hits

Hvem styrer Iran mot stupet?

Etter den iranske revolusjonen i 1979 kom Khomeini tilbake til Iran og kapret makten mens iranere var beruset av triumfen over sjahen. Dermed stemte de inn den islamske republikken. Jeg stemte ikke, fordi den gruppen som jeg var medlem av var meget skeptisk. Hva er en islamsk republikk? Men de vant valget. S ble hijab obligatorisk, og den iranske grunnloven, som opprinnelig var basert p den franske grunnloven, ble forandret til sharia.

Mange intellektuelle og spesielt kvinner, som flte seg lurt av Khomeini, begynte med demonstrasjoner. Hver gang demonstrasjonene begynte, kom en gjeng med svarte skjrt og pannebnd og begynte sl oss. De hadde tapetkniver, kjettinger og metallrr. De dukket plutselig opp, vi visste ikke hvem de er og hvor de kom fra. De slo folk bevisstlse og blodige og tvang oss til rmme fra gaten. Ingen straff ventet p dem. De var Khomeinis langarmer.

Politiet var maktlse mot dem, fordi militrvesenet og politiet var under opprydning av Khomeinis tilhenger. Mange politifolk, og spesielt de som hadde hye stillinger i militret, marinen og mest av alt i luftvpenet, ble avsatt eller henrettet, og de som kunne, rmte fra landet. Alt for hindre et militrkupp mot Khomeinis regime.

Revolusjonsgarden

Av de lovlse svarte skjrtene dannet Khomeini 5. mai 1979 en militr organisasjon som ble kalt Den islamske revolusjonsgarden, IRGC. De utviklet seg til en viktig aktr i krigen mot Irak. Deres oppgave var kontrollere militrstyrkene, forsvare landets grense og opprette indre ro ved sl ned p alle som var uenig med Khomeini. Politiet, militret og verneplikten ble lagt under IRGC. De fikk ogs kontroll over den paramilitre Basij-militsen. Under de to bevpnede organisasjonen dannet de andre grupper som Hizbollah, og Imam Zaman. Sstre Zeinab og mange andre militsgrupper har ikke spesielle uniformer, men de har svart hijab og svarte skjrter.

I 1979-1980 fikk medlemmene av militsgruppene tildelt hus og eiendommer som ble tatt fra Bahaiene ? sjahtilhengere ? som belnning. Og de fikk mange andre fordeler, konomisk og som hevet over loven. De har blitt en sentral politisk maktfaktor i politikken. Det var der korrupsjonen begynte.

Etter Irak-krigen i den frste periode med Rafsanjani som president, begynte han smigre revolusjonsgarden, og den fikk en stor rolle i bidra til gjenoppreisningen av konomien. Dette medfrte til at de kunne erverve seg store verdier. Deres politiske makt kte ytterligere.

Oppgave: sl ned indre opprr

Revolusjonsgarden har rundt 125 000 soldater, som er godt trent. Basij-militsen er rundt 90 000 aktive soldater, og de andre gruppene som opererer for kidnappe, sl ned demonstrasjoner, utfre mord, og skape redsel ved hjelp av brutal vold mot kvinner og andre aktivister har stor styrke over hele landet.  Disse gruppene blir kalt ut til tjeneste p gatene i krisetider for bruke maksimal makt til fjerne uenighet mot regimet. Motstandere blir drept p pen gate, men politiet finner ikke gjerningsmennene.

Basij-militsen har en sterk tilstedevrelse i sivile situasjoner, de er bare lojale mot de konservative elementene av regimet. Sikkerhetspolitiet SAVAMA, er rer og yne for regjeringen og passer p hva blir skrevet og hva som blir sagt. De str for avhr av politiske fanger og tortur i fengselet. Deres antall er ubegrenset, noen sier over 1,2 millioner. Men man vet ikke hvem de er, de kan vre kollegaen din, naboen, eller i din egen familie.

Etter Khomeini dde, ble Ayatollah Ali Khamenei er verstkommanderende for de vpnede styrkene, og ogs han har brukt sin makt til flytte medlemmer av Revolusjonsgarden inn i vikte posisjoner i andre departementer, i store statlige virksomheter og i akademia. Revolusjonsgarden har ogs folk plassert p iranske ambassader rundt i verden, hvor de driver etterretningsoperasjoner og organiserer treningsleirer og vpenforsendelser. I de siste rene har revolusjonsgarden utviklet seg til et forretningsimperium.

Tilsynelatende opposisjon

I periode mellom 1997-2005 ble det dannet en front innad i selve det iranske regimet som kalte seg reformister. De ble ledet av tidligere president Mohammad Khatami. Han nsket endre det iranske politiske systemet for inkludere mer frihet og demokrati. Men de er ikke imot hverken den verste religise lederen eller mot den islamske republikken.

I revolusjonsforsket i 2009 klarte de f millioner av mennesker ut i gatene for demonstrere mot juks i valget, der Ahmadinejad hadde blitt president. Den skalte grnne revolusjonen vokste ut av reformistenes kontroll. En av de som ledet den grnne revolusjonen var Rafsanjani. En del av revolusjonsgarden og Basij ble usikre og lente seg mot Rafsanjani, fordi han var ingeniren bak den konomiske og politiske makten for Revolusjonsgarden.

Khamenei og den konservative delen av regimet mtte f hjelp av leiesoldater fra Hizbollah i Libanon for sl ned demonstrasjonene. De brukte skarpskyttere for drepe folk, tusenvis ble drept, resten ble satt i fengsel. Den illojale delen av Revolusjonsgarden ble utryddet.

Et opprr som aldri (helt) dr

Det store opprret ble sltt ned i et blodbad, men det dde ikke, og hver eneste gang blomstrer det p nytt i ulike byer. Folk var aktive og deltok i valget i fjor, og Rouhani ble valgt. Rouhani hadde ftt gjennom Atomavtalen og sanksjonsreduksjoner. Men under ham har antallet henrettelser kt, menneskerettighetene er like oversett som fr, og revolusjonsgarden har kt sin konomiske innflytelse ytterligere.

Folk drukner i fattigdom, arbeidsledighet, korrupsjon og konstant press fra regimet. Revolusjonsgarden nyter godt av nasjonale ressurser og bruker folks penger p kriger i Irak, Syria, Jemen og Palestina, mens den jevne iraner blir fattigere for hver dag. Det iranske folket har mistet troen p Reformistene fordi Rouhani i praksis sttter den verste religise lederen Khamenei.

Et annerledes opprr ? fattigfolk

De siste demonstrasjonene i Iran dette ret hadde ikke noen leder, var drlig organisert og slagordene var ikke samstemt. Folket brukte slagord som kom fra hjertene deres mot konomiske press, makt, inflasjon og korrupsjon. Slagordene var rettet mot den verste religise lederen, mot islam og mot den islamske republikken. Bort med den islamske republikk, dd over diktatoren, dd over Kamenei.

