hvert forsk p ha en pen debatt vannes ut, fordi de fleste ser p Koranen som ufeilbarlig, og religise praksiser som uforanderlige. Man tr ikke ta vekk glorien fra Muhammed slik de kristne gjorde med Jesus ved inngangen til Vestens moderne epoke.

Mot sttte til trossamfunn
? Har du noen helst tro p at vi kan f til en norsk islam?

? Det finnes ikke noen norsk islam. Norsk islam er det samme som Euroislam. Det er ikke noe nytt. Ikke noen reform. Den islamske teologien str sterkt i Euroislam. Usman Rana har Tariq Ramadan som intellektuell lremester. De sier: ja, vi aksepterer vestlige verdiger s lenge de ikke er i strid med teologien. Med andre ord: P det tidspunkt de kommer i strid, velger de bort de vestlige verdiene. De aksepterer homofile, men ikke legningen homofili. En lege som ikke kan hndhilse p kvinner, forsvarer hijab og er mot homofil legning; hvordan skal han reformere islam? I hele hans bok roser han Tariq Ramadans ideologi og har ikke noen klare tiltak om hvordan islam skal reformeres: Det blir gjentakelse av samme lgn som det islamske brorskap og Euroislam fremmer. Vi m huske at Tariq Ramadan er barnebarnet til Hassan Al Banna, som er grunnlegger av Det muslimske brorskapet.

? For at vi skal f en norsk islam, s m norske politikere f strre innflytelse over det som skjer i moskeene. Vi kan ikke ha samfunn som mottar statssttte samtidig som de preker jihad, vold og hat mot dem de anser som "vantro". Jeg er egentlig tilhenger av at alle former for statssttte skal kuttes ut, og at de muslimske religise samfunn blir selvfinansierte.

? Vil dette ikke vre risikabelt? At vi fr flere trossamfunn som finansieres av saudiske oljepenger, og som eksporterer en salafistisk og ytterliggende tolkning av islam?

? Jeg tror dette vil skje uansett, fr eller siden. Motgiften er gi de reformvennlige stemmene mest mulig sttte, bde av moralsk og annen type.

Handler ikke om tone
Bandehy har som islamkritiker profilert seg blant annet som skribent for Human Rights Service, og som stttespiller til Hege Storhaug.

? Storhaug har selv kommet med sterke utspill i denne debatten, og regnes av mange som kontroversiell. Er du uforbeholden i din sttte til henne?

? Frst og fremst m hun takkes for ha pnet for en debatt som veldig mange ikke har turt ta i Norge. Om islams verdslige og kulturelle overmakt nr den praktiseres slik det gjres i mange land i blant annet Midtsten. Og de kulturelle konsekvensene dette fr i innvandrermiljer fra disse landene i Norge.

? Er en spass sterk tone ndvendig?

? De som stempler islamkritikere som islamhatere, vil kvele en viktig debatt. Og de har lyktes med dette til n. For bli hrt m man noen ganger ty til kontroversielle virkemidler. Jeg er heller ikke enig med alt Storhaug sier, for eksempel om asylskere fra krigsomrder. Jeg tenker som tidligere flyktning selv at Norge m ha en streng, men humanitr pen-dr-politikk.

Definisjonsmakten
For henne handler det om definisjonsmakten over hva som er sunn og usunn debatt.

? N nylig skrev en gruppe samfunnsdebattanter og akademikere et opprop for beskytte muslimer mot hat. Men mentaliteten bak oppropet er uheldig og skremmende for ytringsfriheten i Norge.
Denne gruppen krever et skille mellom kritikk og hat/fiendtlighet. Dette er en umulig oppgave. Ingen kan med sikkerhet bestemme hva som er innenfor kritikkens grenser. Men denne gruppen sier at de gladelig og behjelpelig stiller opp nr journalister trenger dem.

? Det vil si at en liten gruppe elitedebattanter tilbyr media sensurere debatten og bestemme hvilke tanker og ord som er tillatt ytre. De vil selv sensurere meninger og bestemme hvilken kritikk som aksepteres og hvilken kritikk som fr merkelappen som hat. Hvem tr kritisere islam da, om man frykter bli stemplet som muslimhater? Dette blir ikke frihet for kritikk. Frihet styrt av frykt, er i praksis undertrykkelse. Det minner meg om Vokterrdet i Iran, en gruppe p 12 menn som sitter og sensurerer alle lovforslagene fra parlamentet. Det er lettere gjenopplive blasfemiparagrafen. Vi ser at nr det gjelder islam, integrering og innvandring, er det visse grupper som agerer som om de har en enerett p legge debattpremissene.

? Ta debatten!
Bandehy frykter videre for fremtiden hvis man ikke satser mer p de sekulre kreftene blant muslimer i Norge og i andre vestlige land.

? Europa gr i mer hyreradikal retning, samtidig som islamistisk tankegods fr stadig bedre fotfeste hos de unge, og strre politisk innflytelse p verdensbasis. Hadde vi hatt en pen innvandringsdebatt, hvor man ogs kunne tatt opp de negative konsekvensene av denne, og gtt videre og gjort noe med det, s hadde aldri de hyreradikale ftt den innflytelsen de har i dag.

N som Europa str overfor en av sine strste migrasjonsutfordringer, er vi ndt til ta denne debatten en gang for alle, mener Bandehy.

? Vi har ikke klart stoppe krig, migrasjon eller fattigdom. Vi m n kunne stille oss disse vanskelige sprsmlene, heller enn grave hodet ned i sanden. N, en gang for alle, gjentar hun.

 

 

Min bok s.22. 23.


 

Det andre rommet i andre etasje var mors rom. Alle vi barna likte oss der. Nr vi var alene hjemme pleide den yngste broren min, som var fire r eldre enn meg, str korn p golvet. Vi gjemte oss bak dren og ventet. Etter en stund kom mange spurver flygende for spise kornet. Da lukket vi dren, og p den mten kunne vi lett fange et titalls spurver. Jeg likte holde spurvene i hendene og leke med dem. Jeg kjente det lille spurvehjertet banke mot hndflatene mine, og spurven vred p hodet for komme ls. Jeg fikk beholde n, resten tok broren min seg av. Frst visste jeg ikke hva som skjedde med fuglene, men s oppdaget jeg at han hadde ribbet dem og satt dem p spidd og grillet dem. Jeg grt over fuglene og sparket ham p leggene, men senere spiste jeg grillet spurv jeg ogs. Yngstebror var min beste lekekamerat. Hele dagen lekte vi i den store frukthagen. Han var flinkere enn meg til klatre i daddelpalmene og aprikostrrne. Han satt hyt der oppe og gasset seg med fruktene og kastet fruktsteinene ned p meg. Til slutt mtte jeg love gi ham et eller annet lekety, eller jeg begynte grte og hylte helt til han kastet ned dadler og aprikoser. Hele sommeren lekte vi under druerankene langsmed husveggene der det tette lvhenget dannet en tunnel. Nr de frste drueklasene begynte bli modne, var vi de frste som smakte p dem. Vi lagde mye fint av leire, mange sm hus med kvinner og menn, krigere og biler, sauer og lam, alt vi hadde fantasi til finne p, og brant tingene harde i den store ovnen som ble brukt til brdbaking. Vi kunne holde p i mange dager med lage slikt lekety. Men plutselig en dag kranglet vi og dela alt sammen i sinne, og alle de fine sm landsbyene som vi hadde strevd slik med lage, var borte. Nr dagen var omme, hoppet vi i svmmebassenget. Broren min var flink til svmme, men jeg som var s liten, nyde meg med st p trappen ved bassengkanten og se p. Han trakk meg
22
i armen for at jeg skulle komme meg uti, jeg hylte og mor kom lpende og reddet meg. Nr yngstebror og jeg ikke var alene og fanget fugler i mors rom, var det hun som holdt til der. I dette rommet tok hun imot kvinnene i landsbyen som kom p besk. De pratet om mennene sine, barna, naboene og kvinnegreier, og hvis noen var uvenner, forskte mor megle. Hun hrte p fremstillingen fra begge parter, ga rd og prvde finne en lsning p konflikten. Mor var en meget vakker kvinne med yne s store og sorte at jeg aldri har sett maken. Hun var flink til sy, og sydde klr bde til oss barna og andre. Hun kunne sitte til langt p natt og sy i lyset fra mnen eller en oljelampe. Alle kvinner i landsbyen kom til henne med stoff de ville sy klr av. Mor klippet til stoffet og lrte dem sy. Mor var ogs opptatt av urtemedisiner. Hun visste mye om legeplanter, og folk som var syke kom til henne for f rd. Hvis en kvinne ikke ville ha flere barn, visste mor rd for det ogs og kjente til planter som fremkalte abort. Nr noen skulle stelle til bryllup, fikk de lov til plukke blomster i hagen vr. Mor kunne lese, men ikke skrive, senere lrte hun seg skrive ogs. Hun kunne fortelle mange folkeeventyr, hun kunne dikt og folkelige vitser og hun pleide lese hyt fra kjrlighetsdikt og krigsdikt. Hver kveld fortalte hun eventyr, aldri det samme. Hun var flink til fortelle og gi skikkelsene i eventyrene liv ved spille dem selv. Om vinteren, etter kveldsmaten, satte hun frem et fat med forskjellige ntter og trkede frukter; valntter og mandler, dadler, fiken og rosiner. Jeg satt p fanget hennes mens vi spiste og hun fortalte eventyr. Men det var ikke bare smbarn som likte fortellingene hennes, voksne ville lytte til henne de ogs, og hun fortalte s levende og gripende at de bde lo og grt. Om sommeren sov vi ute p den store verandaen. Jeg sov hos mor, og jeg kunne snakke med stjernene og f skyene til bevege seg fortere, og til slutt s jeg store hoder med hvite turbaner langs kanten av borgmuren. Da ble jeg s redd at jeg gispet etter pusten og trakk dyna over hodet for f sove. Fra jeg var barn likte jeg verken turbaner eller prester. Mor pleide si til far at
23
prestehender var mykere og hvitere enn ungpikehender, og at prestene ikke foretok seg noe annet enn prate hele mneden p et sprk ingen forsto og ellers ikke gjorde det grann. De arbeidet ikke, mente hun, men var parasitter som fikk mat fra andres kjkken. Mor mente at det eneste de dugde til var begrave eller vie folk, men egentlig kunne folk bde d og parre seg uten prestenes hjelp. Hun diskuterte med far og spurte hvorfor han tok disse prestene med hjem og ga dem den beste maten i huset. De arbeidet ikke, de var blitt feite av spise og sove mens folk som jobbet ikke hadde mat nok til seg og familien sin, sa mor.

 

Barneekteskap

Jentebarna som giftes bort

Barneekteskap er tvangsekteskap og m aldri tolereres. Jeg og mange andre mdre har vrt gjennom dette. Fordi vi ble fdt i en muslimsk familie.

 

Barnebrudene er utsatt for vold, trusler og diskriminering. De har ingen rett til utdanning eller egen konomi. De blir tilintetgjort i bryllupsnatten, skriver kronikkforfatteren som selv er fra Iran. P bildet ser vi to jenter i Teheran.

Publisert 02.02.2016, kl. 14:10

Del p Facebook Del p Twitter Del p Google+ Send med epost

For en jente som blir tidlig gift er ikke bare barndommen delagt, hele fremtiden er delagt. Det er ikke bare den fysiske helsa som er i fare med alt det innebrer for en alt for ung kropp bli gravid og s deretter ta vare p et barn. Hvis hun i det hele tatt overlever fdselen. En jente kan aldri bli et selvstendig menneske i et slikt ekteskap. Ofte blir en barnebrud brukt som sexslave av sin mann og til slavearbeid for mannens familie.

Blir tilintetgjort

Barnebrudene er utsatt for vold, trusler og diskriminering. De har ingen rett til utdanning eller egen konomi. De blir tilintetgjort i bryllupsnatten. Ingen hrer p dem, hele familien dytter jenta tilbake til mannen uansett grusomheten han kan ha begtt, fordi skilsmisse betyr urbarhet. En afghansk advokat fortalte meg at: ? Hvis jeg skiller meg fra kona blir jeg steinet og latterliggjort av alle, men hvis jeg dreper kona kan jeg gifte meg med hennes sster neste dag fordi jeg er en rbar mann.

Som flge av reskulturen har jentebarnet ingen vei til frihet.

Vre fedre, brdre og onkler hadde rett til bestemme over vre hjerter og vre kropper.

Jeg og mange andre mdre har vrt gjennom dette. Fordi vi ble fdt i en muslimsk familie. Vi arvet religionen enten vi ville det eller ei, og forlate den kan medfre dden. I henhold til lovverket skal man la seg styre i alle gjreml av islamsk lov, og man skal ogs d som muslim.

Fare for mor og barn

Barneekteskap er det samme som tvangsekteskap. Barnet er ikke modent psykisk eller fysisk til velge livspartneren sin. Det er familiens forsrger eller overhode som tar beslutningen om gifte bort jentebarnet. vre gravid s ung og st i en situasjon med redselen for seg selv, for barnets liv og for hva slags kjnn barnet har, det er vanskelig bre i ni mneder. Og nr det lille barnet er fdt, har jenta gjerne vanskelig for amme, mate og stelle barnet. Hun har ikke mye kjrlighet gi. Barnet er ofte unnfanget i en smertefull voldtektstilstand. Iflge en UNICEF-rapport har barnet til en mor som er under 18 r 60 prosent strre sjanse for d i dets frste leveret enn barnet til en mor eldre enn 19 r.

Hva vi flte betd ingen ting. Vi ble giftet bort, vi ble voldtatt og sltt.

Ble formet av familiene

Jeg og millioner av mine medsstre ble ikke direkte tvangsgiftet. Det var ikke fysisk vold i bildet. Vi ble formet av familiene vre gjennom begrensninger i livet. Det var forbud mot forelskelse og pflgende gifterml. Vi ble behandlet som umyndige annenrangs individer. Vre fedre, brdre og onkler hadde rett til bestemme over vre hjerter og vre kropper. Vi var objekter som gjennom ekteskap skulle skape sterke bnd mellom to familier eller to klaner, eller vi skulle bringe mer rikdom til kollektivet.

Hva vi flte betd ingen ting. Vi ble giftet bort, vi ble voldtatt og sltt. Vi ble vant til denne tilstanden, og med rene var det nesten som vi likte det: Det var en normaltilstand, en kjent tilstand. Gjennom mdrene vre hadde vi lrt ikke forvente annet. For bli ansett som en god muslim skal du som kvinne underkaste deg ektemannen blindt. Det er hans rett og vilje som gjelder i ett og alt. Dette budskapet er spikret i Koranen.

I alle land hvor sharia-familielovgivningen har makt er det normalt gifte seg med jentebarn helt ned i 9 rs alderen.

Ukultur knyttet til islam

Barnebrud er ukultur som Europa er ferdig med fordi Europa er ferdig med klankulturen og med religionen. For Europa er menneskerettighetskonvensjonen helligere enn Bibelen. Samtidig, ordningen med barnebrud fortsetter og har blitt forsterket i de muslimske land. Fordi Muhammed var en profet, kriger, kommandant, dommer, leder, tyrann og slaveeier og gift med et barn (i henhold til alle Sahih Hadith-bkene, s vel som Ibn Ishaq (704-767): The Life of Mohammed (den tidligste kilde om profetens liv i Islamsk historie). Og han har blitt forbilde for alle muslimer. I alle land hvor sharia-familielovgivningen har makt er det normalt gifte seg med jentebarn helt ned i 9 rs alderen. For brudgommen er dette helt normalt og etter lovverket og kulturen. Hans far, onkel, bestefar, imamen og profeten har gjort det samme. Sharialoven er viktigere en menneskerettigheter og alle andre lover, fordi sharia er Guds lov og Gud er ufeilbar. Andre lover er menneskeskapte og er feilbarlige. Dermed er sharia evige og kan ikke forandres.

FLG DEBATTEN: @NRKYtring p Twitter og NRK Debatt p Facebook.

For mye aksept

Nr staten aksepterer adskilte bnnerom, adskilte sitteplasser p skoler og p seminarer. Nr staten aksepterer barnehijab stikk i strid med FN-barnekonvensjonen. Nr staten aksepterer adskilte innganger i moskeene, nr staten sttter moskeene som driver kjnnsdiskriminering, nr staten ikke har oversikt over hvor mange ekteskap som inngs i moskeene, eller nr en partileder sier at vi m aksepterer at noen ikke vil hndhilse p motsatt kjnn. Nr et statsoverhode sier at kvinner m holde menn p en armlengdes avstand for ikke bli voldtatt. Ja, da er det ikke mye hp om stoppe ukulturen som har spredd seg til Europa.

Staten m stille krav til moskeene om ny tolkning av islams tekster.

For hindre praktisering av sharia som tillater barnebruder, kjnnsdiskriminering og underkastelse, m staten ta ansvar for likestilling i innvandrermiljet. Vi lever i Europa og verdsetter menneskerettigheter. Da m staten stille krav til moskeene om ny tolkning av islams tekster. Staten og media m kreve at sentrale moskeer og Islamsk Rd m komme p banen og at muslimske kvinner gjres fri til ekte akkurat den de vil etter sitt eget hjerte i en voksen alder. Moskeene m ta klart og tydelig avstand fra de sataniske vers i Koranen som er kjnnsdiskriminerende og hadithene som er basert p Muhammeds seksualliv. Staten m kort og godt prioritere menneskerettigheter og FNs barnekonvensjon over religion

.https://www.nrk.no/ytring/jentebarna-som-giftes-bort-1.12783486

Hijaben: frigjerande - eller eit fengsel?

Er bruk av hijab i vestlege land slenge sin identitet i ansiktet p folk? Og kvifor str ikkje frigjering for minoritetskvinner hgare i kurs ? ikkje eingong p 8.mars-dagen?

 

Foto: CEM TURKEL / AFP

Astrid Brekken

Publisert 06.03.2009, kl. 12:36

Del p Facebook Del p Twitter Del p Google+ Send med epost

Astrid Brekken

Dersom ein alltid skal sj ei sak fr minst to sider, er det fare for at ein blir stande stille. Med heiderlege unntak er den norske debatten unnfallande nr det gjeld krav om likestilling og frigjering for minoritetskvinner. Er ein grunn til det at vi framleis har ein respektfull ryggmargsrefleks nr det gjeld religion? Det burde vi ikkje ha, vel vitande om at det ikkje minst er religionane som har vore med p gjera kvinner til andrerangs menneske. Gudar og profetar har ikkje reint rulleblad nr det gjeld synet p kvinner, og i ettertid driv framleis eit iherdig presteskap i ulike framtoningar sementering av forelda overleveringar. Tradisjonar og haldningar blir dessutan pakka inn i religion for f strre vekt.

Vi har igjen ftt ein heftig debatt om bruk av hijab i det offentlege rom. Det blir ikkje siste gongen, for av mange ulike grunnar vekkjer hijaben sterke kjensler.

Totalitre erfaringar

?Eg har levd med og sett alle sider av totalitr islamisme og religist barbari,? seier Chahdortt Djavann. Ho kom til Frankrike fr Iran i 1993, og er antropolog og forfattar: I 2003 skreiv ho boka ?Bas les voiles? ? Ned med slret. Boka vart viktig i den franske debatten ? ret etter vedtok dei igjen ? for dei hadde det i lovgjevinga alt for hundre r sidan - forby religise klesplagg og symbol i offentleg skole.

Ho ser hijaben som sjlve symbolet for kjnnsdiskriminering og eit brot mot menneskerettane. Ho kallar slret ei fysisk, psykisk, sosial og seksuell mishandling, eit brbart fengsel som ein tilmed tvingar smjenter inn i.

Mange muslimske kvinner tek sterk avstand fr slike oppfatningar av tildekking, og gr frivillig med slret. Men i mange land og milj er tilslring er forbunde med tvang og press.

Hijab-tvang?

