hits

Islam er en hindring for demokratisering i iran.

Muhammedanerne erobrete Det persiske riket i 630 og den siste Sasanidekongen, Yazdagir 3 ble drept i 651. Etter denne tid har islam aldri helt sluppet taket i mitt hjemland. Det har vrt flere forsk p modernisering, men det har aldri fullt ut lyktes. Islam virker alltid komme tilbake, selv etter tir med oppmykning og sekularisering.

 

Rundt 1500 startet en tid med diplomatiske forbindelse til mange land i Europa og sjiismen ble statsreligion. I 1906 Persia fikk frste nasjonalforsamling, og demokratiske selvstyrekomiteer oppstod rundt i landet. I 1925 ble Reza keiser under navnet Rezah sjah Pahlavi.

Han slo hard til mot alle motstandere og satte i gang reformer for omdanne Persia til en moderne stat. Han drev et energisk reformarbeid etter tyrkiske mnster. Han arbeidet ivrig med vekke til live ekte, frislamsk kulturelle tradisjoner.

 

Slik som det er i Europa og Norge i dag, var det kleskoden som var tema. Og isr gjaldt det hvordan kvinnene skulle g kledt. Reza sjah Pahlavi og senere hans snn mtte tilsidesette islamske ledere for kunne frigjre kvinnene fra hjemmet.

 

Det frste var frigjre iranske kvinner fra chador, det svarte heldekkende slret. Soldater gikk rundt landet og delte ut hatter og kper til kvinnene og de brente slrene. Det ble obligatorisk barneskole uansett kjnn. Veier, helsevesenet og post ble etablert, rettssystemet ble etablert. Mange studenter ble sendt til Europa for studere. Islam var fortsatt statsreligion, men islamske ledere ble skviset ut fra tronen og henvist til moskeene.

Reformer, kupp og turbulens

I rene mellom 1949 og 1951 vokste det frem en massebevegelse for nasjonalisering av oljeindustrien i Iran ledet av den folkekjre statsministeren Muhammad Mossadegh. Han var klar over at islam og den sjiitiske tro har dyp rtter i iranske samfunnet. Han gjorde sitt beste for opprette et hjertelig forhold til det religise samfunnet. Han klarte f sttte av den innflytelsesrike Ayatollah Kashani i oljenasjonalisering. Men Kashani stilte krav om vre involvert i regjeringens viktigste saker, som valg av kabinetts medlemmer og at ayatollaens to snner f fortrinnsrett i deres bud om valg til underhuset.

Mossadegh betraktet Kashanis krav som uetisk, ulovlig og udemokratisk. Kashani ble rival til Mossadegh og samarbeidet med en annen ayatollah, Behbahani. De to innflytelsesrike ayatollahene kalte kvinnenes stemmerett et angrep p islam. Mossadegh mtte ogs kjempe mot den radikale gruppen Fedaian-e Islam ledet av Navvab Safavi.

Denne organisasjonen hadde en historie for bruke terror for bane vei for etablering av en islamsk regjering i Iran. De hadde allerede myrdet flere intellektuelle og politiske personer. De krevde at. regjeringen implementerte Sharia, pla kvinners kleskode (hijab), skulle f ut alle kvinner som jobbet i regjeringen, forby produksjon av alkohol og gjre offentlig bnn obligatorisk. Mossadegh, som var sterk imot en religis stat, nektet deres krav. De truet med myrde ham.

Samarbeidet mellom de fiendtlige islamske fraksjoner og sjahens tilhengere, samt britisk og amerikanske konspiratorer, var en ddelig kraft for Mossadeghs regjering. De endte med CIA-kuppet 19. august 1953, som drepte det unge demokratiet i Iran og bygget et diktatur.

Noen dager senere sa Ayatollah Kashani til en egyptisk reporter at iflge den rverdige loven om islam, er staffen for den som forrder jihad i stillingen som landets ver befalende, (Mossadegh) dden.