Hijaben, som er det politiske symbolet for hele prestestyret ble tatt av, eller ble bundet til en stokk som et flagg for frihet. Sinne og hat mot det islamske regimet og Khamenei var like stor som mot sjahen i sin tid.

Opptyene var ikke organisert av reformister. Det var fattigfolk som til n hadde stttet det islamske regime som protesterte. De forstr at islam aldri kan gi dem hverken brd eller frihet. De menneskene som fant veien til gatene var fattige folk som kunne ikke f sine basale behov tilfredsstilt, som mat, medisin og arbeid. De fikk sttte av studenter og arbeidere.

Sltt ned, men bare midlertidig

Protestene i Iran ble nok en gang sltt ned. Over 3700 ble drept under demonstrasjonene og tusenvis befinner seg i iranske fengsler hvor de blir voldtatt, torturert og henrettet. De er ukjente ansikter, de er fattige folk. Derfor er det vanskelig f internasjonale organisasjoner engasjerte for redde deres liv.

Den verste religise lederen Mohammad Ali Khamenei styrer Iran brutal gjennom Revolusjonsgarden. Med over 225 000 godt trente, godt bevpnede revolusjonsgarden, Basij, Sepa og Hizbollah, kan han massakrere hvor mange han vil og bortforklart ugjerningen i religionens navn.

Det islamske regime er s usikker p seg selv, at det ikke var nok drepe og fengsle de som kom ut i gatene, de arresterte ogs tusenvis av andre for forebygge neste demonstrasjon. Rafsanjani ? reformisten ? sa i sin frste periode som president at hvis vi hadde henrettet 100 stykker i begynnelsen, hadde vi unngtt henrette 100,000 i dag.

Under siste opptyene brukte regimet samme metode som i min tid i Iran. Basij, Sepa, Revolusjonsgarden, Hizbollah og deres familier blir beordret sammen med skoleelver til   komme ut i gatene for demonstere til sttte for regimet. Og europeiske journalister som ikke har kjennskap til forholdene viste frem bilder av tusenvis som sttter regimet.

Opprrene sitter i fengsel eller er drept, men de tente et lys i mrket. De svekket Khameneis makt. De viste at reformistene ikke kan lede en ny revolusjon. De viste folket i Iran hva islam er.  De viste at det ikke bare er akademikere og studenter som kan snu ryggen til islam, men at det er helt vanlige iranere som n har ftt nok. De viste veien fremover, og de ga et nytt hp til iranere om at det islamske regimet skal bort. Det er bare et sprsml om tid.

Innlegget er publisert fr. 

 

Fuck You

 

Dette brevet er til de mennene som vil hindre meg i  ytre meg fritt. Ikke til dem som er muslimer, men setter pris p ytringsfrihet. 

Jeg lfter langfingeren min i vret og sier bare fuck you til alle muslimer som truer ytringsfriheten min. Dere kan ikke skremme meg fra  ytre meg fritt. Jeg er her fordi jeg kan tenke fritt, jeg kan snakke fritt og skrive fritt. Ingen av dere kan skremme meg, uansett hvor langt skjegg dere har og hvor mange dere er, og hvordan dere flge etter meg.

Jeg orker ikke bruke tiden min p anmelde dere til politiet eller ta bilde av bilen deres. Dere kan ikke skremme meg. Jeg kommer fra Persia. Jeg er en iransk kvinne som har opplevde Khomeinis regime og fengsel. Jeg har opplevd Jundallah, Hizbollah, Ayatollah, Basij og Hizbollah-sstre.

Jeg har ofret alt for komme hit. Jeg kom ikke hit p grunn av NAV. Som mange av dere gjr. vre Naver gir dere mulighet til sitte i dyre biler og fotflge folk som forsvarer ytringsfriheten og norske verdier.

Jeg sier norske verdier, fordi jeg vil gi mitt liv for norske verdier. Det som norske politikere overser fordi de er redd for dere. Norske verdier er det som gi meg rett vre meg selv og ytre meg fritt. Samtidig gjr det meg uredd for de skjeggete mennene som iflge deres profet skal ha nevelangt skjegg for likne p en lve (hannen). For vre skremmende. (heibat/respekt av frykt). Det er deres tanker og handlinger som skal gi dere respekt, ikke skjegget.  

Norske verdier er en dugnad som foregr over alt. I bakgrder, i nabolaget, p skolen, p jobben og som nasjonale dugnader. Der statsministeren, kongen, vaskedamen og alle sm og stor deltar. Nr avdelingen har dugnad er legen, overlegen, sykepleieren, pasienten, og avdelingslederen med p male veggen, vaske under kjkkenbenken og tmme sppel. Etter et seminar, hvem rydder etter festen? Jo fabrikksjefen, ordfreren og de ansatte.

Men i mitt og ditt land finnes det ingen dugnad. Alle sier Jeg er snnen til..., Jeg er Dr..., Jeg er moren til...) det er ikke i min favr gjre slike ting. Alle sitter fast i sitt trange sinn og i sin klasse. Det eneste de tenker er hvem tror p hvilken imam. Hvem er sunni? Hvem er sjia? Og hvilken kvinnes hr er synlig? Smlig ting gjr at vrt land blir vrende et utviklingsland. Dere kan skylde alt p USA og Vesten. Uten tenke eller forst at ditt og mitt land lider fordi vr mentalitet stoppet for 1400 r siden, og brutaliteten dreper alle som tenker nytt. Fortsatt er vi opptatt av med hvilken hnd man trke baken. Hvilket bein man setter frst nr vi skal g p do eller hvilket vers som skal leses fr eller under samleie.

Og vi er her. Jeg og mange andre sekulre muslimer og eks-muslimer er her fordi vi vil tenke og ytre oss fri som frie individer. Individer med full rett til sine tanker og sin kropp. Og dere er her p grunn av NAV. Dere er ikke er p grunn av vret eller ytringsfriheten. Her er det vantro og horeri. Deres drm er delegge hele Vigelandparkens statuer Inshallah. Dere er her fordi dere har det bedre enn dere har i hjemlandet. Fordi der finnes ikke NAV.  

Et tredje viktig punkt innen norske verdier er rlighet. I Norge kommer begrepet re fra rlighet. Men re i ditt og mitt land ligger re mellom beina til ssteren og moren. ren ligger tett opp mot pningen i endetarmen. I ditt og mitt land skal skjeggete menn beskytte denne ren med all mulig type vold, syre, slag, spark, drap og steining. Dere forflger meg fordi jeg truer deres autoritet.  Fordi jeg kan lre deres unge kvinner ikke vre redd for falske lve-ansikt. Jeg lrer dem tvile p en profet som tillater menn behandle kvinnen som et kjnnsorgan.

Jeg er her for de norske verdier som kan jeg oppsummere til ytringsfrihet, dugnadsnd, og rlighet. Da jeg bodde i Iran kunne jeg ikke vre ute fordi Basij og Hizbollah-mennene gjenkjente meg, forfulgte meg og plaget meg. Midt p dagen kunne to av dem kjre med motorsykkel forbi meg og sl meg med kjetting og kjre videre. Eller stoppe bilen og arrestere meg. Jeg kom hit og etter 30 r i Norge opplever jeg det som jeg opplevde i Iran. Dessverre. 

Jeg er ikke redd for hverken deres profet eller for dere. Jeg sier Gud forbanne ham for alle kvinnene som ble steinet til dde i lpet av historien. For alle barnebruder som ble revet i stykker p bryllupsnatten. For alle jentene som fikk syre i ansiktet. For jenter og gutter som ble voldtatt i iranske fengsel og torturert til dden. For de alle barna som sulter ihjel og dr i krigen. Jeg sier profeten Muhammed Gud forbanne ham p grunn av kriger og elendigheten i de muslimske landene. For alle muslimer som ble drept under krigen eller ble flyktninger p grunn av islam. Fordi profeten Muhammed blandet religion med politikk og bygget opp en politisk ideologi der muslimer ble oppdratt til drepe hverandre.

Jeg sier ikke dette for provosere dere. Jeg sier Gud forbanne ham fordi jeg er glad i muslimer, fordi muslimer lider. Fordi jeg ser barna i Jemen, i Syria, i Irak, i Afghanistan, og jeg grter for dem.

Dere har ikke lrt dialog, dere har lrt drepe. Dette er en virkelig historie fra Muhammeds tid: Umm Qirfa var en opprrsk kvinne som sto opp mot Muhammeds brutalitet. Hun samlet 40 ryttere fra sin familie for krige mot Muhammed. Profeten sendte Zayd ibn Harithah, som var hans snn, for drepe henne. Zayd, profetens snn, drepte hele familien og rytterne til Umm Qirfa.

Zayd p order fra profeten Muhammad bandt henne levende til to forskjellige kameler som ble jaget i hver sin retning, og hun ble delt i to. Og hode hennes paradert gjennom gatene i Medina. Zayd sendte hennes skjold til profeten Muhammed som en gave. Dere har vokset opp med slike historier.

P profeten Muhammeds tid gikk man i den hvite kjortelen som dere fortsatt gr i. Men de hadde ikke Levis-buksa under, slik dere har. Hva skal dere gjre med meg, dere som bruke busker som er laget av en vantro. Snakker i mobiltelefon som er laget av en vantro. Har p seg Peak Performance- jakka som er laget av en vantro, og kjpt med skattepengene fra vantro. Skal dere binde meg til to biler, som er laget av en vantro?

For hva da? For vise deres sanne ansikt til det norske folk? Hvis min dd kan avslre dere, er dden en gave til meg.  

Jeg har sagt at nr jeg dr og hvordan jeg dr ikke spiller noen rolle. Det som er viktig er hvordan livet mitt kan pvirke andres liv. Hvordan jeg kan pvirke din ssters og andre kvinners liv. Og min dd kommer nr Gud vil.

 

Islam eller ukultur



Etter 2006 har det  blitt vanskeligere kritisere islam som den politiske ideologien den er. Islam er ikke bare religion, fordi fra frste dag prvde profeten Muhammed kombinere politikk med religion. Han var meget dyktig i politikken og han brukte alle brutale metoder fra lurerier til halshugging og total brutalitet for kombinere de to. Han var en god politiker, kriger, og slavehandler. Slik kunne han kombinere makten med troen og beholde makten for seg selv og etterkommende kalifater.

I iransk historie ser vi hver eneste gang det ble opprr mot et regime, og folk nsker seg demokrati kommer islamske ledere og hindrer demokratisering av landet. Gode eksempler p dette er hendelser fra 1953 og 1979. Det skjedde ogs under den arabiske vren i Egypt. Siden islam og politikk ikke kan skilles fra hverandre har dette blitt en hindring av demokratiseringenav mange land i Asia og Afrika.

Kairo-avtalen som ble undertegnet for ca tredve r siden og alle muslimske land undertegnet en bekreftelse p at islam er en politisk ideologi. Dette er en menneskeerklring for muslimer og dette er mot menneskerettighetserklringen som er godkjent av FN.

To grupper kom til Norge. En gruppe var muslimer som praktiserer islam. De begynte g i moskeene.  De dannet organisjoner, etablerte bedehus og organiserte seg. Mange norske politikere og media ga, i sin uvitenhet eller snillisme,stor plass til denne gruppen. 

Den andre gruppen var flyktninger som hadde rmt fra islam og de hadde sett og visste hva islam var. De hadde kommet til Norge med drmmen om demokrati, men n s de at demokratiet og menneskerettighetene er truet av Islam/islamisme/ Euro-islam.

De begynte  forsvare menneskerettigheter og demokratiet ved  informere om sharialover, om kvinneundertrykkelse, om kjnnsdiskriminering og om islam generelt. En av de frste og viktigste var Walid al-Kubaisi som har bakgrunn innen islamsk teologi og er fra Irak.

I denne debatten gikk islamister i offerrollen, og de fikk sttte av media og venstresiden som allerede hadde mistet sine borgerlige velgere. All kritikk av islam ble tolket som krenkelser for muslimer. Hver kritikk ble kvalt under stempeletrasisme og islamofobi. Og islamkritikere fikk problemer med  bli hrt p grunn av at media kjempet om  sttte stakkars muslimer.

Antirasistene ble de verste rasistene, selv om de handlet i god tro. Fordi de nedvurderte muslimenes utviklings- ogtilpasningsevne. De mente muslimer ikke kunne tilpasse seg europeiske verdier og ville la dem leve i sitt liv i den kulturende er vant til. Vi mtte ikke stille krav til dem. S de kunne ikke tilpasse seg demokratiet. Vi mtte tilpasse oss dem og fra denne kulturen kom begrepet multikultur.

Islamkritikere s at det ble vanskelig st frem som anti-islam, ex-muslim eller generelt kritisere islam.  s de fant p andre ting kalle seg, som sekulre muslimer, kulturelle muslimer, jeg som muslim men det hjalp ikke. Kritikk av islam betydde ikke bli hrt. Ikke bli tatt p alvor. Og mye sjikane.

De erstattet kritikk av islam med kritikk av ukultur. P denne mten ble kritikken ufarliggjort. N kunne man snakke om resdrap, om resvold, sosial kontroll, hijab, kvinneundertrykkelse, og homofiles rettigheter under ukulturen.

Men hvor kommer ukulturen fra? Er ikke denne ukulturen mest spredt i de muslimske landene eller der hvor muslimer er i flertall?


Uansett vi m huske p at religion gir en ekstra tyngde og legitimerer de konservative holdningene. Spesielt nr det gjelder sprsml om toleranse for annerledes tro, kjnn, seksualitet, holdninger til homofili, skam, re, kjreste , sex utenfor ekteskapet, ekteskap med vantro, gifte seg p tvers av religion, arv, rett til skilsmisse, rett til konomi, rett til jobb, rett til barna etter skilsmisse,  gifte seg p tvers av religion, unges autonomi, foreldres autonomi, vre ateist, konvertering, religis praktisk, alkohol, spott mot Gud eller profeten, og mye annet.

Alle disse punktene er kritikkverdige nr de overser individets rett til velge og leve sitt eget liv. Fordi livet er hellig, og ingen andre har lov ta dette livet fra oss i form av drap eller ta fra oss friheten til leve slik vi nsker.

Men denne kritikken er akseptert under betegnelsen ukultur, men ikke under navnet islam. For muslimer har ftt stor makt over politikere og media. Men er det riktig snakke om bare ukultur? Det som snakke om symptomer, men ikke om rsaken.

Behandle symptomer kan demper symptomene, men rsaken er der fortsatt.  Nr som helst kan symptomene blusse opp igjen og til slutt tar livet av pasienten. Et samfunn som er preget av islam og praktiserer islam i form av alle de tingene som ble nevnt ovenfor blir et sykt samfunn. Og et sykt samfunn hvor problemene ligger i bunnen, men som p overflaten er fint, vil ende i anarki og kaos.  

For ha et sunt samfunn m man se p rsaken.  Hvis islam er rsaken til sosial kontroll, til hat mot homofili, til resvold, og alt som ble nevnt ovenfor, m vi ta dette alvorlig. Vi m ha en viss oversikt og kontroll over hva som skjer i moskeene. Vi m f et nytralt samfunn uten noen religist eller politisk uniformerte.

Vi m ha samme krav, kontroll, oversikt over moskeene som vi har over kirkene. Vi m slutte fremme islamske symboler i media. Profeten Muhammed kombinerte politikk og religion. Etter 1400 r hvor historien har overbevist oss om ulemper med hans ideologi m vi skille religion og politikk.  Ikke blande islam og moskeene inn i politikken eller dagligliv til dem som kommer hit.

 

Fordi de kom her av eget valg, eget initiativ. Det betyr p en eller annen mte har de det bedre her enn i sitt land, uansett hvor  mye de prver svartmale her. I 1400 r har islamske lrde og de som vil ha "Norsk islam" sagt at originalen av Koranen er i himmelen. Jeg tror det er p tide at vi laster den ned for se hva som str i den. Alle de versene som er mot kvinner finnes i originalen eller er de oppdiktet av skjeggete menn p jorden?

Det som er viktig huske at mye av ukulturen er skrevet i Koranen og hadither , og det er viktig kritisere islam og sette inn tiltak mot islamsk politisk ideologi. Skyve islam bort fra gater, TV-skjermer, aviser , statsrders kontorer og Stortinget til moskeer. Der islam hrer hjemme. 

 

Der  trengs det ogs kontroll og oversikt for ikke forgifte vre ungdommer. Islam m bli en tro og tro praktiseres hjemme og i moskeen. Det er ikke plass til ha fredagsbnnen midt i gata, feire  eid p Fornebu og Ashura p gata p Grnnland. Offentlige rom har ikke plass til markering av ideologier som er basert p diskriminering av folk basert p rase, religion, hudfarge, kjnn eller legning. uansett om ideologiene er religise eller politiske. 


 

Hvem har ansvar?

 

Debattklimaet i Norge har stagnert og stoppet der det har vrt de siste tjue rene. Tema som religion, ukultur, terror, gjengkriminalitet, innvandring og integrering kommer opp i media med jevne mellomrom og  forsvinner og blir erstattet med noe annet. Ingen tiltak eller lsning for den eller andre.

Men en ting har blitt verre. En skribent m velge side, du er med eller imot. Denne grsonen som gir frihet til en skribent bevege p ulike arenadebatt og kritisere de situasjoner som er kritikkverdige, er blitt veldig smal.

P en side er du som har blitt puttet inn i gruppen av dem som er mot islam og p den andre siden de som er for islam. Det blir vanskelig skrive, fordi en skribent har ansvar for sin penn. Det er redaktren som er ansvarlig for hele avisen uansett om den er en nettavis eller papiravis. En skribent eller samfunnskritiker skriver innlegget og er ansvarlig for sitt innlegg, ikke for resten av det som str i avisen.

Jeg er en av dem som har skrevet for ulike aviser i mange r. Jeg skriver et innlegg, kronikk og sender til en avis. Hvis det blir ikke antatt av de frste sender skribenten videre til neste avis. Eller skribenten har et innlegg til en avis p et bestemt tidspunkt.. En skribent skriver for sette et tema p fokus og pner for en debatt, for at kommer ulike synspunkter frem.

Hvis avisen Dagen trykker mitt innlegg er det fint, men det betyr ikke at jeg har ansvar for alle religise eller ikke-religise innlegg og kronikker i den. Samme som hvis Resett legge ut min kronikk er det fint, men det betyr ikke at jeg ansvarlig for alt som str i Resett. Ytringsfriheten gir mulighet til ulike skribenter skrive om ulike temaer. Ytringsfriheten ogs gi frihet til at en redaktr forme avisen som han vil. Ytringsfriheten gir frihet til meg som et fritt individ til jeg kan tenke fritt og skrive fritt . De som p en eller annen mte vil sensurerer seg selv, eller meg eller en redaktr jobber de for et samfunn der alle skal tenke likt, skrive likt og si likt, Det blir en hierarkisk samfunn der  en gruppe skal bestemme hva ,hvem som f lov skrive.

De redaktrene ogs som velger bare trykke innlegg fra de som er enige med dem   da er de arrogante. "Jeg vet best". At jeg vet best for dere, det er dette dere skal lese. De tror at deres lesere har ikke fornuft og vurderingsevne. P denne mte at denne redaktren nedvurderer sine leseres intelligens.  

Jeg str ansvarlig for innholdet i min blogge. Jeg er ansvarlig for min penn. Jeg signerer mitt innlegg og ikke alt innholdet i avisen som gir ut mine kronikker. Det samme med mine intervjuer.

Det svart-hvite debattklimaet er deleggende for skribenter. Fordi det setter oss i en bs: mot islam/for islam. Dette er farlig. En skribent m kunne skrive i hvilken som helst avis, gi intervju til hvilken som helst avis og vre ansvarlig for det hun/han skriver eller sier. Hvis det hun skriver er krenkende for en person eller gruppe er det Pressens Faglige Utvalg som vurderer dette.

 Islam trenger i likhet med alle andre religioner kritikk. Norske politikere, som alle andre politikere, trenger kritikk. Media i Norge, som alle andre media, trenger kritikk nr situasjonen er kritikkverdig. En skribent trenger et nytralt debattklima for kunne skrive kritikken uten bli stemplet, sjikanert, utsatt for vold i form av ord, trusler, eller fysiske vold. 

Ytringsfriheten er hellig. Ytringsfriheten kan ikke misbrukes for sensurere ulike ytringer. Religion, politikerne, media og de som p en eller annen mte har makt, m tle f kritikk. plassere en skribent i mot eller for-sonen er gi munnkurv til de som tr kritisere kritikkverdige forhold.

 

Moskeenes svartebrs

I lpet av de siste rene har vi ftt mange moskeer og islamske bedehus rundt omkring i Norge. Til og med 60 moskeer og muslimske bedehus i Oslo og Akershus. rsaken er at alle muslimer ikke kan tilhre bare en og samme moske. Vi har Shia og Sunni muslimer og hver av dem har sine grener innen islam.  

Og dessuten vil hvert land ha sin egen moske g til. S det er ikke rart at antall moskeer har blitt s stort.

Moskeene er ikke bare forsamlingssteder eller steder hvor folk ber, men etter sharialoven som moskeene er lojale mot, har de ogs ulike inntekter:

De fr statssttte etter antall medlemmer. Verken den norske stat eller kommunene har oversikt over om oppgitt antall medlemmer stemmer med virkeligheten eller ikke, eller om mange av dem har vrt bare en gang i moskeen og tilfeldigvis har skrevet navnet sitt der, eller hvor mange av dem er dde for lenge siden, eller om mange av dem  bor i andre land enn Norge, eller hvor mange av dem som har vrt p besk hos sin familie og da ble skrevet inn i medlemslisten av sin familie.

Saudi-Arabia og Iran konkurerer med hverandre om sttte sine tilhengere i andre land gjennom overfre penger til sine moskeer som propaganda i Norge .i hvert fall til en del moskeer, men ikke alle som fr sttte fra de to landene.

Zakat. Zakat kan oversettes med almisser og er en av islams fem syler. Zakat al- mal betyr skatt eller obligatoriske almisser. Zakat er basert p inntekter og verdien av all ens eiendom. Det er vanlig med 2,5 prosent. Det er Gud som har plagt alle muslimer betale Zakat. Den gr til fattige muslimer, konvertitter og imamer.

Ved alle muslimske begravelser m familien betale til imamen som deltar i begravelsesseremonien.

Alle vielser. Vi vet at alle muslimer m bli viet i moskeer for bli godkjent av familien og miljet, for at de skal bli halal for hverandre.

Ved alle skilsmisser m begge parter betale til imamen. Jeg har selv betalt ved min skilsmisse i moskeen.

Navnedagen. Nr et barn blir fdt, bres barnet til imamen og det er nesten som nr et barn blir dpt.

Hvis man synder, for eks. hvis du ikke faster en dag eller flere dager i ret. Vi kunne tidligere lese i avisene om store summer p over 70.000 kr for en ramadan mned hvis man ikke fastet.

Ved andre synder. Hvis du har samleie med kona mens hun har menstruasjon m mannen betale til imamen. Eller hvis man har drukket alkohol eller gjort andre synder. Guds rike er bare kjp og salg. Rike personer har business billetter til paradiset..

Det er ingen registrering i forbindelse med de 8 punktene som er nevnt. Pengenr ble betalt i form av kontanter. De blir verken registrert eller rapportert, og det blir ikke betalt skatt av de svarte pengene. Det er forbausende at ikke en norsk representant kan vre ansatt i hver moske for ha oversikt over imamenes og moskeenes svartebrs. Det er svarte inntekter. Ofte skjer vielser og skilsmisser i imamens hus, ikke i selve moskeen. Det fres ingen registreringsdagbok over alt som foregr i en moske. Mange moskeer praktiserer sharia lov og svarte penger. Hvorfor har staten ikke samme kontroll over moskeene som de har over kirken? Vi har sett mafiagjenger i IRN og de som drev i mange r med ulovlige inntekter i form av halal- og haram- kjtt og mye annet? De mistet sttte. Bra. Men hvorfor m de ikke gi pengene tilbake til staten? Hvorfor har ingen kontroll og oversikt over imamenes eiendommer i Norge og i utlandet? 

 

.

Norske moskeer overser norsk lov

Min venninne er i 60-rene og vi kommer fra samme land. I Iran praktiseres sharia, hvor mannen har rett til skilsmisse, men ikke kvinnen. Uten mannens samtykke er det umulig f skilsmisse. Men min venninne og jeg bor i Norge. Vi fler oss trygge p at her er det norsk lov som gjelder for dem som bor i dette landet. Vi var i god tro inntil min venninne traff sitt livs kjrlighet.

Hun har vrt skilt fra sin mann i nesten 10 r, og eksmannen er mesteparten av ret i hjemlandet sitt. Han kommer bare til Norge for vise seg frem, slik at han mister ikke pensjonen og bosttte. Ellers er hans liv, firma og penger i hjemlandet.

Min venninne reiste ogs en gang i blant to uker til hjemlandet for beske familien. Etter at hun traff sin nye mann kan hun ikke reise til hjemlandet. Min venninne, er skilt etter norsk lov, men i Iran er hun ikke skilt. For bli registrert som skilt i hjemlandet m skilsmissen skje i en mosk og hos en imam. 

Hun har henvendt seg p telefon til den iranske ambassadren for registere sin skilsmisse, men de trenger papirer fra moskeen. Hun har ringt til moskeen, men de sier at hennes mann m vre tilstede og gi samtykke til skilsmissen. Moskeene kan ikke skille henne fra mannen med bakgrunn i norske skilsmissepapirer.

N har det gtt over seks r fra hun ble skilt fra sin iranske mann i Norge etter norske lov, fortsatt aksepterer ingen mosk i Norge norske skilsmissepapirer.

Og n har hun truffet en mann som hun er forelsket i. De vil bo sammen, men hun er redd for at hennes mann skal finne ut av det nr han kommer til Norge. Fordi hennes eksmann har beholdt makten over hennes liv ved ikke komme til en mosk i Norge for skille seg. 
Hvis min venninne reiser til hjemlandet, hvor er hun ikke skilt fra sin mann, kan hennes eksmann nekte henne reise til utlandet. Fordi i et land som styres av sharia m man ha skriftlig tillatelse fra sin mann, slik at man kan f pass eller reise til utlandet.

Jeg snakker om et land hvor kvinner ikke kan reise til annen by eller bo p hotell uten at de har tillatelse fra sin mann. S min venninne kan aldri reise til sitt hjemland p grunn av denne trussel fra eksmannen sin. Hun er ikke den eneste som sitter i saksa fordi norske moskeer ikke aksepterer norsk lov og praktiserer sharia over norske lov. Mange kvinner med utenlandsk bakgrunn har samme problemet.

Dette er ikke noe nytt og det som er rart er at denne praksisen fra moskeer i Norge har pgtt lenge, uten at den norske stat eller vre politikere stiller krav til alle moskeer i Norge om at de m godkjenne norske skilsmisse. At en kvinne kan henvende seg til en mosk og f skilsmisse basert p sin norske skilsmisse uten at hennes eksmann er tilstede.

Det er vanskelig for mange etnisk norske oppfatte dette problemet, men denne sharialov-praktiseringen i norske moskeer hindrer mange kvinne leve sitt liv fritt eller kunne gifte seg p nytt. 
Jeg hper noen av politikere leser mitt innlegg og forstr problemet. Det er ikke bare at disse kvinnene ikke kan reise til hjemlandet sitt siden deres norske skilsmisse er ugyldig.  Ogs i Norge fr de problemer fra egne landsmenn som bor her, fordi de har vanskeligheter med godta en skilt kvinne som ikke har papirer fra en mosk.   

Harald Stanghelle skriver i dag i Aftenposten Norge er vrt liberale lille land, men det er ogs et land der det finnes miljer der tvang er en helt naturlig del av kultur og religion.. Det er godt sagt. Norske moskeer en ett av disse miljene. De driver en egen stat i staten og de praktiserer sharia overfor norsk lov.

Det er viktig at Norske moskeer som fr statsttte praktiserer og aksepterer norsk lov. 

Kropp og sjel

Maria (Alexandra Borbly) og Endre (Gza Morcsnyi) i filmen Om kropp og sjel (Foto: Arthaus)

Noen ganger ser man en film, leser en bok, treffer en person eller er et sted og man opplever noe unikt, noe som setter seg dypt i hjerte og i sjel. Noe du tar med deg videre, som en del av deg. I ulike sammenhenger tenker man p det. De er ikke kortvarige opplevelser eller underholdning, men de preger deg p en positiv mte. Nr du tenker p det du opplevde med boken, med filmen, med reisen eller med personen kan f deg til tenke over livet ditt, dine opplevelser, f en bekreftelse p om du har gjr rett eller galt. Man tenker p den korte opplevelsen og fr et ubevisst smil eller man blir melankolsk.

Om kropp og sjel er en slik film. Man ble sittende i stolen og tenke hvordan kan to mennesker drmme den samme drmmen? Hvordan kan to ensomme mennesker, hvis liv har blitt en lidelse, treffe hverandre under brutale omstendigheter og bli bundet sammen av sine felles drmmer?

Og i denne filmen er mennesket dyret og dyrene er menneske. Hovedpersonene er slaktere, de som hver dag gr gjennom slakteriet og kjenner p slaktede dyr. De blir hjorter i sine drmmer i en skog som er dekket av sn, der de kjrtegner hverandre, er fortvilet og deler de trre bladene som finnes under snen.

Dyrene som blir fraktet og er tett plassert p slakteriet, de som fler at dden nrmere seg med soloppgangen. Dden gr i slakterens skritt. Og de venter med stor yne, fulle av angst og de ser gjennom sm sprekker i stallen nr slakteren kommer. De minner meg om barna i Syria og Palestina og jeg kjenner p deres redsel for bombeflyene.

Og da dyrene er slaktet, hvordan de glassaktige ynene ser p deg fra kinolerretet.

Glassaktige dde yne som inneholder tusen ord. Du har tatt livet av deg selv, ikke av dyret. At slakteren slakter en del av seg selv, fordi han er glad i dyret ogs, men m gjre jobben. Du kan ikke jobbe p et slakteri hvis du ikke er glad i dyr sier personalsjefen til en som er jobbsker.

Menneskets fortvilelse over livet, over sine flelser og sin frykt for mte kjrligheten er hovedtemaet i filmen. Frykten for mte kjrligheten, for se seg selv naken, for dele sin sjel med et annet menneske og redselen for svik er like stor som angsten i dyret fr slakteren kommer. 

Musikken passer godt med filmen, What he wrote med den unike stemmen til Laura Marling f deg til sitte lenge i stolen i kinosalen etter at filmen er ferdig.

Filmen Om kropp og sjel anbefales sterk til deg for bli kjent med deg selv. 

 

Er Gud en drittsekk?

Interior of St. Vitus Cathedral, Prague, Czech Republic

For noen dager siden satt jeg sammen med en kvinnelig teolog. Hun har en viktig stilling i kirken. Vi snakket litt om ting som man prater om under et frste mte til en kort lunsj. Hun sa av og til tenker jeg at Gud er en drittsekk

Jeg fikk sjokk. Hrer jeg riktig? Kan en teolog si slikt? Til og med jeg som er religionskritiker kunne ikke tenke meg si snt. 

Jeg har riktignok tenkt dette i mange sammenhenger, for eksempel:

  • Nr min unge sster dde av kreft og jeg trodde at Gud kom til  hjelpe henne, at hun skulle bli frisk.
  • Nr mine venninner ble voldtatt natten fr henrettelse i iransk fengsel.
  • Nr Irak-krigen begynte og jeg s hvordan bombene falt p hus der barn bor.
  • Nr Fallujah som var en stor by med 300.000 menneske ble bombet med sennepsgass fordi de skulle finne Saddam, satt jeg tre netter vken og grt for folket der.
  • Nr Libya ble bombet dag og natt og jeg kunne se barn bli drept, hus bli revet, og sykehusene bli delagt. 
  • Nr det palestinske folk ble murt inn p Gaza-stripen og de ble evige fanger.
  • Nr rike sjeiker reiser til flyktningleire for kjpe jenter p 9 og 10 r.
  • Nr homofile blir kastet ut fra hyden bare fordi de er homofile.
  • Nr sm barn blir voldtatt av sine nrmeste.
  • Nr Kristoffer ble drept av stefaren sin.
  • Nr kvinner blir steinet. 

Da tenkte jeg at Gud er en drittsekk.

Men:

Jeg torde ikke si det hyt fordi min muslimske bakgrunn holder meg i redselen for Gud. Men nr en prest formulerer seg slik, forstr jeg hvordan islam er tilbakestende.

Hvordan kan kristendommen bevege seg og utvikle seg gjennom forskning, film, satire og kritikk? Er europeiske folk mer intelligente enn folk fra fra muslimske land? Det er umulig.

Hvordan kunne Gaute Gunleiksrud for mer en tretti r siden si Jeg grter inne meg nr noen gjr evangeliet  identisk med kampen mot de homofile. Det er galt. Nr jeg leser om den lovende fag-teologen fr jeg gsehud, hans kloke ord fr meg til grte. En prest kan formulerer seg slik. 

Nr paven i fjor ba om unnskyldning for det kirken hadde gjort mot kvinner og homofile, faller jeg p kne for denne mannen, for hans tro og for hans bevissthet .

Hvilken imam eller aytollah har sagt noen liknende p tusen r? De preker om hat og jihad, de preker om kvinneundertrykkelse og synd og Gud er stor. De tror  det er Vestens skyld at deres land er fattige og korrupte. De kan ikke se hvor feilen ligger.

Hvorfor har to religioner s forskjellige menneskesyn? Svaret er hos profetene. Jesus kamp var basert p bevissthet. Han ble korsfestet for sin bevissthet. Hans kamp var skille mellom religion og tro. Fordi de jdiske religise lederne delte makten med keiseren. De var en elite med stor makt over samfunnet. 

Med Muhammed er det motsatt. Fra begynnelsen prvde han kombinere makt med tro. Slik at islam ble en maktfaktor som skal styre individets liv hvert eneste sekund. Han skaper kontroll gjennom ritualer som etter hvert blir en slags tvangstanke og tvangshandling hos muslimer.

Han kontrollere individet for kontrollere hele samfunnet. Profeten brukte alle barbariske metoder for skaffe seg makt. Men Jesus er motsatt, han gir seg, brer korset og dde p korset uten medlidenhet for seg selv, uten motstand , uten forsvare seg. Han giftet ikke seg med sm jenter, han ledet ikke krig, kappet ikke hoder. Kvinner er alltid rundt ham, de er blant hans apostler.

Det er mange voldelige vers i bibelen og det er mange vers om kvinneundertrykking, men bibelen er skrevet av apostlene etter Jesus og de bruker korsfestelse for f hevn. Peter er en av de som hatet kvinner. Og senere gr kirken mot det som var hele budskapet for Jesus. Kirken vil ha makten. S blir de kvinnelige apostlene borte fra evangeliet og kvinnene-apostlene blir sensurert og etter hvert borte fra malerier og kunst.

Men denne kirken, som er opptatt av makt, gr gjennom en renessanse og utviklet seg slik at den blir mer og mer pen for individets frihet.  Eller Europa gjennom tiden etter renessansen klarer redusere kirkens grep p folks liv. Og i dag er kristendom en tro, en privat sak, men islam har gtt motsatt vei . En tilbakestende religion som etter 1979 har hatt regresjon til under Muhammeds tid hvor man drmmer om islams storhetstid.

Tanker

Jeg fyller badekaret og legge meg i, holder meg under vannet og holder pusten s lenge jeg kan. Hret sliper ansiktet og danser i vannet som tusen vis av meitemarker. Jeg prver holde posten s lenge jeg kan. jeg fler meg trett, og vektls. Jeg pner ynene under vannet og ser opp i rommet, p taket, p veggene og tenker p de 68 rene som har gtt, s fort. Et liv uten at jeg levde det.

Jeg setter meg opp, ta en pust og tenker p 68 rs kamp for frigjre meg, fri gjre meg fra mannen, fra ekteskapet, fra rs-kulturen og fra religionen. Og jeg tenker er jeg fri n? Virkelig er jeg fri? Jeg fler at jeg i alle disse rene bygget p et stort luftslott.

Jeg gikk langs en endels gjrmete vei gjennom en mrk natt. Og ble sliten. Har gtt i denne veien 68r x 365 dager x 24 timer. Og hvor er jeg n?  Hva jeg ser n?  Hva er vitsen med fortsette noen r til?

Jeg fler at Jeg var Don Quijote. Alt hadde jeg innbilte meg, kampen for friheten. Bare bedrag. Soldatene var vindmller og hesten jeg red var ikke den arabiske hesten som jeg trodde, men en gren, en trepinne. Jeg hadde tapt kampen fra den dagen jeg ble fdt, navn dagen da far bar meg til moskeen og imamen la leppene inntil re mitt og sa Gud er stor, kampen var tapt, fordi livet hadde begynt med den strste lgn.

For eksisterer Gud? , og hvis Gud likevel var til, kunne han ikke redde meg eller hvert eneste menneske.  Jeg var barbeint og trst under et sterk sol,  jeg s en oase , lp mot den for finne skygge og drikke kald vann, men alt var en luft-speiling.  Friheten var en illusjon.

Hver gang jeg lukker yne mine og tenker p alle som jeg traff p min vei i 68 r x 365 dager x 24 timer, ble ansiktene rundt meg deformert og forandrer seg til ubehagelige, skumle tryner. Hver natt drmmer jeg om sm rde fisker som sprekker. Fordi det er masker. Ingen er seg selv.

Fiskene er de personene som kunne ha trygget meg , de som var glad i meg og jeg var glad i dem. De som sviktet meg for de skulle vre rbare i en reskultur. Barndommen med min gode far med den gr barten som alltid hadde noe i sin hnd til meg hver gang kom han hjem. Noen dufte narsisser som nylig hadde sprunget ut, grnne rosiner , noen druer i et sjal, eller den frste modne vannmelon fra keren vr.

Mor med det hvite skjerfet, store smilende yne, og lepene som hadde mage eventyr fortelle oss. Hun luktet Jasmin, fersk brd og kjrlighet. Huset som lukter fortsatt i mine minner rosen saft og trket leire under regn. Granat eplene i alle farger og strrelse som pyntet hele hagen rundt huset som tusen kinesiske lykter.

Kveldene var en blanding av lyden av husdyr, bjeller og opplesning fra Hafez og shahname (kongelig brev. Persiske mytologi) dikt.  Brdrene de var mine beskyttere og senere var de mine voktere, rs voktere.

Mine sstre, de var s snille at de kunne fle nr sm fisker hostet i bassenget, og de delte sitt hjerte med sultene kattunger. Alt er borte. Barndommen gikk fort. Ungdommen husker jeg ikke noe av, fordi jeg hadde ingen ungdom. Jeg hadde hoppet over det. Jeg visste ikke hva det er vre ungdom. rs-kulturen hadde stjlet ungdommen min.  

Men bli voksen husker jeg, fordi det er arr etter arr og de sitter fast og jeg husker alle mine kamper for hindre et nytt sr, et nytt arr.  Under flukten og ble jeg en kattemor som tokk ungene i naken og rmte for redde dem. Har jeg reddet dem? eller ?

jeg tokk en avgjrelse p veiene av mine barn uten si til dem?  Jeg tokk fra dem alt som kunne vre deres?  Familie, naboer, lukten, landet, alt som de hadde arvet gjennom generasjonen. Og hva jeg har gitt dem tilbake?

Og nytt land, nytt sprk, nytt duft, nytt folk, nytt etter nytt. Begynne p null og bygge og bygge for vise at du kan. At du trenger ikke sosial kontoret. For lre dine barn at de m st p egne bein.

Og de ble voksene, og de fikk barn selv, men nrheten ble borte. De trenger ikke fortelle meg noe om sine tanker eller jobben eller livet. Det ble en smerte full taushet p kort avstand. De er i livets runddans med jobb, barn, trening, kona og nye familie. Og jeg vil ikke bli en byrde for dem.

Og mennene som kom og de var fasinert og de fasinerte, men nr vi tokk av maskene var det ikke mer fortsette, fordi ingen av dem liknet p min far. De var falske som deres kjrlighet til kvinner. De hatet sin mor.

68r x365 dager x24 timer har gtt. Far og mor er borte for lenge siden. Hjemmet mitt er borte for lenge side. Borgen er borte og tomta er solgt, noen av mine ssken ligger i graven og noen er slitne med alderen.

Mennene som hang halskjeder av kyss p halsen min er borte. Og jeg fler at jobben er gjort. N Don Quijote m se at soldatene var ikke soldater og hesten var bare en gren. Armene er slitne, kampen er ferdig og friheten er illusjon. Livet likner p vre p Dovrefjell. Og du sier til deg selv i dag skal jeg oppn denne toppen, skal g s lang til denne toppen og du gr og gr og nr du er kommet ditt du skal, ser du neste topp og m g videre .

De er topper med ulike hyder dekket av lav i ulike farger. De er i det uendelig, og du har gtt hele dagen til langt p natt, og tilslutt ser du bare ei flat mark med en kiste. Og du kan ikke tilbake og du m fortsette videre men nr du nr kisten er det umulig si. Bare g smil, bare fortsette fordi i hvert fall etter 68 r x365 dager x24 timer har du forst at friheten er illusjon fordi du er menneske. Og du er omgitt av mennesker.

 I dag er bursdagen min, jeg farger hret som har blitt grtt, henger rde redobbe i reflippene som har blitt lengere med rene og se meg i speilet. Jeg smiler fordi ynene har blitt svakere og kan ikke se livets spr i mitt ansikt. Jeg tenker p da jeg var barn og farget leppene mine med rde rosekroner og tok p meg mor sko ???.

 

Islam hindrer demokratisering av Iran . Del. 2.

Islam er et helhetlig politisk og juridisk system som regulerer alle muslimer liv fra vugge til grav om det ikke blir hindret med makt. Islam former og strukturer hverdagslivet inne i huset og utenfor det. Og gjennom dette systemet dannes en felles muslimsk identitet. Lojaliteten er ikke knyttet til etnisitet, geografi, sprk, yrke eller klan, men bare til islam. Det er en sterk identitet.

Blir en muslim krenket et sted i verden, blir man krenket selv langt borte. Islam er et fellesskap, en umma.  Straffereaksjonene mot apostater og konvertitter er sterk. Frafall fra den muslimske enheten har historiske blitt sammenlignet med hyforrderi. Verden deles inn i dar al -islam ? islams hus ?  og dar al-harb ? krigens hus ? territorium mot muslimer, mot Allah.

Ved tre ut av det muslimske fellesskapet ? ummaen -, svekkes enheten og samholdet mellom alle som bekjenner seg til islam. At man gr ut fra dar-al-islam betyr at man gr inn i dar-el harb. Islam skaper en flokk av alle muslimer, et felleskap. Dette hindrer integrering i de samfunnene som muslimer flytter til. 

Kontroll med kvinnene er ogs helt sentralt. Kvinnene er en felles re for den muslimske enheten. De skal ikke giftes bort til ikke-muslimer. Fra ni-rs alderen er de kvinne nok til vekke begjr hos en mann uansett aldersforskjellen. I grunn de blir barn i hele livet uten mulighet til vokse. Aldri kan de vre myndige uansett alder eller utdanning.

Det er viktig f kontroll over befolkningen i den islamske enheten. Den kontrollen begynner i hjemmet og i det daglige livet. Kontroll over mdre er kontroll over samfunnet. Denne kontrollen skjer ved bruk av sverdets makt eller prekenens makt.  Fordi det er kvinner som fder barna og oppdrar barna.

Den befolkningsgruppen som sitter med den beste fdselsraten, og som lykkes med videreformidle sine verdier, vinner ? s enkelt er det, har Michel Houellebecq sagt.

Tenk etter 

Vi ser at islam er p fremgang i mange land. Iran hadde vrt gjennom sekularisering i hundre r, og hadde en moderne grunnlov basert p den franske. 1979 ble alt over natten forandre til islamsk stat, med Sharia som grunnlov. Og hijab ble obligatorisk.

Irak under Sadam Hussein opplevde en periode sekularisme, med likestilling for kvinner og et moderne samfunn. I kjlvannet av kaoset i 2003 tok islam over og kvinnenes situasjoner ble forverret. Hijab og svart heldekkende chador er n tilbake i deler av Irak.

Libya: Under Muhammad Gadafi ble landet modernisert, hijab ble borte og kvinner var i alle yrker og til og med i militret. Hvordan er det n? Islam p plass og uniformen er der.

Tunisia: Under Burqiba regime ble hijab forbud og kvinner var likestilt som menn. N er hijabforbudet borte og situasjonen for kvinner er verre i de sm byene spesielt.

Afghanistan: Under Mohammad Zaher Sjah og den sovjetiske okkupasjonen var det sekularisme og begynnende kvinnefrihet. S kom Taliban.

Tyrkia: En sterk sekulr stat ble bygget under Kemal Atatrk. Med forbudt mot hijab og barnebruder. Hvordan er det n? Folks frihet gr tilbake og islam krever stadig mer plass.

Hva med Europa?

N har det kommet millioner av muslimer til Europa. De fder flest barn, og er de som er flinkest til  videreformidle og kreve plass for sine verdier. Hva skjer hvis de fr politisk makt gjennom et demokratisk valg? Nr et muslimsk parti vinner valget i et av disse landene, blir det fortsatt demokratisk og sekulrt?

Er det mulig at bjrnen vil vkne ogs her? Er det bare en ren hypotese? Er de som advarer paranoide alarmister? Min mor pleide  so at man aldri skal la en slange vokse i ditt jakkeerme. Men Europa har festet slangen i sitt.

Vi har opplevd den sovende bjrnen i mange land, og jeg har personlig erfart hvordan han vkner og hva som skjer da.

Min erfaring er at de islamske lrde uansett om de har sjiia eller sunni bakgrunn drmmer om en kalifatstat og stortiden under Muhammad og like etter ham. De har hatt makten over samfunnet i ulike land i over tusen r. 

Men vanlige muslimer tenker hverken p kalifat eller hva dette innebrer. De flger islam etter fatwaer fra de islamske lrde, Ayatollaher og imamer. Den iranske befolkning var muslimer, men vi var ikke klare over faren fra islam. Vi hadde ikke tenkt p bigami, eller hijab, barnebrud eller steining. Islam var for oss omtrent som kristendom er i vestlige land. Etter 1979 har vi forsttt at islam er en politisk ideologi som nr den fr makten sletter individet totalt. For n makten m islam frst og fremst kontrollere familien, den minste enheten i det stor islamske enhet. Og de kan kontrollere familien gjennom kontrollere kvinner. De fder og de oppdrar.

Hvorfor ser vi ikke hvor farlig bjrnen er? Hvorfor ser vi bare bamsen, men ikke de skarpe tennene? Jeg er redd for bjrnen fordi jeg er her i Norge, og hver natt drmmer jeg om mitt land, Iran fr 1979.