hits

Tanker

Jeg fyller badekaret og legge meg i, holder meg under vannet og holder pusten s lenge jeg kan. Hret sliper ansiktet og danser i vannet som tusen vis av meitemarker. Jeg prver holde posten s lenge jeg kan. jeg fler meg trett, og vektls. Jeg pner ynene under vannet og ser opp i rommet, p taket, p veggene og tenker p de 68 rene som har gtt, s fort. Et liv uten at jeg levde det.

Jeg setter meg opp, ta en pust og tenker p 68 rs kamp for frigjre meg, fri gjre meg fra mannen, fra ekteskapet, fra rs-kulturen og fra religionen. Og jeg tenker er jeg fri n? Virkelig er jeg fri? Jeg fler at jeg i alle disse rene bygget p et stort luftslott.

Jeg gikk langs en endels gjrmete vei gjennom en mrk natt. Og ble sliten. Har gtt i denne veien 68r x 365 dager x 24 timer. Og hvor er jeg n?  Hva jeg ser n?  Hva er vitsen med fortsette noen r til?

Jeg fler at Jeg var Don Quijote. Alt hadde jeg innbilte meg, kampen for friheten. Bare bedrag. Soldatene var vindmller og hesten jeg red var ikke den arabiske hesten som jeg trodde, men en gren, en trepinne. Jeg hadde tapt kampen fra den dagen jeg ble fdt, navn dagen da far bar meg til moskeen og imamen la leppene inntil re mitt og sa Gud er stor, kampen var tapt, fordi livet hadde begynt med den strste lgn.

For eksisterer Gud? , og hvis Gud likevel var til, kunne han ikke redde meg eller hvert eneste menneske.  Jeg var barbeint og trst under et sterk sol,  jeg s en oase , lp mot den for finne skygge og drikke kald vann, men alt var en luft-speiling.  Friheten var en illusjon.

Hver gang jeg lukker yne mine og tenker p alle som jeg traff p min vei i 68 r x 365 dager x 24 timer, ble ansiktene rundt meg deformert og forandrer seg til ubehagelige, skumle tryner. Hver natt drmmer jeg om sm rde fisker som sprekker. Fordi det er masker. Ingen er seg selv.

Fiskene er de personene som kunne ha trygget meg , de som var glad i meg og jeg var glad i dem. De som sviktet meg for de skulle vre rbare i en reskultur. Barndommen med min gode far med den gr barten som alltid hadde noe i sin hnd til meg hver gang kom han hjem. Noen dufte narsisser som nylig hadde sprunget ut, grnne rosiner , noen druer i et sjal, eller den frste modne vannmelon fra keren vr.

Mor med det hvite skjerfet, store smilende yne, og lepene som hadde mage eventyr fortelle oss. Hun luktet Jasmin, fersk brd og kjrlighet. Huset som lukter fortsatt i mine minner rosen saft og trket leire under regn. Granat eplene i alle farger og strrelse som pyntet hele hagen rundt huset som tusen kinesiske lykter.

Kveldene var en blanding av lyden av husdyr, bjeller og opplesning fra Hafez og shahname (kongelig brev. Persiske mytologi) dikt.  Brdrene de var mine beskyttere og senere var de mine voktere, rs voktere.

Mine sstre, de var s snille at de kunne fle nr sm fisker hostet i bassenget, og de delte sitt hjerte med sultene kattunger. Alt er borte. Barndommen gikk fort. Ungdommen husker jeg ikke noe av, fordi jeg hadde ingen ungdom. Jeg hadde hoppet over det. Jeg visste ikke hva det er vre ungdom. rs-kulturen hadde stjlet ungdommen min.  

Men bli voksen husker jeg, fordi det er arr etter arr og de sitter fast og jeg husker alle mine kamper for hindre et nytt sr, et nytt arr.  Under flukten og ble jeg en kattemor som tokk ungene i naken og rmte for redde dem. Har jeg reddet dem? eller ?

jeg tokk en avgjrelse p veiene av mine barn uten si til dem?  Jeg tokk fra dem alt som kunne vre deres?  Familie, naboer, lukten, landet, alt som de hadde arvet gjennom generasjonen. Og hva jeg har gitt dem tilbake?

Og nytt land, nytt sprk, nytt duft, nytt folk, nytt etter nytt. Begynne p null og bygge og bygge for vise at du kan. At du trenger ikke sosial kontoret. For lre dine barn at de m st p egne bein.

Og de ble voksene, og de fikk barn selv, men nrheten ble borte. De trenger ikke fortelle meg noe om sine tanker eller jobben eller livet. Det ble en smerte full taushet p kort avstand. De er i livets runddans med jobb, barn, trening, kona og nye familie. Og jeg vil ikke bli en byrde for dem.

Og mennene som kom og de var fasinert og de fasinerte, men nr vi tokk av maskene var det ikke mer fortsette, fordi ingen av dem liknet p min far. De var falske som deres kjrlighet til kvinner. De hatet sin mor.

68r x365 dager x24 timer har gtt. Far og mor er borte for lenge siden. Hjemmet mitt er borte for lenge side. Borgen er borte og tomta er solgt, noen av mine ssken ligger i graven og noen er slitne med alderen.

Mennene som hang halskjeder av kyss p halsen min er borte. Og jeg fler at jobben er gjort. N Don Quijote m se at soldatene var ikke soldater og hesten var bare en gren. Armene er slitne, kampen er ferdig og friheten er illusjon. Livet likner p vre p Dovrefjell. Og du sier til deg selv i dag skal jeg oppn denne toppen, skal g s lang til denne toppen og du gr og gr og nr du er kommet ditt du skal, ser du neste topp og m g videre .

De er topper med ulike hyder dekket av lav i ulike farger. De er i det uendelig, og du har gtt hele dagen til langt p natt, og tilslutt ser du bare ei flat mark med en kiste. Og du kan ikke tilbake og du m fortsette videre men nr du nr kisten er det umulig si. Bare g smil, bare fortsette fordi i hvert fall etter 68 r x365 dager x24 timer har du forst at friheten er illusjon fordi du er menneske. Og du er omgitt av mennesker.

 I dag er bursdagen min, jeg farger hret som har blitt grtt, henger rde redobbe i reflippene som har blitt lengere med rene og se meg i speilet. Jeg smiler fordi ynene har blitt svakere og kan ikke se livets spr i mitt ansikt. Jeg tenker p da jeg var barn og farget leppene mine med rde rosekroner og tok p meg mor sko ???.

 

6 kommentarer
Robert Moseby

Robert Moseby

Vemodig vakkert.

Gratulerer med dagen Lily.

P tide skrive en bok?

En av de viktigste stemmene i samfunnet i dag, dessverre vil ikke hovedstrmsmedia og andre islamist-sympatisrer gi deg kredit'en du fortjener. Men vi er mange som flger deg og sttter deg. Gratulerer med dagen, Lily. :-)

Martin A. Engeset

Martin A. Engeset

Gratulerar med dagen fr ein som for lengst har sett prova for at pstanden om at Koranen er send ned fr ein gud og er guden sine eigne ord, ikkje er sann - og at pstanden "Islam er fredens religion" ogs er oppdikta - men som har mtt s mange muslimar, at eg er fullt klar over at dei fleste muslimar - eller muhammedanarar i og med Koranen beviseleg ikkje kjem fr nokon gud - er like mykje menneske som andre.

Gratulerer med dagen, Lily.

Vemodig, og Nydelig skrevet.

Gjennkjennelig, tross anderledes.

Takk for at du r, alt du er, og at du ikke lar deg skremme.

Du er inspirerende. Til lykke. Mvh Linda

Marit Hole Tynnl

Marit Hole Tynnl

Takk for at du er den du er. Du kan ikkje for at blei fdd i eit muslimsk land og opplevde s mykje svik. Du tr likevel kjempe for det gode, og vera deg sjlv. Fortsett med det! Om ikkje alle dagar er gode, er livet likevel verdt leve! Og det er meininga at vi skal leve det, det er heilt sikkert.

Skriv en ny kommentar