Skal vi tru Gerd Fleischer, dagleg leiar i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, skjer ogs slik tvang i Norge. P hennar kontor har kvinner og jenter grte fordi dei m g med hijab, men dei vgar ikkje ytre seg i den offentlege debatten. ?Foreldre slr ofte sine dtre til lydighet og dydighet, og hijaben utgjr som regel en del av kontrollen,? seier Gerd Fleischer til Vrt Land. Ho er opprrd over at unge muslimske kvinner str fram og seier dei str fritt i velja om dei vil g med hijab. Dei veit at medsstre blir tvinga til det, men det talar dei lite om. Det br vera del av deira kvinnefrigjering ogs sttte dei, seier Fleischer.

Draumen om noko betre

Vi vil ha eit samfunn der psykisk og fysisk undertrykking, diskriminering, tvang og lemlesting ikkje skjer, vera det basert p kjnn, seksuell legning eller hudfarge. Vi m ikkje la redsla for bli utskjelte som rasistar og eller feil type feministar hindre oss i krevja likestilling og rettferd ogs for kvinner som lever i milj der ordet kvinnefrigjering ikkje str i ordlista. Dei som kjenner seg frigjorte og har det livet dei ynskjer treng ikkje bli provoserte fordi vi talar for dei som ikkje er i den heldige situasjonen. Vi som stod bak feministbladet Sirene p 1970-talet hadde eit motto mange kvinner den gongen ergra seg over i sine plettfrie kjkken:
?Vi er klar over at ikkje alle kvinner fler seg undertrykte, men vi veit at dei er det. Ingen kjenner seg undertrykte fr dei har ein draum, ein visjon om noko betre.?

Derfor kastar talibanarar syre i ansiktet p skolejenter: dei skal ikkje gjennom utdanning oppdage kva verden dei lever i, og f visjonar om noko betre.

Konservative krefter p frammarsj?

Det er ikkje undre seg over at kvinner som har ei fortid i Iran blir skeptiske nr dei ser hijabane blir fleire. I likskap med Chahdortt Djavann oppfattar norsk-iranske Lily Bandehy hijaben som noko meir enn eit tystykke til re for gud ? i eit avisinnlegg nyleg kallar ho hijaben ein trojansk hest for islamistane. Og i eit intervju i NRK P2 i 2004 sa Lily Bandehy:

Hjelp muslimske jenter og kvinner ? forby bruken av skaut p skolar og arbeidsplassar.

Lily Bandehy til NRK P2

I dag virkar eit slikt synspunkt meir kontroversielt enn det gjorde i 2004. Kvifor?

Bde Bandehy og andre innvandrarar fr muslimske land uttalar at dei kom til Norge fordi dette er eit demokratisk, sekulrt samfunn, at dei er uroa over styresmaktenes vingling i viktige prinsippsaker, og at organ som Islamsk Rd blir for mykje lytta til. Srleg for fridomsskjande muslimar blir det eit auka gruppepress dersom konservative, religise krefter fr stor plass. Og slike krefter har aldri sttta kvinners frigjering.

Muslimsk ettertanke

Om hijabens funksjon i land som Norge har islamforskaren og muslimen Anne Sofie Roald interessante erfaringar. Ho gjekk tildekt i 22 r. Femti r gamal kasta ho hijaben. I eit intervju i Aftenposten blir ho spurd:
?- Noen kvinner sier det er trygghet i sjalet?
- Jeg har ikke behov for bli beskyttet p den mten. Kanskje innvandrerjenter fler det slik. Da jeg hadde sjal, var det veldig stengt. Jeg var usynlig.

- Er det ikke det sjalet er ment gjre?
- Jo. Men i Europa i dag har sjalet ogs en motsatt effekt. Det gjr at du blir glant p. Her, n, er sjalet plutselig blitt en identitet. Jeg vet ikke om jeg er interessert i slenge min identitet i ansiktet p folk. Sjalet setter ogs en mental sperre i ditt indre, fordi du vet - eller tror du vet - at folk ser p deg p en spesiell mte. Du drar med deg ideene om at du ansees som vre mindre verd inn i ditt forhold til enkeltmennesket.

- Har du kastet sjalet fordi vi andre ikke fikser at du brer det, eller fordi det ikke hrer hjemme her?
- Det har ingen funksjon her. I den muslimske verden er det snn at har du ikke sjal, fr du mindre respekt. Her er det ikke slik.?

Feigt og pinleg

Vi vil og skal alltid ha ein diskusjon om religion og religis praksis, som vi ogs m ha det om at alle norske borgarar skal ha like rettar og plikter. Kampen for kvinnefrigjering tar ikkje slutt, og for mange i dagens Norge er vegen til eit fritt og sjlvstendig liv lang ? om det gjeld koma ut av undertrykkjande eller valdelege ekteskap og familieforhold, skaffe seg utdanning, og f lnna arbeid.

Denne helga er det 8.mars-feiring. Stortingsrepresentant Saera Khan fr Arbeidarpartiet seier ho er svrt overraska over at minoritetskvinner heller ikkje i r er med i parolene i Oslo, og at dette er pinleg og feigt av kvinnerrsla. Kva seier 8.mars-komiteen? At parolene speglar krava til dei som deltek i frebuingane. Det er eit merkeleg uengasjert svar. For om vi ikkje skal ha kamp for betre minoritetskvinners liv i Norge n, nr da?

Publisert 06.03.2009, kl. 12:36

 

 

 

 

Min bok. s.20.21



De prestene som har kommet
til makten blander politikk og religion og forsterker derved sin
maktposisjon. Prestene vil at folk skal vre undertrykte og misbruker
religionen som et middel til skaffe seg selv makt.
I et land der alle tror p gud og halvparten av befolkningen er
kvinner, kan religionen bli et mektig sverd til sl ned motstandere
med. Gud har skapt alt, alt i naturen fra fjell og hav til dyr
og blomster. Han har ogs skapt kvinnen slik hun er for at menneskene
skal glede seg over se p henne og beundre guds skaperverk,
s hvorfor skal kvinner stenges inne og skjules bak slr?
Kvinnen er guds skapning og kanskje vakrere enn mannen fordi
mannen ble skapt frst som en kladd. Prestene sier at nr en
kvinne er utenfor hjemmet, m hun dekke til hret s mennene
ikke skal bli opphisset og miste konsentrasjonen nr de ser p
henne. Men mange underskelser har vist at solskinn og blomsterdufter
ogs pvirker seksualiteten og forsterker den. S hvis
prestene skulle vre konsekvente, mtte de dekke til himmelen
ogs, og skjule blomstene under slr. Hvis man ba prestene om
finne et vers i Koranen som stttet deres maktmisbruk, ville de
ikke greie det. Det de har er bare villedende fortolkninger, fortolkninger
som de bruker for n sine egne ml.
Mine nye landsmenn spr: Er du muslim? Hvorfor bruker du
ikke slr? De generaliserer og forbinder islam med slr og kvinneundertrykkelse.
Jeg fortalte alt dette om min egen far for at
dere som leser det kan skille mellom islam og den politikken og
det religionsmisbruket som prestene driver med i hjemlandet
mitt. Min far var virkelig en trofast og from muslim, men han var
ikke straffende, verken overfor familien sin eller andre. P grunn
av sin eiendom og sin stilling hadde han mye makt p hjemstedet,
men han hadde respekt for seg selv svel som for andre mennesker,
og han misbrukte aldri sin makt.
20
Hver morgen vekket far oss tidlig for at vi skulle be morgenbnn.
Men det var ingen tvang, og etterp kunne vi sove lenger hvis vi
ville. S drakk far te, tok med seg brd og gikk til keren. Sommer
som vinter gikk han frem og tilbake til keren hver dag, en
dry mil hver vei. Han mtte vre overalt og jobbe sammen med
de andre i landsbyen. Han likte ikke sette seg ned og la andre
jobbe for seg, han jobbet like hardt som alle andre, og ofte kom
han ikke hjem fr etter at sola var gtt ned. Han vasket seg ved
bassengkanten og skiftet klr, etterp ba han til gud, og s kom
han for spise. Av og til la han seg til hvile etter maten og sov
litt. Jeg pleide sette meg ved siden av ham og vifte bort fluene
med en vifte lagd av daddelblader. Hvis det var veldig varmt, viftet
jeg kjligere luft p ham slik at han ikke skulle bli forstyrret i
svnen. Noen ganger masserte jeg leggene hans med de sm
hendene mine. Jeg kunne sitte og se p fttene hans. De kunne
ha blodige sr og huden hadde rifter og sprekker p hlene. Mor
varmet geitefett til smre p srene slik at de skulle gro bedre,
og far klagde aldri over smerter.
Far hadde en egen seng, og ingen av de andre barna fikk lov
til ligge i den sengen. Men om sommeren hendte det at jeg klatret
opp i den og la meg i armkroken til far. Da kunne han snu
seg mot meg og kysse meg mellom yebrynene og fortelle meg
om Melkeveien, Sjustjernen og de andre stjernene. Far sa at han
skulle nske han kunne plukke ned stjernene og lage vakre smykker
av dem til meg, og jeg sovnet ved siden av ham og drmte at
jeg pyntet meg med redobber som var lagd av mange sm stjerner.
Det var godt sove hos far, jeg savner ham forferdelig.
Landsbyen jeg vokste opp i l med fjell p den ene siden og ker
p den andre, med klar bl himmel og frti varmegrader midt p
dagen om sommeren og stjerneklare netter. Der var hfligheten
og respekten overfor andre mennesker som livgivende regn, og
man verdsatte ikke seg selv og sitt eget ego hyest. Der delte folk
sorger og gleder med hverandre. Brylluper, fdsler, regn og gode
avlinger var felles gleder. Sykdom, dd, trkevintrer og katastro-
21
fer var felles. Der kunne folk drepe hverandre for en times vanntilfrsel,
men ogs d for hverandre. Jeg skrev om den herskapelige
borgen, de tre rommene og det frste rommet som var fars.


 

Min bok s.18 og 19.


 

Et annet dikt handlet om en kriger som het Rostam. Han var den beste krigeren av alle, og mesteparten av boken forteller om hans kamper med drager og djevler og andre eventyrskikkelser. I en krig mtte han slss mot en ung mann. Han fikk sterke flelser for denne krigeren, men var ndt til fortsette kampen og vinne. Han som var en gammel kriger mtte vinne over en som var ung og uerfaren, ellers ville han tape sin re. I en runde vant den unge krigeren over Rostam, men uten sre ham, og de kjempet i to dager til. Til slutt drepte Rostam den andre, men da han trakk sverdet sitt ut av den unge krigerens hjerte, fant han en gullmedaljong som viste at denne krigeren var Rostams egen og eneste snn. Rostam hadde drept ham og srget dypt. Han pkalte alle drager og trollmenn for forske redde snnen, men da han endelig fikk tak i medisin, var det for sent. Dette diktet var s trist at det fikk meg til grte, likevel ville jeg hre disse to diktene om og om igjen. En annen diktsamling var av Hafez. Han er fortsatt veldig populr og diktene hans finnes i hvert eneste hus, uansett om folk kan lese eller ikke. Goethe lrte seg persisk for kunne lese diktene til Hafez, og filosofien i Fauster basert p noen av Hafez? dikt som handler om menneskets valg. Folk som sitter i en forsamling kan be en diktleser pne boken og lese to dikt etter hver
18
andre og si at de fr svar p problemene sine hvis de spr dikteren. Denne diktsamlingen til Hafez er s viktig at den ligger fremme p bordet under nyttrsfeiringen. Dikt er en del av hverdagslivet i Iran, og folk pleier ofte snakke p vers med hverandre. I min barndom var det mange stjerneklare sommernetter, og mange dikt ble lest hyt i denne lille landsbyen. Min far var muslim og ba til gud fem ganger om dagen, men vi leste dikt og lyttet til musikk og danset uten bli straffet for det. Vi hadde grammofon og spilte plater, men det kunne vi bare gjre i byen der det var elektrisitet. Nr far var p besk i byen, s han at jeg danset alene eller sammen med gutter ? p denne tiden var det populrt med rock og twist. Men aldri kjeftet han p meg for det, og vi jentene kunne studere hva vi ville og g hvor vi ville og gifte oss med den vi selv valgte. Far mente at kvinner mtte prioriteres og respekteres mer enn menn fordi de hadde det store ansvaret med fde og oppdra barn. Hvis barna skulle ha det godt, mtte kvinnene ha det godt. Far sa at en kvinne skulle ha respekt for seg selv og kroppen sin, en respekt ingen skulle ta fra henne. Men dette kvinnesynet til far gjorde brdrene vre sjalu, og denne sjalusien gikk utover oss sstre senere. Det eneste far var veldig streng med, var alkohol. Han sa at alkoholen stjal fornuften fra menneskene og rrte aldri alkohol selv. Eldstebroren min drakk vin nr han hadde gjester fra byen, men alt mtte gjemmes bort fr far kom hjem. Far visste om det, men diskuterte det aldri med eldstebror. Han sa bare at han ville slippe se tegn til alkohol i huset sitt, og broren min mtte g og sove ut rusen og vaske seg fr han gikk til fars rom. Nr jeg i dag ser hva som skjer i Iran mange r etter den islamske revolusjonen, blir jeg skikkelig forbannet. Min far var muslim og mer trofast mot islam enn mange av ntidens prester, men han var ikke som dem. Det er ikke islam som er problemet nr man ser brutaliteten overfor kvinnene og begrensningene som legges p dem, men det er myndighetene som misbruker makten og religionen. I Koranen str det ikke noe som kan forsvare voldsbruk overfor kvinner eller undertrykking og omskjring, men
19
slike regler har vokst frem gjennom villedende fortolkninger. Det skyldes at alle prester er menn og fortolker Koranen slik det passer dem fordi de vil ha mer makt. De prestene som har kommet til makten blander politikk og religion og forsterker derved sin maktposisjon. Prestene vil at folk skal vre undertrykte og misbruker religionen som et middel til skaffe seg selv makt

Min bok s.16.17

 
 

En annen litterr person som var viktig for meg, var Raskolnikov i romanen Forbrytelse og straff av Dostojevskij. Raskolnikov, som betraktet seg selv som et overmenneske med rett til drepe for skape strre rettferdighet. Men nr handlingen var utfrt, kom han i en samvittighetskonflikt og mtte de religise sprsmlene om tilgivelse og soning. De romanene som tok opp slike vanskelige sprsml, foruroliget meg. Da var historiske bker mer beroligende og jeg likte lese dem ogs. Min drmmemann var Napoleon og mitt forbilde var Josphine. Jeg var fascinert av de to, av og til hadde jeg strst medflelse med Napoleon og ble sint p Josphine p grunn av den makten hun hadde over ham, men samtidig beundret jeg henne fordi hun hadde slik makt over det motsatte kjnn. Andre jenter p min alder i byen var opptatt av Elvis Presley eller mannlige skuespillere, men jeg drmte om Ivan Karamazov og Napoleon Bonaparte. Min far var muslim og ba til gud fem ganger om dagen, men aldri brente han bker og aldri ble jeg straffet for noe jeg hadde lest.
Da jeg begynte i frste klasse, bodde jeg i byen og gikk p skolen der. Men p fridagene, i helgene og i sommerferien og nyttrsferien, bodde jeg hjemme i landsbyen. Der hadde vi ofte gjester til middag, og mor pleide lage ekstra mat fordi hun visste at far antakelig hadde med seg gjester. Hvis en eller annen selger eller en annen fremmed hadde kommet til landsbyen, tok far ham gjerne med hjem slik at han kunne spise og overnatte hos oss, og gjesten fortalte far nytt fra andre steder. Iblant fikk vi noen spesielle gjester, dervisjer eller hellige menn. Dervisjene gikk kledd i en lang hvit kjortel, over kjortelen bar de en lang kappe. Kappen var pen foran, ermene var lange og vide. Rundt magen surret de et grnt sjal, og p hodet hadde de en liten hatt med et grnt skjerf rundt, slik at den ene enden av skjerfet l p skulderen. Dervisjene reiste fra landsby til landsby og hadde ingen fast bopel, men levde av maten som folk tilbd dem. De gikk fra dr til dr og sang religise sanger og folk inviterte dem inn p ml
16
tider. Dervisjene var snille og blide. De kunne mange eventyr og dikt og delte ut stsaker til barna. Mange mente at de hadde helbredende evner. De ble gjerne over en natt eller to hos oss. Iblant kom det selgere ogs. De solgte trrfisk og reker, stoffer, sko og kjkkenutstyr. Folk som ikke hadde penger, kunne bytte til seg varene deres mot mel, korn og egg. Selgerne kunne fortelle nytt fra andre landsbyer og fungerte som en slags dagsavis for landsbyen vr. De beskende kunne ogs vre slektninger eller folk fra landsbyen. Med mor og far og oss sju ssken og dem som jobbet fast hos oss og disse gjestene, kunne vi vre tjue-tretti personer til middag. Etter maten var det tid for te og hytlesning og deklamering av dikt. I landsbyen bodde en ung mann som var en god diktleser. Slik jeg husker ham, hadde han store brune yne og nesten brunrdt hr. Hvis man s p ham i solskinn, lignet hret hans sm ildtunger som strakte seg mot himmelen. Han hadde fin stemme og leste godt. Han var en del av familien, og hver kveld kom han til oss for lese dikt, srlig fra diktsamlingen Sjaname (Kongelige brev) av Ferdosi. Sjaname er en bermt bok og fantes i alle hjem p den tiden. Ferdosis epos forteller historien om de iranske konger fra oldtiden frem til hans egen tid p 1000-tallet. I denne beskrivelsen fr krigere og nasjonalhelter en magisk makt og kan drepe drager og seire over onde krefter, samtidig er de bde folkelige og rettferdige. Nr den unge mannen leste disse diktene, ga han liv til personene. Han deklamerte med hy og klar stemme, og vinden frte stemmen hans med seg over hele landsbyen. Folk i andre hus ble stille for kunne lytte til ham. P den tiden brukte man oljelamper, og himmelens stjerner lyste s klart og virket s nre at man bare mtte strekke seg litt for kunne plukke dem ned. Jeg l med hodet i fanget til far og s opp p himmelen, og mens jeg lyttet til den unge mannen ble himmelen, vinden, diktene og far til ett. I et av diktene skildres krigen mellom persere og romere. Etter mange dagers krig var mange blitt drept, men ingen av sidene
17
hadde vunnet over den andre. De to krigsgeneralene ble enige om velge en bueskytter fra hver side. De to utvalgte skulle reise til det hyeste fjellet og skyte sine piler derfra. Der pilene falt, skulle grensen mellom de to landene trekkes. Perserne valgte Arash som den beste bueskytteren. Han klatret med sine utvalgte til toppen av fjellet. Der spente han buen s hyt han kunne og sendte pilen av grde, men falt dd om idet pilen forlot buen. Det blir sagt at pilen hans fly lenger enn noen pil kan fly. Med dette bueskuddet ga Arash perserne store landomrder, han hadde lagt sin sjel i pilen og ga sitt liv for at perserne skulle vinne krigen. Nr jeg lyttet til dette diktet flte jeg at hjertet mitt ble strre og strre, og en foss av glede bruste over meg. Jeg var full av glede og stolthet over vre perser.

 

Takk til Knarvik

Takk til Knarvik.

 

Fr jul kom Hege Storhaug med boka Islam, den 11 landeplage Boka satte i en gang stor debatt i media i mange mneder. De som i mange r hadde monopol i media, snudde ryggen til henne og ville ikke lese boka. De hadde allerede satt hendene over rene og pnet munnen for benekte fakta. S ble det stille, som vanlig. Hijab, skjegg, og deres stttespillere, den gamle gode venstresida og antirasister som har hatt svaret p alt. De som var ofre og deres allierte, som betrakter alle andre ikke-muslimer som globale maktfaktorer, tok over scenen. S kom kunstneren og karikaturtegneren Thomas Knarvik med fantastiske apenes konge-tegningen. En muslimsk mann som er hyt oppe i politikken, ble tegnet som ape.

Hva var feilen med bli tegnet som ape? Han hadde brukt apekostyme selv. Evolusjonsteorien bekrefter at Homo sapiens kom fra aper. Mange andre politikere har blitt tegnet som ulike dyr. Men apetegningen startet en voldsom debatt om rasisme og hvor grensen gr for ytringsfrihet. Mitt sprsml er om ytringsfriheten trenger grenser? Hvem skal sette grensen? FNs menneskerettighetskommisjon som ledes av Saudi -Arabia? Eller de 11 personene som hadde skrevet et opprop om sensurere media? De som skrev. de kunne stille seg frivillig for hjelpe redaktrene?

Hvis vi tar hensyn til religise grupper og begrenser ytringsfriheten i hvilken som helst grad, har vi gtt med p sensurere oss selv og andres meninger. Da har vi krenket individet. Fordi individets frihet til tenke, til si, til tegne, er helligere enn Gud og profeter. Tenk p et samfunn uten Hege Storhaug og uten Thomas Knarvik, hvor ensidig og kjedelig det ville vre? Vi m takke de to for at de pner debatt, og i lyset av deres mot kan mange andre meninger kommer frem.  

Antirasistene snakker om at muslimer blir krenket. Hvem krenker hvem? Mange iranere som har flyktet fra Iran ble krenket da Faten Al Hosni fikk Bergensprisen, fordi hun har vrt tilhenger av Khomeinis regime og er i moralpolitiet. Mange av oss som har rmt fra religise regimer og bor i Norge, blir krenket av se hijab og burka i offentlige rom, fordi vi har rmt fra mennesker som dem. Mange av oss ble torturert av sstrene Hizbollah med hijab.

 Vi blir krenket av de skjeggete menn p Grnland i Oslo som ser p oss som urene eller horer. Jeg blir krenket nr jeg ikke fr servering p en restaurant p Grnland som drives av muslimske menn. Jeg blir krenket av den somaliske mannen som p pen gate p en bussholdeplass dro smekken ned og tisset p meg. Hvor var antirasistene og de som sttter muslimer se, ingen s hvordan jeg flte meg der og da. Jeg og mange iranere, kurdere og andre tenkende individer i eksil blir krenket av alt som brer tegn av islam, for vi ble tvunget til rmme fra vr familie, vre naboer og alt som tilhrte oss. Da min bror dde av kreft 29 september 2011 og da jeg ikke kunne reise til Iran for ta farvel med han, ble jeg krenket av islam.

Hvor var Lena Lindgren da en burkakledd jente fikk 500.000 kroner i stipend for dra p skoler holde foredrag. Var dette stipendet helt greit? Da Bushra Ishaq fikk Fritt Ord-prisen var det helt greit, og Bergensprisen p 1,2 million kroner var greit, men er det vanskelig for kritikerne godta at en etnisk norsk kunstner fr 100,000 kroner i stipend for bokutgivelse? Lena Lindgren og andre redaktrer som henne har bidratt til det som Knutt Olav ms sier Tariq Ramadan blir helt, mens Ayaan Hisri Ali fordmmes. Hvorfor fordmmer dere antirasister Knarvik og Storhaug, mens IRN og Islamske Nett, Rabita-moskeen fr mye makt i media og millioner i sttte i form av vre skattepenger. Dere Krenker oss som er i eksil. (ordentlig eksil). Vi som lever i lengsel etter legge en blomst p graven til vre foreldre i hjemlandet.

Andre kaller Knarvik- tegningen sparke nedover. Hvem er nede? Khomeinis tilhengere eller Saudi Arabias finansierte moskeer?  Dere som fordmmer Knarvik, sitter og filosoferer og beundrer fotografiet Piss Chris Kristus nedsunket i et kar av urin. Kunne dere reagert p samme mte hvis det var Piss Muhammad?

Hvorfor senker media redaktrer, som ofte tilhrer den regressive venstresida, de moralske krav til andre kulturer som ikke har samme utvikling som Europa? Dere mener at muslimske folk ikke kan underlegges de samme forventninger og krav som norske borgere. Dette er ren stigmatisering og apartheid i Norge. Knarvik og Storhaug er mindre rasister enn de som stigmatiserer folk etter deres religion eller kultur.  De to tegner og kritiserer de som har makt uansett religion eller nasjonalitet for utvikle et samfunn basert p ytringsfrihet.

Den politikken som venstresiden har drevet i mange r, viser seg vre mislykket fordi det flerkulturelle samfunnet har forsvunnet mens parallelle samfunn har dukket opp og tredje generasjons innvandrere har blitt mere konservative enn sine foreldre. Jeg gleder meg til vre p Thomas Knarviks boklansering.

 

 

 

Polygami.

 

 


 

 

Under sjahen i Iran var det forbudt med polygami, og hvis noen skulle gifte seg med ny kone mtte de ha tillatelse fra kona og ha medisinske grunnlag, for eks. barnlshet. I 1979 etter at Khomaini tok makten ble Sharia gjenopplevd. Og etter Sharia familielovgivningen kan en muslimsk mann gifte seg med fire koner og samtidig ha sex med mange konkubiner, eller ha sex med kvinner som har gtt i kortvarig vielse (Horeri i religions navn). Khomeini ga mange fordeler som penger, hvitevarer eller gratis tomt for f iranske menn til bye seg under Sharia.

Etter at jeg kom til Norge trodde jeg at den norske grunnloven gjelder for alle uansett rase eller religion, men etter kort tid fant jeg ut at alt som jeg hadde opplevd i Iran under Khomeini foregr i Norge ogs. I det ukulturelle samfunnet som lever sitt liv uten noen bekymringer. Vold mot barn, tvangsekteskap, flerkoneri, vold i familien, resdrap, moralpolitiet og alt som er kjennetegn p det muslimske samfunnet.

Frste gang jeg fikk kjreste var jeg fortsatt muslim og forsiktig med at andre iranere i Norge og min familie i Iran godtok han som min mann, men kjresten min ville ikke gifte seg p norsk (rsakene kom frem tre r senere), s vi gikk i moskeen og giftet oss der, uten bli registrert i Norge. Og senere skilte vi oss hos imamen i moskeen uten bli registrert i Norge. I begge tilfellene mtte vi betale 600 kroner hver av oss til mullaen. Det er en god inntekt uten skatt for imamene, rett i lomma.

Etterhvert oppdaget jeg at mange fra Somalia og Pakistan skiller seg med sin frste kone etter norsk lov, men de er fortsatt gift etter sharialov. S de gifter seg med den neste kona etter norsk lov og sharialov. Fordi det som er godkjent i det muslimske miljet er det ekteskapet etter Sharialoven. Dette er viktigere fordi Sharia er Gods lov. Den muslimske mentaliteten er frosset i ei bestemt tid og sted. De skal fortsette etter en mal, uforanderlig og konstant. Dette er vanskelig forst for Ola N. som er ferdig med religion p mange vis. Ola N. skal hindre fattigdom og klasseforskjell, etter denne gode tanke ker han barnetrygd, barnebidrag og kontantsttte. Ali som er gift med to damer i Norge er mann og overhode i familien. Alle inntektene leveres til Ali fordi Ali og begge konene er gode muslimer. Barna trenger mat, klr og mobiltelefon, det fr de, men alle pengene blir ikke brukt p barna, pengene blir investert i hus og eiendom, og gir mannen mulighet til gifte seg med unge jenter i sitt land som ofte er kusiner. Guttene skal fortsette som far, skolen, moskeen, koranskolen og vre med andre gutter, i hvert fall kan de vre ute hvor lenge de vil. Det er verst med jentene, de skal vre hjemme etter skolen, og koranskolen. De jentene skal hjelpe mor, rydde etter bror, holde seg hjemme og gjre godt p skolen. Andre aktiviteter som dans, sang, sport, klasseturer, leirskole og alt som kan gjre henne vestlig (vantro/uren) er forbudt for henne (det er ikke rart at jenter med muslimsk bakgrunn gjr det bedre p skolen enn etniske norske barn og ingen spr hvorfor?).

Andre siden av saken er moskeene. De vier og skiller ikke gratis. Polygami er en stor inntektskilde for moskeer, s det er ikke rart at Basim Gholzan og IRN ikke har sett og hrt om dette. Basim Ghozlan er flink til nekte ting som kan skade moskeen eller profeten. P litteraturhuset under en paneldebatt nylig nektet han at profeten Muhammad hadde giftet seg med Ajesha p 9 r.  S han kjenner ikke til flerkoneri i Norge fordi han vet at avslringen av den saken kan sette kroken p dra til moskeen.

1.      De har drevet bedrageri i form av la vre betale skatt av ulovlige inntekter.

2.     De har drevet polygami som er mot norsk lov. Begge deler er straffbart.

 

Men det er lett for politiet og skatte myndighetene finne frem. Det er penlyst at i det muslimske samfunnet kan ikke en kvinne f barn med en mann som hun ikke er gift med. Hun og barnet blir utsttt og u-rbare, det kan til og med utlse drap. Det er lett finne de barna som har samme far, men ulik mor, og det er lett finne hvilken mosk som str bak det ulovlige ekteskapet. Dette trenger vilje og modighet fra norske politikere, politiet og skattevesenet. De m forst den muslimske mentaliteten, men de ser alt som en del av kulturen. Det er uakseptabelt at folk bor i Norge, men praktiserer andre lover over norsk lov. Moskeen er blandet og vet godt om dette fordi vielsen pgr hos imamen eller i moskeen og mannen skal betale for tjenesten. Kvinnen har blitt sexslave og inntektskilde for mannen i Norge ogs. Det er viktig med tiltak som:

Begrense barnetrygd til tre barn som i Danmark.

Stopp barnestnad.

Stopp kontantsttte

Stopp barnebidrag hvis mannen er uten jobb.

Gratis og obligatorisk barnehage fra ett rs alder.

Straffe foreldre som bruker vold mot sine barn, eller nekter sine barn vre med p sport eller andre kulturelle aktiviteter.

Stenge alle de moskeene som str bak polygami.  

 

Det er viktig lese Dette:

http://www.rights.no/2016/06/det-nye-norge-polygami-pa-fremmarsj/

 

 

 

 

 

 

kvinne i islam?



Erotikken gir dermed en guddommelig betydning. Menneske har funnet opp bildet av en fallos i paradiset som str rett opp som bokstaven alef og er beregnet p trenge inn i kvinne, for sttte opp under tanken om at kvinnen ikke er annet enn en eiendel som han kan utve sin erobrermakt over. S selv i det hinsidige er kvinnen den som blir trengt inn i, den som blir eid. Fallosen blir en slags naturlig fascinum som aldri stanser, og er alts symbol p makten og autoriteten. s. 119. Vold og islam.

Min bok s.14.15.


 

Jeg hadde lovet  dele min bok med mine lesere hverdag, Men jeg var meget heldig at jeg  fikk et nytt barnebarn. En gutt. Han ble Kalt Mikael.  jdisk navn. Mitt lille barnebarn har ikke noe religion. Han er menneske i alle sin skjnnhet, uskyldige , og trygg p seg  selv og verden rundt. Han er rent, bare jeg  s p det lille ansiktet fikk meg til grtte, vet ikke at det var glede trer, eller trer overfor min maktlshet, min drlig samvittighet at jeg kunne ikke gi ham et bedre verden uten religion, tuen krig, uten makt og avmakt. Hvorfor vi har delagt alt, hvorfor alle barn kan ikke fde i et trygg verden, hvor skal frste lyden av et nyfdt barn kvelles av bomber? hvorfor de blir druknet i hav+. Hvor er samvittigheten vr? jeg spr meg selv. I 1960 talt var vi engasjert i krigen og vi klarte f stopp p Vietnams krigen. Men i dag ble vi bedvet av Realityserier som skal vise hvordan skal tas fettet fra magen og pumpes i rompa ? Hvorfor vi kan ikke stoppe krigen i Syria,  Irak,  Jemen,  Libya  og mange andre steder. Hvorfor vi har blitt dv. Det nye imperialismen driver nye kolonisering, og vi ser ikke. Vi vill ikke se fordi vi har ftt hvert vrt del av den store kaken, Vi er opptatt av vre kjrlighet p pine slike p. Vi har et Joint, vi har nok pils, vi har nok pornofilmer. Vi lrer om mange ting som kan tilfredsstille oss i magen og under magen. La barna drukne, det er deres problemer. Vi har mistet vr samvittighet, vr solidaritet og vi har blitt kjpt. Vi kan ikke stoppe krigen fordi vi bry oss ikke om den. 

S.14. min bok.

Etter paraden ble skuespillet oppfrt p en stor pen plass. Der foregikk det ogs sang og hytlesning av religise dikt. Kvinnene i landsbyen satt rundt denne plassen og slo seg p brystet og grt, mennene tok jord fra bakken og la p hodet som tegn p sorg og slo seg med zangiren p ryggen. (Zangir er mange sm metallringer som henger sammen, og jo flere ringer, jo tyngre er kjeden.) Ofte slo de seg s hardt at blodet rant. Denne seremonien begynte tidlig om morgenen og fortsatte til middagstider. Ved solnedgang kom alle hjem til oss og spiste kvelds og drakk rosensaft. Hvis det var noen som hadde et spesielt nske eller hadde en syk i familien, ba de gud om helbrede den syke eller oppfylle nskene. Og for at det skulle g bra i det kommende ret, sa folk at de skulle ofre rosensaft, lam, ris eller noe annet under neste rs srgemned og ble dermed deltakere i forberedelsene til den.
Far hadde latt bygge en moske og en barneskole. Skolegangen varte fra frste til og med sjette klasse. Det var n lrer for alle barna, og nr lreren underviste for eksempel femte og sjette klasse, arbeidet de andre klassene med hjemmelekser eller lste oppgaver. Lreren var som oftest en enslig mann og ble invitert til middag hos foreldrene etter tur gjennom hele skoleret. P denne skolen kunne gutter og jenter sitte sammen. Noen ganger kunne barn bli tatt ut av skolen fordi de mtte hjelpe til hjemme. Lreren ga far rapport om hvem som var borte fra skolen, og far sendte bud etter barnets far for snakke med ham. Fedrene kunne be barna fri fordi kona var gravid eller syk eller fordi barna mtte hjelpe til med jobbe p keren. Fedrene kunne sprre om hva som var vitsen med la barna g p skolen, de var fdt fattige og kom til d fattige, de trengte brd, ikke skole. Men far
14
forklarte dem at det vre analfabet var som vre blind og prvde hjelpe dem s barna kunne g p skolen, iallfall til og med sjette klasse. Jentene pleide vre ivrigere og flinkere enn guttene, og fedrene deres fortalte stolt til far om hvordan de kunne lese bker og brev for familien. Men som regel sluttet jentene p skolen etter sjette klasse og giftet seg fordi familien ikke hadde noen mulighet til sende dem p skolen i byen. Min far var muslim og ba til gud fem ganger om dagen, men han ga meg stor frihet til selv kunne velge hvordan jeg ville leve. Alle lekekameratene mine var gutter, og hvis jeg ville kunne jeg spille fotball med dem hele dagen. Aldri mtte jeg bre skjerf eller slr, jeg kunne kle meg som jeg ville. Ofte gikk jeg halvnaken, og jeg likte g barbeint i fjellet og klatre i trr. Jeg kunne lpe ut p keren der det ble dyrket meloner av alle slag. Jeg lp p det nye gresset i hagen og ut i kornkeren, jeg gjemte meg mellom bomullsplantene, plukket ville blomster og badet i bekken om sommeren. Jeg likte ikke ha p meg sko. Mor pleide si til far at de kom til ha denne jenta gende hjemme hele livet fordi hun kom til f s store ftter at ingen mann ville ha henne. Min far var muslim og ba til gud fem ganger om dagen, men han var en fri mann med frie tanker og skapte min verden slik at jeg klarte holde ut alle de vonde rene som skulle komme. I det tredje rommet i andre etasje var det mange bker og blader og aviser. Det var russiske, franske, engelske og greske bker som var oversatt til persisk. Det var romaner, poesi og historiebker, og noen av de siste handlet om den russiske revolusjonen. Det var s mange bker at jeg kunne lese og lese hele ret uten komme gjennom alle. Ofte leste jeg der til jeg sovnet, jeg var s sulten p bker. Da jeg gikk i sjette klasse hadde jeg lest mange verk av Dostojevskij, Tsjekhov, Hemingway og Steinbeck. Min favoritt var Ivan i Brdrene Karamazov fordi han vget stille sprsml om gud og om menneskets frihet og tunge moralske byrde som gjr det ansvarlig for sine handlinger. For meg som levde i en religis familie, var det umtelig fascinerende at noen vget sprre om mennesket trengte gud i det hele tatt.
15

Min bok. s.13.

Den
12
som forskte hente vann ble drept. Hussein, som var barnebarnet
til profeten og etterflgeren hans og bar p sitt minste barn,
ble drept. Hodet hans ble hogd av og satt p en stake, og hele
familien med kvinner og barn ble tatt til fange p den tiende
dagen etter at krigen hadde begynt. Karbala er en hellig by for alle
muslimer i verden, og under Golfkrigen og under krigen i Irak
2003 da amerikanerne rykket inn i Irak, fikk sjiamuslimene lov til
reise som pilegrimer til denne byen og utfre denne seremonien
i moharam-mneden. Under Saddam Hussein var denne seremonien
og pilegrimsvandringen til denne byen forbudt.
Under moharam var det mange kvinner og menn hos oss. De
hjalp til med lage mat i store messinggryter for servere til gjester
og til dem som hadde vrt med p zangirseremonien. Det var
ikke nok plass p kjkkenet til all matlagingen, det mtte bygges
mange ildsteder ute i hagen og lages mat ved hjelp av ved og kull.
Kjelene var s store at vi barn kunne leke gjemsel i dem nr de var
tomme. I srgemneden kledde folk seg i sort, og om ettermiddagene
ble det sunget srgesanger om den tragiske hendelsen.
Hele landsbyen vr srget, etterp kom alle til oss for spise middag.
Den strste hytidsdagen i moharam er ashora. Noen dager fr
ashora jobbet folk hardt for forberede feiringen. Ashora ble feiret
bde med en parade og et slags pent teater med blant annet
oppfring av et skuespill om krigen mellom profetens barnebarn
og fiendene hans. Til paraden ble det bygd plattformer av tre,
med sm rom opp, til bre p skuldrene av fire eller tte menn.
Plattformene ble kledd utvendig med grnn silke og pyntet med
fine tepper, med flere silkestoffer i ulike farger og med bilder av
profeten og etterflgerne hans og den hellige krigen. Hovedfargen
i paraden var en skinnende grnnfarge. Mange kledde seg
som folk fr i tiden med sorte og grnne klr, grnt er en hellig
farge i islam. Mennene som skulle spille profeten og flget hans,
kledde seg i grnt og sort. De som skulle spille fiendene kledde
seg i rdt. Barna kledde seg ogs ut og satt i de sm pyntede rommene
p plattformene, som ble bret gjennom gatene. Skuespil-
13
lerne red etter p hvite og svarte hester som symboliserte de gode
og de onde kreftene, deretter kom de som pisket seg med zangir.
Hver farge hadde sin spesielle betydning. Mens paraden sakte
beveget seg gjennom gatene i landsbyen, ble det spilt srgemusikk.

Reform i islam



Det er ingen reform i islam uten reformere muslimer

Debatten om reformere islam kommer jevnlig opp i media. Islam klarer ikke tilpasse seg det vestlige demokratiet som er basert p individets frihet. S fra ulike hold antydes det at Islam trenger reformering. Noen nsker sensurer de voldelige tekstene i Koranen. Hvis vi tar bort alle de 518 voldelige versene fra Koranen, kan vi fortsatt ikke reformere islam fordi hadithene er verre og de har samme makt for muslimer som Koranen.  

Andre vil reformere islam for eksempel skape en norsk islam med utgangspunkt i Zytuna College teorien etablert for 8 r siden i USA for skape amerikansk islam. Et mislykket forsk.  Islam er ikke en abstrakt enhet, muslimer m reformeres og de vil ikke det. I 1400 r de har motsatt seg reform. Religioner brer grunnleggende verdier som appellerer til mennesket p et dypt niv.  Det innebrer ydmykhet og offer og undertrykkelse. Islam er en syklus av kategorier; Gud og menneske, mann og kvinne, muslim og vantro. Individet er i klemme, er presset og prver sl tilbake med presse andre. Undertrykke andre. For endre islam, ville vi mtte forst den muslimske tenkningen. Muslimer finner sannheten i koranen ikke i sine erfaringer av virkeligheten. Vestlige religioner gjennomgikk opplysningstiden. Denne kognitive prosessen har stoppet hos muslimer. Muslimene forholder seg til en mal de fr gjennom religionen.

De som snakker om reform i islam m frst reformere sine tanker. De kan ikke si at vi nsker reform av islam men vi kan ikke akseptere homofile. Den dagen en mosk vil la homofile medlemmer eller kvinner lede bnnene kan vi snakke om reformasjon i islam.

Det beste beviset p at muslimske modernisering har feilet, til og med i vesten, er at tredje generasjon er mer konservativ enn sine foreldre, og regressive grupper som Dajesh har ftt mange tilhengere.

Venstresida har feiltolket islamsk terrorisme som en legitim reaksjon p undertrykkelse og invasjon, og at terrorister er unge som har falt ut av fellesskapet i vesten. Men det er ikke de fattige og undertrykte som er mest tiltrukket av Jihad. Men ved nrmere underskelser ser vi at de er godt utdannet eller har god jobb. Bin Laden var ikke en fattig gutt og ikke de belgiske eller franske terroristene. Venstresidens forklaringer er ikke se virkeligheten i ynene.

Vi m forstr hvorfor de unge muslimer fanges av de voldelige tekstene i Koranen. Tekstene er deres mulighet til bekrefte sin identitet.  De identifisere seg med disse versene. Tekstene blir brukt for legitimere seg selv og sine handlinger. Den muslimske mannen ser at vestlige verdier truer hans re, familie, og idealer, de verdiene som har vrt uforanderlige i tusen r Han ser at fremtiden truer han som mannen med ren i behold. Den muslimske mannen har en maktbase gjennom religionen som fr kvinnene til adlyde ham som Gud. Religion og makt gr hnd i hnd. Han er Guden, kongen og herren og kona er eiendom hans. Dajesh tenkning gir mere underkastelse for kvinnen og mer tilfredsstille og nytelse for mannen. Den maskuline Guden p jorda kjenne p makten.  

De vestlige verdiene truer ham og hans fremtid. Istedenfor modernisere sin tenkemte, tyr han til vold for delegge disse verdiene, Denne forvirrede mannen setter seg mot reform fordi tekstene i Koranen bekrefter ham som overlegen. De voldelige, rasistiske, kvinnefiendtlige, tyranniske deler av islam gir ham en flelse av verdi i en stor, forvirrende verden.

Islam er en del bare en liten del av problemet, muslimer er en stor del av problemet.
Vi kan ikke reformere islam, men vi kan reformere mennesker gjennom opplysning, kunst og satire. Reformere mennesker til trre tenke selv og forst.

 

 

Min bok. s.11,12.



Min far ble knekket av bestikelser og trke rene.

Under nyttrsfeiringen, fra nyttrsaften til trettendedagen, var
fars rom pyntet med blomster. Hele det store rommet var dekket
av tepper, og rundt i rommet l hvite pledd og puter med hndknyttede
silketrekk eller fine broderier. Midt i rommet, fra dren
og tvers over golvet til den andre veggen, l en hvit duk, og p
den l en tremeduk, det er en duk av et spesielt hndlagd stoff
med tradisjonelle mnstre, det er hellig og nesten like kostbart
som de fine teppene. P denne duken ble det satt frem krystallfat
med mange sorter kaker, frukt og ntter. Under disse festdagene
sto alle porter pne, og folk kom p besk fra frste nyttrsdag.
De byde seg, kysset fars hnd, nsket godt nyttr og satte seg
p de hvite pleddene. Noen var slektninger, andre kom fra andre
landsbyer, og alle beskende ble bedt p middag. Alle rommene
var pyntet med roser og sjasminer, og det ble helt rosenvann over
gjestenes hender. Det duftet roser overalt og jeg kan enn kjenne
roseduften nr jeg lukker ynene, roseduften blandet med duften
av nybakte kaker og nytrukket te. I dette rommet var jeg den
eneste jenta. Jeg fikk vre med far overalt uten bre skjerf eller
slr. Jeg kunne kle meg i hva jeg ville og vre hos ham i hans rom
eller vre med ham ut p keren. Jeg kunne ri sammen med ham
eller lpe etter ham overalt, og han ville aldri avvise meg.
Min far var muslim og ba til gud fem ganger om dagen. Han
fastet ikke bare i de tretti dagene under ramadan, men i over frti
dager. Under hele ramadan hadde vi en prest fra byen boende hos
oss. Far gikk med ham til moskeen, og presten holdt tale og
11
svarte p religise sprsml. Presten spiste alle mltidene sammen
med far. Vi likte ikke presten. Nr han bodde hos oss, mtte mor
lage mange forskjellige retter og desserter til ham og vi s ikke s
mye til far i denne mneden. Alle voksne mtte faste, men barna
fastet bare i noen f timer hver dag. Fra soloppgang til solnedgang
ble det verken spist eller drukket, men vi kunne spise tidlig
om morgenen fr sola sto opp. Om vinteren nr dagene var korte
og kjlige, var det ikke s vanskelig faste. Verre var det om sommeren,
med lange dager og temperaturer p over frti plussgrader.
Noen av ssknene mine spiste og drakk i smug, men lot som
om de fastet. Etter gudstjenesten kom presten og far og spiste
middag, siden dro de tilbake til moskeen. Da hadde vi ungene
mye moro hjemme. En av brdrene mine kledde seg ut som presten
og etterliknet prekenen hans for oss, men tullet og blandet
den med mange vitser. Etterp danset han rundt i turban og prestedrakt.
En av oss unger holdt vakt s far ikke skulle oppdage hva
vi holdt p med. Men nr vi s igjen presten og husket alle vitsene
og all moroa vi hadde hatt, mtte vi streve for holde igjen
latteren.
Under fastedagene lagde mor en slags grt av rismel og safran,
sukker og gule rosenblader. Den duftet herlig. Hun fylte mange
fat, helte varm olje over og pyntet med kanel. Hun var flink til
tegne blomster og fugler eller skrive navn med kanel p den
safranfargete grten. Under hele fastemneden spiste vi denne
deilige, fint pyntede grten som dessert. Mor delte den ut til
naboene ogs.
En mned heter moharam iflge den arabiske kalenderen. Det er
en srgemned for mange muslimer som kan likne p pskehytiden
for de kristne. Folket srger over at profetens barnebarn og
hans nrmeste, man sier syttito personer, ble drept av islams fiender
i en urettferdig krig, og at kona og barna hans ble tatt til
fange. Profetens barnebarn og flget hans hadde reist fra Karbala.
Denne byen ligger i det nvrende Irak. Her ble de angrepet av
fiender og omringet, de hadde ikke vann og sultet og trstet. Den
12

Folk var folk!

Folk var folk.
Jeg tenker mye p tiden rundt 1988 da jeg kom til Norge og fikk oppholdstillatelse og flyttet til Oslo. I begynnelsen hadde jeg ikke noen jobb eller studie. Da begynte jeg med selvstudie av det norske samfunnet. Jeg hadde min yngste snn i barnevogna og vi kjrte trikk og buss, satte oss p benker i ulike parker, lange turer i Karl Johans gate og andre steder. Der lrte jeg om folket og deres samvr. Folket var ofte beskjedne, men hflig, stille og rolig. Alt var tegn at jeg hadde kommet til Europa. Ingen skjeggete menn, ingen burkaer, noen f hijaber og p offentlige steder som sykehus, politi, sosialkontorer og arbeidskontoret var det ikke en eneste hijab. Ingen hy lyd. jeg lste ikke inngangsdra, ingen koran hytlesning, ingen snakket om halalkjtt.

P alle restauranter hvor som helst var jeg velkommen, og seint p kvelden kunne jeg lpe rundt stensjvann. Alt var ro og trygghet. Jeg visste ikke om hvem som var muslimer eller vantro, jde eller kristne, buddist eller ateist. Folk var folk. Noen kulturelle trekk kom frem i pkledningen. Barn var barn i sin helhet med hr og barneklr. Dyr var dyr, gris og lam var bare dyr. Jeg var langt borte fra det som jeg hadde rmt fra, fra religionen min. Jeg var trygg, jeg var i Europa, alt var bevis p det.

Men det skjedde noe under, uten lage det minste ringe p overflaten, men i 2006 kom blgen, og viste hvor kraftig og skremmende den var. For frste gang viste den muskler. Frste maktdemonstrasjonen. Og vi byd oss for blgen, vi byde oss for makten. Vi unnskylte oss for dem, vi ga alt som de ville ha, penger og sensur. Da sviktet vi ytringsfriheten for frste gang. Og i dag hvor er vi?

Er vi i Europa? Hva har skjedde med oss? Hvorfor jeg som kvinne har mistet de muligheten som jeg hadde i 1988? Hvorfor de lille grisene er borte fra barneavdelingen? Hvorfor antall hijabkledde har kt i mange bydeler i Oslo slik at hver gang jeg er ute, fler at jeg er i Iran? hvorfor torde ikke min venninne levere en klage til politiet, fordi politiet ( kontor damen) ikke hadde den offentlige uniformen p seg, men en religis uniform. Hvorfor har vi blitt s utrygge, hvorfor m jeg g av bussen fordi to svarte telt kommer inn og jeg kan ikke se at de er kvinner eller menn, har de bare veska si eller et gevr under sine telt?  

Og mest av alt synes jeg synd p de sm jentene i hijab som sitter samme med sin mor mens pappa og bror nyter badning p stranda. Jeg synes synd p de sm jentene som ikke kan vre barn samme med andre barn, spise samme mat, leke samme lek og dra p samme bursdager, vre p samme klassetur eller sommerleir. Jeg synes det er synd p de barna som mister barndommen sin fordi de er fdt muslimer. Det er vr skyld. De barna er ofre for vr snillisme og naivitet.   En tur i Oslos gater, Grorud, Stovner, Tveita, Tyen, skoler, sykehusene, aviser, tv skjermer og mye annet er dominert av hijab og skjegg. Hva vi ser er religisitet og ikke kultur. Hvordan klarte de dominere majoriteten?

De kom her fordi de hadde det vanskelig i sitt land, og her har de ftt alle muligheter. De kan jobbe, studere, drive sine interesser og leve langt fra krig og elendighet. Hvorfor prver denne gjesten som ble vel tatt imot, drive huseieren ned i kjelleren og ut av huset. Fordi mange av dem har kommet p feil grunnlag. De kom her for leve i eksil, men det frer til invasjon. De kommer ikke til tilpasse seg selv eller sine tanker med hverken stedet eller tiden. Men de kommer til forandre majoriteten.

 For kunne forst dem, m vi tilbake til Muhammad tiden. Etter 13 rs mislykket forskt i Mekka drar Muhammad og hans stamme (Koreishittene) til Medina.  Ansarene som bodde i Medina tok imot Muhammad og hans stamme, ga dem husrom, mat og ly og forsvarte dem mot Mekkaerne.  Muhammad og hans stamme tok makten og fordrev Ansarene. Muhammads stamme var triumfere og Ansarene var tapere. Det hres at mange muslimer fler seg som Koreshitter og har samme drmme som sine forbilder. De skal fordrive europeerne ut av sitt hjem, men de kunne ikke se at Muhammad og alt som han har gjort er historie. Dette er ferdig. Europa har gtt gjennom 400 r til komme hit og de kommer ikke til miste sin frihet og demokratiet pga noen folk som har frosset sin mentalitet i fortiden. De som fortsatt gr etter en gammel mal som ikke passer verken med tid eller sted.  Europeerne, spesielt nordmenn er tlmodige, De har lrt vre tolerante, men en dag har de ftt nok og verken du eller jeg kan bo her.

 



  

Min bok s.10.

Fr i tiden mtte folk bre kisten p skuldrene fra den ddes hjem til gravstedet, og hele familien bar sorte klr i frti dager. Den niende og den frtiende dagen etter ddsfallet ble markert. P den niende dagen gikk mange folk til gravstedet for vise sin sorg der og legge steiner p graven. De leste i Koranen, de grt og ofret mat og penger til de fattige og ba gud tilgi den avddes synder. Fr solnedgang dro de hjem igjen. I disse frti srgedagene ble det ikke feiret bryllup. Hvis den avdde var ung varte srgetiden i seks mneder, og hvis noen ville feire bryllup i denne tiden, mtte de ha tillatelse fra den avddes familie. Hvis noen i denne landsbyen ville gifte seg p nytt, fikk de aldri tillatelse fra far. Det eneste unntaket kunne vre hvis kona var veldig syk eller ikke kunne f barn og var enig i at mannen skulle f gifte seg p nytt. Hvis en kvinne ble sltt av mannen sin eller hadde andre problemer med ham, kom hun og klagde til far. Han var veldig streng og nye og rettferdig i slike tilfeller. Jeg husker at han en gang holdt en mann innestengt i stallen i mange dager fordi han hadde sltt kona si. Fars rom var bare pent for menn, verken kvinner eller barn hadde lov til g dit. Men da jeg var liten, fikk jeg likevel lov til vre hos far og sitte p fanget hans eller sovne med hodet i armkroken hans mens jeg kjente hnden hans stryke meg over hret og kinnet. Hnden hans var snill, med mange harde trler etter hardt arbeid. Nr far var ute og gikk i de trange gatene i landsbyen, reiste alle seg og hilste p ham. Mennene tok av seg hatten, la armene
10
i kors over brystet og byde hodet. Da pleide far si at de mtte se opp slik at de kunne g med rett rygg for andre folk, og for ham ogs. Dere har ikke noe skamme dere over, sa han. Gud er den eneste dere skal bye dere for. Far var ikke srlig pratsom, men han tenkte mye. Jeg s ham aldri grte, bare den dagen mor dde og en gang da noen hadde tent p keren vr. Han pleide ikke le heller, men nr han s p mor fikk han et spesielt glimt i ynene og munnen smilte vakkert under den gr barten.

Gud som skaper. islam 4.

Gud som skaper:

Tekstene i Koran baserer seg ikke p kjrlighet, nytenkning, vitenskap, landbruk eller at menneske har lov skape. Nr Muhammedaner erobrete Persia brent de bibliotekene, statuer og bilder ble delagt og forbud. Kvinne sang, dans og musikk ble stoppet. Alle malerier ble brent. Det skjedde det samme under Khomaini. male kvinner kropp og ansikt ble forbudt. Mange malerier ble delagt.

Under Taliban i Afghanistan alt ble delagt til med Buda statuer. Nr Dajesh (IS) erobrere ny omrdet delegger alle tegn p sivilisasjonen. De har delagt historien om Irak. Syria, Libya og Jemen. Islam beskyttere benekter at det er islam, fordi de er redd at islam mister ansiktet, De er redd innrmme at islam er mot sivilisasjoner. Men jeg sier: Det er islam.

 Wahhabismen er i ferd med utslette sporene etter det menneskelige. S lenge det er Gud som skaper alt, kan ikke menneske finne opp noe, skape eller realisere bilder, musikk, dikterverker ?og s lenge det bare er en skaper ,m alt menneskeskapt utslettes. Det er Wathan (avguder). De tilhrer avgudsdyrkelsen. Det dette som er forklaringen p deleggelsen av museer og arkeologiske severdigheter: man delegger ethvert verk av mennesket, for mennesket antas konkurrere med Gud. Mennesket skal bare flge forskriftene. Adonis.

Vi kan se p korans vers Da du kastet ,var det ikke du; men Gud som kastet Koran 8:17.

Alene Herrens syn bestr Koran 55:27.

Islamske Guden tar ansvaret fra menneske totalt. Nr de steiner kvinner, det er Gud som steiner, nr de halshugger det er Gud som halshugger. Muslimske Guden aksepterer ikke noe tegn fra menneske, Bare skal st hans SYN. Hvordan muslimer skal bygge en sivilisasjon samtidig som de skal delegge alt som menneske har skapt. Sivilisasjon er skapt ved hjelp av tekster som er skrevet av menneske, av kunst, arkitektur som er skapt av menneske. Menneskelover som skapte sivilisasjon. For meg er Vergeland tekster er helligere enn Koran. For meg individet er hellige og Ytringsfriheten er over Guden, over alle guder.

 

Min bok s.9.

I landsbyen var far den fremste autoriteten og hadde mest si. Nr det oppsto uenigheter om vannet, mtte han holde folk fra begge sider i rene. De eldste mennene samlet seg og drftet problemet, til slutt kom de til enighet. Da ga de hverandre vennskapskyss, skriveren skrev en avtale som mennene satte fingeravtrykkene sine under og far stemplet. For en periode holdt dette som en fredsavtale. Andre viktige diskusjoner dreide seg om sykdommer p plantene og insektangrep, for eksempel fra en gresshoppe som ble kalt malach. Disse gresshoppene kom som svarte skyer fra klar himmel og angrep avlingene p keren. Alt som folk hadde arbeidet s hardt for, kunne vre borte i lpet av noen timer, og sorgen var stor. Nr gresshoppene kom, forente alle i landsbyen seg mot den felles fienden og alle tok fatt i noe; staur og steiner, gryter og panner. De slo med steiner p gryter og panner for lage mest mulig brk og lp gjennom krene for forske jage bort insektene. Men det var mangfoldige tusen av dem og brket hjalp lite. Folk hadde jobbet og slitt hele ret for skaffe seg mat, og n hadde de sm insektene spist opp hele avlingen. Da var det ingen annen rd enn lne til livets opphold inntil de kunne hste neste avling. I fars rom snakket folk om slike katastrofer, om hvilke muligheter man hadde for forhindre at slikt skjedde eller hva som kunne gjres for bte p skaden og hva andre landsbyer hadde gjort. Men det var ikke bare vannfordeling og avlinger som ble diskutert i dette rommet. Nr mennene kom til ham og klagde over naboen eller andre konflikter, sendte far bud p motparten og lyttet til det begge hadde si. Til slutt var det han som tok den endelige beslutningen, og det han sa ble respektert. Hvis noen skulle gifte seg, kom familien til brudeparet og rdfrte seg med far og bestemte datoen for bryllupet. Hvis noen dde, fikk far straks vite det. Ved ddsfall trengte familien te, mel og sukker til srgedagene. Medregnet dagen for
9
ddsfallet srget de i frti dager. De sju frste dagene etter ddsfallet kom slekt og venner og naboer og andre som kjente den avdde eller noen i den srgende familien p besk og var der dgnet rundt. De vasket og ryddet, lagde mat og spiste ofte middag der. De satt rundt i rommet og drakk te og snakket om og mintes den dde. Familien fortalte om ddsfallet og den eventuelle sykdommen eller ulykken og hvordan alt hadde gtt for seg, og grt og jamret seg hylytt og ga uttrykk for sorgen. Barna var med bde under srgedagene og i selve begravelsen. Fr

Uten vold hadde islam overlevd i dag?

Del 3. islam.

Hvorfor voldelige tekster i koran og hadither har blitt en mal for muslimer i 1400 r. En mal som skal ikke forandres hverken med tid eller sted, sannhet eller erfaring, natur eller vitenskap. Hva er med denne malen?

Hvert eneste menneske med fornuft kunne tvile p slikt vers. Vers som er basert p hevn, straff og vold:

S tok vi hevn over dem og druknet dem i have Koran 7:132 (7:136)

Den dag Vi slr hard til! Vi vil ta hevn Koran 44:15 (44:16)

P oppstandelsens dag vil Vi samle dem, liggende, hodekulls, blinde, stumme, dve. Deres herberger blir helvete. Hver gang du er i ferd med slukne, frisker Vi p varmen for dem Koran 17:99 (17:97)

Se hvordan Vi gir noen fortrinn fremfor andre Koran 17:22 (17:21)

Vr skjebne er avhengig av en masochistiske Gud !. hvordan de kan drive Jihad for denne Guden? Spr jeg.

