Licensed from: olga_sweet / yayimages.com

Jeg er lei av snakke om islam og tar alle verdens bekymringer innover meg. Jeg vil feire jul.

Jeg har lagt merke til at nordmenn er lei av å snakke om islam. Det er ikke rart. De har gått gjennom lange perioder med kristendom og de var ferdig med det. Det er nok å være kristen og  ha barnedåp, konfirmasjon, minneseremonier, og vielse i kirka. Resten av året vies livet til å jobbe og reise på hytta og turer, eller kort sagt leve livet.

Så kom innvandrere og flyktninger og mange av dem var muslimer. Noen som har islam som tro og andre islam som politikk. De fikk et sted å bo, barna gikk på skolen, de fikk stønader, barnetrygd og alle andre muligheter som velferdsstaten bød på. Så mange av dem så paradiset, de manglet bare de 72 jomfruene.  Så de tenkte hvorfor ikke? Og folket var i god tro og brød seg ikke om religion.

Det var en åpen plass for å plante et nytt tre. Frukten var bitter ingen visste om den. Nordmenn i god tro så på dette eksotiske treet med lukten av karri. Treet ble større og større, tok mer plass og la en mørk sky over plassen. Treet ble vannet med velferdsgodene og statlig støtte. Frukten kom i form av hijab og burka og krav etter krav, fengselsimamer, sykehusimamer, bedehus og moskeer, og muslimske organisasjoner, halal og haram, bønnerom, pause for bønn og ære og ikke ære.  

Venstre islam klappet, og danset rundt treet og tillot alt for de trodde på det flerkulturelle samfunnet. Mange sekulære muslimer advarte, men ingen hørte på dem, de var bare islamofober. Etniske nordmenn og sekulære muslimer som følte seg norske og satte pris på å bo i Norge snudde hodet på hver side for å lese ulike meninger om islam. I 2006 da Mohammed-karikaturene satt fart på veksten av islam i Europa hørte nordmenn om islam men nå de er slitne.

De er lei av islam og alt som har med islam å gjøre. De ønsker å ta livet som det var. Julepynt i vinduene, rød- og sølvfarget pynte på bordet, juletre i bakgården og i stua. Julesanger og julekonserter. Klementiner, julegløgg på bordet, pepperkakehus er store glede for barna. Å bake de små julekakene er glede for bestemødre. La oss slakte grisen, kjøpe pinnekjøttet, henge små hjerter av pepperkaker med røde bånd i vinduet, kjenne på duften av nellik og kanel, nystekte lefser, og kose oss med julebordet.

La våre jenter ta på seg rød leppestift og korte skjørt, slå ut håret og mennene ta på sine flotteste dress og holde våre barn og barnebarns hender og danser rundt juletreet og synge glad jul ,hellige jul.

La oss at vi feire jul med felles julebord og flørte og kysse hverandre. La oss heve ølglasset og skåle for hverandre. Jeg ønsker julen velkommen med akevitt og juleøl med rød leppestift og julemiddag. La oss  feire jul som før og la oss høre på juleevangeliet på julekvelden.

Vi er bare mennesker og vi vil leve som mennesker. La oss feire jul, og vi invitere de som vil feire jul med oss på julebordet , hjem til oss men de må feire jul som oss. De må forstå at mange av oss liker et glass pils, grisekjøtt og julegodterier og det er vårt hjem. Vi feirer som vi vil.

Ja vi tenker på alle ofre i krigen, vi tenker på de som mistet livet under flukten, ja vi tenker på verdens fremtid med ny president i USA. Ja alt er i tankene våre, men en gang i året er det jul, la alle bekymringer bli borte, glede oss over jul og glede oss over barnas glede. Feire jul med små norske flagg på kransekakene. Feire jul som dere har gjort 100 år i Norge. Skål for jul!