Etter kuppet utryddet sjahen kommunistene og sine motstandere i partiet som Mossadegh var medlem av. Sjahen mtte fortsetter modernisering av landet med jernhnd. Og det ble ikke Sharia i Iran. Domstolene basert p iranske grunnloven ble styrket. Og islamledere mtte tilbake til moskeene og vente til neste mulighet. Kvinnene fikk stemme rett i 1962.

Leken med bjrnen

Sjahen var klar over islam og de muslimske lrdes innflytelse i samfunnet. Han prvde pne opp kanaler for dialog. Ikke ulikt det norske politikere forsker. Han beskte hellige steder, deltok i islamske seremonier, og bevilget penger til utbygning av nye moskeer rundt i landet. Han begynte leke med bjrnen. Fordi han var sikkert p at aldri Iran kunne vende tilbake til de islamske tradisjonene. Han levde med andre ord i en villfarelse.

 

Kvinner med vestlig klr var over alt i denne tiden, de studerte, jobbet hvor som helst, bigami var forbudt, aldersgrense for ekteskap var 18 r, prevensjon og abort var vanlig, mange iranere levde i samboerskap i de store byene. Kino, teater, opera, dans, musikk, kunst var i full blomstring. Moderne domstoler styrte rettsvesenet, helse og utdanning var i utvikling.

 

Restauranter og alkoholservering var tillat. Bker, aviser, tv kanaler var det mye av. Alt var tillat bortsett snakke negativ om monarkiet. Iranske pass var godkjent over alt. Iranere var velkommen til andre land. Den islamske bjrnen var helt ut av syne.

 

Korrupsjon og forfall

Sjahen var s sikkert p sin makt at han begynte overse sine stttespillere, som USA. Kort oppsummert: Iran fordmte Israels angrep p Egypt, i 1973 kom en lov om fullstendig nasjonalisering av olje. Iran var med etablere OPEC og var med forhye oljeprisen. Iran forbedret sitt forhold til arabiske land og ble mer kritisk mot Israel. Sjahen brukte opp stor summer av oljepenger til bygge opp den sterkeste militrmakten i Midtsten. Iran kunne bli en stor trussel mot Israel og amerikanske oljeinteresse i den persiske golfen.

 

Monarkiets rsjubileum i 1971 var et overddig slseri, motstanderne ble hard sltt ned av det hemmelige politiet SAVAK, som var etablert ved hjelp av CIA. Jordbruksreformen dannet en ny gruppe av fattige som kom til store byene og slo seg ned i slummen. Klasseforskjeller og korrupsjon kte. Dette skapte stor uro hos folket og et nske om endring. Det var venstresiden som sto sterkest, men det var en bred koalisjon av misfornyde krefter, inkludert de religise. Men f av oss som opplevde denne tiden kunne tro at vi var p vei til bli en islamsk stat. Vi var ferdig med islam p alle vis. Islam hadde blitt borte fra dagliglivet.

 

Islam vinner

Ayatollah Khomeini steg frem som den sterke leder da sjahen ble styrtet. I april 1979 ble den islamske republikk dannet. Vi avga stemme p noe som vi ikke visste hva innebar. Vi trodde p den snille gamle Ayatollahen som snakket rolig om at hijab er ikke obligatorisk, vi skal ikke ha noen politiske fanger, gratis skole og helse til alle, islam er bare fred. Men Khomeini sto klar for rive hjerte ut av de som hadde som hadde tatt sjahen bort.

 

Det frste han gjorde var plegge kvinner kleskode og hijab. Og s alle de andre kravene om f kvinnene ut av regjering, forby produksjon og salg av alkohol, innfringen av streng Sharia. Bjrnen i moskehjrnet som var fredelig og rolig, til og med bamseaktig st, hadde ftt

mulighet st p bakbeina. Og n s vi hans sanne ansikt. Islam er politikk og politikk er islam, og islam uten politikk er ingen ting, sa Imam Khomeini.

 

Det eneste vi deretter kunne gjre var flykte. Vi flyktet fra islam.

Denne kronikken fortsetter i neste uker!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar