Lov mot ansiktsdekkende plagg.

Forslag til lov om forbud mot ansiktsdekkende plagg.

Dette er en artikkel om barnehijab som angår ovenstående lovforslag

1.-Hijab og ansiktsdekkende plagg hindrer full deltagelse i lek, undervisning, utforskning av egen identitet, og som skiller jenter fra guttene. Et plagg som også skiller dem fra deres norske venninner.

Det er viktig å beskytte muslimske barns rettigheter til lek, læring og mental helse. Myndighetene har en sentral rolle i å sikre at barns rettigheter blir tolket og ivaretatt likt i Norge. Vi skal ikke forvente at barn skal ha styrke og mot til å stå frem mot tvang fra sine foreldre eller sin gruppe. Det ansvaret må vi voksne ta. Ansvaret ligger hos staten og likestillingsombudet.

Staten må ta hensyn til å beskytte muslimske jenter mot hijab-tvang , og ikke ta hensyn til foreldrenes ønske . Det er ingen tvil om at vi skal forsvare religionsfriheten og kvinners rett til å velge selv. Barnehijab er imidlertid ikke påbudt i islam, så religionsargumentet faller bort. Inntil de siste årene har det vært helt uvanlig å la barn bruke hijab i muslimske land. Frammarsj av politisk islam har gjort hijab til et politisk symbol som nå også påtvinges barn.

 2.-Barnekonvensjonen stadfester at staten har et ansvar for å beskytte barnet mot utnytting som kan være til skade for barnets ve og vel (art 36). Barnehijab er en praksis som foreldre tyr til for å hindre at jenter blir ?for norske og frigjorte?.  I FNs konvensjon om barns rettigheter sies det ingenting om religiøse og politiske symboler, men artikkel 14 stadfester barns rett til tanke‑, samvittighets- og religionsfrihet. Foreldre har ansvar for barnets oppdragelse og utvikling, og det presiseres at barnets beste skal komme i første rekke foran foreldre(art.18). Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og dets meninger skal tillegges vekt (art.12). Barnekonvensjonen støtter altså ikke det eierforhold menn fra patriarkalske samfunn føler i forhold til kone og barn, og da særlig jenter, og heller ikke at foreldre kan bestemme for barnet uten tanke om barnets beste.

3.-Utdanning skal ta sikte på å utvikle barnets personlighet, talenter og evner så langt det er mulig (art.29).  Barnet skal forberedes til et liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag. Fra et barneperspektiv kan hijab i barnehagen og skolen være til hinder for god undervisning, virke stigmatiserende og skape skiller mellom jenter med hijab og dem uten, ?de rene og de urene?. Ved manglende kontakt mellom barn av ulik etnisk og religiøs bakgrunn, og på tvers av kjønn, hemmes også integreringen av jenter i vårt moderne samfunn. Hijab gir også utfordringer idet muslimske jenter kan gå glipp av obligatorisk undervisning som for eksempel å lære å svømme. Her er hijaben til hinder for at skolen skal få oppfylt sine forpliktelser overfor disse jentene.

Det er problematisk når foreldre utøver press på sine barn til å dekke seg med slør eller hijab i den hensikt å kunne kontrollere deres adferd og utvikling. Med denne praksisen fratas muslimske jentebarn deres rett til samme muligheter for læring og inkludering som andre barn.

4.-Helse:Det er grunn til å minne om barnekonvensjonens art. 24. 3. som sier at staten skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse. Tildekking av nærmest all hud kan føre til vitamin D- mangel med risiko for rakitt (skjelettsykdom) hos barn.

5.-Seksualisering. Hijab og ansiktsdekkende plagg begrunnes i islam med at kvinner skal unngå å vekke seksuelt begjær hos mannen. Barnehijab er derfor en misforstått måte for foreldre å kontrollere jenter på, for paradoksalt nok blir hijab en form for seksualisering av jenter. Når staten aksepterer at småjenter skal bli betraktet som seksuelle objekter, er det et signal om at man kvier seg for å ta grep som man ville gjort dersom det var etnisk norske barn. Et plagg på mindreårige jenter som hindrer deres livsutfoldelse og som har til hensikt å unngå å vekke seksuelt begjær hos menn, kan ikke aksepteres i norske samfunn.

6.- Diskriminering. Foreldre skal bidra til å gjøre skolehverdagen best mulig for sine barns  læring og utvikling. Samtidig er det skolens ansvar å sikre at alle barn får samme muligheter. Skolen kan forby barnehijab av hygieniske, helsemessige og utviklingsmessige årsaker. Hvis skolen, likestillingsombudet eller staten aksepterer barnehijab, betyr det at de diskriminerer barna i religionens navn.  Dette dreier seg om barns rett til å være barn sammen med andre barn uten å hindres av sitt kjønn eller sine foreldres tro.

Hvem er ansvarlig?| Det er historieløst og misforstått toleranse for annen kultur når politikere ikke tør å si nei til hijab og ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng. Det er ikke religion vi kjemper mot, men en ukultur som frarøver muslimske barns rett til lik mulighet for utvikling som frie individer som andre barn. Vi må altså kjempe for beskyttelse av barna mot kamuflering, indoktrinering og tvang.

 

 

 

 

Var det verdt det?

Etter snart 26 år i Norge blir jeg snart pensjonist. Et viktig veiskille i livet gir rom for ettertanke: var flukten med barna mine fra Iran verd alt tapet.

Vi mister familien, naboene, hjemme, landet, lukten, folket, språket. Vi mistet alt generasjonene hadde bygget opp. Vi kappet røttene og kastet grener på ny jord. Som voksen er et slikt valg dramatisk.

To individer

Hadde jeg vært bestemor i dag i Iran, kunne jeg sagt til mitt barnebarn «jeg elsker deg» på persisk uten at barna så på meg med skrekkslagne øyner og trakk seg bort. Jeg ville vært den gamle bestemoren som familien hadde slått ring rundt meg og rådført seg med.

Jeg tenker nå oftere og oftere på alt jeg ga fra meg, fordi jeg ville leve i et demokrati: var det verdt det? Kom jeg i mål med drømmen?

For noen uker siden satt jeg meg alene i salen på kino Victoria med en kald pils i hånden for å se «The Wolf of Wall Street» like etter satt Kronprinsparet seg på raden foran meg, med Farris i hver sin hånd. Hverdagslig kledd som oss andre. Ingen politi å spore, ei heller sikkerhets vakter kunne ses. Ingen i salen forstyrret dem. Det var ikke fremtidens Kongepar som satt benkeraden foran meg, bare to individer.

Frihet og Likeverd

Gleden tok jeg med meg i hjertet på vei hjem etter filmen. Jeg hadde fått svaret: flukten var ikke forgjeves, alt det tapte, det var verdt det. Opplevelsen betydning sank dypt ned i mitt indre: jeg er borger av et land som setter den personlige friheten og likeverd mellom alle mennesker øverst.

Som muslimsk kvinne betyr det at jeg kan gå på kino alene, med eller uten en pils, for ikke å snakke om uten at en mann i familien min skal fotfølge meg som min såkalte «beskytter»

Som Kronprinsparet er jeg beskyttet av samme personvern, av samme sekulære lovverk. Jeg tok det rette valget i 1988 da jeg forlot mitt elskede Iran, konkluderte jeg den kvelden. Mine barn og barnebarn har slått røtter i et fritt land. De kan nyte den selvfølgelige friheten til å ta personlige valg, de kan være seg selv, si sine meninger ? høyt og tydelig, de kan leve ut sin legning, elske den de vil. For i Norge, som tidligere debatt -og kulturredaktør i Aftenposten en gang formulerte det, i Norge har vi «liberale rettigheter» for «individet, ikke for kollektivet».

Så brast gleden, Ubaydullah Hussain, tidligere leder av de voldsforherligende sharia- forkjemperne i profeten Ummah, frikjennes av Oslo tingrett for å ta til orde for steining av homofile.

Ikke bare truer Hussain homofile, han forfekter at drap er en religiøs plikt. Tingretten begrunnet frikjennelsen todelt: 1.-) Steining var ikke ment utført i Norge, men i et land styrt av sharia. Altså aksepterer Oslo tingrett steining av homofile i andre land? 2.)  Hussain henviser til «hellige tekster» Altså aksepterer norsk jus trusler og hatefulle ytringer mot grupper dersom man kan peke på en Koranen eller hadith. Skal norsk jus virkelig definerer disse oppfordringene som «hellig» når det tas til ord for å drepe mennesker? Og. Skal norsk domstol opptre som en religiøs fortolker?

Grunnloven

For meg er individet hellig. Den norske grunnloven er hellig, de vil si denne er verneverdig. Og både det enkelte individet og grunnloven er langt mer hellig enn religiøs tekster formulert for over 1400 år siden, i en annen tid, i en annen kultur og et annet samfunn.

Norsk jus skal ikke akseptere trusler mot meninger, legninger og ytringer som av noen defineres som upassende eller Haram.

Ekstremistenes mål er nettopp å bruke hatefulle ytringer og vold for å skremme oss til å skjule vår identitet, legge lokk på våre meninger, til å leve på deres premisser. Vi så den første gang på norsk jord da skuddene falt i Dagaliveien i 1993, og William Nygaard overlevde som vet et mirakel. Vi har sett det i nyere tid, når journalisters penn blitt forsøkt truet til nedleggelse: avslørende og sannhetssøkende journalistikk oppleves av ekstreme som en trussel mot deres virke.

Jeg undrer meg: hvor lenge skal vi passivt vitne at disse miljøene og kreftene vokser seg større? For er det ikke som har skjedd?

For ti år siden var det «kun» attentat mot Nygaard og demonstrasjonen i Oslo i 1989 mot utgivelsen av Salman Rushdies bok Sataniske vers, som uskyldsrene Norge hadde opplevd i nyere tid. I år er det ti år siden Theo van Gogh ble skutt i Amsterdam og deretter fikk strupen skåret over fordi  han fokuserte på islam kvinneundertrykking. For lang kortere tid siden, ble Kurt Westgaard forsøkt drept i sitt eget hjem i Danmark, det samme skjedde med Lars Vilks i Sverige. Vi har ingen garanti for ta ikke det samme vil skje i Norge i tiden som ligger foran oss.

Mekka midt imot

Dommen i Oslo tingsrett i februar som frifant hatefulle ytringer og oppfordring til drap påvirkes oss alle. Det handler ikke kun om Amal Aden eller gruppes legning. Det handler om retten til å ytre denne legningen uten å frykte hat, trusler eller vold. Det handler om å kunne tale Mekka midt imot, uten frykt for at den kritiske fornuften møtes med drapstrusler som frikjennes av norsk domstol fordi det var en «hellig ytring»

Det handler om det norske demokratiet i tiden som ligger foran oss fortsatt skal fortjene betegnelsen demokrati.

Trusler som dette må bekjempes med den røde boken. Hvis ikke vil vi våkne en dag til et innskrenket demokrati, der liberale verdier er underlagt «hellige» tekster.

(Denne kronikken skrevet jeg etter Ubaydullah Hussain ble frikjent i Oslo tingrett og Kronikken ble publisert i avisen VG på søndag 16. mars 2014.)

 

 

  

 

 

Allah og vagina

Et jentebarn i Indonesia rett etter en kjønnslemlestelse. Foto: Bay Ismoyo/AFP

Jeg trodde bestandig at Allah var ufeilbar. Gjennom alle hellige vers, i alle hellige bøker, hadde jeg lest og hørt at Gud/Allah er den allmektige.Alt som skjer er i hans makt. Alle hans skapninger er perfekte. Min mor sa ofte at «et blad kan ikke falle fra treet uten Allahs vilje». Hver morgen våknet jeg med ordet «Allah o Akbar» Gud er stor. Men til min forbauselse fant jeg ut at Allah er feilbar og ikke er så stor heller. Fordi han hadde skapt kvinnens kjønnsorgan feil. Det var så feil at mennesker som er hans skapelse må ta grep inn for å rette på Guds feil. Guden/Allah er ikke allmektig heller, fordi han har glemt å skrive noen vers om mitt underliv i koranen eller bibelen, slik at små guder på jorda lar meg og mine søster være i ferd og ikke utsetter oss for det mektige barberbladet som er mektigere enn Allah.

 For å rette på Guds feil er kjønnslemlestelse vanlig i minst 30 land. 200 millioner jenter har blitt underkastet den barbariske praksisen.  Hver dag blir 6000 jenter kjønnslemlestet i verden

30.000 av dem bor i Norge og 17.000 av de jentene ble kjønnslemlestet før de kom til Norge (Inger Lise Lien)  Somalia utmerket seg som det landet med størst andel kjønnslemlestelse. I Somalia blir 98prosent av kvinnene kjønnslemlestet. Og de kommer til Norge med sin skikk og bruk:  Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

Hvorfor de gjør dette?

1. For å være god muslim (sunna)

2. For å kontrollere kvinners seksualitet.

3. For innvandring gjennom giftemål.

4. For å bevare ukulturen og ha tette bånd til opprinnelseslandet. Hindre at de blir «norske»

5. Lav grad av integrering, særlig blant somaliere.

Den økende veksten av konservative religiøse miljøer ser vi gjennom økende praktisering av tildekking av kvinner og jenter i form av hijab, burka og barnehijab. Dette er synlig, men praktisering av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er vanskelig å se.

Konservative miljøer vokser og for å beskytte små jenter fra å bli utsatt for kjønnslemlestelse, trenger vi tiltak og praktisering av tiltak.

 I lov av 15 desember 1995 ,nr 74. går det frem at det er straffbart å sørge for at kjønnslemlestelse utføres. Dette er en sovende lov.  En nye lov fra 1.oktober 2015, Der yrkesutøvere i barnehager, skoler, helsestasjoner, NAV og aktivitetsskolen kan straffes med en bot eller fengsel hvis de unnlater å forsøke å avverge kjønnslemlestelse. Den som utfører eller skader kvinnens kjønnsorgan kan bli straffet med fengsel i inntil 6 år. Og i alvorlige tilfeller fengsel i inntil 15 år. Loven viser hvor særdeles alvorlig vi ser på kjønnslemlestelse, men det er viktigere å følge loven i praksis og ikke bare tror at loven har en virkning i seg selv.

Se direktesending torsdag:

Fra 1995 til nå er det ingen som har blitt dømt i Norge etter denne loven, eller den nye loven:  Ingen av de 17 sakene rundt kjønnslemlesting i perioden 2007-til 2016 har ført til en straff. Den norske stat kan ikke gjennom nåværende tiltak stoppe lemlesting av barn. 

Myndighetene satser hovedsakelig på dialog og informasjon for å bekjempe kjønnslemlestelse. Men en flere tusen år gammel sterkt rotfestet og utbredt praksis kan ikke stoppes med ord. Vi har ingen data knyttet til hvor mange jenter i Norge som er lemlestet etter at de bosatte seg her. Vi trenger et nasjonalt pålegg om systematisk undersøkelse av barnas kjønnsorgan på helsestasjonen. Denne undersøkelsen er ikke mer krenkende for barnet enn å bli utsatt for kjønnslemlestelse, med alle skadene som påføres barnet og hennes fremtid.

Denne undersøkelsen er  ikke en  gynekologisk undersøkelse, fordi en kan se forskjellen mellom et naturlig kjønnsorgan og et kjønnslemlestet kjønnsorgan bare ved å se på huden nedentil. Det burde være like naturlig som å sjekke gutters testikler.  Til 1991 hadde vi helhetlig undersøkelse av gutter og jenter, men fra denne datoen ble helhetlig undersøkelse av jenter forbudt. Vi må oppheve denne loven fra 1991 for å kunne praktisere straffeloven mot kjønnslemlestelse fra første oktober 2015.

Helundersøkelser i kombinasjon med informasjon og straffereaksjoner har preventiv effekt. Vi ser ingen effekt av kommunehelsetjenesteloven og forskrifter til helsestasjonen uten å kart egge risikofaktorer og faktorer som fremmer helse gjennom å samle data rundt barnet. Uten hel kroppsundersøkelse av jentebarn blir datasamling og kartlegging av barnets helse ufullstendig. «Å forebygge skader og fremme barnets totale helse» har blitt fine ord på papir og tradisjonen med kjønnslemlestelse fortsetter. Vi trenger lover for å beskytte naturen og en jente eller gutts kjønnsorgan er det naturligste som finnes i naturen. Alle inngrep i et barns kjønnsorgan er et overgrep mot  barnet.  

 

Gratulerer til alle eks-muslimer

Cemal Knudsen Yucel og Maryam Namazie

Organisasjonen Ex-muslims of Norway ble etablert for ett år siden. Grunnleggeren er Cemal Knudsen Yucel som er fra Tyrkia og er oppvokst i en muslimsk konservativ familie. Vi er en ateistisk, sekulært og humanistisk protestbevegelse av tidligere muslimer og menneskerettighets aktivister.

Vår organisasjon er en del av en global protest bevegelse. I mange land har vi søsterorganisasjoner med samme navn. 

Islam har vært som et fengsel, man kunne komme inn , men ingen tør å gå ut. Man er født muslim og dør muslim. Det minste avvik eller spørsmål rundt Gud eller profeten har vært straffbart. Imamen som satt i moskeen var mellommann mellom Gud og menneske. Han hadde totalt enevelde, makten for å definere synden. Det var hans tolkning som var veiviseren.

I dag trenger man ikke å søke imamen for å fine svar på spørsmål. I løpet av et sekund, et tastetrykk gir deg informasjon om alt. PC'n din er ikke dømmende eller straffende. Du kan spørre uten å være redd for straffen. Informasjon åpner for tvilen. Som blind tro åpner for religiøs makt. Vitenskapen lyser på mørkeste delen av religion. Vitenskapen er største fiende av religion. På grunn av dette ble Adam og Eva kastet ut av paradiset. Eva hadde spist av vitenskapens tre.

I en verden styrt av global teknologi er vitenskapen og informasjonen tilgjengelige for mange uansett geografisk bosted. Informasjon er som solstråler i et mørkt rom. I menneskesynet. 

 

Mange muslimer er utdannet og har tilgang til nett, de leser og de tviler på det som er skrevet i Koran eller Hadithene. De kom på et punkt som de ønsker å bli ferdig med blind tro på islam. Men det er vanskelig å konvertere eller bli ateist. De som forlater islam blir kalt fra fallende og har blitt straffet med døden. Men i virkelighet er islam ikke noe å falle fra. Det er et menneskelig valg basert på viten. Det forskjell mellom å fallefra eller forlate. Ord fra fallende har en negativ betydning og ordet er juridisk bruk for å gi straff i form av henrettelse eller fengsel.

I dag kan de som har forlatt islam kalle seg eks-muslim og stå fram for å gi mot til de andre tvilere som føler seg helt alene og redde. Eks-muslimer er mange tusen mennesker i mange ulike land, men mange tør ikke å stå frem på grunn av familien eller forfølgelse eller straff. Ex-muslims of Norway var nødvendig for å gi et ståsted for de som forlater islam og for å normalisere at man kan velge sin religion eller forlate religion.

Vi har vært en minoritet som ikke hadde støtte, talerør, eller et samlingsted for lenge både her i Norge og resten av verden. Nå er det på tide å stå fram i offentligheten. Hvert fall her i vesten.

 Ex-muslims of Norway som er et år gammel nå, har skapt et ståsted og samlepunkt for de som forlater islam. Vi støtter andre eks-muslimer i verden og har kontakt med dem gjennom nett og på internasjonale seminarer. Vi utveksler erfaring og kunnskap. Søster organisasjoner i muslimsk land lever under jorden. En av dem har over 100.000  medlemmer på Facebook og er fra Pakistan.

Pakistans regjering har tatt oppgaven med å utrydde dem. De har stengt Facebook sidene og gruppene. Flere av de dministratorene arrestert og mange de andre i rømmen. To av våre viktigste medarbeidere sitter nå i fengsel og venter på dødsstraffen etter blasfemiloven som Muhammed Tahrir-ul-Qadri som står bak. Denne mannen som har reiseforbud til mange land, men ikke i Norge. Han kom nylig til Norge og Sverige og «moderate» muslimer står i kø for å kysse hånden hans.

Vår organisasjon har seks styremedlemmer. To av dem lever i skjul og kan ikke stå frem med navnet sitt. Vi jobber alle frivillig. Våre ressurser er våre medlemmer. Vi tenker ikke på verken sitte ved bord med de udødelig eller statelige støtte. Vi er politisk ukorrekte. Fordi for oss er våre medlemmer viktigst av alt. Ex-muslims of Norway bestå av frivillige og engasjerte folk. Styremedlemmene er fra ulike muslimsk land med muslimsk bakgrunn blant annet fra Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Syria, Kurdistan. Vi kjenner islam inn og ut. Vi kjenner folk som snakker med to tunger, vi kjenner ulver i fåreklær, fordi vi vet hva islam er. Vi vet at islam er ikke «fredens religion».

Vi er ett år gamle, men vi har gjort veldig mye i løpet av den korte tiden. Vi har ikke fått statlige støtte som andre organisasjoner som styres av kvinner med hijab og menn i skjegg, men vi har fått mye støtte av våre medlemmer og folket. Det har vært helt fantastisk å se tusener av etnisk norske som støtter vår sak og motiverer oss. 

Vi har Facebook og nettside. Vi skriver kronikker og mye informasjon om islam på vår nettside. Vi er mot islam, men ikke mot muslimer. Fordi islam er ideologi, men muslimer er mennesker. Vi prøver å gi mest mulig informasjon om den farlige ideologien for å beskytte individet. For å skape kritisktekning hos muslimer overfor blind tro. Fordi individets frihet er vårt mål. Frihet til å velge religion eller ikke religion. Vår organisasjon er politisk nøytral. Vi støtter politikere som støtter våre kampsaker som aldersgrense for bruk av hijab, forbud mot burka, kjønnslemlestelse, forhudlemlesting, kvinneundertrykkelse, barnebrud, tvangs- /arrangert ekteskap, sharialov, offentlig støtte til moskeer, nøytral samfunn rel utenigiøse symboler i offentlige etater.

Vi jobber for integrering gjennom et nøytralt samfunn. Vi er for absolutt sekularisme. Vi er mot rasisme på like linje som vi er mot islamisme. Vi ønsker å fremme og utvikle humanisme også i muslimske miljøer. Og vi deler kronikker som støtter våre saker på vår Facebook side uansett hvem som har skrevet dem. Vi møter politikere som ønsker å ha innspill fra oss. Saken er viktig for oss, ikke personen eller politikeren. Vi er imot all form for umenneskelige handlinger, diskriminering og overgrep som skjer i religionens navn. Vi står for hvert ord. Vi er stolt av vår organisasjon og vi tåler all motgang fordi å være eks-muslim er utfordrende og farlig. Men vi fortsetter vår vei og vi åpner veien for neste generasjon.

Kort oppsummering av det vi har gjort i løpet av ett år:

*Styremedlemmene i EX-MN har skrevet flere titalls artikler og kronikker i media.

*EX-MN har bidratt til samfunnsdebatten med opplysning og kritikk via sin Facebookside og hjemmeside som når over 100.000 personer ukentlig.

*Arrangert tre seminarer, om ex-muslimer, jødehat og rituell omskjæring av gutter.

Gjestedeltakere på: 

*Debattpanel med Ahmadiyya Muslimer (panel)

*Nettavisens seminar

*Internasjonal konferanse om ytringsfrihet og ex-muslimer i London (panel)

*Demonstrasjon mot tvangsekteskap (apell)

*Demonstrasjon mot blasfemilovene i Pakistan foran den Pakistanske ambassade i Oslo(apell)

*Segerset seminaret (deltakelse)

*Møte med Utenriksdepartementet om blasphemi lovene i Pakistan

*Møte med Innvandrings og Integrerings minister Sylvi Listhaug (2 ganger)

*Tre foredrag

*To møte på Stortinget

*Intervjue med den Franske avisen Le Monde

*intervjuer Minerva, Aftenposten, Er lik Oslo, Fri Tanke, Utrop, Fri Tanke 

*Skype-intervju med journalister fra Australia og USA

*Lansert hjemmeside

Kommende arrangementer som er ferdig planlagt:

*Kjønnslemlestelse - tortur og forbrytelse / Oslo 31.08.2017

*Kampen mot Tvangsekteskap i Norge / Trondheim 21.09.2017

Lily Bandehy. nestleder i Ex-muslims of Norway

 

Hvor er feministene i kampen mot barnehijab?

Asian Muslem girl, plays grass flower.
Foto: Istock

I går i 11-tiden sto jeg på Helsfyr bussholdeplass og ventet på buss 401. En mor med en gutt og to jenter på ca. åtte og tre år ventet også på bussen. Gutten var normalt kledd med bukse og kortermet t-skjorte. Begge jentene hadde bukse, lang kjole og hijab. Den minste jenta på tre år lekte mens hun løp rundt moren. Underveis kom hijaben stadig i veien i ansiktet hennes. Hennes lille hånd prøvde å dra hijaben bort fra ansiktet. Det så slitsom ut, og tok konsentrasjonen bort fra leken.

Den lille familien minner meg om andre steder i Oslo. De minner meg om Sognsvann, Hvervenbukta, Ingierstrand. Alle steder der far og sønn går rundt i bar overkropp, mens de koser seg i vannet. De er glade og stolte over seg selv, sin mannlighet og kan vise frem kroppen sin. Mens dette skjer må mor og døtre sitte pent og se ut over havet. Den lille jenta får ikke oppleve samme glede som sin bror. Ingen sol på den lille kroppen. Hun bor i et land med lite sol og mangel på vitamin D er ofte et stort problem for slike som henne. Hun skal lære seg sine begrensinger fordi hun er kvinne, og at hun aldri vil få samme rettigheter som sin bror. Hennes kropp er en synd. Indoktrinert fra tidlig fase slik at aldri hun kan finne veie til den normale identiteten sin. Til det som hun er egentlig.

Håret hennes kan gjøre den allmektig gud sint. Dette er en gud som lar alt ligge, og som bruker all sin tid på å passe på hvert hårstrå til millioner av kvinner. En gud som sitter med registreringsboka og setter en rød strek på hver eneste kvinne og jentebarn som viser håret frem. Det er en stor og krevende jobb. Når den mektige guden ikke har tid til annet en kvinners hår, er det ikke rart at alle muslimske land brenner i helvete uten at deres allmektige gud løfter en finger.

Det var ikke sånn da jeg kom til Norge, men det ble verre og verre med tiden. Først begynte voksne kvinner, etter hvert gikk det til å inkludere jenter og til slutt også barn. Fra 2006 fikk islam stor makt over samfunnet. Islam har blitt så dominerende at Norge må ofre sine verdier om barnerettigheter og likestilling. Nå ser vi små jenter med hijab over alt - på lekeplassen, stranden, skolen, kjøpesenteret og bussholdeplassen. Og snart som programleder for NRK. Staten ser bort fra sin ansvar mot barnerettigheter. Barn er barn, de har ikke noe valg. For en jente på tre år vet ikke hvordan hun kan ta valg. Mor og far tar valget for henne. Omskjæring av guttebarn og hijab på jentebarn er begge overgrep. Begge er vold mot barn.

Disse barna er norske barn. De er født her. Hvorfor går vi i en kollektiv taushet over disse overgrepene. «Barnehijab», som Lena Larsen skrev for mange år siden i Klassekampen, har ingen rot i Islam. «Barnehijab» er også i seg selv uislamsk. Barnehijab er mot barnekonvensjonens paragraf 13. Men våre politikere tar hensyn til foreldre, og overser barnas rettigheter. De overser overgrep mot barn. Barnehijab tar barndommen fra disse små jentene. Barnehijab indoktrinerer jentene fra barndommen, og bestemmer at deres kropp, hår, følelser er synd, at de ikke er likeverdig sin bror.

A young woman walks along the shore of the Persian Gulf with her child, against the background of an orange towboat standing on the shallows.
Foto: Istock

Barnehijab gjør en treårig jente til et sexobjekt, og redusere alle muslimske menn til perverse. Budskapet for hijab er at «kvinner dekker håret for å ikke forstyrre mannens nærhet til gud». Med andre ord at mannen ikke skal bli opphisset seksuelt. Og når et lite barn går med hijab betyr det at hun skjuler håret fordi hennes hår kan være seksuelt opphissende for menn.

Våre politikere er tause. Statsministeren deltar på Eid-feiring, der menn og kvinner sitter adskilt. Statsministeren besøker koranskoler der små jentebarn sitter med hijab. Johans Gahr Støre roser bruken av hijab. Dronning Sonja besøker moskeer tildekket med skjerf på. Det er moskeen som står bak indoktrinering av denne tankegangen at kvinners hår er synd og skal tildekkes. I moskeene er jentebarn nede i niårsalderen sett på som en voksen kvinne, og klar for å gifte seg. I moskeene blir det lest sataniske vers som undertrykker kvinner. Ved at slike som Jonas Gahr Støre og Dronning Sonja besøker moskeene, blir det som en aksept av barnehijab, barnebrud og undertrykkelse av kvinner. Deres aksept av kjønndiskriminering.

Gjennom mange år har våre kjære statsministere og politikere gitt støtte til moskeene og det religiøse miljøet. Dere har ikke nok kunnskap om islam. Dere har gitt alt, og en overdose av toleranse. Hva har skjedd? Har vi gått baklengs innenfor kampen for likestilling og ytringsfrihet? Skal vi fortsette å tolerere at små barn mister barndommen sin? Tolerere at at små barn lærer seg å bli undertrykket av menn? Lære seg å føle at de ikke er verd like mye som sin mann? Lære seg å ikke leke, synge, danse, gå på bursdager, klasseturer og skoleturer fordi de er jenter? Lære seg at folk skal sees bak en gardin av religiøsitet, og ikke tanker og handlinger. 

Hvorfor er alle tause mot overgrep mot muslimske jenter? Er dere rasister?

Når caps i klasserommet er forbudt, hvorfor er da hijab tillatt? Fordi det er forskjell mellom Kari og Fatima? Fordi Kari skal beskyttes mot alle typer overgrep. Kari skal være barn og utvikle seg gjennom lek og læring. Overgrep av Fatima skal tolereres av politikere, lærere og folk på gaten. Fordi Fatima er muslim? Er de ikke rasister de som ikke tør å stoppe bruken av barnehijab, fordi de ikke vil ta i noe som har med islam å gjøre? Fordi de er redde for å bli kalt rasist, islamhater eller miste velgeren fra det muslimske miljøet. 

Disse menneskene ofrer den lille jenta for en valgseddel. Venstre og feminister, hvor er dere? Hva har skjedd med deres sosialistiske syn? Likestilling for alle kvinner. Fatima er norsk. Fatima trenger beskyttelse. Fatima er ikke likestilt som sin bror. Er det nok med å ta på seg røde strømper og rød leppestift? Hvor er deres samvittighet og engasjement for overgrepet mot Fatima, og mot alle andre muslimske jenter? Hvor er deres lojalitet mot disse jentene?

Dere skriver til meg at dere er imot barnehijab, men at et forbud ikke er riktig. Over tretti år med tomsnakk og toleranse, hvor langt har dere kommet? Har det blitt flere med barnehijab eller mindre? Fantes barnehijab for ti år siden, og hvordan er det i dag? Dere snakker om dialog, men dere glemmer at dialog må baseres på kunnskap om dialogpartneren og preget av troverdighet til den man har dialog med. Når dere partner snakker med to tunger og hans kunnskap er basert på islamisme. Hva oppnår dere? De som du ønsker å ha dialog med ler av dine ideer, ler av menneskerettigheter, ler av likestilling.

Vi har forbud mot røyking i det offentlige rom og aldersgrense for alkoholkjøp, så hvorfor har vi ikke en aldersgrense for hijab? Dette går både psykisk og fysisk utover disse små jentene, for å ikke snakke om deres fremtid. Ved å ikke gjøre noe aksepterer dere at barna vokser opp i et glasshus, som bare blir vanskeligere å knuse med tiden. Disse barna vil etter hvert venne seg til kjønnsdiskriminering. 

 Det er på tide at vi står sammen og går for et forbud/aldersgrense for barn, frem til de har fylt 18 år. Uansett hvilket parti som fremmer et slikt forslag så må vi støtte dem. For det er ikke partiet som er viktig - det er barnet. Vi må slutte med kollektiv taushet av overgrep mot barn - uansett om hun heter Kari eller Fatima.

hits