De som er vantro fr tilskret klr av ild, og det tmmes kokende vann over hodet p dem, slik at alt som finnes i deres indre, og deres hud, smelter. Og der venter dem klubber av jern! Hver gang de i sin nd vil komme seg ut derfra, drives de tilbake, smak n helvetesbrannens straff Koran 22:20-22 ( 22:19-22).

synderne ?.i kjortler av tjre, med ansiktene dekket av Ild Koran 14:51 (14:49-50)

fr lenker og kjeder om halsen, og de slepes inn i kokende vann, og deretter styrtes i Ilden Koran 40:73 (40 71-72)

Jeg spr meg selv hvordan i over 30 r trodde jeg p de syke versene, profeten og islamske Guden? Hvordan kunne jeg hre de beskrivelsene fra imamen i moskeen og trodde p det? Trodde p en masochist profet? Det er ikke rart at muslimer vger ikke tenke. Gjennom maktmisbruken og brutaliteten har blitt koran hellige. Men samtidig det er noe i de sataniske versene som appellerer til muslimer. Det er noe som f dem drive Jihad for beholde de versene? Fordi islam er manns religion? Fordi de versene gir ham identitet? Gr ham overlege? Gjennom de versene blir han Guden p jorda? Hva er det at slike vers st fast i 1400 r? Hvorfor Troen i islam er knyttet til skrekken. Uten vold hadde islam overlevd i dag?

 

 

kap 1.s 8.min bok

Folk hadde stor respekt for far. Nr de kom p besk, ble de stende til far sa at de kunne sette seg. Da satte de seg med rett
7
rygg, beina i kors og armene i kors over brystet. De holdt seg i ro til far snakket til dem. Det ble alltid servert varm te, sukkerbiter p store fat og blomstersaft i hye glass som ble bret inn p slvfat. Teen mtte st klar hele dagen, og n mann hadde denne jobben. Han mtte holde samovaren i stand slik at det alltid var nok kokende vann, og passe p at det alltid var rene teglass og nok sukkerbiter. Blant persere er det vanlig drikke te av sm glass, ikke av kopper, og med to sukkerbiter til. Alle som kom p besk mtte f te frst. Nr det gjaldt servering av frukt eller mat og drikke, ble alle servert p samme mte, det var ingen forskjell p folk. Fattige fra landsbyen, byfolk med hye stillinger, alle ble behandlet med like stor respekt og fikk den samme serveringen. Det ble snakket om avlinger, kostnader og fortjeneste, om kjp og salg av korn, bomull, frukt, grnnsaker og husdyr, og om det viktigste av alt; vannfordelingen. Vannet betydde alt. Nok vann betydde kunne feire nyttr, nye klr, mat for hele familien. I fars rom var det vannfordelingen som var hovedsaken, vannet som kunne gi eller ta liv, vannet som kunne srge for at det ble mange brylluper i landsbyen. Vannet skapte vennskap og glede eller nd og sorg, ondskap og krig mellom mennene i landsbyen, ja, til og med drap. Vannet ble fordelt med stor nyaktighet. Det var lange diskusjoner om hvor mange ml som skulle dyrkes og hvilken avling som var viktigst og som derfor trengte mest vann. P en stokk ble det skret inn et merke for hver time med vanning og for hver familie som hadde jord. Det fantes mange brnner der man hentet vann til jorda. Den dypeste brnnen ble kalt morbrnnen. Den grunneste brnnen var bare noen f meter dyp og vannet derfra rant ut i en stor bekk. I rstiden nr vannet ble fordelt, ble det snakket om hvordan man kunne beskytte brnnene og bekken s vannet ikke ble stjlet underveis. Det var ganske vanlig at noen kom midt p natten og fjernet stengselet ved bekken eller lagde usynlige hull i det som vannet kunne renne gjennom til deres egne hager eller avlinger. For forhindre vanntyveri ble det satt ut vakter langs bekken. Vanntyveri forrsaket slsskamper og det som verre var,
8
at hele landsbyen delte seg i to grupper som startet en langvarig krig med mye vold og noen ganger drap.

Vold og islam 2.

Jeg har mye fortelle for mine lesere, min to ting er vanskelig for meg. Etter jeg kom til Norge har jeg blitt ordblind, fordi i 38 r hadde jeg lrte lese og skrive fra hyre til venstre, men i Norge vi leser og skriver fra venstre til hyre. Det andre at jeg har sm feil i grammatikken og ofte trenger korrektur. Mange sier til meg at det er viktig for en blogger skrive perfekt, Jeg kan ikke skrive perfekt men nsker dele min erfaring med dere. Hper dere forstr meg og gir meg til tilbake meldinger.  S tilbake til islam:

Islamsktenkning er meget diskriminerende, slik at Gud velger sine folk og Gud sender bare dem (de troende) til paradiset. De andre som gjr gode gjerninger og dr som ikke muslim kommer ikke til paradiset men i helvete.  De betyr at din god gjerninger har ingen betydningen det som er viktig vre muslim. Alle andre er vantro og for straff. 

" Men de som faller fra og dr som vantro, deres innsats er verdils i denne verden og den kommende. De er Ildens folk, og der skal de vre og bli" Koran 2:214 (2:217)

" De som ikke tror p Gud har i vente en streng straff. Gud er mektig, og har gjengjeldelsen i sin hnd" Koran. 3:3 (3:4)

Islam akseptere ikke minste avvik fra denne veien som profeten har tegnet. islam er en mal. minste avvik er straffbare.  Totalt underkastelse, islam aksepterer ikke noe tenkende individ. Individ er skapet for adlydde som en Robot. Dette er grunnen at islam frste i tiden og stedet.

Adonis sier at " Den enkelte muslim i en kultur som holder lovtaler om straffen, er dmt til underkaste seg religions p bud. Og islam er og blir den eneste tro som kan godtas."

"Hvis noen nsker annet enn islam som religion, vil dette ikke godtas fra Ham" Koran 3:79 (3:85)

" I dag har jeg fullbragt deres religion, og fullbrydet Min nde mot dere, og godtatt islam som religion for dere" Koran 5:5 (5:3)

Islamsk Guden  er ikke ndige eller barm hjertelig. Han ta valgmuligheter fra individet. En kan ikke velge sin tro. Fdt muslim og dr muslim.  I denne verden blir halshugget og drept pga. blasfemiloven  (eks. Pakistan) eller Sharia loven (eks. Iran og Saudi Arabia) og etter dden er Gud st klar med mage brutale straffe metoder .

kap 1s 7

DEL 1
Min far var muslim
Frank McCourt skriver at lykkelige barndommer ikke er noe samle p. Men jeg har hatt en lykkelig barndom, og den skapte en solid plattform jeg kunne st p gjennom den ulykkelige ungdommen min og rene siden. Den gode barndommen er selve grunnmuren i tilvrelsen min og rsaken til at jeg stadig overlever. Jeg har gjennomgtt mange faser i livet, fra rikdom til fattigdom, fra bli elsket hyt til bli sveket gjentatte ganger. Men den gode barndommen skapte en s solid kjerne i personligheten min at jeg klarte komme meg gjennom alle de tunge stundene.
Jeg ble fdt i en landsby i Srvest-Iran som den yngste av femten ssken. tte dde av forskjellige sykdommer, og jeg vokste opp som den yngste av sju i et stort, herskapelig hus, eller mer korrekt en borg med hye og tykke murer rundt. Murene var s tykke at to personer kunne g ved siden av hverandre p toppen av dem. Borgen hadde to etasjer. P hver side i den verste etasjen var det sm sylinderformete trn med mange glugger mot utenverdenen der man kunne sitte og holde vakt. Disse borgtrnene hadde ingen synlig trapp, og vi barn hadde ikke lov til g dit. I andre etasje var det bare tre rom med to store verandaer imellom. Det frste rommet var fars, der satt han og tok imot folk fra landsbyen eller viktige gjester fra byen. Far var lensmann. Han var analfabet og hadde en mann hos seg som var skriver. Skriveren gjorde dokumentene ferdige, og far stemplet dem med en gullring med navnet hans inngravert. Folk hadde stor respekt for far. Nr de kom p besk, ble de stende til far sa at de kunne sette seg. Da satte de seg med rett
7

Vold og islam

 

Jeg leser en bok "Vold og Islam", skrevet av Adonis. Adonis er ansett som en av den arabiske verdens strste poeten. Han ha skrevet over 20 bker som er oversatt til en rekke sprk.  Mange av de som sier og skriver " Islam er ferdens religion" og de sier til motstandere at "hvis oss en vers av Koran som er voldelig ". Hper de leser min blogg. Fordi jeg kommer skrive noen av Adonis notater i min blogg nesten hver uke!

"Det er en ekstremt voldelig tekster. Jeg har telt opp 80 vers om Gehenna. Vi finner 66 vers som nevner paradiset og 72 vers handlerom paradiser som sted for endelse nytelse. Vantroen, kufr, og dens avledninger forekommer i 518 vers, straffen og dens avledninger er gjenstand for 370 vers. Av 3000 vers er det 518 som omhandler om straff. Helvete er nevnt 80 ganger."

Straff metodene er ikke det som vi kan tenke oss.

" De som nekter vrt ord, vil Vi la mte Ilden. Hver gang deres hud er avbrent, vil vi bytte den og gi dem en ny, s de kan f fle straffen"  Koran 4,59 (4,56)

"Efterlat ikke en eneste av de vantro p jorden" Koran 71:27 (71:26)

Hvordan de tilhenger av doktrinen "islam er fredelig religion " Ikke ser eller leser " 518 vers av 3000 ? og hva er resten av Koranen bare om Muhammad velvre og behag? om hans mltider og hans begjr? 

" Vi finner ikke et eneste vers som innbyr til tenkning, eller et vers om fordelene ved bruke fornuften eller ndsevnene sine i betydningen skapende ndsevner. Nr Koranen sier Yatafakkarun  (tenke, resonnere) , er det i betydningen huske forskriftene som er vent tidligere i Koranen, med tanke p etterleve dem." Adonis .  

Min bok

Jeg skrevet min frste bok "jeg kommer fra Iran" i 2003. Boka ble trykket i fem ganger. Fikk mange god omtale. Boka er aktuelt fortsatt. S jeg dele med dere en side hverdag, slik at dere kan lese og kommentere hvis dere vil . I dag 27.mai begynner jeg boka er 200 sider.Forord
I den siste tiden har jeg flt et sterkt behov for skrive om livet mitt og hva jeg fler, jeg, en kvinne fra Iran som har havnet her i Norge. Spesielt nr jeg kjrer bil og m stanse for rdt lys, blir tankene plagsomt ptrengende.
I dag er det lrdag formiddag og jeg kjrer snnen min p jobb. Han er 15 r og har lrdagsjobb i en klesbutikk. Jeg har nettopp gitt ham romanen Engelen p det sjuende trinnav Frank McCourt og bedt ham lese den. Det er denne boken som har gitt meg mot til skrive. Jeg har tenkt p det i mange r, men syntes ikke at jeg hadde ord. Jeg vurderte skrive p morsmlet mitt, men jeg tenker p norsk og har vanskelig for huske sprket jeg vokste opp med. Men nr jeg vil uttrykke meg p norsk, mangler jeg ord og har problemer med f frem de fine nyansene. Dessuten, jeg hrer ikke riktig til verken i Norge eller i Iran. Men dess lenger jeg bor i Norge, dess oftere vandrer tankene mine frem og tilbake mellom de to landene eller befinner seg i begge samtidig. Alt dette og mer til gjr det vanskelig skrive. Jeg tenker p dette mens jeg kjrer. Nr jeg kjrer bil i denne byen, med stor trafikk og mange lyskryss, har jeg god tid til tenke. P tilbakeveien, etter ha satt av snnen min, fr jeg grnt lys hele veien fra Gunerius til Galgeberg. Jeg tenker at det ville vrt fint om jeg hadde hatt flere grnne lys i livet mitt, men slik var det ikke. Jeg har bestemt meg for fortelle om meg selv, ikke for skrive en selvbiografi, men for gi folk i dette landet en mulighet til forst hvordan en kvinne fra Midtsten med sin bakgrunn kan ha det her. Men nr jeg forsker skrive, fr jeg klump i halsen og trer i ynene og savner en skulder grte p.
Lily Bandehy Hsten 2003
5

Innvandring

Halvor Fosli skriver ? Innfdte beboere mener Groruddalen er delagt av innvandring. Det handler ikke om hudfarge, men om kultur og religion? Aftenposten13 okt.

Jeg er meget enig med Halvor Fosli. Dette handler ikke om hudfarge,  rasisme eller islamofobi. Fordi i 1979 fikk jeg samme smertefulle flelser i mitt land: Jeg var iraner, jeg var kvinne og jeg hadde jobben min, familien min, naboene mine og byen min. Jeg var glad i alt dette. Det er dette som gav meg tilhrighetens flelse. I min villeste fantasi kunne jeg ikke tenke flytte fra min gate, min bydel eller mitt land. Men s kom den mrketiden med Khomeini. Islamistene tok over. P kort tid ble islamistenes uniform obligatorisk.  Jeg flte gradvis at jeg ble fremmed i min egen by. Hver morgen fr jeg forlot mitt hjem s meg i speilet og kunne ikke kjenne meg selv. Jeg mtte ta p meg en uniform som markerte at jeg ikke er likestilt med min mann. Dette var uakseptabelt for meg. Splittelsen kom inn i mitt hjem.

Min by hadde blitt ukjent for meg. Hijabkledde kvinner, skjeggete menn, hy koranlesninger fra moskeene, fredagsbnn og moralpolitiet er blitt en del av vr hverdag. Jeg ble s fremmede i mitt fredreland. For slippe den sjelelige splittelsen mtte jeg reise vekk fra alt: familie, hjem, nabo, gate og land.

Jeg kjente dem ikke. De kjente meg ikke, fordi en ukultur hadde tatt over. En ukultur som var primitiv og barbarisk. N er den persiske kulturen og de persiske gode verdier jeg hadde vokste opp med, blitt begravd i moskeene. Alt ble todelt, til og med setene p en buss. Frst del av bussens seter var for menn og siste del var for kvinner. Skoler, jobber, selskaper og alt ble kjnnsdelt i to for segregere kvinner. Jeg var vant til gi klem til alle uansett kjnn, men n er det ikke tillat hndhilse p det motsatte kjnn. Alle regler og lover  ble en markering for sette meg p plass som en kvinne og i Guds navn.

Jeg hadde ingen rettigheter som kvinne. Jeg hadde ?paradiset under mine ftter? iflge koranen fordi jeg er mor. Gud gjengjelder meg om jeg er underdanig og lytter til mannens ordre som en slave. S det var ikke min kultur, jeg flyttet derfor fra denne ukulturen og kom til Norge. Til mitt drmmeland. Ja, mitt drmmeland. Ikke p grunn av velferd men pga frihetene jeg nyter som kvinne, som menneske.

I 1988 var Norge slik jeg nsket meg. Det var lett for meg tilpasse meg her.

Jeg flte at jeg er i Europa. Det var f eller sjeldent mte en kvinne med hijab eller burka.  Det var f mosker isolert fra samfunns engasjement og uten religise krav om islamisere samfunnet. Jeg kunne si det jeg ville. Og gjre det jeg ville,  uten skifte navn p min inngangsdr, uten st p bussholdsplass og bli tisset p.

Men hvor vi er n? Hvorfor fler jeg meg fremmede nr jeg tar en tur til Grnland, eller Oslo city?

Det er ikke bare etniske nordmenn som kjenner p flelse av avmakt, fremmedgjring og sinne. Mange av oss innvandrere og flyktninger som savnet frihetene i Midtsten, og flyktet til Norge p jakt etter frihetene. frykter utviklingen i Norge ogs.

Jeg ser p forandringene fra 1988 til n og spesielt fra 2006 etter karikaturstriden og merker at ukulturen ble overfrt til landet og begynte vokse opp. Denne ukulturen er s sterk at mange innvandrerungdommer blir pvirket av. Det er ikke bare Kari som synes ?det var bedre med 80,90 tallet? Jeg synes det samme. Ikke pga folk men pga manglende evne til integrere fundamentalistiske miljer og innvandreres manglende interesse for integrering.

Innlegget er publisert i Opplysemuslimer.no. 10.09.2015.

 

 

05.05.2016

pent Brev til Statsminister Stoltenberg

 

22 juli rystet min leilighet. Jeg tenkte at det var jordskjelv. Radioen str p. Plutselig lytter jeg til meldingen: Eksplosjon i regjeringskvartalet. Mitt hjerte stopper, Min verden stopper. Men vkner plutselig da telefonen ringte.:

?mor, jeg er i live? sier min snn.

Og telefonen ringer igjen ?bror er i live.?

Jeg faller p kne. Strekker armene mot himmelen. Trene renner. Gsehud. Fryser. Jeg sier fra hele mitt hjerte: ?Takk, takk for du ga meg mine snner tilbake, min snille Gud.?

Men nyhetene fra radioen var triste: deleggelse, massakrer og en katastrofe som er skapt av et menneske som setter en nasjon i sorg, sjokk og lammelse.

Jeg reiser til byen, kanskje kan jeg bidra med hjelp. Der ser jeg knuste vinduer, glassbitter i mange gater langt fra selv eksplosjonsstedet. Fortvilte mennesker og byen er i sjokk. I regjeringsbygget jobber over 1000 menneske hver dag, men 22. juli var det bare 19 personer. Senere kom det frem at 5 personer er savnet, av 8 dde er 3 tilfeldige forbigende og mange som ligger p sykehuset med store skader. Noen av dem har mistet bein og armer og noen er i koma.

N har gtt over en mned men fortsatt er vi i sorg. Fortsatt vkner vre sm barn p natten og er redde. Jeg spr meg selv: En hndlaget primitiv bilbombe gir s store materielle og menneskelige deleggelser. Hvordan er det nr en avansert flybombe treffer et ml i tette omrder i Libya, Afghanistan og Irak?

Norske fly kom hjem fra Libyakrigen etter ha sluppet 588 bomber over Tripoli. Og dette er bare en tiendedel av Nato bombingen. Nato har gjennomfrt 6000 flyangrep og har truffet 5000 ml. Jeg nsker sprre Grete Faremo om Bombene er lydlse i Libya? Har ikke bygningene vegger og vinduer, er ikke menneskene av kjtt og blod som mennesker i Norge? Har de ikke flelser for sine barn og familiemedlemmer som ble skadet, drept. Er de ikke glad i naboen, huset, og hagen sin. Du skal ikke gjre mot andre det du ikke vil at andre skal gjre mot deg?. Hvorfor gjr vi dette mot folket i Libya? Det er en umenneskelig handling. Jeg snakker ikke p vegne av despoten Ghadafi, heller ikke dem som kriger mot ham, men jeg snakker p vegne av sivile og barn.

Bombemannen er en terrorist fordi han dreper uskyldige mennesker etter en systematisk planlagt terroraksjon. Hva er forskjellen mellom det som han gjr og det som Nato inkludert Norge gjr i Libya? Nato-angrep er ogs et planlagt og systematisk mord p uskyldige mennesker. Bare at morderen sitter i flyet og har ftt ordre til drepe. Morderen sitter i regjeringene i de 6 Nato landene. De som gir ordre til drap. Luftangrepene over i Libya har kostet 20000 mennesker livet, 4500 srede, og 630,000 har flyktet til utlandet og 200,000 interne flyktninger til n. Jeg tenker p de 6000 ganger av bombing av Tripoli og jeg ser hvordan grtende barn skriker av redsel og leter etter sine foreldre i ruinene.

Kjre statsminister,

Det var du som samlet den norske befolkning etter den store tragedien. Du har gjentatt tre viktig ord i dine taler: Kjrlighet, samhold og solidaritet. Jeg stille sprsmlet til statsministeren om denne kjrlighet, samhold og solidaritet bare gjelder nordmenn? Kan vi ikke gi litt av vr kjrlighet og solidaritet til folket i Libya istedenfor vre bomber og ild? Er de ikke mennesker som fortjener vr kjrlighet? Kan du akseptere at de er mennesker som oss med kjtt , blod og trer.

Avisene i Norge forteller om oljereservat p 48 milliarder fat og at Norge investerte 1500 millioner kroner i Libyas oljefelter i 2007.. Da Gadafi snakket om nasjonaliseringen av olje, ble han Vestens fiende. USA trenger ogs en militrbase i Libya for ha bedre kontroll over Nord-Afrika.

Kan jeg forst at den norske regjeringen har solidaritet med oljegiganter som Conoco -Phillips, Marathon og Statoil som har vrt i Libya i 20 r og at de er partnere i olje feltene i Libya? . Men denne solidariteten med de store olje kartellene har kostet mange menneskeliv, delagt mange sykehus, fabrikker, jordbruk, skoler, universiteter, matlagre, medisinlagre og vannforsyninger i Libya, Irak og Afghanistan. Fr jeg lov til stille sprsml ved alt dette?

Norge har hentet sine krigsfly fra Libya, men dere har ikke stoppet bidraget til Natos krigfring i Libya. Dere hentet kampflyene tilbake fordi etter fire mneders bombing av Tripoli har krigen forandret seg til en borgerkrig og Nato bruker mest krigshelikoptre for n mlet.

Nr jeg tenker p det som har skjedd i Libya, Irak, Afghanistan blir jeg fortvilet mens jeg sitter i sjokk etter terroren i 22.juli. Kan ordet ?terrorist? brukes kun nr vi blir rammet av ondskap og ild? Eller kan vi ogs vre solidariske med dem som vi terroriserer med demokratiske bomber?

Kronprinsen sa et visdomsord: ?Etter 22 juli kan vi aldri igjen tillate oss at vre holdninger og meninger er uten betydning.?

P grunn av dette, pner jeg mitt hjerte som er stappfullt av kjrlighet til Norge og folket her og henvender meg til deg kjre statsminister.

Lily Bandehy

  •  

Innlegget ble publisert i Opplysermuslimer.no samme r under Lybia krigen.

Venstresida har blitt radikalisert?

Hvorfor kritiserer ikke den norske venstresiden reaksjonre islamister like mye som reaksjonre ellers?

Den politiske venstresiden pleier snakke hyt om menneskerettigheter, likestilling og homofile rettigheter. Men nr islamister kjemper for drap p jder, steining av kvinner, ddsstraff for homofile, er de tause og anklager ofte hyresiden, og andre islamkritikere som ppeker disse problemene, for vre islamofobe eller rasister. Grunnen til at den politiske venstresiden sttter islamister er mange:  

  

Historisk. P 60-70 tallet var ordet populist et honnrord. Venstresiden var stolt av vre en del av folket og representerte folket. Venstresiden og folket stod for de grnne verdier, desentralisering av makten og til og med sttte til Israel.

Venstresiden satset p folket, men folket fra begynnelsen av 80-tallet valgte stemme p hyre. Syse i Norge, Margaret Tacher i England, og Reagan i USA.

Venstresiden ble skuffet. Den leverte derfor folkets prosjekt til hyresiden og gjennomgikk et paradigmeskifte. De allierte seg med islamistene ettersom de visste at de hatet USA, akkurat som venstresiden.

Fra da av adopterte venstresiden alle saker som folket hatet.

For eksempel. Venstresiden jobbet hard for globalisere Norge til tross for at folket sa nei i to folkeavstemninger.

Folket aksepterte ikke homoseksualitet, og venstresiden stttet de homoseksuelles rettigheter.

Norge var et stort land med bare 4 millioner, de trengte folk, og statsreligionen var kristendom, derfor var folket imot abort. Venstresiden var og er for abort. Folket er skeptiske mot islam. Venstresiden elsket islam.

 2.     Den antirasistiske bevegelsen (som institusjon eller ideologi) er et produkt av venstresiden. Den antirasistiske bevegelsen adopterte en definisjon av rasisme som de hentet fra den engelske bevegelsen (Martin Barker 1981). Definisjonen heter ?New rasisme? og dette har funnet sted p denne mten:

Fr brukte hyresiden rasisme, alts raseforskjellen som rsak til diskriminering. I vr tid bruker hyresiden kulturforskjellen for skape avstand og diskriminere folk fra andre kulturer. Denne definisjonen betrakter kritikk av andre kulturer, som islam, som rsak til skape rasisme. Derfor nekter venstresiden kritikk av reaksjonre muslimer, fordi de mener dette blir brukt av rasister til skape rasisme. Dette er et dilemma for venstresiden fordi det hindrer utvikling av de muslimske minoritetene, fordi utvikling finner sted via kritikk. Det norske samfunnet utviklet seg gjennom kritikk. Venstresiden hindret utvikling av muslimene.

Resultatet ble at det flerkulturelle samfunnet forsvant mens det parallelle samfunnet dukket opp. For eks. Rana skriver i sin bok at han ikke aksepterer reform, og islamske sharia og verdier m overfres automatisk til det norske samfunnet.   

Det er klart at islam trenger reform akkurat som kristendom. Moderat islam m ha et teologisk oppgjr med islams grunnleggende avvisning av menneskets autonomi og demokratiske system. 

3.- Fordommer mot innvandrere. Vi blir ikke behandlet som norske borgere. Hadde vi blitt akseptert som borgere av de som kjemper for oss (antirasister) ville vre barn blitt behandlet p samme mte som norske barn. For eks. religionen islam, som er meget fundamentalistisk, har ikke regler som sier at barn m ha hijab. I Norge er det enkelte muslimske barn som blir tvunget til ha hijab p seg, likevel prver Ola Nordmann vise negativ idiotisk toleranse og sier at vi ikke kan forby barnehijab. Ola Nordmann sier: Se p meg hvor tolerant jeg er. Men med denne holdningen tenker han ikke p de negative konsekvensene av barnehijaben. Dette skaper frihetsfobi hos vre barn. Om disse barna var norske hadde Ola Nordmann reagert p samme mte da?

De jentebarna mister tilliten til politikere og antirasister, nr de blir voksne og forstr at de kunne hjulpet dem, men de sviktet dem. 

I 2015 ville ikke Marit Nybakk og Trine Skei Grande reise til Iran fordi de mente at det var tungt kle seg i hijab, de ville ikke g i hijab, men de aksepterer barnehijab i Norge (fordi de jentene ikke er deres egne barn). I 2001 kalte Marit Nybakk krigen i Afghanistan en frigjringskrig for afghanske kvinner, s kvinneaspekter er sentrale for meg. Vi bomber burkaer. (Dagbladet.11.08.2002)

Hvorfor vil ikke Marit Nybakk frigjre disse burkakvinne som bor i Norge? Og det er interessant vite hvorfor Marit Nybakk bare s burkakledde kvinner i Afghanistan, og ikke i Jemen eller Saudi Arabia? Hvorfor hindret Kristin Halvorsen et forbud mot burka i den forrige regjeringen? Hvorfor er ikke kvinneaspekter og barneaspekter viktig for vre kvinnelige politikere og feminister i Norge? Hvorfor deltok LO-leder Gerd Kristiansen p hijabdagen i Oslo? Hvorfor har vi en dag for markere uniformen for det muslimske brorskapet? Mens i Iran og mange andre land kjemper kvinner for frigjre seg fra hijaben.   

Den afghanske ambassadren sa at hun hadde ikke brukt hijab fr hun kom til Norge.

Venstresidens politiske tenkning og handling har bidratt til det som ms sier Tariq Ramadan blir helt, mens Ayaan Hisri Ali fordmmes. I Norge blir Usaman Rana og Fahad Qurashi helter, og norgesansikt, men Walid Al Kubaisi og Shabana Rehman blir glemt. Fordi media som er styrt av venstresiden, kjrer en debatt som alltid skal ledes av enten en konservativ muslim, en imam, en talsmann for en muslimsk organisasjon eller en kvinne med hijab. Venstresiden ser p muslimer som en homogen gruppe. 

Venstresiden betrakter muslimer som en offergruppe, og andre som en potent, global maktfaktor. De ser p Muhammad ? karikaturene som sparke nedover. Men de beundrer Fotografiet Piss Chris, Kristus nedsunket i et kar av urin.

Kunne venstresiden reagert p samme mte hvis det var Piss Muhammad? Jeg s Jesus Superstar p det norske teateret for noen r siden. Da sa jeg til min venn; hva hadde skjedd hvis forstillingen var Muhammad Superstar? Det hadde blitt masse demonstrasjoner med imamer og ordfrer og biskoper p frste rad.  Fordi det norske teateret hadde provosert muslimer. 

Venstresiden tar skylden for det brutale som skjer i utviklingsland, til og med nr Europa blir angrepet s blir overgriperen fremstilt som noen stakkar som protesterer mot vestens grdighet og utenrikspolitikk. Og de forklarer at overgriperen var et offer for den vestlige kulturen, som ikke fikk jobb, falt ut av samfunnet, eller ble mobbet. Og de prver f frem at overgriperen ikke har hatt noe med islam gjre. Selv om alle vet at det ikke stemmer. Venstresiden sliter med dilemmaet om hvordan legge lokk p ubekvemme sannheter.

Head-in-the-sand liberale er et fint utrykk for beskrive venstresiden som er i fornektelse og som Majid Nawaz sier til tross for rikelig bevis for det motsatte, fortsetter forestille seg at muslimsk terror springer ut fra konomisk fortvilelse, mangel p utdanning og amerikansk militarisme.

Venstresiden unngr se den underliggende ideologien eller religionen islam i terrorhandlingen. Nr det gjelder muslimer prver venstresiden uansvarliggjre individet eller hans evne til autonomi, evne til skille mellom rett og galt.

Venstresiden senker moralske krav til andre kulturer som ikke har samme utviklingen som Europa. Det betyr at folk som kommer fra Somalia ikke kan underlegges samme forventninger og krav som norske borgere.  Dette er ren stigmatisering. Som Sylo Taraku sier de som hevder at stigmatisering kan fre til terror, driver selv stigmatisering av muslimer. S lenge venstresiden ikke kan kritisere islam like mye som kristendommen, vil muslimer aldri bli en del av det norske samfunnet. Dette er den store demningen i integrering.

Jeg er enig med venstre i at vi har religionsfrihet i Norge men religionsfrihet betyr ikke la religise grupper pvirke lovverket. Skal eller skal ikke den norske lovgivningen gjelde alle som bor i Norge? Skal man akseptere barneekteskap, barnehijab, vold mot barn og mye annet pga. av religion eller tradisjon? Lavdeltagelse i idrett, dans og kulturelle aktiviteter viser at muslimske jentebarn har mistet muligheten til utfolde seg og sine interesser. Hvorfor lar venstresiden hensynet til foreldrenes religion g ut over barnas utvikling?

Venstresiden aksepterer kjnnsapartheid i Norge og forsvarer den fordi det er en del av deres kulturrelativistiske tenkning. Ulrika Mortensoon forsvarer islamske nettseminarer og konferanser der kvinner og menn sitter adskilt, eller at kvinner og menn ikke kan hndhilse p det motsatte kjnn. Han skriver at dette ikke er kjnnsdiskriminerende heller. (ytring p Facebook. 27.03.2013)

Venstresiden kritiserer ikke kjnnsdelte miljer som i moskeer, bedehus. Konferanser og seminarer organisert av moskeer eller muslimske organisasjoner (fredskonferanse islamsk nett) koransskole. Eller adskilte drer i moskeer. P Grnland har noen restauranter et forheng for skille kvinne og familie fra enslige menn. Er ikke dette Apartheid i religionens navn. Er ikke dette det samme som dele miljet etter rase eller hudfarge?

Venstresiden m kritisere det islamske kvinnesynet. Islam er kjnnsapartheid. Adonis sier kvinnen er fravrende som et likeverdig vesen til mannen. Nr vi sier kvinne i islam tenker vi automatisk p kjnnsorganet hennes. Islam har tatt livet av kvinnen. Nr jeg leser boka til Adonis tenker jeg; hvor ble det av kvinneaspektene for norske politikere? 

 4.- Skyldflelse fra kolonitiden. Norge har ikke vrt en kolonimakt, men venstresiden elsker folket som gr i offerrollen. Kanskje fordi Ola Nordmann er god, eller kanskje fordi dette gir en flelse av at han er bedre enn ofrene? Men dette gir Ola N. god samvittighet. Den norske venstresiden trenger stakkarslige objekter. De fremstiller minoriteter som ofre, svake, som noen som ikke har evne til tle kritikk, til endre seg og tilpasse seg. De er bare religise vesener som trenger sympati og medflelse fra Ola N., som er et selvstendig individ. 

Pga. skyldflelsen tror de venstreorienterte at de kjemper en ideologisk krig mot neokonservative og neokolonialistiske vestlige regjeringer, som ved aggressiv utenrikspolitikk fremmer kaos, krig og invasjon i utviklingsland. Derimot nr det gjelder voldshandlinger utfrt av islamister, s vil de samme venstreorienterte avst fra kritisere slik vold.

Venstresiden ser p Islam som en frigjrende ideologi som kan hjelpe muslimske land frigjre seg fra neokapitalisme. Men det lrer ikke fra historien at islam er hovedgrunnen til at de muslimske landene ikke klarer komme p beina. De fleste er utviklingsland, de har store konflikter med hverandre (utenfor sine grenser og innenfor sine grenser).  

Venstresiden og vre sosialantropologer, gjennom sin tenkementalitet basert p kulturrelativisme og pro islams, bidrar til at arbeidsklassen, sm bnder og middelklasse og sekulre muslimer stemmer p politiske partier med innvandremotstandere. Vi m lre fra historien, at nr demokratiet ikke kan lse problemer s tar fascismen over.

 

 

 

 

 

 

Vi br revurdere de antirasistiske helter, for i toleransens navn har de skilt mellom nordmenn og muslimer.

I november 2012 skrev jeg en kronikk i Aftenposten. Denne kronikken er meget aktuell i dag: Vi trenger nye antirasistiske helter som kan forst at vi trenger fundamentale endringer i mten vi hndterer muslimsk innvandring p.

 

 Integrering. Vi br revurdere de antirasistiske helter, for i toleransens navn har de skilt mellom nordmenn og muslimer.

Mandag 15. oktober var jeg i Bergen for holde foredrag p Studentsamfunnet. Jeg sjekket inn p hotellet kl. 21 og dro p en Bar for ta en drink.

Jeg var ordentlig kledd, hadde ikke p meg noe som gir signal om "sexsalg". Foran baren sto et skilt: "Etter kl. 18.00 og sndager etter kl. 20.00 er du velkommen til en hyggelig drink".

Jeg ble nektet sitte der: "Du kan kjpe en drink, men du m sitte ute."

Jeg fikk ingen forklaring!

 

Antipati mot muslimer

Jeg leser nettaviser, flger med i det som skjer. Jeg fler at antipatien mot oss muslimer trner seg opp. Jeg har begynt ane en skremmende strm under den stille overflaten. Er samfunnet allerede blitt polarisert?

Er det ikke politikerne som er frst og fremst ansvarlige for denne utviklingen? Er det ikke deres oppgave kontrollere utviklingen og styre den? Hvorfor har de enn ikke stilt seg sprsmlet: Hvordan er situasjonen utenfor Stortingets murer? Vet politikerne om det som foregr utenfor denne bygningen? Hvordan reagerer folk p politikernes standpunkt og holdninger? Hva er det som frte til denne situasjonen?

Kamp for egne interesser

Staten har vist evne til takle innvandringsproblematikken. Men p hvilken mte? Ved innvilge antirasistiske organisasjoner og religise innvandrerforeninger sttte fraskriver staten seg ansvaret for diskriminering og en ukjent fremtid vi og vre barn kommer til oppleve.

Organisasjoner som tar plass i mediene, som Antirasistisk Senter og Islamsk Rd, er fanget i kortsiktige interesser, uten en strategisk planlegging for fremtiden. De ser ikke p konsekvensene av sin kamp for egne interesser. De skaper motreaksjon blant folk flest.

Snakker forbi hverandre

Debattarenaen er delt mellom offentlige debattanter og internettaktivister hvor de fleste er motstandere av islam og muslimer. Begge fronter snakker forbi hverandre. Vi er glemt. Grasrota er neglisjert.

De privilegerte debattaktrer motsetter seg folkets negative holdninger - dette gir dem glansbildet om at de er for toleranse, og de er rettferdige mot sitt eget folk. Men folk reagerer mot oss, innvandrergrasrota, og vi betaler prisen.

I innvandringsdebatten har en norsk elite sagt sin mening, men hvorvidt er dette i samsvar med virkeligheten? Denne norske "antirasistiske" eliten skaper myter og har definisjonsmakten. Mens reaksjonen fra folk rettes mot oss innvandrere. Thomas Hylland Eriksen er ett eksempel.

Pekefinger

Hans budskap har i revis vrt: Ikke ta opp kritiske emner som kan tas til inntekt for rasisme og kan skade innvandrere.

Thomas Hylland Eriksen skrev om dekonstruere demokratiet, noe som massemorderen Anders Behring Breivik trakk frem i sin tale i retten.

Vi trenger ikke lenger uttalelser som gir uttrykk for egoistisk glans blant eliten og egne venner i offentlighet, mens konsekvensene blir skader for andre. Vi burde revurdere de antirasistiske helter, for i toleransens navn har de skilt mellom nordmenn og muslimer. Et eksempel p dette er Thomas Hylland Eriksens uttalelse: "Mer hijab, mer bunader".

Generaliserende holdning

Tilsynelatende er dette et uttrykk for toleranse. Men om man grubler over denne uttalelsen, oppdager man en generaliserende, ytterliggende holdning som svarer til det hyreekstreme grupper skriver p nettsidene deres. Hvorfor?

Bunad er en tradisjonell drakt som viser kulturelt mangfold. Fra bunaden kan man finne den geografiske tilhrigheten; Telemark, Vestlandet, Srlandet etc.

Hijaben, p sin side, visker bort kulturell og geografisk tilhrighet, og fremhever den religise.

Jeg utfordrer Eriksen eller andre eksperter og antropologer: Fortell oss hvor de hijabiserte kvinner kommer fra? Kommer de fra Tyrkia? Fra Norge? Kanskje Marokko? Palestina eller Irak? Eller kanskje er de fra et helt annet sted?

Denne hijaben er en kamp mot mangfoldet. At man i toleransens navn aksepterer bruk av den, er en ting. Men at antropologer som Hylland Eriksen reklamerer og oppfordrer til bruk av hijaben, er en virkelig rasistisk handling, for han vil holde avstand mellom norske kvinner og innvandrerkvinner ved forsterke forskjellene istedenfor likhetene.

Dette er alts vr antirasistiske helt.

Annerledes

Nr jeg leser hyreekstreme nettsider finner jeg akkurat samme holdning. Muslimene er annerledes. Deres kvinner er annerledes. De kan aldri bli som oss. Derfor fr jeg lyst til stille Hylland Eriksen flgende sprsml: Hvilket meningsinnhold har integreringen du tror p?

Istedenfor at muslimske innvandrere integrerer seg i det norske demokratiet, skal det norske samfunnet tilpasse seg den nye islamistiske, moderate kulturen med hijab og bnnerom. Dette fr sttte av antirasister, istedenfor at det kritiseres.

Hvordan forventes det at etniske nordmenn reagerer? Nr folk ser at politikere ikke klarer fungere som forsikring mot skjev politikk, ikke klarer forsvare viktige verdier i mtet med fremmede kulturer, hvilken reaksjon venter man seg ved neste valg? Er ikke dette en indirekte sttte til hyresiden?

Tar vi i betraktning det kriserammede Europa, vil man automatisk frykte at minoriteter blir syndebukker. I andre verdenskrig var det jder og sigynere. Er det en slik situasjon vi m forberede oss p?

Kronikken er publisert i Aften Posten 22 nov.2012.

Islam er respektls overfor kvinner

Islam er respektls overfor kvinner

For lenge siden, mens min mor satt under epletreet og rykte vannpipe, sa hun til meg: "Mennesket er som plantefr. De spres med vinden og finner et sted for sl rot". Og slik har det blitt med min familie etter at Khomaini tok makten i 1979.

Barna til min avdde sster bor i Kbenhavn, og de er mine barn ogs.  De er mine dtre, min venninne og mine nrmeste. Jeg kan g p innkjp med dem, jeg kan skravle med dem, jeg kan le og grte sammen med dem.  Nr jeg ikke holder ut, ringer jeg til dem.

Jeg var p besk hos en av dem og vi drakk te og spilte Backgammon sammen med hennes mann. Han s p brettet, gjorde terningkast og leste et persisk dikt. Diktet var kort som et sukk, men hadde et hav av meninger.

Livet er en liten rasjon.

Livet er som en kopp te,

og ved siden av str forelskelsen

som en sukkerbit

Drikk livet sakte

Med sukkerbiten.

Diktet brente seg inn i mitt minne. En tristhet satt i atmosfren rundt meg som ei tke. Ei tke som blir med meg, som skyggen min. Jeg flte at jeg hadde drukket teen min nesten ferdig uten sukkerbiten. Hvorfor ble det slik? Hvem tok sukkerbiten og gjemte den bort for meg?

Min skyld var at jeg ble fdt i en kvinnekropp eller i en kultur hvor forelskelse var forbudt for kvinner. Jeg ble fdt til vokse opp i et land, i et kontinent der folk ser Guden, men ikke mennesket. En kultur der en liten jomfruhinne er viktigere enn hele individet, der rbarhet er et stort begrep og resdrap er stolthet.

Der hvor tiden stoppet r 600 etter Kristus. Der millioner av mine medsstere ikke fr lov til drikke teen sin med sukkerbiten! Og hvis de tr eller bare tenker p det, blir de straffet. Der millioner av mine sstere blir giftet bort i en tidlig alder til en voksen mann og de blir voldtatt hver kveld i lovens navn. Fordi de er gift med menn som de ikke har valgt, og de har ikke lov til nekte. Fordi for 1400 r siden var det en mann som hatet kvinner. Han var profeten Mohammad og han sa:

"Hvis mannen innkaller sin kone til sengen, og hun nekter, vil de som er i himmelen bli sure p henne helt til hun gir seg og gjr ektemannen fornyd" Muhammad. (Sahil al-Bukhari).

"Kvinner mangler forstand og religion" Muhammad.(Sahil al-Bukhari).

"Et folk som velger en kvinne som leder, lykkes ikke" Muhammad. (Sahil al-Bukhari).

"Kvinner er drer, unntatt de som adlyder sin ektemann" Muhammad.(Sahil al-Bukhari).

Hans hat mot kvinner kan leses i hadithene eller i Koranen.  Han kaller seg profet og grunnla en religion som er respektls overfor kvinner. Denne profeten og hans etterflgere definerte kvinner som rene seksualobjekter. |Hans tanker har bidratt til at jeg ble steinet, jeg ble pisket, de skar over strupen med kniven i den ene hnden og Koranen i den andre. I 1400 r pisket de meg, men de klarte ikke ta stoltheten fra meg. Stoltheten av vre kvinne. De stjal sukkerbiten og tvang meg til drikke en bitter te. De dela min rasjon av livet. Men tankene mine kan ikke eies, og jeg tenkte p forelskelse nr steinene traff meg og blodet farget mitt hvite slr.

 (Forklaring. Hadith betyr en beretning om noe som Muhammad har sagt eller gjort.

Best kjent er samlingen til Sahil al-Bukhari. Han samlet i lpet av 16 r 600.000 hadither og valgte ut 7275 som han skrev ned. Han reduserte senere antall utvalgte til 4000 hadither. Han dde i 870.)

 

Krigen gr i navnet til en Gud som er mann



Krigen gr i navnet til en Gud som er mann,

Da jeg reddet sommerfuglen fra bli trket p, da jeg matet sommerfuglen, og da jeg pnet vinduet og slapp sommerfuglen mot bl himmel, tenkte jeg p flyktningstrmmen, tenkte p den tre r gamle gutten som havet hadde spyttet ut, tenkte p treringen som aldri fikk et trygt hjem, tenkte p hvordan han l med ansiktet ned i sanden.

Jeg tenkte p alle de barna som lever i et kaos i ulike flyktningeleirer i Tyrkia. Tenkte p alle de barna som har blitt redusert til en vare, handelsvare mellom Erdugansregime og Europa med Merkel  i spisen. Jeg tenkte p alle de sm jentene som har blitt solgt til ulike harem i arabiske land.

Hvem trenger beskyttelse? 

Jeg tenkte p hvorfor vi ikke kunne pne dren og gi plass til alle sommerfuglene som er i flukt fra de mrke skyene, det uvret som tar livet av dem. Hvorfor kan vi ikke pne dra til bare de barna og kvinnene? De som trenger beskyttelse. Det er de som trenger ha et hjem.

Krigen er ikke deres skyld. Det er ikke barna eller kvinnene som har begynt med krigen. Krigen gr i navnet til en Gud som er mann, en profet som er mann, en koran som er skrevet av menn og et kaos som er skapt av makt mellom de landene som er styrt av mullaer som er menn.

Kvinnene p flukt trenger beskyttelse. De kvinnene som klarer den farlige flukten er s sterke at de kan lre seg sprket, de kommer til finne jobb, de kommer til bli kjent med ytringsfriheten og de kommer til oppdra sine barn som frie individer i Vesten.

De fleste immigranter er menn.

De fleste immigranter er menn. Mange av de mennene er de som vil fortsette med mannssjvinismen i Vesten. Det er de som truer vestlige kvinners frihet. Det er de som vil ha makt over familien og samfunnet. Det er de som hindrer at deres koner lrer norsk eller blir vestlige. De er redde for vestlige verdier. Disse mennene kan klare seg selv fordi de har loven, Guden og Muhammad p sin side.

La disse mennene vre der hvor menn hersker og la dem drepe hverandre. pne drene for kvinner, mdre og barn, gi dem ly og gi dem et hjem. Australia tar inn i landet bare kvinner eller barn. Hvorfor kan vi ikke gjr dette ogs i Norge.  La de sm sommerfuglene komme inn og puste i friheten, la kvinnene komme til oss og de forstr at de har levd hele livet i en glassbolle. La dem ogs forst hva begrepet ?havet? er.  La dem nyte det. Kvinnene uansett om de er fra Iran, Irak, Syria, Afghanistan eller hvilket som helst land som styres av islam, trenger beskyttelse.

Gud lover ingen gevinst til kvinner i paradiset.

La menn dra til deres mannlige land og kjempe for den mannlige profeten. La dem komme til deres paradis med 72 jomfruer og unge gutter. Gud lover ingen gevinst til oss i paradiset. La kvinnene og deres barn oppleve paradiset p Jorden. Kvinner trenger ikke den "mannlige" Guds paradis.

 

Les ogs: http://politiken.dk/debat/kroniken/ECE3142598/vi-har-brug-for-muslimske-roedstroemper/

Jeg matet sommerfuglen

 



Noen dager siden var jeg p vei hjem. Det var p formiddagen og solstrlene strakk seg p gaten. En liten sommerfugl satt midt p fortauet. Den lille sommerfuglen hadde sltt sammen vingene og s ut som en liten, sort prikk i den uendelige asfalten.  

Jeg satte meg ved siden av henne, tok hansken av, og i redselen for at noen skulle trke p den lille, srbare skapningen, tok jeg henne sakte i hansken min. Jeg bar henne hjem og la henne i vinduskarmen ved blomstervasen, der sola skinte og kunne varme henne.

Jeg var varsom og var forelsket i henne. Etter hvert klarte hun pne vingene. Ubeskrivelig fargefarger, harmonisk og nydelig var den en trst for synet og hjertet, en dagpfuglye-sommerfugl. Jeg lste litt sukker i vann og tok en bomullspinne i sukkervannet.

 Jeg rakk den til henne sakte og forsiktig, og hun flte med forbeina sine. S skjedde det, hun satte seg p bomullspinnen og kom med den lille, sorte snabelen utstrakt, og hun suget i seg sukkervannet. Den lille, glemte jenta i meg vknet med en latter av glede og lykke. Lykke over mate en sommerfugl.

Sommerfuglen var gjest hos meg i tre dager, fly rundt i stua, satte seg p blomsterpottene, og jeg matet henne. Den lille sommerfuglen hadde alt, men hver eneste dag slo den seg p glassvinduet. Hun hadde alt, men ikke friheten. Jeg kjente godt hennes lengsel. Og p den fjerde dagen da sola skinte overalt, s jeg en annen sommerfugl som fly utenfor vinduet.  Jeg pnet vinduet og min lille gjest fly mot bl himmel. Det eneste jeg husker er hennes farger. Den  oransje rundingen p vingene som skinte i sola.

Den lille sommerfuglen var n frisk og varm og kunne fly mot bl himmel som varslet om vr. Den lille sommerfuglen minner meg om meg selv. P den lille, glade jenta som en dag drmte om friheten sin. Frihet til kunne si, kunne danse, kunne ta et glass vin, ha en politisk mening og kunne elske, kunne vre den som ble skapt.

 Den lille jenta hadde alt, men ikke frihet. Kjettinger, usynlige kjettinger, som bandt henne og korsfestet henne i en murvegg som heter kultur. Tusen-rs-kjettinger med store spiker laget av religion, hadde tatt alt fra henne. Men den lille jenta vokste opp, rettet ryggen og revls alt som bandt henne: kulturen, familien, mannen og profeten. Hun satte de hellige tekstene, koranen, under foten og danset p dem.

Hun er her. Hun bor i en leilighet i Oslo. Hun savner mye sitt land. Savnet er hennes lidenskap. Men hun gleder seg hver eneste dag over friheten, sin frihet og sine barns frihet. Hver gang hun ser en sommerfugl, bryter hjertet hennes ut i glede, og den lille jenta vkner i den gamle kroppen. Den lille jenta strekker hnden frem for gi sitt hjerte til et barn, til en liten fugl, til snklokker eller til en forbigende som tar av seg hatten og hilser med et smil.

 

 

 

   

 

Trenger vi Gud?

Trenger Vi Gud?

 Dette er et sprsml som hvert fritt, tenkende individ stiller seg, i hvert fall i Vesten der individet trr tenke og tvile. Men uansett, nr vi er alene og triste, nr vi mister noen som vi er glad i. nr vi er i en situasjon hvor vi fler oss maktlse, eller i sinne og sorg, nevner vi Gud eller vi snakker med han/hun. Vi ber til Gud eller banner til Gud.  Den guden som vi betror oss til er stttende, kjrlig og ydmyk. Denne Guden er barmhjertig og tar i mot oss som ?Den jeg er?. Vi har et barn i oss og Gud er den usynelige vennen til barnet i oss.



Gud er brutal? Hvorfor skal denne Guden vre s krigersk og brutal, en gud som oppfordrer folk til bli selvmordsbomber?

I alle de tre store religionene er guden straffende, krigersk og sint, fordi alle disse religionene har basisen i Toraen og de har en tolkning av gud som er basert p jdedommen. Det Gamle testamentet er felles for de tre religionen og Muhammad og kona Khadije var kristne fr Muhammad fikk penbaringen.

 

I ulike juridisk sprsml rdfrte Muhammad seg med sine rdgivere som var opprinelig jder eller kristne. For eks. var steining ved utroskap egentlig jdenes tolkning av Toraen. Jesus sa ?Den som er uskyldig kast den frste steinen? og reddet livet til kvinnen. Folket sa at Jesus er konge. Muhammad ville at folk skulle tro p ham som profet, s han sa: ?Steine dem?. Folk sa han er profet fordi har gjort som Moses.

 

Gamle testamentet. I selve det Gamle testamentet er det mye vold og brutalitet, fordi toraen tilhrer en tid med mye krig mellom ulike stammer og folket trengte en beskyttende og krigersk konge eller Gud. Men etter hvert begynte de opplyste kristne parkere det voldelige, gamle testamentet og bruke det nye testamentet som er mest morderlig og er basert p nestekjrlighet. Etter hvert ble ogs det Nye testamentet tolket p nytt slik at den kjrlige Guden ble fremhevet.

 

Koran. Koranen er basert mest p de to andre forrige religionene, men profeten Muhammad var mer krigersk, handelsmann og mer brutal enn sine forgjengere. Koranen har 114 kapitel.  (88 Mekka og 26 Medina). Koranen har 6236 vers. 250 lovgivningsvers som regulerer det sosiale og konomiske liv, straff og folkerett og 533 vers som oppfordrer til drap.

Koranen er ikke bare brutalitet.

 

I Koranen er det mye visdom, poesi, fortellinger og folkeskikk om hvordan man kan behandle naboer og foreldre, og er en interessant bok som andre religise bker. Men Koranen trenger g samme vei som bibelen. Slik at muslimer forstr Koranen i en kontekst i tiden. De kunne parkere de 533 voldelig versene og de 250 lovgivende versene slik at den kjrlige guden kommer frem.

 

Det som Hege Storhaug sier om sensurere Koranen er ikke noe nytt. Mange opplyste muslimer nsker dette fordi islam trenger en revolusjon, en opplysningstid akkurat som kristendommen. De som hindrer opplysningstiden i den muslimske verden, er imamer og religise ledere.

 

Hvem mister makten. De er redde for miste makten.  De har gitt Koranen en stilling i islam som tilsvarer Jesus stilling i kristendommen. For bli frelst m man tro p Koranen i sin helhet. Bkenes mor (Ummaketab) (originalen) er i himmelen. Dette gir lite rom til tolkning. Og for forsterke de brutale koranske versene tar de i bruk hadither (beretninger) eller det som Muhammad har sagt eller gjort i sin tid. Religise ledere i islam har styrt muslimenes tanker i 1400 r. De har ftt en glorie som gir dem ei ubegrenset makt og rikdom.

 

Muslimske lederne. De muslimske lederne pner ikke veien for ny tenkning eller den minste tvil. Enevoldsmakten som de religise lederne har, har delagt de muslimske folkene og har dratt dem inn i krig og fattigdom. Denne konflikten spredde seg til Europa gjennom innvandringen. Og islam er i en krise. Islam m tilpasse seg tiden gjennom sensurere Koranen ellers vil den komme til dra muslimene inn i en ny Holocaust.

 

 

 

 

 

Ikke mitt Norge.

http://www.rights.no/author/hrs/

Noen kan vre enige med kulturministeren og mene at pinnekjtt representerer norske verdier. Andre er enige med Hege Storhaug som skriver Norsk kultur er en vestlig kultur i samsvar med opplysningstidens frihetsidealer.

Jeg som en iransk, og muslimsk kvinne i likhet med kulturministeren, liker pinnekjtt i julen, men dette er ikke grunnen til min flukt til Norge.

Hva flyktet jeg fra?

Persia fikk sin frste grunnlov i 1907, og kvinner fikk stemmerett tre r fr norske kvinner. Folkeskole ble obligatorisk for alle barn. S kom Reza Sjah til makten.

Det frste han gjorde for f kvinner inn i skoler og ut i arbeid var ta dem ut av slret. I lpet av veldig kort tid var iranske kvinner aktive i alle deler av samfunnslivet.

Under andre verdenskrig gikk Reza Sjah i eksil, og hans snn p 18 r ble konge.

Han fortsatte sin fars arbeid for vestliggjre Persia, men vi borgere kunne ikke stille sprsml ved det monarkiske eneveldet.

Vi hadde nok av mat, endog kjnnslikestilling, men vi savnet demokrati.

Revolusjon og sharia

Dette frte til revolusjonen i 1979. Khomeini kom tilbake til Iran og tok fra oss alt. Han satte domstolene ut av spill, og p den mten ble folket lammet og forsvarslst. Han organiserte og bevpnet de religise analfabetene fra landsbygda, svartskjortene, mot studentene og opplyste folk. Den iranske grunnloven ble byttet ut med sharialover.

Med tvang og brutal makt fikk han kvinnene til bruke hijab. Formen p hijaben og fargen ble bestemt av ham og Vokterrdet, og hijaben ble uniformen for islamister verden over.

P en natt mistet jeg og alle persiske kvinner alle vre rettigheter, til og med retten til vre egne barn. Kvinnene ble redusert til mannens ker. Bigami ble lovlig. Sharialover fra 1400 r siden ble gjenopplivet. Min verdi ble redusert til 60 kameler, halvparten av hva en mann er verdt.

Jeg rmte. Jeg flyktet fra landet hvor Allah sttter steining av kvinner, brenning av homofille, drap p konvertitter, slaveri og tilslring av kvinner og jenter, der jenter ble seksuelle objekter fra 7 rs alderen og mtte bruke hijab.

Jeg ville selv velge min egen pkledning, kjresten min, bkene mine, musikken, jobben og seksualiteten min. Jeg ville heller vre en urbar kvinne i Vesten enn vre rbar kvinne i et land med sharia som grunnlov.

Norge da jeg kom?

Jeg kom til Norge i 1988 for leve i lyset. Jeg tenkte Norges kultur hadde utviklet seg i samsvar med opplysningstidens frihetsidealer og den vestlige tradisjonen som er basert p humanisme, Wergeland og Voltaire. Jeg leste norsk litteratur og aviser, jeg gikk p teater, hrte p norsk musikk, studerte kulturen. Drmmen min hadde blitt oppfylt!

Et land uten hijab, uten skjeggete menn og med full frihet til vre seg selv, kvinne som mann.

Norsk politi, staten og grunnloven beskyttet min likestilling og ytringsfrihet uansett hvor jeg kom fra og hvor jeg bodde i det nye landet. Jeg kunne tegne Profeten som jeg ville med bombe i turbanen eller et barn i sitt harem. Jeg kunne skrive og kritisere han og religionen om jeg nsket det. Kritikk var min rett. Jeg hadde valgt Norge som nytt hjem for mine barn pga. den norske kulturen.

Det var ikke snakk om vi og de, hvem skulle integrere hvem og hvordan. Jeg hadde valgt bo her, derfor mtte jeg lre sprket, finne arbeid, og erstatte mine koder med de nye kodene.

Jeg hadde blitt en del av den norske nasjonen og ville vre lojal mot den norske grunnloven.

Norge i dag?

Fra mitt sekulre, muslimske ststed forstr jeg at med den pgende muslimske folkevandringen, vil endringer av Europa bli uunngelige. Jeg trodde at muslimene kunne berike Europa slik grekere og jder har beriket Europa i tenkning og vitenskap. Det frihetlige Europa som sekulariserte kristendommen hpet jeg kunne gjre det samme med islam, og den eneste oppgaven for muslimene var integrere seg i den europeiske frihetskulturen. Men generelt ble det motsatt.

Altfor mange muslimer krever at Europa integrerer seg p deres premisser. Men islamsk kultur er basert p hierarkier og underkastelse.

Islamistene vil ikke integrere seg etter verdslige lover fordi mennesker ikke er ufeilbarlige. Sharia er bygget p Guds ord og Gud er ufeilbarlig. De aksepterer ikke at sitatene fra koranen og hadithene er basert p en annen tid da forakt for kvinner, slaver og ikke-troende var legitimt. De aksepterer ikke modernisering av islam.

Vellykket strategi

Istedenfor at den store majoriteten muslimer integrerer seg, har de blitt aktive med religise krav og maktkamper for tvinge politikerne til gi etter. Strategien har vrt vellykket.

Vre politikere har allerede solgt mye av den norske grunnkulturen.

Jeg som er en muslimsk innvandrer legger merke til hvordan landet har endret sine tradisjonelle trekk med svekkelse av julefeiringer i skolen, all halalmat, atskillelse av jenter og gutter i skolefag, til og med de sm, ste, rosa grisetegningene har forsvunnet fra barneavdeling p sykehus. Grisen er uren i islam. Punktum.

Andre utviklingstrekk er taxisjfrer son nekter kjre blindehunder, antall hijabkledde kvinner og jenter som har vokst i tusentalls de siste 10 rene. kningen av antall moskeer, muslimske organisasjoner, koranskoler. kt sttte til sharialover, til og med blant studenter (Islam Net), hijab og bnnerom.

kningen av islamske konservativ nettsider, som koranen.no, der Trond Ali Lindstad ber sine tilhengere om ikke bare i ord, men ogs i praksis, flge imam Khomeinis lre.

I Iran fortalte presteskapet oss at hvis en mann reiser seg og setet er varmt, s skal ikke en kvinne sette seg der, og videre, kvinner kan ikke skrelle mer en to auberginer om gangen fordi hun blir seksuelt opphisset. Kvinner har ikke fornuft og kan eksempelvis ikke bli dommere. Dette samfunnet hyller alts Lindstad.

Kvinneundertrykker?

Vi har et kollektivt ansvar for beskytte vr norske kultur. Og staten er ansvarlig for likestilling i samfunnet. Vi kan ikke akseptere at islamistene fr en hnd p kulturrattet, som da Jonas Gahr Stre i NRK (1/11.2012) sa: Vi m leve med at en person ikke vil hndhilse p en person av motsatt kjnn.

Forstr ikke Stre at han slik aksepterer kvinneundertrykking? At han gratis selger ut en avgjrende del av norsk kultur.

Har Stre spurt seg selv om en kvinne som ikke kan hilse p en mann kan stelles av en mannlig lege? Hvor kan hun jobbe? Hvordan ser hun p oss andre kvinner de urene? Hvordan skal hun forholde seg til homofile og vantro. Skal Norge bygge egne skoler, sykehus og treningssaler for kvinner? Egne busser og trikker for kvinner? Har Norge konomisk og ideologisk rd til dette?

Tror Stre og hans like at den utviklingen vi ser gr over av seg selv? Hvor skal jeg flykte om nye10-20 r fordi demokratiet og likestillingen er begravd her?

Kronikken er publisert i mars 2013 i VG.

 

Ytringsfriheten er et redeskap for lse konflikten.

Ytringsfrihet er et redskap for lse konflikter

Oppropet som var underskrevet av aktive debattanter har uten tvil gode intensjoner og er motivert av noble hensikter. Mlet er beskytte muslimene fra hat. Men mentaliteten bak oppropet er uheldig og skremmende for ytringsfriheten i Norge.

Underskriverne krever skille mellom kritikk og hat/fiendtlighet. Dette er en umulig oppgave. Oppropet mener Norges redaksjoner m bli bevisste p hva som er innenfor kritikkens grenser. Og de stiller gladelig og behjelpelig opp nr journalister trenger dem.

Det vil si at en elite debattanter tilbyr media sensurere debatten og bestemme hvilke tanker og ord som er tillatt brukes. De vil selv sensurere meninger og bestemme hvilken kritikk som aksepteres og hvilken kritikk som fr merkelappen som hat. Hvem tr kritisere islam da, om man frykter bli stemplet som muslimhater? Dette blir ikke frihet for kritikk. Frihet styrt av frykt, er i praksis undertrykkelse.

Vi ser p dette som et klart forsk p begrense ytringsfriheten. Og Norge har en skremmende erfaring fra fr. Man husker det som skjedde rundt rene 2008-2009 da justisminister og stortingsrepresentant Knut Storberget fremla et lovforslag som skulle kriminalisere religionskrenking. Det var s langt unna bli vedtatt.

Storbergets lovforslag ville sette Norge 200 r tilbake i tid, inngikk i en stor internasjonal bevegelse for kriminalisere religionskritikk: FNs menneskerettighetsrd hvor flere regimer var representert, har jobbet for det samme. Derfor er det et paradoks at oppropet vil tvinge frem en konsensus om religionskritikk.

Man kan aldri bli helt enige om hva er riktig og hva er galt. Det oppropet mener er riktig, er hos andre kanskje galt: Religionskritikk varierer i form og sjangre. Det kan aldri bli enighet om hvilken form og stil som er mest effektiv. Noen sier at religionskritikk er bra, men ikke religionssatire, heller ikke religionskrenkelse. Eller: Ytringsfriheten er bra, men m ikke rettes mot religise minoriteter. Man vil aldri bli enige p dette feltet. Derfor er det en bragd at de europeiske demokratiene klarte skille mellom juss og moral. Vi kan aldri sitte og diskutere oss frem til en enighet om hva som moralsk sett er greit, og hva som ikke er ikke greit. Det eneste konsensus vi klarer lage, er lovverket. Den eneste konsensus vi kan oppn i det norske samfunn er Norges lover, som det eneste som bestemmer det som er tillatt og det som ikke er tillatt. Og det foregr gjennom en demokratisk prosess. Men at en elite vil skape en ny konsensus, kolliderer med demokratiet.

Journalistenes og redaktrenes rolle er vre ytringsfrihetens fotsoldater; De organiserer debatten og passer p at den foregr innenfor rammen av norsk lov. Et nytralt media er mer positivt effektiv enn ekskluderende og stemplende media. Konflikter om meninger blir ikke avgjort ved at redaktren ekskluderer eller demoniserer og deler ut merkelapper om hat og fobi. Dette kan skje i despotiske land som Iran, Saudi-Arabia og Nord-Korea. Dette er en utfordring for debattanter. Ytringsfriheten slik oppropet fremlegger, er en belnning til dem man er enige med og man liker og aksepterer. Og dette er ikke samme ytringsfrihet Voltaire kjempet for. Dette er ikke ytringsfrihet europeisk kultur har kjent fr. Ytringsfrihet trengs nettopp fordi den er et redskap til lse slike konflikter om meninger og moral, der meninger og argumenter mter meninger og argumenter, der kjrlighet mter hat, der toleranse mter intoleranse. Troen p ytringsfrihet innebrer toleranse for meninger vi hater. Folk i et demokrati kan ogs hate hverandre, mislike hverandre, men de kan likevel skape et fungerende samfunn der en hver har sine rettigheter i behold. Hva var det som frte til moderne teologi i kristendommen? Det er ogs hat. For til og med kritikk som er drevet av hat, som srer, som krenker, som hner og provoserer, har sin funksjon i Europas utvikling. Albert Schweitzer var faren til den liberale teologien, og Venstresiden betrakter ham som en helt. Han sa: ?Jeg innser at mange av dem som ryddet veien til min kritikk, var religionskritikere som var drevet av hat.?

Uten religionskritikk vil islam stagnere og aldri oppleve utviklingen kristendommen har vrt gjennom. Likevel prver mange koble religionskritikk til hat eller islamofobi. 200 r med religionskritikk har frigjort Europa fra Middelalderen. Ville opplysning og reform av kristendom lyktes om kristendomskritikere ble betraktet som kristendomsfober, og at de ble kritisert ut av sinnelagsetikk: At deres intensjon ble kriminalisert? Ville Europa da ha klart g ut av middelalderens mrke tid?

Vel, hvilket Europa ville vi ha hatt i dag om kristendomskritikere som Voltaire, Ernst Renan og Hermann Samuel Reimarus ble kalt for kristendomsfober fordi de hatet religionen? Er det ikke forskjellsbehandling bekjempe islamkritikere med stemple dem som muslimhatere?

Hvordan kan man holde sinnet rent fra hat? Hat og kjrlighet, respekt og hn, aksept og avvisning er en del av menneskets natur. Man kan ikke endre dette, men settes det i demokratiets sammenheng vil det nytraliseres. For det rene sinnet som ikke kjenner hat og ondskap, fins ikke. Det er urealistisk kontrollere sinnene i et helt samfunn til tenke positivt med godhet. Og drmmen om det rene sinn, er like farlig som drmmen om det rene samfunn: Det rene samfunn ekskluderer jder, negre, homofile og handikappede, muslimer, alle som er feilplassert i det hvite samfunnet. Dette er fascistisk og urealistisk.

Det rene sinn er urealistisk og like farlig: Det ekskluderer tanker fra sinnet. Man kan ikke hindre hodet i tenke. Nr man fr mange tanker i hodet, og uten en vurderende instans ekskluderer det som ikke er i samsvar med det den kompakte majoriteten aksepterer, vil dette si at man driver med tankediktatur.

Kronikken er publisert i Aftenposten onsdag 23 mars 2016.

Det er 20 initiativtagere bak oppropet

 

 

 

Feiringen av Norous stoppet hos meg, og mitt hjerte srger

Terroren i Brussel fr hvert eneste menneske som har litt samvittighet til grte. Grte over de uskyldige som ble drept i verden i Islams navn. Terroren har kommet ut av kontroll. Hvor og nr gr den neste bomben av? Hvor mye kan Europa tle? Kan politikere forst det som har gtt galt? Hvorfor ble det slik? Og i kveld ser vi de samme ansiktene p TV'en. De samme personene som str frem med retorikken om at "Dette er ikke islam".

Da nyheten om eksplosjoner p Brussels hovedflyplass kom rundt klokken 8.30 i dag morges, brast jeg i grt. Grt over alle de 30 drepte. Bde p flyplassen og p undergrunnen. Jeg grt over friheten som vi har mistet. Jeg grt over at en gruppe mennesker sender opprop til aviser for stoppe kritikken av islam. Jeg grt over Europa som lar en giftig slange vokse opp i ermet sitt. Gleden min over det iranske nyttr slukket i sorgen.

I gr hadde jeg skrevet et innlegg om det iranske nyttr, og fortsatt nsker jeg dele det med dere, mens feiringen er stoppet og hjertet srger.

Les: http://www.rights.no/2016/03/europa-brenner-var-tid-er-forbi/.

 

Innlegget fra igr:

Norouz / Iransk nyttr

Iransk nyttr begynte p sndag 20. mars 2016, som er frste dag i den iranske kalender 1395. Frste mned heter Farvardin (fremgangskraft). Den iranske kalenderen er en solkalender og ett r er 365 dager og 12x mneder.

Nyttrs feiringen har symboler og ritualer - men ikke fra islam. Innholdet i feiringen kommer fra den gammelpersiske religionen zoroastrismen, stiftet av Zarathustra.

Ordet Noruz kommer fra gammelpersisk; nava = ny + roojh= ny dag/dagslys og har fremdeles den samme betydningen i moderne persisk (no = ny og rouz = dag). Feiringen har sine rtter flere tusen r tilbake til Zoroastrismen.

Feiringen begynner fra siste onsdagen i iransk kalender med at det tennes bl i gatene. Bde voksne, barn, slektninger og venner deltar i blritualet.
De hopper over flammene. Henvendt til blet synger de en strofe p persisk, Rdheten din til meg, gulheten min til deg. Rdhet symboliserer friskhet, i trd med at blodet man er avhengig av, er rdt. Gulhet str for sykdom, og ved hoppe over blet bytter man dermed bort sykdom med god helse. Blet er tegn p en lysere fremtid.

Norous har ingen ting med islam gjre: Denne tradisjonen er fr-islamsk og stammer fra den gammelpersiske religionsstifteren Zarathustra, som levde for snart 3 000 r siden. Ilden er et sentralt element i religionen, og symboliserer hovedsakelig renhet. I Zarathustra-templene finner man - ogs i dag - en ild som holdes kontinuerlig i live. I Iran starter man det nye ret nr vren tar til og nytt liv skapes.

Nyttrsbordet


Nyttrsbordet. Haftsin=7S

I Persia er den viktigste hytiden  Norourz. Dagen fr Norouz (arafeh) setter man frem alt som tilhrer nyttrsbordet og det er syv ting som begynner med bokstav s p persisk.

1.- Senjed. En frukt som symboliserer kjrlighet og erotikk.

2.- Somaq, et syrlig krydder. Symboliserer kjkken som bugner av mat.

3.- Sabzi. En liten tallerken med spirer av hvete, andre korn eller linser. Symboliserer bra avling og nytt liv.

4.- Sib. Rde epler somsymboliserer glede.

5. - Sonbol. Svibelblomster. Symboliserer skjnnhet.

6. - Semano. Spiregrt. Symboliserer felleskap.

7. - Serke. Eddik. Symboliserer helse. I gamle Persia var vin etter muslimsk erobeing - eddik fordi vin er forbudt i islam.

Et speil som symboliserer renhet, en bok (Hafez, Avesta, koran, Torean, bibelen) symboliserer rik, persisk kultur. Glassbolle med levende smfisk symboliserer aktivt liv, diverse kaker, ntter, frukt, lys og sekke (mynter) som symboliserer kampen mot fattigdom.

Gullfisk p bordet

Gullfisk som dekorasjon p et nyttrsbord er  like viktig for iranere som juletreet er for Nordmenn. Det heter seg at i det yeblikk det gamle ret gr over i det nye, gjr fisken en markant helomvending i bollen sin.
Den iranske nyttrsfeiringen kan sammenliknes med norsk julefeiring, familie og venner utveksler  gaver p iransk nyttrsaften, slik man gjr p julaften.  

Nytt r, nytt vennskap: Det er ogs tradisjon at man besker familie og venner under den tretten dager lange feiringen, men alder har stor betydning i iransk kultur. P  den frste dagen  besker man de eldste for eks. besteforeldre, gamle tanter, onkler og naboer. Man viser respekt for de eldre med  et kyss p deres hnd eller skulder. Det som er veldig viktig er at folk glemmer det som skapte uvennskap i det gamle ret. De besker hverandre, gir hverandre en klem, spiser sammen og begynner det nye ret med godt hjerte.   

Den trettende dag

P dag tretten som er slutten av nyttrs feiringen reiser de fleste folk til de mange parkanleggene i byene eller ut i naturen. Hele iransk nyttr er en feiring av nytt liv og naturen. Mange familier og venner kjrer ut av byen, legger tepper p gresset, sitter under ville mandel trr, drikker te av sm glass, spiser pistasjer, spiser mat sammen, danser, og barna leker sammen. Voksne spiller sjakk eller kort, og drikker vinen som er godt gjemt under mat og tepper.

P denne dagen kastes  hvetespiret fra nyttrsbordet, enten i en elv eller i bekken. De unge jentene knytter en knute p gresstrene og gjr seg et nske om gifte seg med den som eier deres hjerte.

Nyttr feires ikke bare i Iran

Frste dag av feiringen heter Nurouz som betyr ny dag. Feiringen har utgangspunkt i Perserrike og datoen ble opprinnelig bestemt p bakgrunn av astronomiske beregninger. 

Dagen feires over et stort geografisk omrde, fra Aserbajdsjan og Tyrkia, til Iran, Pakistan, India, Kirgisistan og Usbekistan. Dagen har vrt feiret i over 3000 r p Balkan, Sentral-Asia, og Midtsten. Over 300 millioner mennesker som feirer Nurouz. FN-dagen for Nowruz ble markert frste gang i 2010, etter at FNs generalforsamling opprettet dagen i februar 2010.

 

 

Glassveggen

Glassveggen m knuses nr jentene er sm, ellers blir glasset tykkere med rene.  



Hadia Tajik er en ung politiker, men hun kjenner godt hvor skoen trykker. Hun kjenner mye av det som norske feminister og likestillingsombudet ikke forstr. Fordi de kan ikke forst at en kvinne som er akademiker og har en hy stilling kan ha en tykk glassmur i sine indre tanker slik at hun i en hver situasjon ubevisst og bevisst tenker p vre "ordentlig jente" og  vre "ren". rbarhet sitter i beinmargen til kvinner som vokste opp i en ukultur preget av sterkt skille mellom kjnnene. En ukultur som kobler kvinnekropp, kvinnehr og kvinners forelskelse til synd.  

Den sosial kontrollen vi ble utsatt for i form av ros og ris og begrensninger i sosial omgang med det motsatte kjnn fra religise ledere og foreldre, blir med etter hvert en del av oss.  Jenter blir ansvarlig for familiens re og glede. De er ansvarlig for at brdrene og faren kan g ut vre "mann" i betydningen som rekulturen /ukulturen krever. Jentene er ansvarlig for hvor mange venner og sosial sttte familien har. De er ansvarlig for mors og fars psykiske og fysiske helse. Hvis en jente treffer en gutt, eller hun ikke kler seg etter kravene, kommer hun til hre "din pappa er s trist, han fr hjerteinfarkt pga deg", "jeg grt i hele dag pga deg", "dine brdre kan ikke g ut av dra p grunn av deg".

Nr den lille jenta blir en voksen dame og klarer   knuse glassveggen, blir hun usttt fra familien. Hun sitter med usikkerhet over seg selv og sin seksualitet. Hun sliter med drlig samvittighet. Alltid usikker; hva er riktig, hva har jeg gjort, er jeg uren, har jeg sviktet min far?  Alt fordi som Hadia sier: "En som gjennom oppveksten ikke har ftt brynt seg p ta selvstendige beslutninger, str plutselig der - Hun skal bo alene, sette grenser for gutter, lre eie seg selv , sin kropp. Kort sagt vre et fritt individ. En kvinne. Hun har vrt datter, sster, kone, mor, og plutselig hun skal vre kvinne".

Jeg sto i denne situasjonen i 40 ra. Jeg var godt utdannet, var fra en middelklassefamilie, far var en opplyst muslim, brdrene var p venstresiden. Hjemme var det plass til diskusjoner, bker og aviser. Selv med denne bakgrunnen tok det meg 15 r etter skilsmissen fr jeg kunne kjpe en kjole uten tenke "er ikke trang", "er ikke kort", "er ikke feil farge". Det tok mer enn det fr jeg kunne danse med en  mann uten fle at jeg er uren. Jeg visste ikke om min kropp eller min seksualitet som kvinne, min kjennskap til menn var handikapet. Jeg kunne ikke forst hvordan en mann skulle oppfre seg mot meg, og jeg kunne ikke si nei klart og tydelig. Jeg feiltolket menn. Min forstelse var basert p at en mann har rett. Jeg trodde at en som ikke aksepterte mine grenser var veldig glad i meg. Jeg trodde at hvis jeg hadde sex med en mann uten at de tre setningene p arabisk fra en imam var sagt, kom jeg bli brent i helvete og hadde sviktet min far. Et smil, en kort flrt med en mann kunne ta nattesvnen fra meg.

Jeg kunne ikke eie meg selv. Jeg var sur og sint og holdt blikket borte fra dem eller kunne ikke sette grenser. Pga dette var jeg kommet i en verre situasjon etter at jeg ble skilt, og jeg valgte en psykopat. Fire r av livet mitt gikk med til vold og trer. Jeg krevde ikke dele utgifter, jeg spurte ikke hvorfor han kom og gikk som han ville. Jeg spurte ikke hvorfor han knuste ting og hvorfor alt var galt med meg. Jeg spurte ikke hvorfor vrt ekteskap ikke ble registrert p norsk, eller hvorfor han har ikke hadde samme postadresse eller boligadresse mens han bodde hos meg. Ekteskapet og skilsmissen skjedde i en norsk moske slik tusenvis av andre  vielser og skilsmisser som foregr i moskeen eller hos imamene aldri blir registrert i Norge. Og det er ikke gratis heller. 600 kr per person for vielse eller skilsmisse rett i lomma til imamen uten skatt. Jeg trodde at de arabiske ordene fra mullaen kunne redde ren min slik at jeg blir akseptert fra familien min i Iran og innvandrermiljet i Norge. Det hjalp meg i hvert fall slippe drlig samvittighet over min far.  

Generasjon etter generasjon vokser jenter i den samme ukulturen, de blir frarvet sin identitet som kvinne. De mister eierskap over sin kropp og sitt hjerte. Vi kan ikke redde verden, men vi kan redde de sm jentene som vokser opp i Norge hvis likestillingsombudet, barnevernet og norske feminister forstr det Hadia Tajik snakker om. Hun spr "Hva kan politikerne gjre?".

Mitt svar er politikerne kan gjre mye. Gjennom et forbud mot barnehijab kan de frigjre de sm jentene fra det som hindrer deres lek og aktivitet p skolen. Et forbud mot barnehijab kan gi den lille jenta forstelse av at hennes hr, blikk, hals og kropp er ikke rsaken til synd og det er ikke katastrofe hvis en gutt ser hret hennes. Et forbudt mot barnehijab er basert p FN barnekonvensjon for beskytte barna. For hindre at barn blir seksuelle objekter fra 3 - 4 rs alderen. Gjennom obligatoriske livssynstimer, klasseturer med overnatting, blir glassveggen tynnere. Litt tynnere. Og hvis jentene blir borte fra undervisningstimene etter klasseturer trenger de at det blir tatt p alvor.

Barneskolen er obligatorisk i Norge, og ingen kan fritas pga religion eller kultur. Jentene som ble sendt til sitt opprinnelsesland skal hentes og foreldre skal stilles ansvarlig. Det er viktig det Hadia Tajik sier om lavterskler for deltagelse p klasseturer og i idrettsforeninger. Og viktigere av alt at koranskoler for barn under barneskolealder blir borte. Der sitter de adskilt, med hijab, og lrer om diskriminering mellom kjnn, om rent og urent, om Guds nde og Guds straff. Ulike fellesfeiringer med foreldre til stede til jul, pske, julemarked, hstmarked, skoleavslutning og 17. mai er viktig. Felles arrangementer der foreldre med barn kommer med mat fra sitt land og kan vre sammen med etnisk norske foreldre er viktig. Samarbeidet mellom foreldre gjr ting lettere for barna fordi barrierene blir mindre. De finner p noe felles gjennom mat, musikk, lek. Med hp om en trygg fremtid for alle kvinner slik at deres identitet er ikke basert p hva andre sier om dem. De har eierskap til egen kropp og sjel.  

En forkortet versjon av innlegget er publisert i aftenposten 8.Mars 2016.

Lily Bandehy 

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen