Halal-poteter og norske politikere

Middagsmat på en tallerken. Kjøttkaker, poteter, saus, rotgrønnsaker og tyttebærsyltetøy. Et glass rød saft. Bestikk, kniv, gaffel og skje.Illustrasjonsbilde. Heiko Junge / SCANPIXNB Modellklarert.
Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix

Jeg har jobbet i helsevesenet siden 1991, på ulike steder fra sykehjem til somatikk, rus og psykiatri. På de ulike stedene kommer middagen fra et hovedkjøkken. Vi serverte den og pasientene spiste. Det var store matbeholdere som inneholdt hovedretten og tilbehør. På sykehjemmet eller i geriatrien kom det «puré-mat» til dem som hadde dårlig tenner.

Eller hvert ble det mer variasjon med laktosefri og glutenfri mat. Senere også vegetarmat. Og noen ganger hadde vi pasienter fra muslimske land som de sa de vil ha vegetarmat eller kylling.

Men de siste to-tre årene kom det noe nytt. Halal-mat. Og hva er halal-mat?  Muslimer spiser ikke svin, helt ok. Det er mange andre typer kjøtt som de kan spise, men halal er kjøtt fra dyr som før slakting blir velsignet av en imam (mullah) . Han legger hånden på hodet til dyret og sier noen vers fra koranen. Så blir dyret slaktet på den måten det skal. Dette er også ok.

Men vi er i år 2016, og spiser hamburger og pizza. Og så skal det slaktes dyr på denne måten, som det ble gjort for 1400 år siden. Og mange reportasjer har blitt skrevet om at denne typen slakting ikke er dyrevennlig. Denne typen slakting av dyr og de arabiske ordene har ikke noen betydning på kvaliteten på kjøttet. Det øker ikke vitaminer eller proteiner og det reduserer ikke kolesterol i kjøttet. Men det skal skje fordi det har skjedd før. Og det har blitt en inntektskilde for imamen og for organisasjoner som Islamsk råd Norge som selger halal-stempel for 76.000 kroner.

Ok. Det betyr at kjøttkakene som skal komme fra hovedkjøkkenet skal være av type halal-kjøtt. Men når mattralla kommer er det ikke bare kjøttkakene som er halal. Men det er slik : 4 små matbeholdere. Jeg åpner første som hvor det står «halalmat», det er kjøttkaker, helt greit. Neste matbeholder står det også «halalmat» på. Da jeg tar av lokket er det to kokte poteter. Matbeholder nummer tre som også har påskriften «halalmat». Jeg åpner den og det ligger det noen få kokte grønnsaker. I den siste boksen med «halamat»-merke er det brun saus. Ingen etniske norske medarbeidere reagerer. 

Ikke visste jeg om halal-poteter og grønnsaker. Hvordan dyrkes eller høstes disse potetene og hva brukes som gjødsel? Er det en imam som sitter og lese koranen for grønnsakene i åkeren?

jeg tenkte det er gjort en feil, eller at noen fra hovedkjøkkenet setter ting på spissen og tuller med oss. Men nei, det kom hver dag de samme halal-potetene og grønnsakene fra kjøkkenet. Dette beviser to ting, kravstore muslimer og dumsnille nordmenn.  

De halal-potetene minner meg om våre politikere og moskeene. I muslimsk land har hver moské en imam. Imamen lever av almisser og leder fredagsbønn, leser koranen, vier folk og skiller folk. Hvis det er et religiøst spørsmål går folk til imamen. De guttene som ikke klarer å fullføre videregående skole pga økonomien eller intelligensen, slutter i 9.klasse og går to år på madresse (islamskole). Etterpå får de turban og blir imam og sendt til ulike moskéer. I gamle dager kunne de begynne etter folkeskolen (6. klasse).

Når disse imamene kommer til Norge blir de behandlet som en prest som har fullført videregående og sju år på teologisk fakultetet på universitet eller menighetsfakultet. Den importe imamen får statlig lån, moskéen hans får også statstøtte. Imamen og hans moské får alle typer støtte til ulike anledninger. Imamen blir invitert til ulike politihus, media og departement for å veilede og rådføres i alt mulig fra ungdomskriminalitet, integrering, hindre terror, hindre radikalisering og hindre kriminalitet.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Oslo 20150224.Statsminister Erna Solberg (H) får en omvisning i Islamic Cultural Centre sin moské ved Tøyenbekken i Oslo tirsdag kveld.Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg (H) får en omvisning i Islamic Cultural Centre sin moské ved Tøyenbekken i Oslo i 2015. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Døra til kulturdepartementet, familiedepartement og alle andre er åpen og  imamen får klippekort av NRK og alle andre TV- og radiokanaler. I muslimske land har vi hverken sykehus-imam eller fengsel-imam. Men her får de mange tilbud. Den imamen som kommer her for å lede bønn og lese koranen får alle roller og blir satt på tronen fra første dag. Han får til og med besøk av kongefamilien og de blir talsmenn for alle innvandrere og flyktninger som bor i Norge, uansett.  De får roller de aldri ville fått i de muslimsk landene (bortsett fra Iran etter Khomeini) og de utnytter den rollen maksimalt. Akkurat som pasienten som bestiller halal-kjøtt får halal-poteter og halal-grønnsaker i tillegg.

Og nest dag ønsker han seg litt mer krydder og tilbehør. Imamen ser alle muligheter, hvorfor ikke? Hvorfor ikke mer penger? Hvorfor ikke mer makt? Hvorfor ikke større moské og hvorfor ikke større oppmerksomhet?

En vertinne med manglende kunnskap om islam i kombinasjon med snillisme, naivisme og dårlig samvittighet over kolonitiden, kan det være noe bedre? De imamene og deres menighet blir prinsessen på erten, den minste ting og de blir krenket. De har erfart at offerrollen er best. Mer oppmerksomhet, mer makt og mer penger. Og de misbruker ord og begrep for å parkere debatten og kritikken av islam og profeten. De vet at kritikk vekker tvil, og tvil har ikke plass i islam.

Kjøkkensjefen må lese mer om halal-kjøtt og politikerne må lese mer om imamens rolle. Kjøkkensjefen trenger ikke å sende halal-poteter og politikerne må stopp statsstøtten til moskéen.

Kan ikke sammenligne jul og id

OSLO 20151129.Julestemning i Oslo. Mange tusen møtte opp for delta på Frelsesarmeens julegrantenning på Universitetsplassen i Oslo søndag kveld. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Julegrantenning på Universitetsplassen i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Jeg er for en sekulær skole, men vi må feire jul på skolen. Fordi julefeiringen og julegudstjeneste skaper fellesskap og tilhørighet.

Jul var opprinnelig en religiøs tradisjon i Norge, men med tiden og takket være en sekulært og humanistisk tradisjon har det blitt mer en kulturarv. Man kan si at alle nordmenn feirer jul mer eller mindre, religiøse, mindre religiøse og til og med ateister og mange innvandrere. Jeg har feiret jul i 28 år og jeg har gledet meg til julefeiring i 28 år. Jeg gledet meg å gå rundt juletre i bakgården eller i skolegården med mine barn da de gikk på skolen. Jeg gledet meg å være på Universitetsplassen og synge julesanger sammen med hundrevis av andre som bor i dette landet. Jeg gledet meg til å være på julegudstjenesten på skolen sammen med mine sønner da de gikk på skolen.

Når kirkeklokka ringer på julekvelden og første juledag får jeg samme følelse som da min far ba til Gud om morgenen før soloppgang i hjembygda i Iran. Jeg fikk følelsen av trygghet og tilhørighet. I begynnelsen var det vanskelig og jeg følte meg at jeg ikke hadde noen å gi gave til eller spise julefrokost med. Men etter hvert lærte jeg meg å nyte julen ved å delta i feiringen med hele hjertet. Det gjorde at jeg i juletiden følte mer tilhørighet og kjente på gleden, i stedet for tristhet og bitterhet. Det er vårt valg og ansvar at vi deltar i julegleden og nyter den.

Vi se må bort fra den religiøse fanatismen som deler oss i grupper. Vi glede oss i fellesskap. Vi må glede oss og motivere barna våre, uansett religion eller bakgrunn, til å delta i julegudstjenesten på skolen. Norge er en nasjon med en historie og et verdigrunnlag som er tusen år gammelt. Kristendommen er en del av de verdiene og en del av den norske kulturen. Det må være en selvfølgelige og naturlig med skolegudstjeneste til jul. Vi som har kommet for å bo her skal glede oss over norsk kultur og tradisjon.

Noen sier at hvis vi skal ha nøytral skole skal det ikke være hverken julefeiring eller id-feiring der. De kan ikke se at dette er to forskjellige ting. Id-feiring har med vold å gjøre, det er feiring av krig, og det er religiøst. Jul har blitt tradisjon og det er feiring av fødsel og lyset.

Jul er mer en norsk tradisjon enn en religiøs tradisjon. Saken er ikke det samme når det gjelder id. Jul samler nordmenn uansett religiøs eller ikke religiøs, Id samler noen muslimer. Og ikke alle muslimer feirer id.

Id eller Eid ble første gang feiret av profeten da han seiret i slaget ved Bader. Han og hans menn angrep karavaner som gikk til mekka og det ble et stort slag mellom Muhammed og hans menn og Qurish-stammen. Mange Qurish-ledere og mennesker ble drept. Og han feiret Id for sine røverier og for at han hadde drept alle sin fiender. IS feirer også hver gang de vinner et slag. Mange muslimer ser på id som feiring på grunn av slutten på fasten og feiring av økt Gudsfrykt.

Id er det feiring av frykt, krig og drap. Mange muslimer vet ikke hva de feirer, og millioner er muslimer uten å vite hva islam er. De er muslimer fordi de har arvet islam. Og mange muslimer feirer ikke id hvis de blir ikke tvunget til det. Under sjahen vi hadde ikke stort feiring av id i Iran. Men under Khomeini har vi blitt tvunget til dette. Feirer du ikke id er du ikke muslim. 

Og til sist:vi som har valgt å komme hit, vi kan ikke ta gleden fra de som gi oss rom og mulighet til å være her. Vi må føle oss hjemme og dette skjer hvis vi lærer mer om norsk kultur og tradisjon. Jul er en del av norske tradisjoner og verdier. Vi må åpne vårt hjerte for gleden av å feire jul. For å lære mer. Skole er et sted for å lære mer om det norske samfunnet, historie og verdier og jul er en del av dette. Vi blir ikke mer muslim ved å sitte hjemme og nekte våre barn å delta i skolens julegudstjeneste. De bør i stedet  lære å dele glede med andre barn. Det skaper tilhørighet og hjelper barna til å integrere seg i den norske kulturen.

http://www.arabnews.com/news/603436

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Badr

Lei av å snakke om islam

Christmas party toast
Licensed from: olga_sweet / yayimages.com


 

Jeg er lei av snakke om islam og tar alle verdens bekymringer innover meg. Jeg vil feire jul.

Jeg har lagt merke til at nordmenn er lei av å snakke om islam. Det er ikke rart. De har gått gjennom lange perioder med kristendom og de var ferdig med det. Det er nok å være kristen og  ha barnedåp, konfirmasjon, minneseremonier, og vielse i kirka. Resten av året vies livet til å jobbe og reise på hytta og turer, eller kort sagt leve livet.

Så kom innvandrere og flyktninger og mange av dem var muslimer. Noen som har islam som tro og andre islam som politikk. De fikk et sted å bo, barna gikk på skolen, de fikk stønader, barnetrygd og alle andre muligheter som velferdsstaten bød på. Så mange av dem så paradiset, de manglet bare de 72 jomfruene.  Så de tenkte hvorfor ikke? Og folket var i god tro og brød seg ikke om religion.

Det var en åpen plass for å plante et nytt tre. Frukten var bitter ingen visste om den. Nordmenn i god tro så på dette eksotiske treet med lukten av karri. Treet ble større og større, tok mer plass og la en mørk sky over plassen. Treet ble vannet med velferdsgodene og statlig støtte. Frukten kom i form av hijab og burka og krav etter krav, fengselsimamer, sykehusimamer, bedehus og moskeer, og muslimske organisasjoner, halal og haram, bønnerom, pause for bønn og ære og ikke ære.  

Venstre islam klappet, og danset rundt treet og tillot alt for de trodde på det flerkulturelle samfunnet. Mange sekulære muslimer advarte, men ingen hørte på dem, de var bare islamofober. Etniske nordmenn og sekulære muslimer som følte seg norske og satte pris på å bo i Norge snudde hodet på hver side for å lese ulike meninger om islam. I 2006 da Mohammed-karikaturene satt fart på veksten av islam i Europa hørte nordmenn om islam men nå de er slitne.

De er lei av islam og alt som har med islam å gjøre. De ønsker å ta livet som det var. Julepynt i vinduene, rød- og sølvfarget pynte på bordet, juletre i bakgården og i stua. Julesanger og julekonserter. Klementiner, julegløgg på bordet, pepperkakehus er store glede for barna. Å bake de små julekakene er glede for bestemødre. La oss slakte grisen, kjøpe pinnekjøttet, henge små hjerter av pepperkaker med røde bånd i vinduet, kjenne på duften av nellik og kanel, nystekte lefser, og kose oss med julebordet.

La våre jenter ta på seg rød leppestift og korte skjørt, slå ut håret og mennene ta på sine flotteste dress og holde våre barn og barnebarns hender og danser rundt juletreet og synge glad jul ,hellige jul.

La oss at vi feire jul med felles julebord og flørte og kysse hverandre. La oss heve ølglasset og skåle for hverandre. Jeg ønsker julen velkommen med akevitt og juleøl med rød leppestift og julemiddag. La oss  feire jul som før og la oss høre på juleevangeliet på julekvelden.

Vi er bare mennesker og vi vil leve som mennesker. La oss feire jul, og vi invitere de som vil feire jul med oss på julebordet , hjem til oss men de må feire jul som oss. De må forstå at mange av oss liker et glass pils, grisekjøtt og julegodterier og det er vårt hjem. Vi feirer som vi vil.

Ja vi tenker på alle ofre i krigen, vi tenker på de som mistet livet under flukten, ja vi tenker på verdens fremtid med ny president i USA. Ja alt er i tankene våre, men en gang i året er det jul, la alle bekymringer bli borte, glede oss over jul og glede oss over barnas glede. Feire jul med små norske flagg på kransekakene. Feire jul som dere har gjort 100 år i Norge. Skål for jul!

 

Blind tro og Nav

Foto: Menahem Kahana/AFP

«Niqab og andre heldekkende plagg er noe vi ikke ønsker i skolen eller på offentlig plass i Norge. Dessverre har vi sett en sterk vekst i slike plagg i mange europeiske land», skrev Nettavisen i forrige uke.

Denne bekymringen må tas alvorlig av politikerne. Mange samfunnsdebattanter som er sekulære muslimer eller har muslimsk bakgrunn støtter Nettavisens redaktør og ønsker et forbudt mot niqab og burka i det offentlig rom.  

Jeg er en av dem. Forbudet mot burka og niqab er ikke noe et lokalsamfunn kan bestemme. Vi kan ikke utsette en skolerektor for direkte trussel og vold. Vi trenger et nasjonalt forbud. Da jeg kom til Norge for 28 år siden var ikke niqab et tema, fordi det fantes ikke. Og i 2004 da jeg skrev om forbudet mot hijab fikk jeg som svar at «hijab er ikke noe problem og det er ikke mange som går med hijab». Og «hvis det blir et hijab-forbud slutter de 100 hijabkledde å gå på skolen». Eller «det er bedre at de har hijab på seg og er i Norge enn at de blir sendt til Pakistan».

De som var imot forbudet mot hijab brukte samme argumenter som de bruker mot niqab-forbudet i dag.

1. Når en epidemi starter begynner helsemyndighetene med forebyggende arbeid for å hindre mer sykdom eller dødsfall. Når de skal bygge veier, tunneler og offentlige bygg tar man hensyn til fremtiden og begrenser seg ikke til her og nå. I begynnelsen av utbredelsen av epidemien dør ikke alle, men kanskje en eller to. Vi kan ikke vente på at 1000 mennesker blir smittet før vi ser faren. Kampen mot niqab-epidemien må være forbyggende, og forbudet skal lovfestes i dag. Om to år er det for sent.

Etter at IS mistet mange områder i Midtøsten har deres sympatisører og de som tenker i samme konservative retningen markert seg mer i Europa gjennom å bruke slike klær. Det er vanskelig å identifisere folk med niqab. Hvem som helst kan være under niqaben. De kan bære hvilket som helst ting under en burka. For nasjonal sikkerhet og trygghet må dette plagget blir forbudt. Terrorgrupper som Taliban, Boko Haram og Daesh tvinge kvinner i deres områder til å dekke seg til med burka og niqab. Det er eneste påkledning for kvinner som er godkjent av de disse gruppene. Mens vi kjemper mot disse terrorgruppene, hvordan kan vi akseptere markering av deres tankemåte i det offentlige rom?

Norge deltok i Afghanistan-krigen for å frigjøre kvinner fra burkaen. Hvorfor får så den samme burkaen og niqaben plass i det offentlige samfunnet i Norge? Hvordan kan norske politikere og feminister tillate at kvinnerbegraver seg selv levende?  

2. Den første kontakten mellom to mennesker går via ansiktet. Gjennom ansiktsuttrykket danner to personer seg et inntrykk av hverandre. Kommunikasjonen blir vanskelig og blir forstyrret av personen som dekker ansiktet. Mesteparten av kommunikasjonen er nonverbal kommunikasjon.

Det er bedre at to eller tre går glipp av skolen i dag, enn at to hundre går glipp av skolen i morgen. Og uansett, de som dekker ansiktet på grunn av religiøse argumenter, vil heller ikke jobbe i mange bransjer der det finnes alkohol, svinekjøtt, eller kontakt med det motsatte kjønn eller alt annet som kan tolkes som synd. Og det er vanskelig å ansette dem på grunn av deres plagg.

De som dekker seg med niqab er så religiøse at de ikke vil akseptere de norske verdiene i form av aktivitet, påkledning og folkeskikk. Burde de heller bosette seg i Saudi Arabia, Jemen, Oman eller andre steder der folk kler seg slik? Det vil ha i pose og sekk? Er de her fordi de elsker å gå på ski under den lange vinteren eller er de her på grunn av NAV? Er de i Europa for å misjonere om barnebrud, sexslaveriet, kvinneunderkastelse og blind tro og terror?

3. Hvis niqab blir forbudt kanskje jentene blir sendt til hjemlandet? Dette argumentet faller bort fordi de nye fraværsreglene i skolen gjør at barna må møte på skolen og ikke sitte hjemme. Hvis noen barn blir sendt til hjemlandet til foreldre er det foreldrene som må stilles til ansvar slik at myndighetene kan hente barna hjem. I slike tilfeller må foreldre miste all økonomisk støtte. De jentene som ble sendt til hjemlandet til foreldre og mister barndommen, kommer senere til å søke erstatning av staten for omsorgssvikt.

Når fem partier er enige om forbudet, hvorfor vil ingen av dem komme med et lovforslag? Hvorfor nøler de? Skal dette brukes i valgkampen før neste stortingsvalg? Skal de prøve å få Frp-velgerne på sin side? Det er ikke noen bekymring fordi Siv Jensen har svelget mange kameler og mistet mange velgere allerede. Å vente til neste stortingsvalg er en stor feil. Epidemien er her allerede og det må settes i gang forebyggende tiltak. Et forbud mot niqab og burka hjelper mange andre jenter å ikke bli presset til å ta på seg niqab. Forbudet mot niqab og burka er den eneste fornuftige veien å gå. Eneste måten å hindre at andre jenter begraver seg levende. Takk til Nettavisens redaktør som tør å ta opp temaet.

Der pedofilien er velsignet.

Businessman sitting in chair and holding in palms man and woman
Illustrasjonsfoto: Colourbox

 

Kan vi fjerne «mann» fra ordbøkene for å dempe mannsjåvinismen?

 

Jeg kommer fra en kultur der man ikke snakker om voldtekt, homofili og barneekteskap. Fordi det i landet vårt og i mange av våre naboland ikke finnes ting som homofili. Alt er klar, vi er bare menn og kvinner. Vi er bare gift med hverandre og pedofilien er akseptert på grunn av vår kjære profet. Jentebarna som blir voldtatt er gift og de er velsignet av Gud og profeten. Ingen har noe å si.  Aldersforskjellen mellom de to, makt og avmakt. Klarer den lille kroppen å tåle barnefødselen? Hvilken konsekvens har det for henne eller barnet? Hun som skulle sittet på skolebenken og leke med sine jevnaldrende.

 

Hun må jobbe døgnet rundt for svigerforeldre og til og med for kona nummer én. Disse spørsmålene blir ikke stilt i media eller innen jussen i disse landene. Fordi det er vår religion og det er ikke ulovlig. Det er lovfestet i Sharialoven.  

Og barna får juling av foreldre, av onkel og tante  og av alle voksne i familien. Fordi alle «bry seg om»  ungene. Og de ungene vokser mesteparten av dagen utenfor hjemmet. De ungene blir utsatt for overgrep, spesielt guttene, av dem som «bry seg» om dem. Mest av alt fra onklene og sønnene deres eller nabogutter til og med butikkmennene. Og  ungene sier ikke noe fordi det finnes ikke voldtekt i dette landet. De kan risikere livet ved å si noe stygg om onkelen eller den gamle gode naboen. Det kostet livet og mange år med trussel og slåsskamp.

 

Jomfruhinnen er en beskyttelsesfaktor for jentene slik at de blir ikke utsatt for samleie. Og de jentene som ble gravid eller under bryllupsnatten ble avslørt, forsvinner.  De blir matforgiftet, de  faller ned fra en høyde, de forsvinner. Fordi de var skyldige.  De nærmeste vil ikke finne ut hvem som står bak ugjerningen heller. Til og med da jeg var over 30 år og lærer og viftet med det røde flagget, visste jeg ikke om homofili eller pedofili. Så jeg kom der ifra hvor det ikke  finnes noen feil. Fordi ingen vil snakke om feilene.

 

Og jeg kommer til Norge og leser, studerer, får norske venner og finner ut at det finnes andre religioner. Man kan være venn med dem, det finnes homoseksuelle som kan leve og elske hverandre. De finnes partnere som bor mange år sammen og har barn uten å være gift. Jentene kan ha kjæreste uten å bli kalt hore. Jentene kan kle seg som de vil og drikke og være ute og de får ingen trussel fra bror eller onkel. Og det beste var at barna ikke får  juling fra foreldrene. Så perfekt samfunn. Men det dukker opp seksuelle misbruk av barn, det dukker opp voldtekt. Til og med i min gate som er i hjertet av Oslo ble en jente voldtatt kl. 05 på morgenen for to år siden.

 

Jeg ble så glad at for at folk i Norge snakker om slike ting, og rettvesenet beskytter offeret.  Man kan anmelde,  saksøke, peke ut gjerningsmannen,  men hva så? Ofte tar det lang tid til anmeldelsen havner i rettssystemet. Offeret må gå gjennom langvarige avhør. Hvilke klær hadde du  på?  Hva hadde du drukket? Hadde du tatt stoff? Var du alene? Hvor var du? Hvorfor var du der? Kjente du ham fra før?  Hva hadde han på seg? Hvordan kysset han deg? Hvordan kledde han av deg? Hvordan holdt han deg? Hvorfor skrek du ikke? Hvorfor, hvor, hva og slag etter slag.

En jente som blir voldtatt er i sjokk og ofte husker hun ikke det som skjedde under det seksuelle overgrepet. Og hun skal gå gjennom voldtekten om igjen og om igjen. Først i politiavhør, så hos advokaten sin og til slutt i rettsalen. Under mange skarpe og kritiske øyne skal hun utlevere hver minste detalj og husker voldtektene på nytt.

 

Offeret blir voldtatt på ny fordi hun husker bilder, lukten, og smerten, håpløsheten, avmakten og angsten, sinne mot seg selv og andre. Hun blir voldtatt psykisk på nytt for å bevise overgrepet. Hva skjer så? Etter 24 timer i  varetekt, 6 måneders ubetinget fengsel? Hvis jenta er heldig og blir trodd av fagdommeren og meddommer. Er dette nok for en voldtektsmann?  Jenta som har fått et dypt sår for resten av livet. Hvordan skal hun komme seg på beina? Hvordan skal hun gå videre? Hun trenger mange år hos psykolog hjelp for å komme over. I de verste tilfellene voldtektsmenn blir frikjent på grunn av  dommerens holdninger. «Hva hadde hun på seg? Hadde hun drukket? Hun ble med ham hjem osv.»

 

Holdninger som preget av mannsdominert tenkning basert på religion eller gammel kultur. Mange gutter er også utsatt for voldtekt, fordi de føler seg sikrere som mann og de er mer ute, drikker mer eller drar med fremmede på nachspiel og hytte og fester. Men det er en stor krenkelse og nederlag for en gutt som er utsatt for voldtekt så han anmelder sjelden.

Når mitt barnebarn på 19 år skal ut jeg må si til henne, ha mobilen med seg. Hvis det blir seint ta taxi hjem. Ikke legg drikke fra deg. Ikke ta i mot åpent drikke fra andre, ikke bli med menn hjem. Passe på deg selv.

 

Hvorfor kan ikke jeg bare si «dra ut og kose deg» og legge meg i senga å sove uten å tenke når er hun hjemme. Hvorfor er sex, som kan være den optimale kjærlighetsopplevelsen mellom to personer, ha blitt misbrukt på denne måten? Kanskje vi må nøytralisere holdningen gjennom å nøytralisere ordene som Lagmannsrett, fylkesmann, postmann, sidemann, fagmann, politimann, brannmann, mannskap, sysselmann, sjømann. Kan vi ta et oppgjør med denne formen som ikke er riktig i dag. Ord har makt. Vi formulere tankene med ord, så et nøytralt samfunn trenger nøytrale ord.

Ære-skam-kulturen




Etter at jeg leste Azra Gilanis kronikk, ble jeg lettet av at en mor på min alder også reagerer på ære-skam-kulturen. Der menn skal bestemme over kvinners liv og død. Hennes påkledning, utdanning, vennekrets og hjerte skal styres strengt uten det minste avvik. 

Det minste avvik kan i verste fall ende med æresdrap. Et mannsdominert samfunn basert på konservativ religiøs tenkning, der Gud er den øverste makten og den neste er mannen som er guden på jorda. Kvinnen skal adlyde alt. Ikke bare kvinner men alle mennesker skal være en brikke i gruppen, klanen, menigheten.

Den strukturen kommer fra mennesker og de strukturene er konstante. De strukturene skal gjentas og etterlignes fra generasjon til generasjon. Man skal underkaste seg Guden totalt og kvinnen skal underkaste seg mannen.

«Hvis en mann har sår over hele kroppen og er full av sårsekret, og kona renser hele hans kropp med sin tunge, klarer hun ikke å betale halvparten av sin gjeld til sin mann»  - Muhammed (Ahmad b. Hanbel. Musne.V. 239.)

Mannen kjenner på makten gjennom kontroll over sin mor, kone, datter og søster. Moren ser ikke noe annen vei for å beskytte sine døtre. Mor ønsker å gi datteren en fremtid. For å gi en fremtid, er å gi henne en mann. Moren blir vokteren over sin datter for å passe på hennes ærbarhet. Datteren skal ikke leve sitt liv, men leve for broren eller farens skyld. Hun er datter, mor, søster, kone, men ikke kvinne. Hvis en kvinne ble voldtatt sier hun ikke at jeg ble krenket, men sier til sin mann at din ære er krenket.

Hun lever ikke, men hun finnes i begrepene som på en eller annen måte binder henne til en mann. Hun er en skygge. For å få utøve sin makt over henne er viktig for å kontroll hennes kjærlighet og hennes seksualitet. På grunn av dette er begrepet «jomfruhinne» viktig.  

Da jeg var barn og bodde på landsbygda i Iran, så jeg at på bryllupsnatta satt moren til mannen og moren til jenta bake døren til brudgommen. De ventet utålmodig på den blodig kluten. Deretter gikk moren rundt og viste at hennes datter var ærbar.

En kvinne som ble giftet bort i 12-årsalderen til en 70 år gammel mann fortale at hennes mann hadde brukte pipen i henne for å revne jomfruhinnen. (Pipene de brukte i gamle dager var minst 20 cm lange og 2 cm i diameter.)  Hun fikk aldri barn. Hun jobbet hos min søster.

En annen kvinne fra Irak, som bor i Norge, fortalte at hun ble bortgiftet da hun var bare 9 år. Hun ble bortgiftet til en 16 år gammel gutt. På bryllupsnatta bandt de beina hennes med to tau på hver side og svigermor kastet seg over hodet hennes og holde overkroppen og hendene. De tvang mannen hennes til å utføre samleie for å få blodkluten klar. Hun sliter fortsatt med å sove nå som 40-åring. Fordi hver gang hun legger seg på ryggen klarer hun ikke å puste og hun får angst.

Da jeg giftet meg var det ikke noen som ventet på døra, men mor sa at hun hadde vært bekymret for at jeg var ikke ærebar, fordi jeg sparket mye fotball og hoppet tau. Hun var livredd for at min jomfruhinne hadde blitt skadet. 

Nå bor vi ikke på landsbygda i Iran eller Pakistan, men mentaliteten er fortsatt der. Vi har flyttet oss fysisk. Foreldre har mer kontroll over døtrene sine enn i sine opprinnelsesland. Fordi her vet de at staten beskytter kvinnerettigheter og dette er skummelt. Kvinner har tilgang til skole og studier og mer kulturliv. Klanskulturen er truet her, så alle må passe på alle. Taxisjåfører, naboer og pappas venner blir voktere slik at datteren ikke treffer gutter, overnatter hos noen eller er med på klasseturer. Alle er i beredskap for å hindre at datteren blir «vestlig».

Mødrene har en viktig rolle. De risikerer livet hvis de skal stå mot klankulturen, men de må ta denne utfordringen som Gilani sier, slik at neste generasjon får det bedre enn oss. Muslimske mødre er glad i sine barn som andre mødre, men de viser sin kjærlighet for døtrene sine etter den gamle konservativ tankegangen for å beskytte dem mot å bli uærbare. Mødrene må forstå at ære ikke ligger mellom beina, men mellom ørene. Hva vi tenker, sier og gjør er æren ved å være menneske.

Gilani viste sine barn kjærlighet gjennom å gi dem frihet, frihet til å være menneske. Fordi først og fremst er vi mennesker uansett kjønn, religion, og legning. Den største friheten og den viktigste av den alle er at vi kan bestemme over kroppen og hjertet vårt. Velge sin make. Jeg er på samme alder som Gilani og jeg har også fire barn, men bare gutter. Jeg hadde mine kamper. Jeg måtte kutte ut det iranske miljøet. Jeg tenkte at mine barn vokser opp i Norge de må leve etter denne friheten. De må leve sitt liv og følge sin legning. Jeg håper mange andre mødre velger samme vei som oss og gir kjærlighet til barna i form av frihet.

Voldtekt er voldtekt

 



 

For noen uker siden var jeg inviterte til en mann som jeg kjente via hans organisasjon og fra media. Etter besøket var jeg på vei ut og  rakte ham hånda for å si ha det. Han sa «Nei vi må gi hverandre en ordentlig klem, som min far sa.»Han dro meg til seg og klemte meg , eller presset meg til seg. Jeg dro meg vekk og uten å snu hodet sa jeg bare «Ha det». En vemmelighet eller kvalmende følelse tok over meg. Bare en ufrivillig klem fra en mann vekket mye sinne i meg overfor han og meg selv.

Jeg tenkte jeg var med på noe som var ikke frivillig.  Jeg sendte ikke «takk for middag»-sms og jeg har ikke tenkt til å treffe ham igjen. Etter dette tenkte jeg på dem som blir utsatt for voldtekt og hvor vanskelig de har det. Hvor mye sinne og maktløshet vekkes i dem? Kan de leve et normal liv uten konstant angst, utrygghet og uten å føler seg skitten?Det er ikke bare kroppen som er utsatt, men den psykisk påkjenningen henger igjen.

 

Tirsdag  kveld traff jeg en av dem, en ung ,vakre jente som satt en rad foran meg. Helt tett inntil veggen. Hun gjorde lite øyekontakt og var beskjeden. Hun fanget min oppmerksomhet på grunn av sin uskyld og tristhet.

Tirsdag så jeg henne på utdelingen av Jenteprisen 2016 fordi jeg var så heldig at jeg var nominert for andre gang til denne prisen. Det er femte gang  Plan Internasjonal Norge deler ut Jenteprisen for å hedre en organisasjon eller person som har gjort en ekstra innsats for å stoppe krenkelser mot jenter og sikre deres rett til beskyttelse og frihet til å gjøre egne valg.

 

Når det hvert andre sekund står en jente barnebrud, har vi en lang vei å gå for å beskytte jenters rettigheter. Når millioner av jenter blir giftet bort i tvangsekteskap og «arrangerte» ekteskap er veien lang. Når kvinner og barn blir utsatt for voldtekt i hver eneste krig  har organisasjonen Plan Internasjonal og hver av oss et plikt til å  bekjempe krigen, fattigdommen, religionen og kulturen.

Jenteprisen 2015 gikk til Deeyah Khan. Vel fortjent. Hun er menneskerettighetsaktivisten, filmskaperen og sangeren vi er stolt av. En jente som satt fokus på ukulturen æresdrap.

Og i år gikk Jenteprisen 2016  til Andrea Voll Voldum fra Lærdal. Velfortjent. Hun fikk prisen for sitt mot. For hennes kamp som er ikke bare for henne selv, men en kamp for alle jenter som blir voldtatt. Hun utfordret våre holdninger, hun engasjerte hele Norge rundt voldtekt. Hun sto frem og ga et ansikt til mange voldtektsofre som ikke tør å anmelde overgrepene fordi de vet at dommeren eller pårørende ikke tror på dem.

 

Andrea Voll Voldum-saken er et bevis på at vårt samfunn fortsatt tenker feil om kvinner. En kvinne kan ikke ha samme friheten i det offentlige rom som en mann.. Når ordføreren i Köln sa at jenter må holde menn på en armlengdes avstand etter nyttårs-voldtektene, når noen anbefaler jenter å gå med sykkelbukse for å ikke bli voldtatt, når de sier at hun var full og var på leken.  Når Hallingdal tingrett slår fast at Andrea ble dopet og voldtatt av tre menn, men de tre mennene bli frikjent i Borgarting lagmannsrett. Da betyr det at vi i det norske samfunnet må jobbe med vår holdninger overfor jenter og kvinner. Det er skammelig at tre fagdommere og en lekdommer frikjenner mennene.

27-åringen som hadde invitert Andrea til nachspiel sa i avhør « jeg ble henrykt, siden jeg hadde ikke hatt sex på ett år» Denne dommen er en skam. Holdningene til de tre fagdommerne og en lekdommer er forkastelige og kvalmende.

 

Det er mange jenter og gutter som har blitt voldtatt, men de tør ikke å anmelde eller stå frem, takket være slike dommere som hører på denne 27-åringen og frikjenner ham. De er ikke nøytrale fordi deres holdning er ikke nøytrale overfor jenter. Jenteprisen 2016 var et slag mot de holdningene som fortsatt lever i vårt samfunn. Da hennes navn ble lest opp av juryen, reist hun seg som en ung rose, sterk som et bjørketre og smilte som en sol. Hun rettet ryggen, kom ut og alle reiste seg og klappet for henne. Hun gikk stolt  og tok imot prisen for sitt mot. Hun viste at hun hadde vunnet over urettferdigheten. Hun viste at hun hadde skrevet seg inn i våre hjerter, i hjertene til alle som kjemper for individets frihet. Gratulerer kjære Andrea Voll Voldum. Jeg er stolt av deg. Og en stor takk til organisasjonen Plan internasjonal Norge.

Islamforskere er redde

 

 «Islamforskere er redde for å gå til verks mot islamske tradisjoner. Nøytralitet er ikke en tradisjon for islamforskere.  De er tilbakeholdne for å være nøytrale» Thomas Jøhnk Hoffmann, dansk islamforsker. 

 Kristendommen har tatt selvkritikk og bibeltekster har vært utsatt for kritikk fordi religionsforskere har vært nøytrale i forhold til kristendommen.  Men ikke overfor islam. Til og med når jihadister sprenger seg i lufta og tar livet av uskyldige mennesker, forskes det på de økonomiske, sosiale, psykologiske og kulturelle omstendighetene rundt terroristen. Men religionens påvirkning blir bagatellisert eller oversett helt bevisst.  Hva er grunnen til at islamforskere har fått berøringsangst for islam?

 Islam er basert på tre søyler.

1. Profeten Muhammed er den siste av alle profeter. Det betyr at han er sin profet også.

2. Sannheten som profeten formidler er den siste sannhet. Det finnes ikke noen annen sannhet enn koranens tekster.

3. Ingen mennesker kan forandre eller endre på åpenbaringen som har formidles i koranen. Mennesker har plikt til å bare tro og adlyde og praktisere. Gud har ikke mer å si. Religion er «islam», profeten er «Muhammed» og boken er «koranen».

  Alt som ikke stemmer med islam er forkastelig. Koranen har samme stilling i islam som Jesus i kristendommen. For å bli frelst må du tro på koranen i sin helhet. Bøkenes mor, Ummaketab, originalen, er i himmelen.  Det finnes ikke nåtid eller fremtid. Bare fortid. Fortiden er nåtid og fremtid.  Fortiden er sannhetens sted. Idealet som skal imiteres, forstås, praktiseres. Islam er herskende. Islam er sannheten for alle tider.

 Denne sannheten skal påtvinges mennesker med makt. Dette ødelegger menneskets bevissthet og tenkning. Fordi mennesket ikke kan være menneske i seg selv. Mennesket blir menneske gjennom islam.  «Mennesket er født muslim. Til og med de som er født før islam». Basim Ghozlans svar til Mahmoud Farahmand under seminaret på Litteraturhuset.

 

Mennesket er menneske gjennom sin bevissthet og livserfaringer og menneske har frihet til å ta til seg kunnskap og erkjennelse. Mennesket må ha frihet til å tvile, tenke og finne sannheten i den tiden og stedet som han bor..  «Dette er Skriften, - tvil har ingen plass. Den gir ledelse for de gudfryktige.» (Koranen, 2:2)

 I koranen står det for eksempel ?(?)til han kom dit solen går ned. Han fant at den gikk ned i et gjørmete vannhull, og et folk som bodde ved det?  . Kap 18.vers 86. Og dette er sannheten i alle tider uansett vitenskapen.  Dette er sannheten som påtvinges mennesker med makt. I hele koranen, gjentatte ganger, skremmes mennesker med kokende vann, kokende kobber, sårsekret som er seig i munnen, helvetesild, giftige slanger og bitre frukter hvis mennesket tviler. De straffemetodene i koranen er så bisarre at man ikke kan se de for seg i den verste psykotiske tilstanden.

 Historien om islam er en samling av legender og forfalskninger i strid med tenkningen, refleksjonen og vitenskapen. Dette bidrar til at det muslimske samfunnet er en samling for vold og metoder for å straffe seg selv og andre. Vi ser denne brutale volden i hvert eneste land som styres av islam. Når muslimer ikke lever et fritt og kultivert liv, men som en brikke, eller et tall i massen som kalles stamme, klan, Shia, Sunni, Hanafi, Ahmadi osv. Det blir ikke det skapende menneske. Menneskets liv preges av etterligning og gjentagelse. Det gis ingen frihet til å skape. All skapende virksomhet skal straffes og ødelegges.  «Den som forklarer koranen ved å uttrykke sin individuelle mening tar feil, selv om han har rett.» Imam Al-Shafi?i.

 Tekstene eier mennesket og deretter samfunnet. Tekstene står over virkeligheten. Tekstene blir brukt i evig krig mot mennesket og mot andre sannheter. Alle skapninger og vitenskapen og menneskelige erfaringer blir slave og bortforklart med sannheten som har makten i denne verden og i neste.

 «Det var ikke dere som hugget dem ned, men det var Gud som gjorde det! Da du kastet, var det ikke du, men Gud som kastet, for å prøve de troende med velgjerning. Gud hører, vet!» Koranen kap 8.vers 17.

 Total underkastelse gir ansvarsfraskrivelse hos mennesket. Derfor kan Khomeini henrette 100.000 mennesker på ett år og IS-terrorister kan kjøre en bil inn i folkemassene og ta livet av store og små. Fordi det er ikke han, det er Gud som vil og gjør handlingene.  Individet har ingen makt over seg selv eller sine handlinger. 

Åpenbaringene styrer fornuften. Mennesket får sin menneskelige eksistens gjennom koranens tekster ikke fra hans liv. Det som skiller mennesket fra dyret er tanken hans basert på observasjon, persepsjon, og erfaringer. Og islam skyter først hjernen hans.  Han blir det mennesket som sitte på flyet, chatter på mobilen, går i dress og fin sko men tror at «koranens original» er i himmelen eller at å vise frem håret er synd.  

Han lar fortellinger fra fortiden styre hans liv og handling, fordi han med makt har fått med seg at mennesket er feilbare.  Men Gud er ufeilbar uansett hva galt som står i tekstene. Sannheten kommer fra Gud og ikke mennesket.  Dette beholdes med makt og ingen vitenskap, forskning eller kunst skal berøre den sanne sannheten. Minste avvik straffes hard. For at det skal skje en nøytral forskning må vi frigjøre oss

1. Frigjøre oss fra islamsk historie som er basert på løgner, fabrikasjoner og falsifikasjoner. En subjektiv forskning trenger vi for å finne det riktige under det falske.

2. Frigjøre oss fra angsten for straffen. Brutale straffemetoder har holdt liv i islam og beskyttet islam for alle typer kritikk eller forskning.

 

Dette er ønsketenkning når vi ser at alle kritiske stemmer, kunst og vitenskap blir kvalt under anklager om rasisme og antislam og i de verste tilfeller brutale drap.

 

 

 

 

Antimuslim


Koran
Licensed from: KajzrPhotography / yayimages.com

I en kommentar fra Majoran Vivekananthan, redaktør i Utrop ble jeg og Cemal Knutsen stemplet som antimuslimer. Jeg ble meget overrasket fordi Utrop har hatt mange intervjuet med meg, og mine kronikker har blitt publisert i avisen i årevis.

 Det kan være to ting med Majoran:

1.- Svart-hvitt-tenkning som preger samfunnet.

 2. At han leser min blogg slik fanden leser bibelen. 

 Etter 9. september 2001 var retorikken til president G.W. Bush slik at «Du er med oss eller mot oss». Og nå for tiden er du muslim eller rasist /antimuslim.  

 Etter forutsetningene som Majorjan beskriver i sin kommentar, må alle kvinner bruke hijab for å være muslim. Han definerer alle muslimer med hijab og hvis jeg ikke liker hijab betyr det at jeg er antimuslim. Hijab har blitt oppfattet av mange med muslimske bakgrunn som en politisk uniform etter at Khomeini i 1979 tvang på alle iranske kvinner hijab. Og etter hvert muslimske brorskap i Egypt, som i mange år ikke praktiserte hijab som uniform, begynte å bruke den. Også Hizbollah-tilhengere i Libanon markerte seg med hijaben. Senere brukte Sjia-muslimer i Irak og Syria den for å skille seg fra Sunni-muslimer. Den spesifikke hijaben har blitt en politisk uniform og etter hvert spredd seg til Europa.

 Etter 2006 og «karikaturtegningen» ble hijab mer markert og brukt. Selv redaktøren skriver at han selv liker ikke hijab. Kan jeg gjøre det samme og tolke at han heller ikke liker muslimer? 

I mitt intervju i Aftenposten, sier jeg: «Jeg er muslim fordi min far var muslim. Jeg er kristen på grunn av Maria Magdalenas uskyld. Jeg er jøde på grunn av all smerten som de blir påført. Jeg er humanetiker fordi jeg verdsetter individets frihet over alt».http://www.aftenposten.no/norge/Eks-muslimer-ypper-til-debatt-605240b.html

Hvis noen spør meg om jeg er muslim kan jeg ikke si 100 prosent nei, fordi jeg har vokst opp i en familie, en by, et land hvor var alle muslimer og alle var menn eller kvinne. Jeg fastet samme min far, jeg tok den blomstrede hvite chadoren og sto ved siden av min mor og etterliknet henne fra jeg var 3 år 

Barndommen, ungdommen og voksenlivet mitt er preget av islam. Min fars islam. Den åndelig islam. Da min søster døde i ung alder av kreft satte jeg hos henne og gjort hele dødsseremonien etter islamsk tradisjon. Når min mor døde vasket jeg henne og stelte henne etter islamsk tradisjon. Jeg har mange god familie og venninner som er praktiserende muslimer. Hvordan kan du påstå at jeg er antimuslim? Fordi jeg kritiserer islam?

 Skal vi ikke fortsette å kritisere islams? Å ikke kritisere islam betyr at muslimer ikke kan forandre seg, de har ikke tilpasningsevne eller fornuft og tåler ikke kritikk. Slik holdning er antimuslimsk og diskriminerende. Europa utviklet seg gjennom kritikk av religion. Martin Luther var katolsk prest i første halvdel av 1500-tallet, han sto imot paven og sa det paven sier er feil. Han oversatt bibelen til tysk og åpnet veien for at alle kan lese bibelen på sitt språk og forstå den. På denne måte kjempet han mot analfabetisme, og at folk ikke skulle trenge å henvende seg til presten for å lese bibelen. Han gjorde bibelsk tekst personlig. Martin Luther leste bibelen og fant ikke noe som sier at de kristne prester eller nonner må leve i sølibat. Han giftet seg med en nonne. Han brant pavens «bannbulle» på bålet. På denne måte begynte opplysningstiden i Europa. 

 Jeg spør mange damer i voksen alder «hvorfor går du med hijab?» De svarer «fordi det står i koranen». Jeg spør «har du lest koranen?». De sier «Nei. Imamen sier det». I koranen står det ikke noe om omskjæring av gutter, og profeten Muhammad var heller ikke omskjært. Hvorfor skal vi muslimer utsette våre guttebarn for dette?

 Islam trenger å bli allmenngjort, bli tilgjengelig for folk flest. Imamene har ikke monopol på koranen eller islam. Religiøse ledere prøver å holde glorie over koranen og profeten slik at ingen tørr å kritisere koranen eller profetens liv. Uten kritikk blir muslimer stående der som de var og slå hverandre i hjel. Vi ser at den islamske verden er i kaos. Det er borgerkrig i mange muslimske land. Hvorfor trenger muslimske land en sterk diktator? For å kunne fungere, og hvis denne diktatoren faller ut blir det kaos.

Sjia og sunni dreper hverandre. Som Usman Rana har skrevet «Islams hus i brann». Ja, alle muslimske land er i brann. Fordi de ulike religiøse lederne ikke kan bli enige med hverandre. Vi muslimer med vår mentalitet, med vårt fiendtlige og voldelig bilde av alle som ikke er muslim, er mot muslimer har kommet i Europa.

Skal vi gi plass til at kaoset sprer seg hit eller må vi gjøre noe med den? Vi må kritisere og vi må hindre at offentlige rom blir en plass for ulike religiøs symboler og maktkamp. Ta en tur til Grnland og de bydelene som er dominert av muslimer. Sunni handler i Sunni-butikker og Sjia i sjia-butikker. Jeg var i en butikk på Grønland. En dame kjeftet på mannen som står bak disken, fordi hun sa «han er Sunni og er kaffer og han må ikke røre kjøttet».

Tilbake til hijaben. Sitater som Majoran tar ut av konteksten i mine artikler for å kunne bekrefte sin hypotese. 

 Du leser artikkelen mine ikke helt, men stykkevis. Jeg vil ikke bli pleiet av en dame med hijab eller burka fordi for meg er hijab på denne spesifikke måten som er i dag, en politisk uniform for å markere en ideologi som er farlig. Da Khomeini tok makten i Iran ble denne hijaben med den spesifikke formen obligatorisk. De første som bar hijaben og burka var søstrene Hizbollah..

 Da de arresterte meg var en hijabkledd søstre min vokter, i en liten fengselscelle kanskje en meter ganger to meter med bare et pledd på sementgulvet. Jeg kunne ikke gå på WC før neste dag i bønnetiden, og jeg hadde ikke en plastpose å tisse i eller legge mine blodige bind i. De lå i hjørnet i dagevis, og jeg må dytte kakkerlakene under tynne teppet for drepe dem slik at de ikke skulle krype over ansiktet mitt. Under avhørene var de hijabkledde søstre som dyttet på meg fordi min svarte hijaben hadde glidd ned på skulderen. De hijabkledde søstre som festet mine hender og føtter på stolen. Metallsetet ble varmere og varmere under meg, og de tok mine skrik med smil.  

Utrop-redaktøren bekrefter sin hypotese med at jeg skrev «Takk til Knarvik».  Det er ytringsfrihet og  en karikaturtegner, tegne deg, meg, hvem som helst som ape. Journalisten, redaktøren, kongen eller profeten. Det er de samme for kunstnere. På denne måten som Utrop-redaktøren ser på saken at jeg ikke kan støtte Knarvik pga hans tegninger, forstår jeg ham at Utrop-redaktøren sier at Charlie Hebdo dødsfallene var hans skyld fordi han tegnet.

Organisasjonen Ex-muslimes of Norway er ikke en organisasjon for muslimhatere eller antimuslimer. Men vi vet at mange millioner individer er muslim fordi de arver islam, og de har aldri lest koran eller hadithene. Å være frafallen har dødsstraff i de muslimske landene og i Europa blir de utstøtt, mobbet, utsatt for vold og diskriminering.

 Vi som etablerte organisasjonen Ex-muslims of Norway risikerer livet. Og Utrops redaktøren gjør oss et mål for jihadister. Vi har en meget vanskelig oppgave og han gjør dette mer vanskelig for oss.Men vi må gi stemme til de stemmeløse. Vi må gi dem et ansikt og normalisere at det er normalt å velge sin tro, religionsfrihet betyr frihet fra religion også. Som Cemal Knutsen sier: det må være lov å hate islam også, men det betyr ikke at man hater muslimer. Manger hater kapitalismen, det betyr ikke at de hater alle amerikanere. Noen hater kommunismen det betyr ikke at de hater alle som bor i Russland.  Denne svart-hvitt-tenkningen passer ikke en avisredaktør.

Først muslim, så ....

 
Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix



Knut Arild Hareide deltok i en TV-debatt på NRK denne uka. Hans klare og tydelige budskap var at han først er kristen, deretter norsk. Han forklarte at det er å velge mellom Gud og kongen og i da han sa det pekte han opp når han nevnte Gud og ned da han nevnte kongen.

Det er så beklagelig at en norsk politiker i år 2016 ser på de norske verdiene bare i kongens symbol og lukker øyne for en 1000 år lang kamp for å komme hit vi er i dag.

Han klarer ikke å si at valget er mellom ytringsfrihet, demokratiet og Jesus.  Det er ikke noe valg. Vi bor i Norge, Vi er norsk , troen kom etter på.  Han begrenser norske verdier med kongen. Og han er rask med å påpeke at første sykehus, første skole osv. kom fra kristendommen. Hvor gammel er kristendommen? Hvor har kristendommen hentet sitt opphav? Er ikke det gamle testamentet felles for tre religioner?

Innlegget fortsetter



 

Det betyr at kristendom kommer fra jøder og før jødedommen har det vært andre religioner for eksempel i Iran hadde vi Zoroasthustra. Og før de aller første religionene kom, var det mennesket og sivilisasjonen. Det var kultur og var barmhjertighet og nestekjærlighet. Folk tok seg av sine syke, gamle og barn og de stelte de som blir såret i jakt eller krig.

De lærte bort sin lærdom til barna. Om jakt, skaffe mat, finne et sted å bo og ta seg av dyrene. Det betyr at kulturen og sivilisasjonen er mye eldre enn kristendommen. Og islam er yngre enn kristendommen. Religion er en gjentagelse av det som har skjedd i fortiden. Og religionshistorien er full av fortellinger hvor ikke alt kan stemme med fornuft eller vitenskap. Men norske verdier er basert på menneskets erfaringer, livet og vitenskapen. Norske verdier er basert på erkjennelse av menneske som bevege seg mot fremtiden. Religionsfortellinger er historie.

Jean Paul Sartre sier «Eksisten kommer forut for essensen». Hvis essensen går ut for eksistensen betyr det at mennesker ikke skaper sin personlighet. Det er ikke menneske, de trenger ikke utvikling eller vitenskap fordi essensen er først og alt er klargjort. Mennesket trenger ikke fornuft heller. Sartre sier også at «Menneske er en bevegelse mot fremtiden» men religion er fortiden fordi religion uansett ser tilbake og etterligner fortiden.

Vi ser at alle religioner stammer fra den forrige. Norske verdier er høyrere og viktigere enn alle religiøse tekster uansett om de stammer fra islam eller kristendom.  De er menneskeskapt og de retter seg mot fremtiden. For meg er det viktigere å klare å være norsk enn å være Iraner eller mitt religiøse opphav. Jeg bor her og jeg ser opp til og lever etter de norske verdiene. De verdiene som er mine bånd til andre som bor i dette landet.   

Norske verdier beveger seg mot fremtiden, beveger seg med menneskets behov for å være menneske med sin helhet. Etter menneskelige erfaringer, og menneskets søk etter nyskapning.

Hvordan kan en norske politiker sammenlikner de to på denne lettvinte måten «hvis jeg skal velge mellom Jesus og kongen velger jeg absolutt Jesus». Det er ikke snakke om to personer. Det er å snakke om verdier. Mennesket trenger å se, observere, tenke, persipere, vurdere og finne løsningen, hun trenger ikke å bla i en bok som er skrevet av en eller annen profet for tusen år siden for å finne løsninger. Mennesket må finne løsninger som passer for hennes tid.

Kristendom er en del av den norske kulturen og en del av norske verdier, men ikke hele den og ikke over den.

Det som Hareide sier om jeg er kristen og deretter norsk, minner meg på dikteren Al-Maarri sier «Det finnes to slags mennesker i verden: De som har en religion har ikke fornuft. Og de som ikke har religion og har en fornuft.»

Å definere seg først som kristen tilhører tiden med klankulturen der alle definerte seg til en klan eller menighet. I dag i trengs en felles identitet som gruppe, ikke oss i ulike menigheter, muslimer, kristne, jøder.

Skal hver og en av oss skal markere seg med sine symboler og farge offentlige rom for å vise frem at «jeg er muslim jeg er stolt av min identitet» jeg må gå med hijab for å markere min religion?  Eller «jeg er kristen, jeg må gå med et stort kors for å vise min identitet?

Og de ulike gruppene sitter med den sanne sannheten. Dette skaper en maktkamp som skal symboliseres, markeres, skilles fra hverandre, der Ola blir mer kristne enn paven og Ali blir mer muslim enn profeten. Det er absurd at en norsk toppolitiker bruker samme retorikken som en nyimportert imam fra en liten landsby i Afghanistan bruker.  En politiker må påpeke det som skaper felleskap.  

Det er viktig at alle som bor i dette landet uansett religion eller legning tilhører fellesskapet og føler seg norske. Vi trenger den norske identiteten basert på norske verdier for å skape felleskap og tilhørighet. Vi trenger å være patriotisk mot norske verdier slik at vi kan utvikle oss mot en felles fremtid.  

Jeg må fortelle en fortelling om Nicolas Sarkozy da han var president i Frankrike. Det var et stort EU-møte, der møtelederen som var fransk ønsket deltakere velkommen på engelsk. Sarkozy reiste seg med sitt følge på to og forlot salen. Han sa til møtelederen at du snakker Shakespeares språk istedenfor Voltaires språk. Vi er i Voltaires land og vi må snakke Voltaires språk. Jeg ønsker at mange av de norske politikerne hadde vært like patriotisk mot Wergelands land.

hits