hits

Hvem styrer Iran mot stupet?

Etter den iranske revolusjonen i 1979 kom Khomeini tilbake til Iran og kapret makten mens iranere var beruset av triumfen over sjahen. Dermed stemte de inn den islamske republikken. Jeg stemte ikke, fordi den gruppen som jeg var medlem av var meget skeptisk. Hva er en islamsk republikk? Men de vant valget. S ble hijab obligatorisk, og den iranske grunnloven, som opprinnelig var basert p den franske grunnloven, ble forandret til sharia.

Mange intellektuelle og spesielt kvinner, som flte seg lurt av Khomeini, begynte med demonstrasjoner. Hver gang demonstrasjonene begynte, kom en gjeng med svarte skjrt og pannebnd og begynte sl oss. De hadde tapetkniver, kjettinger og metallrr. De dukket plutselig opp, vi visste ikke hvem de er og hvor de kom fra. De slo folk bevisstlse og blodige og tvang oss til rmme fra gaten. Ingen straff ventet p dem. De var Khomeinis langarmer.

Politiet var maktlse mot dem, fordi militrvesenet og politiet var under opprydning av Khomeinis tilhenger. Mange politifolk, og spesielt de som hadde hye stillinger i militret, marinen og mest av alt i luftvpenet, ble avsatt eller henrettet, og de som kunne, rmte fra landet. Alt for hindre et militrkupp mot Khomeinis regime.

Revolusjonsgarden

Av de lovlse svarte skjrtene dannet Khomeini 5. mai 1979 en militr organisasjon som ble kalt Den islamske revolusjonsgarden, IRGC. De utviklet seg til en viktig aktr i krigen mot Irak. Deres oppgave var kontrollere militrstyrkene, forsvare landets grense og opprette indre ro ved sl ned p alle som var uenig med Khomeini. Politiet, militret og verneplikten ble lagt under IRGC. De fikk ogs kontroll over den paramilitre Basij-militsen. Under de to bevpnede organisasjonen dannet de andre grupper som Hizbollah, og Imam Zaman. Sstre Zeinab og mange andre militsgrupper har ikke spesielle uniformer, men de har svart hijab og svarte skjrter.

I 1979-1980 fikk medlemmene av militsgruppene tildelt hus og eiendommer som ble tatt fra Bahaiene ? sjahtilhengere ? som belnning. Og de fikk mange andre fordeler, konomisk og som hevet over loven. De har blitt en sentral politisk maktfaktor i politikken. Det var der korrupsjonen begynte.

Etter Irak-krigen i den frste periode med Rafsanjani som president, begynte han smigre revolusjonsgarden, og den fikk en stor rolle i bidra til gjenoppreisningen av konomien. Dette medfrte til at de kunne erverve seg store verdier. Deres politiske makt kte ytterligere.

Oppgave: sl ned indre opprr

Revolusjonsgarden har rundt 125 000 soldater, som er godt trent. Basij-militsen er rundt 90 000 aktive soldater, og de andre gruppene som opererer for kidnappe, sl ned demonstrasjoner, utfre mord, og skape redsel ved hjelp av brutal vold mot kvinner og andre aktivister har stor styrke over hele landet.  Disse gruppene blir kalt ut til tjeneste p gatene i krisetider for bruke maksimal makt til fjerne uenighet mot regimet. Motstandere blir drept p pen gate, men politiet finner ikke gjerningsmennene.

Basij-militsen har en sterk tilstedevrelse i sivile situasjoner, de er bare lojale mot de konservative elementene av regimet. Sikkerhetspolitiet SAVAMA, er rer og yne for regjeringen og passer p hva blir skrevet og hva som blir sagt. De str for avhr av politiske fanger og tortur i fengselet. Deres antall er ubegrenset, noen sier over 1,2 millioner. Men man vet ikke hvem de er, de kan vre kollegaen din, naboen, eller i din egen familie.

Etter Khomeini dde, ble Ayatollah Ali Khamenei er verstkommanderende for de vpnede styrkene, og ogs han har brukt sin makt til flytte medlemmer av Revolusjonsgarden inn i vikte posisjoner i andre departementer, i store statlige virksomheter og i akademia. Revolusjonsgarden har ogs folk plassert p iranske ambassader rundt i verden, hvor de driver etterretningsoperasjoner og organiserer treningsleirer og vpenforsendelser. I de siste rene har revolusjonsgarden utviklet seg til et forretningsimperium.

Tilsynelatende opposisjon

I periode mellom 1997-2005 ble det dannet en front innad i selve det iranske regimet som kalte seg reformister. De ble ledet av tidligere president Mohammad Khatami. Han nsket endre det iranske politiske systemet for inkludere mer frihet og demokrati. Men de er ikke imot hverken den verste religise lederen eller mot den islamske republikken.

I revolusjonsforsket i 2009 klarte de f millioner av mennesker ut i gatene for demonstrere mot juks i valget, der Ahmadinejad hadde blitt president. Den skalte grnne revolusjonen vokste ut av reformistenes kontroll. En av de som ledet den grnne revolusjonen var Rafsanjani. En del av revolusjonsgarden og Basij ble usikre og lente seg mot Rafsanjani, fordi han var ingeniren bak den konomiske og politiske makten for Revolusjonsgarden.

Khamenei og den konservative delen av regimet mtte f hjelp av leiesoldater fra Hizbollah i Libanon for sl ned demonstrasjonene. De brukte skarpskyttere for drepe folk, tusenvis ble drept, resten ble satt i fengsel. Den illojale delen av Revolusjonsgarden ble utryddet.

Et opprr som aldri (helt) dr

Det store opprret ble sltt ned i et blodbad, men det dde ikke, og hver eneste gang blomstrer det p nytt i ulike byer. Folk var aktive og deltok i valget i fjor, og Rouhani ble valgt. Rouhani hadde ftt gjennom Atomavtalen og sanksjonsreduksjoner. Men under ham har antallet henrettelser kt, menneskerettighetene er like oversett som fr, og revolusjonsgarden har kt sin konomiske innflytelse ytterligere.

Folk drukner i fattigdom, arbeidsledighet, korrupsjon og konstant press fra regimet. Revolusjonsgarden nyter godt av nasjonale ressurser og bruker folks penger p kriger i Irak, Syria, Jemen og Palestina, mens den jevne iraner blir fattigere for hver dag. Det iranske folket har mistet troen p Reformistene fordi Rouhani i praksis sttter den verste religise lederen Khamenei.

Et annerledes opprr ? fattigfolk

De siste demonstrasjonene i Iran dette ret hadde ikke noen leder, var drlig organisert og slagordene var ikke samstemt. Folket brukte slagord som kom fra hjertene deres mot konomiske press, makt, inflasjon og korrupsjon. Slagordene var rettet mot den verste religise lederen, mot islam og mot den islamske republikken. Bort med den islamske republikk, dd over diktatoren, dd over Kamenei.

Hijaben, som er det politiske symbolet for hele prestestyret ble tatt av, eller ble bundet til en stokk som et flagg for frihet. Sinne og hat mot det islamske regimet og Khamenei var like stor som mot sjahen i sin tid.

Opptyene var ikke organisert av reformister. Det var fattigfolk som til n hadde stttet det islamske regime som protesterte. De forstr at islam aldri kan gi dem hverken brd eller frihet. De menneskene som fant veien til gatene var fattige folk som kunne ikke f sine basale behov tilfredsstilt, som mat, medisin og arbeid. De fikk sttte av studenter og arbeidere.

Sltt ned, men bare midlertidig

Protestene i Iran ble nok en gang sltt ned. Over 3700 ble drept under demonstrasjonene og tusenvis befinner seg i iranske fengsler hvor de blir voldtatt, torturert og henrettet. De er ukjente ansikter, de er fattige folk. Derfor er det vanskelig f internasjonale organisasjoner engasjerte for redde deres liv.

Den verste religise lederen Mohammad Ali Khamenei styrer Iran brutal gjennom Revolusjonsgarden. Med over 225 000 godt trente, godt bevpnede revolusjonsgarden, Basij, Sepa og Hizbollah, kan han massakrere hvor mange han vil og bortforklart ugjerningen i religionens navn.

Det islamske regime er s usikker p seg selv, at det ikke var nok drepe og fengsle de som kom ut i gatene, de arresterte ogs tusenvis av andre for forebygge neste demonstrasjon. Rafsanjani ? reformisten ? sa i sin frste periode som president at hvis vi hadde henrettet 100 stykker i begynnelsen, hadde vi unngtt henrette 100,000 i dag.

Under siste opptyene brukte regimet samme metode som i min tid i Iran. Basij, Sepa, Revolusjonsgarden, Hizbollah og deres familier blir beordret sammen med skoleelver til   komme ut i gatene for demonstere til sttte for regimet. Og europeiske journalister som ikke har kjennskap til forholdene viste frem bilder av tusenvis som sttter regimet.

Opprrene sitter i fengsel eller er drept, men de tente et lys i mrket. De svekket Khameneis makt. De viste at reformistene ikke kan lede en ny revolusjon. De viste folket i Iran hva islam er.  De viste at det ikke bare er akademikere og studenter som kan snu ryggen til islam, men at det er helt vanlige iranere som n har ftt nok. De viste veien fremover, og de ga et nytt hp til iranere om at det islamske regimet skal bort. Det er bare et sprsml om tid.

Innlegget er publisert fr. 

 

Fuck You

 

Dette brevet er til de mennene som vil hindre meg i  ytre meg fritt. Ikke til dem som er muslimer, men setter pris p ytringsfrihet. 

Jeg lfter langfingeren min i vret og sier bare fuck you til alle muslimer som truer ytringsfriheten min. Dere kan ikke skremme meg fra  ytre meg fritt. Jeg er her fordi jeg kan tenke fritt, jeg kan snakke fritt og skrive fritt. Ingen av dere kan skremme meg, uansett hvor langt skjegg dere har og hvor mange dere er, og hvordan dere flge etter meg.

Jeg orker ikke bruke tiden min p anmelde dere til politiet eller ta bilde av bilen deres. Dere kan ikke skremme meg. Jeg kommer fra Persia. Jeg er en iransk kvinne som har opplevde Khomeinis regime og fengsel. Jeg har opplevd Jundallah, Hizbollah, Ayatollah, Basij og Hizbollah-sstre.

Jeg har ofret alt for komme hit. Jeg kom ikke hit p grunn av NAV. Som mange av dere gjr. vre Naver gir dere mulighet til sitte i dyre biler og fotflge folk som forsvarer ytringsfriheten og norske verdier.

Jeg sier norske verdier, fordi jeg vil gi mitt liv for norske verdier. Det som norske politikere overser fordi de er redd for dere. Norske verdier er det som gi meg rett vre meg selv og ytre meg fritt. Samtidig gjr det meg uredd for de skjeggete mennene som iflge deres profet skal ha nevelangt skjegg for likne p en lve (hannen). For vre skremmende. (heibat/respekt av frykt). Det er deres tanker og handlinger som skal gi dere respekt, ikke skjegget.  

Norske verdier er en dugnad som foregr over alt. I bakgrder, i nabolaget, p skolen, p jobben og som nasjonale dugnader. Der statsministeren, kongen, vaskedamen og alle sm og stor deltar. Nr avdelingen har dugnad er legen, overlegen, sykepleieren, pasienten, og avdelingslederen med p male veggen, vaske under kjkkenbenken og tmme sppel. Etter et seminar, hvem rydder etter festen? Jo fabrikksjefen, ordfreren og de ansatte.

Men i mitt og ditt land finnes det ingen dugnad. Alle sier Jeg er snnen til..., Jeg er Dr..., Jeg er moren til...) det er ikke i min favr gjre slike ting. Alle sitter fast i sitt trange sinn og i sin klasse. Det eneste de tenker er hvem tror p hvilken imam. Hvem er sunni? Hvem er sjia? Og hvilken kvinnes hr er synlig? Smlig ting gjr at vrt land blir vrende et utviklingsland. Dere kan skylde alt p USA og Vesten. Uten tenke eller forst at ditt og mitt land lider fordi vr mentalitet stoppet for 1400 r siden, og brutaliteten dreper alle som tenker nytt. Fortsatt er vi opptatt av med hvilken hnd man trke baken. Hvilket bein man setter frst nr vi skal g p do eller hvilket vers som skal leses fr eller under samleie.

Og vi er her. Jeg og mange andre sekulre muslimer og eks-muslimer er her fordi vi vil tenke og ytre oss fri som frie individer. Individer med full rett til sine tanker og sin kropp. Og dere er her p grunn av NAV. Dere er ikke er p grunn av vret eller ytringsfriheten. Her er det vantro og horeri. Deres drm er delegge hele Vigelandparkens statuer Inshallah. Dere er her fordi dere har det bedre enn dere har i hjemlandet. Fordi der finnes ikke NAV.  

Et tredje viktig punkt innen norske verdier er rlighet. I Norge kommer begrepet re fra rlighet. Men re i ditt og mitt land ligger re mellom beina til ssteren og moren. ren ligger tett opp mot pningen i endetarmen. I ditt og mitt land skal skjeggete menn beskytte denne ren med all mulig type vold, syre, slag, spark, drap og steining. Dere forflger meg fordi jeg truer deres autoritet.  Fordi jeg kan lre deres unge kvinner ikke vre redd for falske lve-ansikt. Jeg lrer dem tvile p en profet som tillater menn behandle kvinnen som et kjnnsorgan.

Jeg er her for de norske verdier som kan jeg oppsummere til ytringsfrihet, dugnadsnd, og rlighet. Da jeg bodde i Iran kunne jeg ikke vre ute fordi Basij og Hizbollah-mennene gjenkjente meg, forfulgte meg og plaget meg. Midt p dagen kunne to av dem kjre med motorsykkel forbi meg og sl meg med kjetting og kjre videre. Eller stoppe bilen og arrestere meg. Jeg kom hit og etter 30 r i Norge opplever jeg det som jeg opplevde i Iran. Dessverre. 

Jeg er ikke redd for hverken deres profet eller for dere. Jeg sier Gud forbanne ham for alle kvinnene som ble steinet til dde i lpet av historien. For alle barnebruder som ble revet i stykker p bryllupsnatten. For alle jentene som fikk syre i ansiktet. For jenter og gutter som ble voldtatt i iranske fengsel og torturert til dden. For de alle barna som sulter ihjel og dr i krigen. Jeg sier profeten Muhammed Gud forbanne ham p grunn av kriger og elendigheten i de muslimske landene. For alle muslimer som ble drept under krigen eller ble flyktninger p grunn av islam. Fordi profeten Muhammed blandet religion med politikk og bygget opp en politisk ideologi der muslimer ble oppdratt til drepe hverandre.

Jeg sier ikke dette for provosere dere. Jeg sier Gud forbanne ham fordi jeg er glad i muslimer, fordi muslimer lider. Fordi jeg ser barna i Jemen, i Syria, i Irak, i Afghanistan, og jeg grter for dem.

Dere har ikke lrt dialog, dere har lrt drepe. Dette er en virkelig historie fra Muhammeds tid: Umm Qirfa var en opprrsk kvinne som sto opp mot Muhammeds brutalitet. Hun samlet 40 ryttere fra sin familie for krige mot Muhammed. Profeten sendte Zayd ibn Harithah, som var hans snn, for drepe henne. Zayd, profetens snn, drepte hele familien og rytterne til Umm Qirfa.

Zayd p order fra profeten Muhammad bandt henne levende til to forskjellige kameler som ble jaget i hver sin retning, og hun ble delt i to. Og hode hennes paradert gjennom gatene i Medina. Zayd sendte hennes skjold til profeten Muhammed som en gave. Dere har vokset opp med slike historier.

P profeten Muhammeds tid gikk man i den hvite kjortelen som dere fortsatt gr i. Men de hadde ikke Levis-buksa under, slik dere har. Hva skal dere gjre med meg, dere som bruke busker som er laget av en vantro. Snakker i mobiltelefon som er laget av en vantro. Har p seg Peak Performance- jakka som er laget av en vantro, og kjpt med skattepengene fra vantro. Skal dere binde meg til to biler, som er laget av en vantro?

For hva da? For vise deres sanne ansikt til det norske folk? Hvis min dd kan avslre dere, er dden en gave til meg.  

Jeg har sagt at nr jeg dr og hvordan jeg dr ikke spiller noen rolle. Det som er viktig er hvordan livet mitt kan pvirke andres liv. Hvordan jeg kan pvirke din ssters og andre kvinners liv. Og min dd kommer nr Gud vil.

 

Islam eller ukultur



Etter 2006 har det  blitt vanskeligere kritisere islam som den politiske ideologien den er. Islam er ikke bare religion, fordi fra frste dag prvde profeten Muhammed kombinere politikk med religion. Han var meget dyktig i politikken og han brukte alle brutale metoder fra lurerier til halshugging og total brutalitet for kombinere de to. Han var en god politiker, kriger, og slavehandler. Slik kunne han kombinere makten med troen og beholde makten for seg selv og etterkommende kalifater.

I iransk historie ser vi hver eneste gang det ble opprr mot et regime, og folk nsker seg demokrati kommer islamske ledere og hindrer demokratisering av landet. Gode eksempler p dette er hendelser fra 1953 og 1979. Det skjedde ogs under den arabiske vren i Egypt. Siden islam og politikk ikke kan skilles fra hverandre har dette blitt en hindring av demokratiseringenav mange land i Asia og Afrika.

Kairo-avtalen som ble undertegnet for ca tredve r siden og alle muslimske land undertegnet en bekreftelse p at islam er en politisk ideologi. Dette er en menneskeerklring for muslimer og dette er mot menneskerettighetserklringen som er godkjent av FN.

To grupper kom til Norge. En gruppe var muslimer som praktiserer islam. De begynte g i moskeene.  De dannet organisjoner, etablerte bedehus og organiserte seg. Mange norske politikere og media ga, i sin uvitenhet eller snillisme,stor plass til denne gruppen. 

Den andre gruppen var flyktninger som hadde rmt fra islam og de hadde sett og visste hva islam var. De hadde kommet til Norge med drmmen om demokrati, men n s de at demokratiet og menneskerettighetene er truet av Islam/islamisme/ Euro-islam.

De begynte  forsvare menneskerettigheter og demokratiet ved  informere om sharialover, om kvinneundertrykkelse, om kjnnsdiskriminering og om islam generelt. En av de frste og viktigste var Walid al-Kubaisi som har bakgrunn innen islamsk teologi og er fra Irak.

I denne debatten gikk islamister i offerrollen, og de fikk sttte av media og venstresiden som allerede hadde mistet sine borgerlige velgere. All kritikk av islam ble tolket som krenkelser for muslimer. Hver kritikk ble kvalt under stempeletrasisme og islamofobi. Og islamkritikere fikk problemer med  bli hrt p grunn av at media kjempet om  sttte stakkars muslimer.

Antirasistene ble de verste rasistene, selv om de handlet i god tro. Fordi de nedvurderte muslimenes utviklings- ogtilpasningsevne. De mente muslimer ikke kunne tilpasse seg europeiske verdier og ville la dem leve i sitt liv i den kulturende er vant til. Vi mtte ikke stille krav til dem. S de kunne ikke tilpasse seg demokratiet. Vi mtte tilpasse oss dem og fra denne kulturen kom begrepet multikultur.

Islamkritikere s at det ble vanskelig st frem som anti-islam, ex-muslim eller generelt kritisere islam.  s de fant p andre ting kalle seg, som sekulre muslimer, kulturelle muslimer, jeg som muslim men det hjalp ikke. Kritikk av islam betydde ikke bli hrt. Ikke bli tatt p alvor. Og mye sjikane.

De erstattet kritikk av islam med kritikk av ukultur. P denne mten ble kritikken ufarliggjort. N kunne man snakke om resdrap, om resvold, sosial kontroll, hijab, kvinneundertrykkelse, og homofiles rettigheter under ukulturen.

Men hvor kommer ukulturen fra? Er ikke denne ukulturen mest spredt i de muslimske landene eller der hvor muslimer er i flertall?


Uansett vi m huske p at religion gir en ekstra tyngde og legitimerer de konservative holdningene. Spesielt nr det gjelder sprsml om toleranse for annerledes tro, kjnn, seksualitet, holdninger til homofili, skam, re, kjreste , sex utenfor ekteskapet, ekteskap med vantro, gifte seg p tvers av religion, arv, rett til skilsmisse, rett til konomi, rett til jobb, rett til barna etter skilsmisse,  gifte seg p tvers av religion, unges autonomi, foreldres autonomi, vre ateist, konvertering, religis praktisk, alkohol, spott mot Gud eller profeten, og mye annet.

Alle disse punktene er kritikkverdige nr de overser individets rett til velge og leve sitt eget liv. Fordi livet er hellig, og ingen andre har lov ta dette livet fra oss i form av drap eller ta fra oss friheten til leve slik vi nsker.

Men denne kritikken er akseptert under betegnelsen ukultur, men ikke under navnet islam. For muslimer har ftt stor makt over politikere og media. Men er det riktig snakke om bare ukultur? Det som snakke om symptomer, men ikke om rsaken.

Behandle symptomer kan demper symptomene, men rsaken er der fortsatt.  Nr som helst kan symptomene blusse opp igjen og til slutt tar livet av pasienten. Et samfunn som er preget av islam og praktiserer islam i form av alle de tingene som ble nevnt ovenfor blir et sykt samfunn. Og et sykt samfunn hvor problemene ligger i bunnen, men som p overflaten er fint, vil ende i anarki og kaos.  

For ha et sunt samfunn m man se p rsaken.  Hvis islam er rsaken til sosial kontroll, til hat mot homofili, til resvold, og alt som ble nevnt ovenfor, m vi ta dette alvorlig. Vi m ha en viss oversikt og kontroll over hva som skjer i moskeene. Vi m f et nytralt samfunn uten noen religist eller politisk uniformerte.

Vi m ha samme krav, kontroll, oversikt over moskeene som vi har over kirkene. Vi m slutte fremme islamske symboler i media. Profeten Muhammed kombinerte politikk og religion. Etter 1400 r hvor historien har overbevist oss om ulemper med hans ideologi m vi skille religion og politikk.  Ikke blande islam og moskeene inn i politikken eller dagligliv til dem som kommer hit.

 

Fordi de kom her av eget valg, eget initiativ. Det betyr p en eller annen mte har de det bedre her enn i sitt land, uansett hvor  mye de prver svartmale her. I 1400 r har islamske lrde og de som vil ha "Norsk islam" sagt at originalen av Koranen er i himmelen. Jeg tror det er p tide at vi laster den ned for se hva som str i den. Alle de versene som er mot kvinner finnes i originalen eller er de oppdiktet av skjeggete menn p jorden?

Det som er viktig huske at mye av ukulturen er skrevet i Koranen og hadither , og det er viktig kritisere islam og sette inn tiltak mot islamsk politisk ideologi. Skyve islam bort fra gater, TV-skjermer, aviser , statsrders kontorer og Stortinget til moskeer. Der islam hrer hjemme. 

 

Der  trengs det ogs kontroll og oversikt for ikke forgifte vre ungdommer. Islam m bli en tro og tro praktiseres hjemme og i moskeen. Det er ikke plass til ha fredagsbnnen midt i gata, feire  eid p Fornebu og Ashura p gata p Grnnland. Offentlige rom har ikke plass til markering av ideologier som er basert p diskriminering av folk basert p rase, religion, hudfarge, kjnn eller legning. uansett om ideologiene er religise eller politiske. 


 

Hvem har ansvar?

 

Debattklimaet i Norge har stagnert og stoppet der det har vrt de siste tjue rene. Tema som religion, ukultur, terror, gjengkriminalitet, innvandring og integrering kommer opp i media med jevne mellomrom og  forsvinner og blir erstattet med noe annet. Ingen tiltak eller lsning for den eller andre.

Men en ting har blitt verre. En skribent m velge side, du er med eller imot. Denne grsonen som gir frihet til en skribent bevege p ulike arenadebatt og kritisere de situasjoner som er kritikkverdige, er blitt veldig smal.

P en side er du som har blitt puttet inn i gruppen av dem som er mot islam og p den andre siden de som er for islam. Det blir vanskelig skrive, fordi en skribent har ansvar for sin penn. Det er redaktren som er ansvarlig for hele avisen uansett om den er en nettavis eller papiravis. En skribent eller samfunnskritiker skriver innlegget og er ansvarlig for sitt innlegg, ikke for resten av det som str i avisen.

Jeg er en av dem som har skrevet for ulike aviser i mange r. Jeg skriver et innlegg, kronikk og sender til en avis. Hvis det blir ikke antatt av de frste sender skribenten videre til neste avis. Eller skribenten har et innlegg til en avis p et bestemt tidspunkt.. En skribent skriver for sette et tema p fokus og pner for en debatt, for at kommer ulike synspunkter frem.

Hvis avisen Dagen trykker mitt innlegg er det fint, men det betyr ikke at jeg har ansvar for alle religise eller ikke-religise innlegg og kronikker i den. Samme som hvis Resett legge ut min kronikk er det fint, men det betyr ikke at jeg ansvarlig for alt som str i Resett. Ytringsfriheten gir mulighet til ulike skribenter skrive om ulike temaer. Ytringsfriheten ogs gi frihet til at en redaktr forme avisen som han vil. Ytringsfriheten gir frihet til meg som et fritt individ til jeg kan tenke fritt og skrive fritt . De som p en eller annen mte vil sensurerer seg selv, eller meg eller en redaktr jobber de for et samfunn der alle skal tenke likt, skrive likt og si likt, Det blir en hierarkisk samfunn der  en gruppe skal bestemme hva ,hvem som f lov skrive.

De redaktrene ogs som velger bare trykke innlegg fra de som er enige med dem   da er de arrogante. "Jeg vet best". At jeg vet best for dere, det er dette dere skal lese. De tror at deres lesere har ikke fornuft og vurderingsevne. P denne mte at denne redaktren nedvurderer sine leseres intelligens.  

Jeg str ansvarlig for innholdet i min blogge. Jeg er ansvarlig for min penn. Jeg signerer mitt innlegg og ikke alt innholdet i avisen som gir ut mine kronikker. Det samme med mine intervjuer.

Det svart-hvite debattklimaet er deleggende for skribenter. Fordi det setter oss i en bs: mot islam/for islam. Dette er farlig. En skribent m kunne skrive i hvilken som helst avis, gi intervju til hvilken som helst avis og vre ansvarlig for det hun/han skriver eller sier. Hvis det hun skriver er krenkende for en person eller gruppe er det Pressens Faglige Utvalg som vurderer dette.

 Islam trenger i likhet med alle andre religioner kritikk. Norske politikere, som alle andre politikere, trenger kritikk. Media i Norge, som alle andre media, trenger kritikk nr situasjonen er kritikkverdig. En skribent trenger et nytralt debattklima for kunne skrive kritikken uten bli stemplet, sjikanert, utsatt for vold i form av ord, trusler, eller fysiske vold. 

Ytringsfriheten er hellig. Ytringsfriheten kan ikke misbrukes for sensurere ulike ytringer. Religion, politikerne, media og de som p en eller annen mte har makt, m tle f kritikk. plassere en skribent i mot eller for-sonen er gi munnkurv til de som tr kritisere kritikkverdige forhold.

 

Moskeenes svartebrs

I lpet av de siste rene har vi ftt mange moskeer og islamske bedehus rundt omkring i Norge. Til og med 60 moskeer og muslimske bedehus i Oslo og Akershus. rsaken er at alle muslimer ikke kan tilhre bare en og samme moske. Vi har Shia og Sunni muslimer og hver av dem har sine grener innen islam.  

Og dessuten vil hvert land ha sin egen moske g til. S det er ikke rart at antall moskeer har blitt s stort.

Moskeene er ikke bare forsamlingssteder eller steder hvor folk ber, men etter sharialoven som moskeene er lojale mot, har de ogs ulike inntekter:

De fr statssttte etter antall medlemmer. Verken den norske stat eller kommunene har oversikt over om oppgitt antall medlemmer stemmer med virkeligheten eller ikke, eller om mange av dem har vrt bare en gang i moskeen og tilfeldigvis har skrevet navnet sitt der, eller hvor mange av dem er dde for lenge siden, eller om mange av dem  bor i andre land enn Norge, eller hvor mange av dem som har vrt p besk hos sin familie og da ble skrevet inn i medlemslisten av sin familie.

Saudi-Arabia og Iran konkurerer med hverandre om sttte sine tilhengere i andre land gjennom overfre penger til sine moskeer som propaganda i Norge .i hvert fall til en del moskeer, men ikke alle som fr sttte fra de to landene.

Zakat. Zakat kan oversettes med almisser og er en av islams fem syler. Zakat al- mal betyr skatt eller obligatoriske almisser. Zakat er basert p inntekter og verdien av all ens eiendom. Det er vanlig med 2,5 prosent. Det er Gud som har plagt alle muslimer betale Zakat. Den gr til fattige muslimer, konvertitter og imamer.

Ved alle muslimske begravelser m familien betale til imamen som deltar i begravelsesseremonien.

Alle vielser. Vi vet at alle muslimer m bli viet i moskeer for bli godkjent av familien og miljet, for at de skal bli halal for hverandre.

Ved alle skilsmisser m begge parter betale til imamen. Jeg har selv betalt ved min skilsmisse i moskeen.

Navnedagen. Nr et barn blir fdt, bres barnet til imamen og det er nesten som nr et barn blir dpt.

Hvis man synder, for eks. hvis du ikke faster en dag eller flere dager i ret. Vi kunne tidligere lese i avisene om store summer p over 70.000 kr for en ramadan mned hvis man ikke fastet.

Ved andre synder. Hvis du har samleie med kona mens hun har menstruasjon m mannen betale til imamen. Eller hvis man har drukket alkohol eller gjort andre synder. Guds rike er bare kjp og salg. Rike personer har business billetter til paradiset..

Det er ingen registrering i forbindelse med de 8 punktene som er nevnt. Pengenr ble betalt i form av kontanter. De blir verken registrert eller rapportert, og det blir ikke betalt skatt av de svarte pengene. Det er forbausende at ikke en norsk representant kan vre ansatt i hver moske for ha oversikt over imamenes og moskeenes svartebrs. Det er svarte inntekter. Ofte skjer vielser og skilsmisser i imamens hus, ikke i selve moskeen. Det fres ingen registreringsdagbok over alt som foregr i en moske. Mange moskeer praktiserer sharia lov og svarte penger. Hvorfor har staten ikke samme kontroll over moskeene som de har over kirken? Vi har sett mafiagjenger i IRN og de som drev i mange r med ulovlige inntekter i form av halal- og haram- kjtt og mye annet? De mistet sttte. Bra. Men hvorfor m de ikke gi pengene tilbake til staten? Hvorfor har ingen kontroll og oversikt over imamenes eiendommer i Norge og i utlandet? 

 

.

Norske moskeer overser norsk lov

Min venninne er i 60-rene og vi kommer fra samme land. I Iran praktiseres sharia, hvor mannen har rett til skilsmisse, men ikke kvinnen. Uten mannens samtykke er det umulig f skilsmisse. Men min venninne og jeg bor i Norge. Vi fler oss trygge p at her er det norsk lov som gjelder for dem som bor i dette landet. Vi var i god tro inntil min venninne traff sitt livs kjrlighet.

Hun har vrt skilt fra sin mann i nesten 10 r, og eksmannen er mesteparten av ret i hjemlandet sitt. Han kommer bare til Norge for vise seg frem, slik at han mister ikke pensjonen og bosttte. Ellers er hans liv, firma og penger i hjemlandet.

Min venninne reiste ogs en gang i blant to uker til hjemlandet for beske familien. Etter at hun traff sin nye mann kan hun ikke reise til hjemlandet. Min venninne, er skilt etter norsk lov, men i Iran er hun ikke skilt. For bli registrert som skilt i hjemlandet m skilsmissen skje i en mosk og hos en imam. 

Hun har henvendt seg p telefon til den iranske ambassadren for registere sin skilsmisse, men de trenger papirer fra moskeen. Hun har ringt til moskeen, men de sier at hennes mann m vre tilstede og gi samtykke til skilsmissen. Moskeene kan ikke skille henne fra mannen med bakgrunn i norske skilsmissepapirer.

N har det gtt over seks r fra hun ble skilt fra sin iranske mann i Norge etter norske lov, fortsatt aksepterer ingen mosk i Norge norske skilsmissepapirer.

Og n har hun truffet en mann som hun er forelsket i. De vil bo sammen, men hun er redd for at hennes mann skal finne ut av det nr han kommer til Norge. Fordi hennes eksmann har beholdt makten over hennes liv ved ikke komme til en mosk i Norge for skille seg. 
Hvis min venninne reiser til hjemlandet, hvor er hun ikke skilt fra sin mann, kan hennes eksmann nekte henne reise til utlandet. Fordi i et land som styres av sharia m man ha skriftlig tillatelse fra sin mann, slik at man kan f pass eller reise til utlandet.

Jeg snakker om et land hvor kvinner ikke kan reise til annen by eller bo p hotell uten at de har tillatelse fra sin mann. S min venninne kan aldri reise til sitt hjemland p grunn av denne trussel fra eksmannen sin. Hun er ikke den eneste som sitter i saksa fordi norske moskeer ikke aksepterer norsk lov og praktiserer sharia over norske lov. Mange kvinner med utenlandsk bakgrunn har samme problemet.

Dette er ikke noe nytt og det som er rart er at denne praksisen fra moskeer i Norge har pgtt lenge, uten at den norske stat eller vre politikere stiller krav til alle moskeer i Norge om at de m godkjenne norske skilsmisse. At en kvinne kan henvende seg til en mosk og f skilsmisse basert p sin norske skilsmisse uten at hennes eksmann er tilstede.

Det er vanskelig for mange etnisk norske oppfatte dette problemet, men denne sharialov-praktiseringen i norske moskeer hindrer mange kvinne leve sitt liv fritt eller kunne gifte seg p nytt. 
Jeg hper noen av politikere leser mitt innlegg og forstr problemet. Det er ikke bare at disse kvinnene ikke kan reise til hjemlandet sitt siden deres norske skilsmisse er ugyldig.  Ogs i Norge fr de problemer fra egne landsmenn som bor her, fordi de har vanskeligheter med godta en skilt kvinne som ikke har papirer fra en mosk.   

Harald Stanghelle skriver i dag i Aftenposten Norge er vrt liberale lille land, men det er ogs et land der det finnes miljer der tvang er en helt naturlig del av kultur og religion.. Det er godt sagt. Norske moskeer en ett av disse miljene. De driver en egen stat i staten og de praktiserer sharia overfor norsk lov.

Det er viktig at Norske moskeer som fr statsttte praktiserer og aksepterer norsk lov. 

Kropp og sjel

Maria (Alexandra Borbly) og Endre (Gza Morcsnyi) i filmen Om kropp og sjel (Foto: Arthaus)

Noen ganger ser man en film, leser en bok, treffer en person eller er et sted og man opplever noe unikt, noe som setter seg dypt i hjerte og i sjel. Noe du tar med deg videre, som en del av deg. I ulike sammenhenger tenker man p det. De er ikke kortvarige opplevelser eller underholdning, men de preger deg p en positiv mte. Nr du tenker p det du opplevde med boken, med filmen, med reisen eller med personen kan f deg til tenke over livet ditt, dine opplevelser, f en bekreftelse p om du har gjr rett eller galt. Man tenker p den korte opplevelsen og fr et ubevisst smil eller man blir melankolsk.

Om kropp og sjel er en slik film. Man ble sittende i stolen og tenke hvordan kan to mennesker drmme den samme drmmen? Hvordan kan to ensomme mennesker, hvis liv har blitt en lidelse, treffe hverandre under brutale omstendigheter og bli bundet sammen av sine felles drmmer?

Og i denne filmen er mennesket dyret og dyrene er menneske. Hovedpersonene er slaktere, de som hver dag gr gjennom slakteriet og kjenner p slaktede dyr. De blir hjorter i sine drmmer i en skog som er dekket av sn, der de kjrtegner hverandre, er fortvilet og deler de trre bladene som finnes under snen.

Dyrene som blir fraktet og er tett plassert p slakteriet, de som fler at dden nrmere seg med soloppgangen. Dden gr i slakterens skritt. Og de venter med stor yne, fulle av angst og de ser gjennom sm sprekker i stallen nr slakteren kommer. De minner meg om barna i Syria og Palestina og jeg kjenner p deres redsel for bombeflyene.

Og da dyrene er slaktet, hvordan de glassaktige ynene ser p deg fra kinolerretet.

Glassaktige dde yne som inneholder tusen ord. Du har tatt livet av deg selv, ikke av dyret. At slakteren slakter en del av seg selv, fordi han er glad i dyret ogs, men m gjre jobben. Du kan ikke jobbe p et slakteri hvis du ikke er glad i dyr sier personalsjefen til en som er jobbsker.

Menneskets fortvilelse over livet, over sine flelser og sin frykt for mte kjrligheten er hovedtemaet i filmen. Frykten for mte kjrligheten, for se seg selv naken, for dele sin sjel med et annet menneske og redselen for svik er like stor som angsten i dyret fr slakteren kommer. 

Musikken passer godt med filmen, What he wrote med den unike stemmen til Laura Marling f deg til sitte lenge i stolen i kinosalen etter at filmen er ferdig.

Filmen Om kropp og sjel anbefales sterk til deg for bli kjent med deg selv. 

 

Er Gud en drittsekk?

Interior of St. Vitus Cathedral, Prague, Czech Republic

For noen dager siden satt jeg sammen med en kvinnelig teolog. Hun har en viktig stilling i kirken. Vi snakket litt om ting som man prater om under et frste mte til en kort lunsj. Hun sa av og til tenker jeg at Gud er en drittsekk

Jeg fikk sjokk. Hrer jeg riktig? Kan en teolog si slikt? Til og med jeg som er religionskritiker kunne ikke tenke meg si snt. 

Jeg har riktignok tenkt dette i mange sammenhenger, for eksempel:

  • Nr min unge sster dde av kreft og jeg trodde at Gud kom til  hjelpe henne, at hun skulle bli frisk.
  • Nr mine venninner ble voldtatt natten fr henrettelse i iransk fengsel.
  • Nr Irak-krigen begynte og jeg s hvordan bombene falt p hus der barn bor.
  • Nr Fallujah som var en stor by med 300.000 menneske ble bombet med sennepsgass fordi de skulle finne Saddam, satt jeg tre netter vken og grt for folket der.
  • Nr Libya ble bombet dag og natt og jeg kunne se barn bli drept, hus bli revet, og sykehusene bli delagt. 
  • Nr det palestinske folk ble murt inn p Gaza-stripen og de ble evige fanger.
  • Nr rike sjeiker reiser til flyktningleire for kjpe jenter p 9 og 10 r.
  • Nr homofile blir kastet ut fra hyden bare fordi de er homofile.
  • Nr sm barn blir voldtatt av sine nrmeste.
  • Nr Kristoffer ble drept av stefaren sin.
  • Nr kvinner blir steinet. 

Da tenkte jeg at Gud er en drittsekk.

Men:

Jeg torde ikke si det hyt fordi min muslimske bakgrunn holder meg i redselen for Gud. Men nr en prest formulerer seg slik, forstr jeg hvordan islam er tilbakestende.

Hvordan kan kristendommen bevege seg og utvikle seg gjennom forskning, film, satire og kritikk? Er europeiske folk mer intelligente enn folk fra fra muslimske land? Det er umulig.

Hvordan kunne Gaute Gunleiksrud for mer en tretti r siden si Jeg grter inne meg nr noen gjr evangeliet  identisk med kampen mot de homofile. Det er galt. Nr jeg leser om den lovende fag-teologen fr jeg gsehud, hans kloke ord fr meg til grte. En prest kan formulerer seg slik. 

Nr paven i fjor ba om unnskyldning for det kirken hadde gjort mot kvinner og homofile, faller jeg p kne for denne mannen, for hans tro og for hans bevissthet .

Hvilken imam eller aytollah har sagt noen liknende p tusen r? De preker om hat og jihad, de preker om kvinneundertrykkelse og synd og Gud er stor. De tror  det er Vestens skyld at deres land er fattige og korrupte. De kan ikke se hvor feilen ligger.

Hvorfor har to religioner s forskjellige menneskesyn? Svaret er hos profetene. Jesus kamp var basert p bevissthet. Han ble korsfestet for sin bevissthet. Hans kamp var skille mellom religion og tro. Fordi de jdiske religise lederne delte makten med keiseren. De var en elite med stor makt over samfunnet. 

Med Muhammed er det motsatt. Fra begynnelsen prvde han kombinere makt med tro. Slik at islam ble en maktfaktor som skal styre individets liv hvert eneste sekund. Han skaper kontroll gjennom ritualer som etter hvert blir en slags tvangstanke og tvangshandling hos muslimer.

Han kontrollere individet for kontrollere hele samfunnet. Profeten brukte alle barbariske metoder for skaffe seg makt. Men Jesus er motsatt, han gir seg, brer korset og dde p korset uten medlidenhet for seg selv, uten motstand , uten forsvare seg. Han giftet ikke seg med sm jenter, han ledet ikke krig, kappet ikke hoder. Kvinner er alltid rundt ham, de er blant hans apostler.

Det er mange voldelige vers i bibelen og det er mange vers om kvinneundertrykking, men bibelen er skrevet av apostlene etter Jesus og de bruker korsfestelse for f hevn. Peter er en av de som hatet kvinner. Og senere gr kirken mot det som var hele budskapet for Jesus. Kirken vil ha makten. S blir de kvinnelige apostlene borte fra evangeliet og kvinnene-apostlene blir sensurert og etter hvert borte fra malerier og kunst.

Men denne kirken, som er opptatt av makt, gr gjennom en renessanse og utviklet seg slik at den blir mer og mer pen for individets frihet.  Eller Europa gjennom tiden etter renessansen klarer redusere kirkens grep p folks liv. Og i dag er kristendom en tro, en privat sak, men islam har gtt motsatt vei . En tilbakestende religion som etter 1979 har hatt regresjon til under Muhammeds tid hvor man drmmer om islams storhetstid.

Tanker

Jeg fyller badekaret og legge meg i, holder meg under vannet og holder pusten s lenge jeg kan. Hret sliper ansiktet og danser i vannet som tusen vis av meitemarker. Jeg prver holde posten s lenge jeg kan. jeg fler meg trett, og vektls. Jeg pner ynene under vannet og ser opp i rommet, p taket, p veggene og tenker p de 68 rene som har gtt, s fort. Et liv uten at jeg levde det.

Jeg setter meg opp, ta en pust og tenker p 68 rs kamp for frigjre meg, fri gjre meg fra mannen, fra ekteskapet, fra rs-kulturen og fra religionen. Og jeg tenker er jeg fri n? Virkelig er jeg fri? Jeg fler at jeg i alle disse rene bygget p et stort luftslott.

Jeg gikk langs en endels gjrmete vei gjennom en mrk natt. Og ble sliten. Har gtt i denne veien 68r x 365 dager x 24 timer. Og hvor er jeg n?  Hva jeg ser n?  Hva er vitsen med fortsette noen r til?

Jeg fler at Jeg var Don Quijote. Alt hadde jeg innbilte meg, kampen for friheten. Bare bedrag. Soldatene var vindmller og hesten jeg red var ikke den arabiske hesten som jeg trodde, men en gren, en trepinne. Jeg hadde tapt kampen fra den dagen jeg ble fdt, navn dagen da far bar meg til moskeen og imamen la leppene inntil re mitt og sa Gud er stor, kampen var tapt, fordi livet hadde begynt med den strste lgn.

For eksisterer Gud? , og hvis Gud likevel var til, kunne han ikke redde meg eller hvert eneste menneske.  Jeg var barbeint og trst under et sterk sol,  jeg s en oase , lp mot den for finne skygge og drikke kald vann, men alt var en luft-speiling.  Friheten var en illusjon.

Hver gang jeg lukker yne mine og tenker p alle som jeg traff p min vei i 68 r x 365 dager x 24 timer, ble ansiktene rundt meg deformert og forandrer seg til ubehagelige, skumle tryner. Hver natt drmmer jeg om sm rde fisker som sprekker. Fordi det er masker. Ingen er seg selv.

Fiskene er de personene som kunne ha trygget meg , de som var glad i meg og jeg var glad i dem. De som sviktet meg for de skulle vre rbare i en reskultur. Barndommen med min gode far med den gr barten som alltid hadde noe i sin hnd til meg hver gang kom han hjem. Noen dufte narsisser som nylig hadde sprunget ut, grnne rosiner , noen druer i et sjal, eller den frste modne vannmelon fra keren vr.

Mor med det hvite skjerfet, store smilende yne, og lepene som hadde mage eventyr fortelle oss. Hun luktet Jasmin, fersk brd og kjrlighet. Huset som lukter fortsatt i mine minner rosen saft og trket leire under regn. Granat eplene i alle farger og strrelse som pyntet hele hagen rundt huset som tusen kinesiske lykter.

Kveldene var en blanding av lyden av husdyr, bjeller og opplesning fra Hafez og shahname (kongelig brev. Persiske mytologi) dikt.  Brdrene de var mine beskyttere og senere var de mine voktere, rs voktere.

Mine sstre, de var s snille at de kunne fle nr sm fisker hostet i bassenget, og de delte sitt hjerte med sultene kattunger. Alt er borte. Barndommen gikk fort. Ungdommen husker jeg ikke noe av, fordi jeg hadde ingen ungdom. Jeg hadde hoppet over det. Jeg visste ikke hva det er vre ungdom. rs-kulturen hadde stjlet ungdommen min.  

Men bli voksen husker jeg, fordi det er arr etter arr og de sitter fast og jeg husker alle mine kamper for hindre et nytt sr, et nytt arr.  Under flukten og ble jeg en kattemor som tokk ungene i naken og rmte for redde dem. Har jeg reddet dem? eller ?

jeg tokk en avgjrelse p veiene av mine barn uten si til dem?  Jeg tokk fra dem alt som kunne vre deres?  Familie, naboer, lukten, landet, alt som de hadde arvet gjennom generasjonen. Og hva jeg har gitt dem tilbake?

Og nytt land, nytt sprk, nytt duft, nytt folk, nytt etter nytt. Begynne p null og bygge og bygge for vise at du kan. At du trenger ikke sosial kontoret. For lre dine barn at de m st p egne bein.

Og de ble voksene, og de fikk barn selv, men nrheten ble borte. De trenger ikke fortelle meg noe om sine tanker eller jobben eller livet. Det ble en smerte full taushet p kort avstand. De er i livets runddans med jobb, barn, trening, kona og nye familie. Og jeg vil ikke bli en byrde for dem.

Og mennene som kom og de var fasinert og de fasinerte, men nr vi tokk av maskene var det ikke mer fortsette, fordi ingen av dem liknet p min far. De var falske som deres kjrlighet til kvinner. De hatet sin mor.

68r x365 dager x24 timer har gtt. Far og mor er borte for lenge siden. Hjemmet mitt er borte for lenge side. Borgen er borte og tomta er solgt, noen av mine ssken ligger i graven og noen er slitne med alderen.

Mennene som hang halskjeder av kyss p halsen min er borte. Og jeg fler at jobben er gjort. N Don Quijote m se at soldatene var ikke soldater og hesten var bare en gren. Armene er slitne, kampen er ferdig og friheten er illusjon. Livet likner p vre p Dovrefjell. Og du sier til deg selv i dag skal jeg oppn denne toppen, skal g s lang til denne toppen og du gr og gr og nr du er kommet ditt du skal, ser du neste topp og m g videre .

De er topper med ulike hyder dekket av lav i ulike farger. De er i det uendelig, og du har gtt hele dagen til langt p natt, og tilslutt ser du bare ei flat mark med en kiste. Og du kan ikke tilbake og du m fortsette videre men nr du nr kisten er det umulig si. Bare g smil, bare fortsette fordi i hvert fall etter 68 r x365 dager x24 timer har du forst at friheten er illusjon fordi du er menneske. Og du er omgitt av mennesker.

 I dag er bursdagen min, jeg farger hret som har blitt grtt, henger rde redobbe i reflippene som har blitt lengere med rene og se meg i speilet. Jeg smiler fordi ynene har blitt svakere og kan ikke se livets spr i mitt ansikt. Jeg tenker p da jeg var barn og farget leppene mine med rde rosekroner og tok p meg mor sko ???.

 

Islam hindrer demokratisering av Iran . Del. 2.

Islam er et helhetlig politisk og juridisk system som regulerer alle muslimer liv fra vugge til grav om det ikke blir hindret med makt. Islam former og strukturer hverdagslivet inne i huset og utenfor det. Og gjennom dette systemet dannes en felles muslimsk identitet. Lojaliteten er ikke knyttet til etnisitet, geografi, sprk, yrke eller klan, men bare til islam. Det er en sterk identitet.

Blir en muslim krenket et sted i verden, blir man krenket selv langt borte. Islam er et fellesskap, en umma.  Straffereaksjonene mot apostater og konvertitter er sterk. Frafall fra den muslimske enheten har historiske blitt sammenlignet med hyforrderi. Verden deles inn i dar al -islam ? islams hus ?  og dar al-harb ? krigens hus ? territorium mot muslimer, mot Allah.

Ved tre ut av det muslimske fellesskapet ? ummaen -, svekkes enheten og samholdet mellom alle som bekjenner seg til islam. At man gr ut fra dar-al-islam betyr at man gr inn i dar-el harb. Islam skaper en flokk av alle muslimer, et felleskap. Dette hindrer integrering i de samfunnene som muslimer flytter til. 

Kontroll med kvinnene er ogs helt sentralt. Kvinnene er en felles re for den muslimske enheten. De skal ikke giftes bort til ikke-muslimer. Fra ni-rs alderen er de kvinne nok til vekke begjr hos en mann uansett aldersforskjellen. I grunn de blir barn i hele livet uten mulighet til vokse. Aldri kan de vre myndige uansett alder eller utdanning.

Det er viktig f kontroll over befolkningen i den islamske enheten. Den kontrollen begynner i hjemmet og i det daglige livet. Kontroll over mdre er kontroll over samfunnet. Denne kontrollen skjer ved bruk av sverdets makt eller prekenens makt.  Fordi det er kvinner som fder barna og oppdrar barna.

Den befolkningsgruppen som sitter med den beste fdselsraten, og som lykkes med videreformidle sine verdier, vinner ? s enkelt er det, har Michel Houellebecq sagt.

Tenk etter 

Vi ser at islam er p fremgang i mange land. Iran hadde vrt gjennom sekularisering i hundre r, og hadde en moderne grunnlov basert p den franske. 1979 ble alt over natten forandre til islamsk stat, med Sharia som grunnlov. Og hijab ble obligatorisk.

Irak under Sadam Hussein opplevde en periode sekularisme, med likestilling for kvinner og et moderne samfunn. I kjlvannet av kaoset i 2003 tok islam over og kvinnenes situasjoner ble forverret. Hijab og svart heldekkende chador er n tilbake i deler av Irak.

Libya: Under Muhammad Gadafi ble landet modernisert, hijab ble borte og kvinner var i alle yrker og til og med i militret. Hvordan er det n? Islam p plass og uniformen er der.

Tunisia: Under Burqiba regime ble hijab forbud og kvinner var likestilt som menn. N er hijabforbudet borte og situasjonen for kvinner er verre i de sm byene spesielt.

Afghanistan: Under Mohammad Zaher Sjah og den sovjetiske okkupasjonen var det sekularisme og begynnende kvinnefrihet. S kom Taliban.

Tyrkia: En sterk sekulr stat ble bygget under Kemal Atatrk. Med forbudt mot hijab og barnebruder. Hvordan er det n? Folks frihet gr tilbake og islam krever stadig mer plass.

Hva med Europa?

N har det kommet millioner av muslimer til Europa. De fder flest barn, og er de som er flinkest til  videreformidle og kreve plass for sine verdier. Hva skjer hvis de fr politisk makt gjennom et demokratisk valg? Nr et muslimsk parti vinner valget i et av disse landene, blir det fortsatt demokratisk og sekulrt?

Er det mulig at bjrnen vil vkne ogs her? Er det bare en ren hypotese? Er de som advarer paranoide alarmister? Min mor pleide  so at man aldri skal la en slange vokse i ditt jakkeerme. Men Europa har festet slangen i sitt.

Vi har opplevd den sovende bjrnen i mange land, og jeg har personlig erfart hvordan han vkner og hva som skjer da.

Min erfaring er at de islamske lrde uansett om de har sjiia eller sunni bakgrunn drmmer om en kalifatstat og stortiden under Muhammad og like etter ham. De har hatt makten over samfunnet i ulike land i over tusen r. 

Men vanlige muslimer tenker hverken p kalifat eller hva dette innebrer. De flger islam etter fatwaer fra de islamske lrde, Ayatollaher og imamer. Den iranske befolkning var muslimer, men vi var ikke klare over faren fra islam. Vi hadde ikke tenkt p bigami, eller hijab, barnebrud eller steining. Islam var for oss omtrent som kristendom er i vestlige land. Etter 1979 har vi forsttt at islam er en politisk ideologi som nr den fr makten sletter individet totalt. For n makten m islam frst og fremst kontrollere familien, den minste enheten i det stor islamske enhet. Og de kan kontrollere familien gjennom kontrollere kvinner. De fder og de oppdrar.

Hvorfor ser vi ikke hvor farlig bjrnen er? Hvorfor ser vi bare bamsen, men ikke de skarpe tennene? Jeg er redd for bjrnen fordi jeg er her i Norge, og hver natt drmmer jeg om mitt land, Iran fr 1979.

 

Islam er en hindring for demokratisering i iran.

Muhammedanerne erobrete Det persiske riket i 630 og den siste Sasanidekongen, Yazdagir 3 ble drept i 651. Etter denne tid har islam aldri helt sluppet taket i mitt hjemland. Det har vrt flere forsk p modernisering, men det har aldri fullt ut lyktes. Islam virker alltid komme tilbake, selv etter tir med oppmykning og sekularisering.

 

Rundt 1500 startet en tid med diplomatiske forbindelse til mange land i Europa og sjiismen ble statsreligion. I 1906 Persia fikk frste nasjonalforsamling, og demokratiske selvstyrekomiteer oppstod rundt i landet. I 1925 ble Reza keiser under navnet Rezah sjah Pahlavi.

Han slo hard til mot alle motstandere og satte i gang reformer for omdanne Persia til en moderne stat. Han drev et energisk reformarbeid etter tyrkiske mnster. Han arbeidet ivrig med vekke til live ekte, frislamsk kulturelle tradisjoner.

 

Slik som det er i Europa og Norge i dag, var det kleskoden som var tema. Og isr gjaldt det hvordan kvinnene skulle g kledt. Reza sjah Pahlavi og senere hans snn mtte tilsidesette islamske ledere for kunne frigjre kvinnene fra hjemmet.

 

Det frste var frigjre iranske kvinner fra chador, det svarte heldekkende slret. Soldater gikk rundt landet og delte ut hatter og kper til kvinnene og de brente slrene. Det ble obligatorisk barneskole uansett kjnn. Veier, helsevesenet og post ble etablert, rettssystemet ble etablert. Mange studenter ble sendt til Europa for studere. Islam var fortsatt statsreligion, men islamske ledere ble skviset ut fra tronen og henvist til moskeene.

Reformer, kupp og turbulens

I rene mellom 1949 og 1951 vokste det frem en massebevegelse for nasjonalisering av oljeindustrien i Iran ledet av den folkekjre statsministeren Muhammad Mossadegh. Han var klar over at islam og den sjiitiske tro har dyp rtter i iranske samfunnet. Han gjorde sitt beste for opprette et hjertelig forhold til det religise samfunnet. Han klarte f sttte av den innflytelsesrike Ayatollah Kashani i oljenasjonalisering. Men Kashani stilte krav om vre involvert i regjeringens viktigste saker, som valg av kabinetts medlemmer og at ayatollaens to snner f fortrinnsrett i deres bud om valg til underhuset.

Mossadegh betraktet Kashanis krav som uetisk, ulovlig og udemokratisk. Kashani ble rival til Mossadegh og samarbeidet med en annen ayatollah, Behbahani. De to innflytelsesrike ayatollahene kalte kvinnenes stemmerett et angrep p islam. Mossadegh mtte ogs kjempe mot den radikale gruppen Fedaian-e Islam ledet av Navvab Safavi.

Denne organisasjonen hadde en historie for bruke terror for bane vei for etablering av en islamsk regjering i Iran. De hadde allerede myrdet flere intellektuelle og politiske personer. De krevde at. regjeringen implementerte Sharia, pla kvinners kleskode (hijab), skulle f ut alle kvinner som jobbet i regjeringen, forby produksjon av alkohol og gjre offentlig bnn obligatorisk. Mossadegh, som var sterk imot en religis stat, nektet deres krav. De truet med myrde ham.

Samarbeidet mellom de fiendtlige islamske fraksjoner og sjahens tilhengere, samt britisk og amerikanske konspiratorer, var en ddelig kraft for Mossadeghs regjering. De endte med CIA-kuppet 19. august 1953, som drepte det unge demokratiet i Iran og bygget et diktatur.

Noen dager senere sa Ayatollah Kashani til en egyptisk reporter at iflge den rverdige loven om islam, er staffen for den som forrder jihad i stillingen som landets ver befalende, (Mossadegh) dden.

Etter kuppet utryddet sjahen kommunistene og sine motstandere i partiet som Mossadegh var medlem av. Sjahen mtte fortsetter modernisering av landet med jernhnd. Og det ble ikke Sharia i Iran. Domstolene basert p iranske grunnloven ble styrket. Og islamledere mtte tilbake til moskeene og vente til neste mulighet. Kvinnene fikk stemme rett i 1962.

Leken med bjrnen

Sjahen var klar over islam og de muslimske lrdes innflytelse i samfunnet. Han prvde pne opp kanaler for dialog. Ikke ulikt det norske politikere forsker. Han beskte hellige steder, deltok i islamske seremonier, og bevilget penger til utbygning av nye moskeer rundt i landet. Han begynte leke med bjrnen. Fordi han var sikkert p at aldri Iran kunne vende tilbake til de islamske tradisjonene. Han levde med andre ord i en villfarelse.

 

Kvinner med vestlig klr var over alt i denne tiden, de studerte, jobbet hvor som helst, bigami var forbudt, aldersgrense for ekteskap var 18 r, prevensjon og abort var vanlig, mange iranere levde i samboerskap i de store byene. Kino, teater, opera, dans, musikk, kunst var i full blomstring. Moderne domstoler styrte rettsvesenet, helse og utdanning var i utvikling.

 

Restauranter og alkoholservering var tillat. Bker, aviser, tv kanaler var det mye av. Alt var tillat bortsett snakke negativ om monarkiet. Iranske pass var godkjent over alt. Iranere var velkommen til andre land. Den islamske bjrnen var helt ut av syne.

 

Korrupsjon og forfall

Sjahen var s sikkert p sin makt at han begynte overse sine stttespillere, som USA. Kort oppsummert: Iran fordmte Israels angrep p Egypt, i 1973 kom en lov om fullstendig nasjonalisering av olje. Iran var med etablere OPEC og var med forhye oljeprisen. Iran forbedret sitt forhold til arabiske land og ble mer kritisk mot Israel. Sjahen brukte opp stor summer av oljepenger til bygge opp den sterkeste militrmakten i Midtsten. Iran kunne bli en stor trussel mot Israel og amerikanske oljeinteresse i den persiske golfen.

 

Monarkiets rsjubileum i 1971 var et overddig slseri, motstanderne ble hard sltt ned av det hemmelige politiet SAVAK, som var etablert ved hjelp av CIA. Jordbruksreformen dannet en ny gruppe av fattige som kom til store byene og slo seg ned i slummen. Klasseforskjeller og korrupsjon kte. Dette skapte stor uro hos folket og et nske om endring. Det var venstresiden som sto sterkest, men det var en bred koalisjon av misfornyde krefter, inkludert de religise. Men f av oss som opplevde denne tiden kunne tro at vi var p vei til bli en islamsk stat. Vi var ferdig med islam p alle vis. Islam hadde blitt borte fra dagliglivet.

 

Islam vinner

Ayatollah Khomeini steg frem som den sterke leder da sjahen ble styrtet. I april 1979 ble den islamske republikk dannet. Vi avga stemme p noe som vi ikke visste hva innebar. Vi trodde p den snille gamle Ayatollahen som snakket rolig om at hijab er ikke obligatorisk, vi skal ikke ha noen politiske fanger, gratis skole og helse til alle, islam er bare fred. Men Khomeini sto klar for rive hjerte ut av de som hadde som hadde tatt sjahen bort.

 

Det frste han gjorde var plegge kvinner kleskode og hijab. Og s alle de andre kravene om f kvinnene ut av regjering, forby produksjon og salg av alkohol, innfringen av streng Sharia. Bjrnen i moskehjrnet som var fredelig og rolig, til og med bamseaktig st, hadde ftt

mulighet st p bakbeina. Og n s vi hans sanne ansikt. Islam er politikk og politikk er islam, og islam uten politikk er ingen ting, sa Imam Khomeini.

 

Det eneste vi deretter kunne gjre var flykte. Vi flyktet fra islam.

Denne kronikken fortsetter i neste uker!

Nr avsender er viktigere enn budskapet.

Jeg tror det var rundt 2004 da jeg ble invitert til holde foredrag hos Rde Kors i Bmlo. Thorvald Stoltenberg, davrende generalsekretr for Norges Rde Kors var der for pne den nye avdelingen av Rde Kors. 

Da jeg skulle ta flyet fra Oslo hadde jeg med meg en liten paraply.  Jeg fikk beskjed at jeg mtte levere den til spesialbagasje. Etter pningen av Rde Kors var jeg heldig og var noen timer sammen med kjre Thorvald Stoltenberg. Det var noen timers reisevei og ventetid for  komme tilbake til Bergen for ta flyet til Oslo. Vi snakket om vr barn. Han snakket om sin kjre datter Ninni med omsorg og varme. Jeg forsto at denne klokke mannen var glad i sine barn fordi de finnes, fordi de var hans barn. Ikke p grunn av det de hadde blitt.

Jeg snakket ogs om Tooji og mobbing, og de andre barna. Da vi var p flyplassen i Bergen sa jeg at jeg m g for levere paraplyen til spesialbagasje som jeg hadde blitt bedt om  gjre p flyturen nedover. Han sa til meg jeg kan bre din paraply og han tok min paraply og vi gikk rett p flyet. Alle smilte og ingen reagerte p paraplyen.

P flyet sa jeg til han at det var ikke paraplyen som var problemet, det var den som holde paraplyen som var problemet. Det var en berikelse snakke med ham, han er en god far, et godt menneske og en dyktig politiker. Av den typen som mann sjelden treffer i dag.

Av og til  fr noen stor mediedekning  uten at de fortjener den. Jeg tenker p min paraply  i 2004 p flyplassen i Bergen. Samme paraply, men to ulike personer som holder paraplyen og to ulike reaksjoner kommer frem.

I saken om HRS og gatefotografering av innvandrere synes jeg ideen var god, men det ble en stor sak av det, til og med ble det en sak p Stortinget om kutte sttte til HRS. Men fordi Hege Storhaug sto bak prosjektet ble det totalt feil.

Og n Boka til Bushra Ishaq. Mange har skrevet bker i revis, om innvandring, integrering, islam og mye annet. Men boken til Mohammad Usman Rana og Bushra Ishaq  ble anmeldt i alle aviser til og med A-magasinet bruker 14 sider p den. Gir denne boka noe nytt til oss? 1000 muslimer deltar i en underskelse. Er de representaitivt for alle muslimer? Hvordan ble sprsmlene stilt? Hvilken sprsml og til hvem?

I den nytrale underskelsen vil ogs forskeren komme med de sprsmlene som bekrefter forskerens hypotese. Og i denne underskelsen som Bushra har gjort, er hun ikke helt nytral fordi hun alltid har oversett de negative sidene ved  islam. Hun og andre islamister pst altid at islam og demokrati har ingen motsettinger.  
Hvis man spr hvert eneste individ i verden:  Er du for demokrati - vil alle svare ja. Er du for likestilling-  svarer de ja. Men hva vet de om demokrati? Hva vet de om likestilling? Hva demokrati eller likestilling innebrer for ham er noe annet. I mange land har det vrt mange revolusjoner og slagordene er alltid vi vil ha demokrati. Men det som skjer er at de bytter en diktator med  en ny diktator. For folk vet ikke hva demokrati er. De har ikke vokst opp med demokrati. Under den arabiske vren var slagordet likhet, frihet, demokrati. Likevel voldtok de jenter p Tahirplassen.

Jeg holdt et kurs for flyktninger. Alle deltakerne i kurset var for demokrati og likestilling. Jeg spurte en afghansk advokat: - Du er for likestilling og demokrati? 

Ja, absolutt, svarte han.  

- Men kan din datter vre ute om natten med en mann?

 Nei. Jeg ville drept min datter for det.  

- Men du bor i Norge sa jeg . Her er det demokrati og likestilling. 

Min familie bor i Afghanistan og andre afghanere bor i Norge. De kommer til vite. Min familie mister ren. De kan ikke g ut av dra. Folk ler av dem, svarte han.

Hvor mange av den samme typen har svart p Bushras underskelse?

Hvis sprsmlene hadde vrt : hva synes du om homofili? Og kan vi ha homofile imamer? Bigami, arv, kvinnelige imamer. Positiviteten til dette hadde vrt mye mindre en  de 97 prosentene som er for demokratiet. Denne boka er ikke mer verdt en Norsk islam. Den gir ikke mer integrering eller mindre terror. De hinder ikke polariseringen i samfunnet heller. S hvorfor fr denne boka fr s mye medieoppmerksomhet? Fordi en muslimsk kvinne har skrevet  den med rosa penn.

Hvis 97 prosent av muslimer er for demokratiet,  hvorfor har vi resvold og resdrap? Hvorfor vi har de skamlsjentene som str frem med en hellig kamp mot sosial kontroll?  Hvorfor vi har ikke kvinnelig imam og hvorfor kvinner og menn kan ikke st ved siden av hverandre og be i moskeen.? Hvorfor kvinner m dekke seg: hvorfor i koranskoler og Eid feiringer sitter kvinner og menn adskilt.

Hvis 97 prosent av muslimer er for demokrati og likestilling hvorfor bruker vi s mye penger og resurser p integrering? Kan vi ikke avslutte hele integreringssaken, og bruke de pengene p eldreomsorg? Vi kan sove godt p silkeputa som vi har sovet p de siste 20 rene. N vi har et bevis ogs.

Boka konklusjoner er ikke basert p sannhet, og er ingen riktig beskrivelse  av fleste muslimer i Norge eller Europa. Det er ikke boken, men det som er viktig er at Bushra har skrevet den. De islamelskerne, de som skal late som alt fungere som det skal, har ventet p at noen muslimer skulle skrive noe positivt om islam. Derfor setter de henne p pidestall. Det er ikke boken som er viktig eller hva som str i den. Det er viktig at Bushra har skrevet den. Ideen hennes er god, men hennes rlighet er ikke god nok til finne eller se sannheten. 

Hvor er folkeskikken?

 

I gr tok jeg bussen i fire-tiden fra sentrum for komme hjem. Det kom en eldre dame inn med hvitt hr. Hun brukte en stokk for kunne g. Bussen var full og alle stolene var opptatt. Mange som satt var unge, friske folk. jeg hadde ikke sitteplass heller. Jeg tok hennes hnd og hjalp henne bort fra dra, slik at hun kunne holde seg i noe. Hun takket meg hflig og sa at hun var svimmel. Alle s det. Men de snakket videre med hverandre, de byde seg p nytt over mobilen sin, og de snakket i mobilen. Den eldre damen var usynlig for alle i bussen, til og med de unge og sterke mannfolka som satt p setene som er reservert for eldre.

Ved neste stopp reiste en jente seg. Men da hun fant ut at det ikke var den holdeplassen som hun skulle g av p, satte hun seg p nytt. Jeg spurte henne om hvis hun skulle av p neste holdeplass,om hun kunne vre vennlig og gi plassen sin til den eldre damen med stokk. Jenta s meg med et ansiktsuttrykk som ikke var behagelig, og forlot setet sitt. Jeg hjalp den eldre damen ta plassen hennes. Hun smilte og takket meg for hjelpen. Men jeg flte det jeg hadde gjort var helt normalt og ren folkeskikk. Hun trengte ikke takke meg for dette.

Det er ikke frste gang jeg opplever at folk har mistet sin medflelse til hverandre, til deres medmennesker. Jeg har sett eldre folk med hvitt hr og byd rygg st, mens friske unge menn sitter. Og de ser, men de later som ingenting. De ser, men snur hodet vekk fra de som de ikke vil se. Det samme som skjer med eldre skjer med folk som er operert og gr med krykker.  Hvorfor snur vi hodet for folk som trenger hjelp? Hvorfor ser vi ikke? Trenger vi g i kirken for hre presten hver sndag for huske p nestekjrlighet? Trenger vi en pekefinger hele tiden, slik at vi ser det bl skiltet p plassene som tilhrer eldre og syke folk? 

Den eldre damen, den eldre mannen foran oss: det er ikke krigen i Libya eller Syria, det er p bussen i vrt land. Hvor er folkeskikken? Har foreldrene glemt snakke om folkeskikk og om hflighet med barna? Har lrere p skolen glemt fortelle elevne sine om folkeskikk og omsorgen til hverandre? Det som gjr oss til mennesker.

Jeg husker Vietnamkrigen. Jeg husker demonstrasjoner, jeg husker folkemengder i hele Europa og selv i Amerika. De brydde seg om folket i Vietnam. De brydde seg om urettferdigheten som skjedde. De brydde seg om barna som ble brent av Napalmbomber, av husene som raste sammen.

Hva engasjerer oss i dag bortsett fra Sophie Elises og Mamma til Michelles blogger, hvilke nye dataspill som kommer og hvilken ny mobiltelefon som kommer i butikkene i morgen. Unge folk sover i telt foran kinoer for se neste film, for se neste fotballkamp, for komme frst i salget i butikken.

Men folk, krig, og all elendighet engasjerer dem ikke lenger.  Fordi de ikke ser, fordi de har lrt ikke se det som er vondt, de som trenger hjelp. Denne gamle damen med hvitt hr, mannen med krykken p bussen, ungen som ble banket opp en lrdagskveld, gutten som fortvilet gr alene skal sees. Det krever bry seg om folk. Og mange av den nye generasjonen har ikke lrt bry seg.

Som Gro Harlem Brundtland engang sa Vi trenger de gamle nabokjerringene. Fordi de hadde lrte bry seg. De hadde lrt se, og gripe inn for hjelpe den som trenger det. Og til slutt savner jeg politikere som har samme kraft og samme dyktighet som Gro Harlem Brundtland. Vi trenger vise respekt for hennes generasjon og alle andre eldre folk.

Sensur

 

Ntidens situasjon her i Norge ligner p tiden fr andre verdenskrig,  ting er veldig svart-hvitt. Enten er vi for muslimer, eller mot muslimer. Vi har ingen grsoner lengre. Dette er skapt gjennom islamismen. Mer islamisme, mer rasisme. 

Det er slik George W. Bush en gang sa Enten er du med meg, eller mot meg. 

Folk fra begge sider har blitt s intense at de glemmer individet. De glemmer at muslimer er en gruppe mennesker med samme fornuft og flelser som dem selv. Feilen ligger hos ideologien. Vi m kjempe mot den farlige politiske ideologien Islam. Vi m forst at muslimer selv er ofre for denne ideologien. Det er de som blir drept i deres hus hver dag, og det er denne ideologien som er gjort dem til flyktninger. Det er denne ideologien som kun p n dag gjr at din nrmeste nabo plutselig blir til din verste fiende. 

Denne ideologien skaper kaos mellom muslimske land, og skaper mulighet for at NATO og USA kan utnytte de muslimske landene under den nye imperialismen. 


Det er trist at organisasjonen SSI ikke nsker dele innlegg publisert i HRS, Resett eller Document.no. Det er ogs trist at andre organisasjoner kun deler fra disse tre, men ikke fra motsatte synspunkter. Dette forhindrer at alle kortene blir lagt p bordet. Vi overser individets vurderingsevne, og alt for ofte blir resultatet at en nettside eller avis tar beslutning p vegne av deres lesere - og det blir feil. Det betyr at en nettside eller avis velger skrive om det de selv mener er viktig og riktig, slik at det kun er denne meningen som kan leses av folket. Akkurat som bevilgningen av statlig sttte gr til ulike organisasjoner, hvor politikerne selv velger seg noen selektive organisasjoner som fr sttte, som igjen sttter politikerne tilbake. De som kritiserer partiets politikk fr ingen sttte. 

 

Alle medier m jobbe for vre folkets media. De m stole p folkets fornuft og vurderingsevne innenfor ulike tema. Det er viktig vre nytral. Hvis man blir polarisert med meninger kun fra n side, er det vanskelig forst saken fra begge sider. Mange riksaviser har mistet denne nytraliteten og resultatet har blitt at flere heller leser nettsider. Et eksempel er kende antall lesere av HRS. 

Nr alle meningene kommer frem, blir kommentarer og sprsml besvart. Vi m f folk til tenke hyt, og mulighet til tenke to ganger. Media skaper er ikke-nytralt debattklima, og setter sinnet i kok hos folk. Jeg trodde vi hadde lrt av 22. Juli 2012. Men nvrende situasjon er i likhet av tiden fr andre verdenskrig. De som tror at ved sensurere seg selv s hjelper man muslimer, de tar feil. Slik sensur av mennesker skaper en ny Holocaust, og denne gangen blir det en muslimsk holocaust. 

De som er kritisk mot Islam m vite at vi ikke kan utrydde muslimer p det grunnlag at Islam er en farlig ideologi. Vi kan ikke utrydde alle nazister heller, selv om nazisme er en farlig ideologi. Vi kan ikke hate komonister og utrydde dem fordi komonisme er en farlig ideologi. 

Hvis vi skal sensurere de meningene vi ikke liker og utrydde de menneskene som tror p annet enn det samme som oss, hvor mange blir igjen? Den eneste vei er skape et sekulrt samfunn - fri for alle ideologiske og religise symboler. Samtidig m vi ha et nytralt mediebilde, med formidling av meninger p tvers av ulike synspunkter. Samtidig m vi satse alt p barn og ungdommer, gjennom gi dem bedre helse, mer omsorg, strre fritidstilbud, mange naturopplevelser og mindre religion.

 

P vei mot parallelle samfunn

 

Oslopolitiets rapport Oslo 2022 - fremtidens kriminalitetsutfordringer i Oslo reiser det store sprsmlet: Hvordan f til en reel integrering som frer til at Norge ikke fr svenske og danske ghettotilstander, der lovlsheten har tatt overhnd og der det eksempelvis finnes parallelle islamske bank- og rettssystem som myndighetene ikke har innsyn i?

Integrering m foreg p tre steder. skolen, arbeidslivet og hjemme. Oslopolitiets rapport overser dette og gir grunn til bekymringer. Det kan i verste tilfelle gi en langt sterkere utbredelse av det parallelle samfunnet i storbyer. Dette er kina- muren som hindrer integrering.

Etter 25 r i landet tr jeg pst at jeg og mange av mine venner med muslimske bakgrunn, mener at integrering er blitt en virkelighet hvis vi skal vre optimister. Men det finnes mange hull som burde tas i betraktning. Frste bud er at barn som begynner p skolen snakker flytende norsk, for de er norske barn. Er det ikke statens oppgave skape dialog med foreldrene for finne en lsning? Men dette er ikke hele bildet. I barnehager i Oslo kan kvinner arbeide i niqab. Niqaben kan brukes av muslimske kvinner og vi har et fritt samfunn! Men man kan stille sprsml som gjelder integrering av muslimske barn. Hvilken verdier signaliseres til barn? I tillegg gis ufaglrte ansvar for barna, som dertil ikke snakker rent norsk. Hvorfor diskuteres ikke dette av politikere?

Neste bud er arbeidet. Norge har uten tvil klarte oppn godt resultater nr det gjelder skaffe muslimske innvandrere arbeid. Men prosessen har ogs mangler. Arbeidsmarkedet er ikke nytralt, og velferdsstaten skaper passivitet hos noen: om man nekter jobbe i en kantine fordi man da kommer i kontakt med svinekjtt, vil Nav aksepterer dette. En slik holdning til religis srbehandling forsterker religionens makt over enkeltindividet.

Barnebidrag, ubegrenset barnetrygd og kontantsttte gjr barn til inntektskilder for mange innvandrerfamilier, der kvinner blir hjemmevrende. Danmark lste dette ved sette en maksgrense for barnetrygd p tre barn. Burde ikke ogs vre politikere finne en lsning?

Statistikk viser at muslimske kvinner oftest er i hjemme, men bak statistikken kan det skjule seg en annen virkelighet: enkelte kvinner jobber svart i mannens butikk eller restaurant. Pengene gr til mannen, mens kona ikke en gang har bankkort. Slik blir hardt arbeidende kvinner overarbeidet og ufretrygdet. Burde ikke myndighetene prve stoppe virksomheten for kvinnens skyld?

Fra tid til annen prves det opprette islamske grunnskoler som er styrt av konservative krefter. Man er naiv hvis man tror at det i silke skoler vil det predikeres og praktiseres likestilling, likeverd, religionsfrihet og ytringsfrihet. Har vi ikke nok med koranskoler?

Politikerne burde revurdere sin prioritering av antirasistisk holdninger, framfor en virkelig antirasistisk holdning som vil se p individets interesse og integreringsutsikter. Det er antirasistisk stoppe et hvert skritt som bidrar til parallelle samfunn.

Artikkelen ble frst publisert i Aftenposten i 2013. Dette er aktuelt ogs i dag, mens vi har regjeringsskifte. rsaken er to ting. Det frste er den etniske normen og vre politikere er redde for kritisere islam, fordi de er redde for  bli stemplet som rasister. Det andre at de to store partiene konkurrerer med hverandre om stemmer fra det muslimske miljet. Mulla Krekar anbefalte sine tilhengere stemme Arbeiderpartiet  ved forrige valg. Og hvem anbefales av Rabia moskeen?

 

Gatefotografi og sttte til HRS

 

Jeg husker den tiden hvor mine barn gikk p videregende skolen og jeg inviterte en av deres lrerinner hjem p middag. Dette er vanlig i Iran. Da jeg var lrer beskte jeg mine elever etter jobben og av og til tok jeg en kopp te med dem. Foreldre til mine elever snakket om alt, uformelt, og jeg fikk et bilde av min elevs hjemmesituasjon.

 

Jeg inviterte lrerinnen og hun hadde meg seg gaffel og kniv godt pakket i en serviett. Hun ble forbauset over at vi satt ved bordet og spiste med kniv og gaffel. S jeg tok de f bildene jeg hadde fra Iran og viste til henne. Bilde av mine brdre som sto sammen med slips og dress og fin frisyre. Pene unge menn som liknet p filmstjerner. Bilder fra mitt bryllup med menn i dress, kvinner som hadde satte opp hret, og hadde miniskjrt p seg. Bordet som var dekket med blomster og fine tallerkener. Jeg viste bilder av skolerevyen jeg spilte i, skoleavslutningen der elver og lrere satt med hret uten tildekning av skjerf eller hijab. Jeg viste bilder av mine sstere, mine kollegaer, tilfeldige bilder under reiser til ulike deler av Iran. Jeg viste bilder av da jeg var 14 r og badet med badedrakten som viste fram hele ryggen min. Lrerinnen ble forbauset, fordi hvert bilde ga henne informasjon om meg, min familie, landsbyen min og tiden under sjahen.

 

Ofte deler iransk folk som har reist fra Iran bilder av sine bestemdre og mdre p Facebook, for vise hvor vestlig Iran var fr Khomeini. Walid al-Kubasi i filmen muslimske brorskap viste bilder av egyptiske og irakiske kvinner rundt 1900-tallet og til i dag. Med bilder dokumenterte han at kvinner i den muslimske verden ikke hadde hijab og etter at Khomeini tok makten ble hijab mer og mer brukt i disse landene, slik at i dag er det helt motsatt enn i 1960. Med bilder fra skoleavslutninger og fra universiteter dokumenterte Walid al-Kubaisi at hijab er uniformen til islamister. 

 

I hele verken har det vrt normalt fotografere folk, bygninger, og alt i ulike situasjoner og senere har bildene blitt brukt i historiske museum, folkemuseum og arkeologisk museum og i skolebker. Hvert bilde dokumenterer kulturelle forandringer i en by, et samfunn eller land. De bildene er verdifulle og hvert bilde forteller mer en hundre sider i en bok. Fr fotografiene ble vanlig, som i dag, var det kunstmalere som tok denne oppgaven. Christian Krohgs maleri Albertine i politilegens ventevrelse viser hvordan rike damer str og ser med forakt p en prostituert jente. Van Goghs maleri Potetspiserne viser fattige arbeiderfolk. Tiedemand og Gude Brudeferden i Hardanger forteller oss om pkledningen og om kulturen og tradisjonen i Hardanger.

 

Tusenvis av ansikter av vanlig folk i ulike situasjoner ble malt og de forteller oss om krigen, om dden, sykdommen, gleden, dansen og rstidene. Uten de vanlige gatebildene kunne vi ikke vite om den verdifulle arkitekturen som er lagt i ruiner i krigherjede land. Uten bilder fra Vietnam krigen hadde krigen ikke stoppet. Viktigheten av bildene er et faktum og vi ser at USA har lrt av Vietnamkrigen. De nekter fotografer komme til krigsomrder fr omrdet er ryddet. 

 

Uten de vanlige bildene, gatefotografiene, kunne ikke jeg vist mine barnebarn hvordan deres besteforeldres land og samfunn var fr Khomeini. Hvert bilde er unikt. Ingen bilder er like og med de bildene som ble tatt i sekunder etter hverandre, fordi mimikken, fargene og lyset forandres i lpet av et sekund. Fordi et sekund er umulig f tilbake, p ett sekund skjer aldringsprosessen, Hvert bilde som blir tatt, enten det er p bestilling fra redaktren i Aftenposten, eller bymuseets sjef eller Hege Storhaug er bildet verdifull dokumentasjon om en verdifull tid som passerer. Da jeg skrev om hijab i Norge for rundt 15 r siden sa feministene til meg dette er ikke et stort problem, kanskje to hundre kvinner bruker hijab i Oslo. Samme argument som i dag brukes om niqab. Jeg har ikke noe bilde vise frem. Hvis jeg hadde bilder av bare Oslo City eller bare fra Sinsen skole kunne jeg dokumentert mitt utsagn om omfanget av hijab i dag. 

 

Hvis vi kunne samle klassebilder fra ulike skoler kunne vi dokumentere i hvor mange bydeler etnisk norske er i minoritet. Men vi har ikke gjort det dessverre, fordi vi vil ikke se at vr politikk har sltt feil og assimilering har mer plass enn integrering. Nr Hege Storhaug kommer med forslaget om gatefotografi blir det sett ned p, i stedet for at hun fr ros. Ikke fordi forslaget er galt. Men fordi Hege Storhaug str bak forslaget. Dessverre er det i vr tankegang ikke plass til en grsone. Alt skal vre svart-hvitt. Listhaug, FRP, HRS de er svartelistet og alle deres forslag er gale og alt skal brukes mot dem for sette rasistene p plass. Alle andre forslag, uansett hvilke moskeer, trossamfunn, islam-venstre str bak, er velkomne. 

 

Jeg nsket at vi tenker p saken, ikke p personen. Hvis et gatefotografi kan bidra til pne ynene til vre politikere, til se hvorfor de taper terreng til hyresiden, til forst hvorfor HRS? side er blitt populr - hvorfor ikke? Hvorfor skal vi ikke dokumentere utviklingen i det norske samfunnet. Hva vi er redd for? Hvordan noen kan si at de bildene sier meg ingenting.  Jo hvert bilde i hvert eneste sekund sier mye. Mye om folket og situasjonen, men det er viktig ikke overse bilder, det er viktig ikke bare se yne, men mimikken, kroppsholdning og atmosfren rundt bildene skal sees. Vi ser mange ting uten se fordi vi er ikke i stand se nye, fordi det er vondt se.

 

Et bilde er en bok, en ren sannhet. Hvordan bildet av denne lille gutten Alan som druknet i havet under flukt mobiliserte oss. 

Hege Storhaugs bildeforslag er et forsk p at vi forstr hverandre. Forstr denne personen som brer hijaben eller niqaben. Et sekund, et bilde gi deg mulighet til bedre forst hverandre. Kanskje hjelpe mange sm jentebarn til slippe barnehijaben, kanskje skape mer forstelse for den personen som brer hijaben.

 

I over hundre r har vi fotografert kvinner nakne eller i bikini, i pels, lettkledd og pkledd. Og det var ingen katastrofe, det var hyggelig og bare kunst. Jeg husker alle fotokonkurransene og det var bilder av menn og kvinner lettkledd og fult kledd. Ikke noe problem. Men n er det bare katastrofe fordi kanskje noen kvinner med hijab og niqab blir fotografert.

Et falskmilj skapt av politikere.

Takk for svar, kjre B?. Burkini er i samme retning som hijab ? begge to markerer den muslimske identiteten og ikke den norske. ?.. Det er kjnnsdiskriminering. bruke burkini eller hijab bekrefter ogs at kvinner ikke har flelser eller seksualitet, men at kvinner er med bekrefte at kvinner ikke er et fullkommet individ. Det reduserer henne til et kjnnsorgan som skal tilfredsstille mannen. Hijab, burka og burkini av nytraliserer det offentlige rom. Lily

B: Jeg er enig med hvert eneste ord her. Jeg vil bare f innpass hos muslimer, Lily. Vi trenger deg i denne debatten. Klem

B er en mann. Han er samfunnsdebattant, er leder for en organisasjon.  Han viser til seg selv i sine kronikker med formuleringen jeg som muslim.

C?

Jeg treffer en mann som er leder for en annen organisasjon, og har en viktig stemme i debatten om Islam. Han blogger ogs. Vi er p en middag, og snakker godt sammen fordi vi kjenner hverandre fra fr. Han sier det samme som B. Jeg er enig med hvert eneste ord du skriver, men jeg kan ikke dele det p Facebook fordi jeg leder denne organisasjonen og m ta hensyn til det. Vi m ta hensyn til politikere.

D?

Jeg snakker med min gode, gamle venn, som jeg har kjent i mange r ? jeg vet ogs at han ikke lever som muslim. Han sier at bde C og D har rett. Fordi de bruker formuleringen jeg som muslim, blir det enklere bli hrt av andre muslimer, bli hrt av venstresiden, media og generelt sett tatt serist. Samtidig er det ogs lettere f konomisk sttte. Hvis en sier jeg er tidligere muslim eller at man ikke er en muslim er det desto vanskeligere bli tatt serist. Da fr man verken innpass i politikken eller media.

Det som min venn sier minner med p en venninne av meg. Hun er utdannet sosialantropolog og fra Afghanistan og hadde et nsket etablere en egen organisasjon. Hun fikk da beskjed om at hvis hun nsket f sttte, mtte organisasjonen kobles opp mot Islam. Hun valgte selv ikke flge dette rdet, og innen kort tid ble organisasjonen avviklet.

Jeg som muslim for bli hrt:

Nr jeg ser p disse tilbakemeldingene, sitter jeg igjen med inntrykket av at mennesker som har flyktet fra islam, eller dens tro, er kommet i en situasjon som ikke er noe bedre enn det de flyktet fra. Kort sagt m de vre muslim i offentligheten for bli hrt. De m da opptre som muslimer i offentligheten for f innpass i media eller konomiske sammenhenger. Politikere eller mediene har skapt en atmosfre som gjr at mange ateister, agnostikere og tidligere muslimer lever et dobbeltliv. De kjenner Islam godt og nsker egentlig ikke ha noe med Islam gjre lenger, men sier jeg er sekulr muslim jeg er kulturell muslim jeg som muslim for bli hrt, for n ut til folk og for bli tatt p alvor. Likt er det med Iran. Alle iranere er muslimer i det offentlige rom, men hjemme og p det private er dem imot Islam. De er ateister eller har konvertert til vr gamle persiske religion, Zaradoshtisme. Men for bli akseptert av staten og politikere, m de vre under den Islamske paraply.

Personer nevnt i dette innlegget og mange andre som jeg kjenner har gtt under jeg som muslim bare for f innpass i media, statskassa eller for ikke bli ignorert. Jeg kjenner dem godt, og ingen av dem ber, faster, betaler almisser (zekat) eller har noen framtidsplaner om beske Mekka. Mange av dem kan heller ikke be, nettopp fordi de ikke kan tradisjonene. De har samme mening som meg om profeten, og en av dem som kaller seg muslim har til og med sagt til meg at Jeg leser koran nr jeg sitter p do.

Et falskmilj skapt av politikere

Vre politikere har skapt denne situasjonen ved gi stor plass til moskeer, religise ledere og islamske organisasjoner. Samfunnet i seg selv brer strre preg av islam enn norske flagg og symboler. I mange r har man hrt p ledere for islamske moskeer og organisasjoner. Det norske samfunnet reduserte alle muslimer til en homogen gruppe. For f pnet dren til en statsrd, f en utmerkelse eller oppn en karriere innen media m det nesten st muslim i pannen p en.

Jeg lurer p hva de menneskene som dekker seg bak masken ? jeg som muslim har oppndd med dette. Bortsett fra et lite belp til din organisasjon og en karriere i politikken. Hva har du som ikke tr vre den du egentlig er oppndd for andre enn deg selv? Du som muslim, har det skjedd noen forandring som jeg ikke ser? Samme temaer som et berg og dalbane som kommer og gr i media med jevne mellomrom uten noe forandringen i loven. Og antall hijab, burka, bigami. resvold og resdrap ker.

Islam har spredd seg som en kreftcelle i hele Europe. Islam drar oss alle til en ny holocaust fordi Islam er en politisk ideologi, som vil ha makt. Islam har brukt demokratiet for n mlet.

Erdogan sa:

Demokratiet er et tog. Man bruker den, men nr den kommer frem, forlater man toget

De som bruker denne teknikken jeg som muslim for n mlet, og de har vrt p samme tog som islamistene. De har lyge om at de er muslim for f sitte p toget, men klarer de kaste islamistene ut av toget ? klarer de redde demokratiet?

Hvis dere hadde sttt frem og vrt rlig fra begynnelsen av, hvis dere hadde bygget en egen konsensus utenfor islams paraply, da hadde vi hatt strre sjans for n ut til politikere og media. Etniske nordmenn hadde ftt tilgang til mer informasjon om islam, og de kunne ha sett hvordan ting faktisk er. Etniske nordmenn setter pris p rlighet. De tror dere driver med Taghaih.

Etniske nordmenn er vanlige folk, som har bygget opp dette landet med verdier fra Voltaire, Wergeland og Camilla Collett. De har skilte lag med hellige vers. De er trofaste mot europeiske verdier, og de sttter oss akkurat slik vi er uansett om vi er ateister, agnostikere eller ex-muslimer.

Det er p tide kaste masken. Det er p tida vre seg selv!  Vr rlig ? det er det folk setter pris p. Dere som ikke tr komme ut av islamskapet. Dere har et stort ansvar, fordi hvis du tr, tr ogs andre. Din penn har makt. Bruk din penn med rlighet.

 

(Taghih= det er tillat lyve i islam hvis islam tjener p det)

 

 

 

 

 

Hvem er rasist?

 

Shurika Hansen har blitt kjent for sitt engasjement mot reskulturen og kontrollering av kvinner i minoritetskulturer.

Noen sitter bak burka og hijab, noen sitter p jenterommet og ser drmmende ut av vinduet, mens brdre og andre privilegerte jenter leker ute side ved side uten anstrengelse. 

Andre er fengslet i sine egne tanker. Tanker som omhandler hvilken plass hun har i verden, om hun i det hele tatt har en verdi. Et ftall av disse jentene befrir seg fra dette fengselet. Enda frre blir sluppet ut av den kontrollerte sonen. Shurika Hansen

Tusen takk kjre Shurika Hansen for din fantastiske kronikk i VG. 13 september. Du skriver fra ditt hjerte. Du kjenner p smertene, p blemmen i hjertet til en jente som er fanget av reskulturen. Du kjenner p de smertene som jeg og mange millioner av dine bestemdre og mdre har opplevd. De smertene i fangenskapet som jeg trodde din generasjon, spesielt de som bor i Europa, ikke skulle ha.

Jeg fler meg sliten av skrive om kvinnelivet i et mannssjvinistisk samfunn basert p religionen islam. Men nr jeg leste din kronikk fikk jeg en ro i hjertet. Og at den dagen som min penn ligger stille ved siden av min kalde kropp, vil du og mange andre som deg skrive om kvinnens fangenskap i burka, bikini, hijab, tvangsekteskap, resdrap, resvold, res-selvmord, steining og alt som har tatt friheten fra kvinner. Friheten til vre et individ med rett til ha en verdi lik sin bror.

Ja, vi kvinner har ikke samme verdi som en mann, vi er ikke privilegert i hverken Guds yne eller hans profet. Vi er skapt med vinger, men fra frste dag blir vingene klippet brutalt av oss i form av kjnnslemlestelse og barnehijab. 

Gitteret blitt normalisert for oss

Og vi vokser med i fangenskapet fra vi blir fdt til vi dr. Vre sm jentebarn gr med fangenskapsdrakten ikke bare i Jemen, men i Oslos gater. Vi ser dem i barnehagen, p bussholdeplassen og lekeplassen. Vi smiler til dem ogs, men vi ser ikke gitteret. Takket vre media har gitteret blitt normalisert for oss.

Vr statsminister feirer Eid med de ulykkelige jentene som sitter bak gitter, med kvinner som sitter fengslet uten se virkeligheten. Feirer med dem en kultur, en religion som aksepterer at kvinner er i fangenskap. Hun beske islamskoler og roser dem mens hun ser sm jenter sitte adskilt fra gutter og de er bak gitter mens guttene er frie.

Stre gr lengre vi m aksepterer at noen ikke vil hndhilse p motsatt kjnn. Har Stre tenkt p hvorfor de ikke kan hndhilse p motsatt kjnn? Hva er tanken bak dette? 

Kjre Jonas Gahr Stre fordi det er mann og kvinne, fordi der er bomull og flamme, fordi mannen bli hisset opp hvis han tar p en kvinnes hnd? Fordi islam har reduserte meg til et kjnnsorgan?  Du forstr ikke rsaken bak handlingen, du er opptatt med konomien og partiet.

Som. Krf-leder Knut Arild Hareide mener arrangerte ekteskap ikke er tvang, og ikke br forbys. Kan det vre fordi Krf-lederen ikke forstr at arrangert ekteskap er det samme som tvangsekteskap? I begge tilfeller blir ekteparet satt sammen av to familier og blir giftet sammen p grunn av familienes interesse. 

Dette er ok. Men han forstr ikke at denne kvinnen som blir plassert i en arrangert ekteskap aldri fr lov til  skille seg. Hvis hun nevner skilsmisse blir hun drept. Krf-lederen forstr ikke at En rose er en rose uansett hva du kaller den og en livstid i fangenskap kan kalles tvang eller arrangert. Begge to er ett.

Alle politikere ser barnehijaben, ser burkaen, ser hijaben, ser reskulturen ,men de gjr ingenting fordi det er religionsfrihet. De diskriminerer minoriteters jentebarn og kvinner under navnet toleranse, under navnet religionsfrihet, respekt for andre kulturer. De aksepterer reskultur, lar jentene vre i fangenskap, la de jentene sitte p jenterommet og se andre barns lek og frihet, fordi det er deres kultur. Slike antirasister er de verste rasister.

De skal befri oss bare med dialog. En dialog er tragikomikk i sin verste form. En p en side av bordet snakker om kvinners frihet og den andre p andre siden av bordet smiler og nikker, men tenker p horeri. 

Staten har ansvar for frigjre vre kvinner fra fangenskapet med se p muslimske kvinner med perspektiv fra norske lover, fra den europeiske menneskerettigheter og ikke fra kulturelle og religise verdier som er baser p mannssjvinisme.

Vre politikere, feminister, antirasister er de verste rasister fordi de ser fangene, men de gr p premisser med vokteren. De innvilger til og med store summer fra stat og kommune, slik at fangevokteren fr mer makt over fangen. De vil stoppe resdrap med dialog. Hvor mange r det tar, hvor mange liv gr tapt, hvor mye smerte blir pfrt vre jentebarn, mdre og dtre er ikke viktig. De er dve og hrer ikke vre skrik, de er dve som Gud.

For frigjre jentebarn og kvinner trenger vi lover og regler som kan hjelpe oss kaste hijaben og burkaen som er symbolet p fangenskap for kunne si "Nei, det er mitt liv, og jeg vil leve det som jeg vil for si Ja. N er det nok, jeg vill skille meg". For si "Stopp, du har ikke lov sl meg fordi jeg vil dra p klasseturen" for si Gud skapte meg med vinger, la meg fly.

 Slaveriet hadde aldri tatt slutt hvis det ikke hadde blitt et lovforbud mot det.

Vi trenger nasjonale lover for beskytte oss. Vi trenger et lovforbud mot alt fangenskap i form av hijab, burka, arrangert ekteskap slik at foreldrene vre kan unng press fra naboer og familien og de kan st ved siden av sin datter med loven i hnden. 

Toleransen i religions navn kostet mange jenters liv. N er det nok. Med takk til Shurika.

Diskriminering av muslimske barn.

Det er lov nekte elver bruke caps og lue innendrs. Hijab derimot, kan ikke skolen forby fordi det anses som religionsutvelse. Jeg vokst opp i en muslimsk familie og sier jeg at hijab er et hodeplagg som skal forbys p skolen p like linje med caps og lue.

Bruk av hijaben begrunnes i Sharia med at kvinner skal unng vekke seksuelt begjr hos mannen. Hijab signaliserer en form for seksualisering av jenter. Samfunnet kan ikke akseptere at selv sm jenter skal bli betraktet som seksuelle objekter.

Hijaben visker bort andre kulturelle trekk. Man ikke kan se om kvinnen som brer hijab er tyrkisk, iransk, norsk eller arabisk. Hijaben kveler mangfoldet blant muslimer og frer til at vi ser en dominerende retning, islamisme. Islamismen er en politisk retning som vil ha et samfunn basert p Sharialovene.

I islam er kjnnsrollene strengt definert. Kvinnen er underordnet mannen. Lydighet er en religis plikt som blir lrt, forsterket og markert ved bre hijab. Hijab skal vise at du er ren og rbare, mens de som ikke har hijab er urene og urbare. Hijab minner deg p hva som er tillatt og ikke tillatt for jenter. Som resultat av dette forsterkes skille mellom jenter og gutter og det er med p hindre likestilling og integrering.

Et plagg som hindrer jenter i deres livsutfoldelse og som motvirker likestilling og integrering kan ikke aksepteres i norsk skole. Nr noe s ukontroversielt som caps og lue kan forbys i klasserom av hygieniske rsaker eller med henvisning til folkeskikk, m staten kunne forby hijab av mange viktigere rsaker.

Her er det allerede en inkonsekvens ved at skolen tillater seg blande seg inn i pkledningen til noen barn, men ikke til muslimske jentebarn. Diskriminering ville man sagt om det var motsatt.

(Innlegget var publisert i Aften Posten tirsdag 24 januar 2012.)

OG i dag har blitt mye verre fordi hijab har blitt normalisert gjennom media spesielt NRK.

Lov mot ansiktsdekkende plagg.

Forslag til lov om forbud mot ansiktsdekkende plagg.

Dette er en artikkel om barnehijab som angr ovenstende lovforslag

1.-Hijab og ansiktsdekkende plagg hindrer full deltagelse i lek, undervisning, utforskning av egen identitet, og som skiller jenter fra guttene. Et plagg som ogs skiller dem fra deres norske venninner.

Det er viktig beskytte muslimske barns rettigheter til lek, lring og mental helse. Myndighetene har en sentral rolle i sikre at barns rettigheter blir tolket og ivaretatt likt i Norge. Vi skal ikke forvente at barn skal ha styrke og mot til st frem mot tvang fra sine foreldre eller sin gruppe. Det ansvaret m vi voksne ta. Ansvaret ligger hos staten og likestillingsombudet.

Staten m ta hensyn til beskytte muslimske jenter mot hijab-tvang , og ikke ta hensyn til foreldrenes nske . Det er ingen tvil om at vi skal forsvare religionsfriheten og kvinners rett til velge selv. Barnehijab er imidlertid ikke pbudt i islam, s religionsargumentet faller bort. Inntil de siste rene har det vrt helt uvanlig la barn bruke hijab i muslimske land. Frammarsj av politisk islam har gjort hijab til et politisk symbol som n ogs ptvinges barn.

 2.-Barnekonvensjonen stadfester at staten har et ansvar for beskytte barnet mot utnytting som kan vre til skade for barnets ve og vel (art 36). Barnehijab er en praksis som foreldre tyr til for hindre at jenter blir ?for norske og frigjorte?.  I FNs konvensjon om barns rettigheter sies det ingenting om religise og politiske symboler, men artikkel 14 stadfester barns rett til tanke‑, samvittighets- og religionsfrihet. Foreldre har ansvar for barnets oppdragelse og utvikling, og det presiseres at barnets beste skal komme i frste rekke foran foreldre(art.18). Barnet har rett til si sin mening i alt som vedrrer det, og dets meninger skal tillegges vekt (art.12). Barnekonvensjonen sttter alts ikke det eierforhold menn fra patriarkalske samfunn fler i forhold til kone og barn, og da srlig jenter, og heller ikke at foreldre kan bestemme for barnet uten tanke om barnets beste.

3.-Utdanning skal ta sikte p utvikle barnets personlighet, talenter og evner s langt det er mulig (art.29).  Barnet skal forberedes til et liv i et fritt samfunn i en nd av forstelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjnnene og vennskap mellom alle folkeslag. Fra et barneperspektiv kan hijab i barnehagen og skolen vre til hinder for god undervisning, virke stigmatiserende og skape skiller mellom jenter med hijab og dem uten, ?de rene og de urene?. Ved manglende kontakt mellom barn av ulik etnisk og religis bakgrunn, og p tvers av kjnn, hemmes ogs integreringen av jenter i vrt moderne samfunn. Hijab gir ogs utfordringer idet muslimske jenter kan g glipp av obligatorisk undervisning som for eksempel lre svmme. Her er hijaben til hinder for at skolen skal f oppfylt sine forpliktelser overfor disse jentene.

Det er problematisk nr foreldre utver press p sine barn til dekke seg med slr eller hijab i den hensikt kunne kontrollere deres adferd og utvikling. Med denne praksisen fratas muslimske jentebarn deres rett til samme muligheter for lring og inkludering som andre barn.

4.-Helse:Det er grunn til minne om barnekonvensjonens art. 24. 3. som sier at staten skal treffe alle effektive og egnede tiltak for avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse. Tildekking av nrmest all hud kan fre til vitamin D- mangel med risiko for rakitt (skjelettsykdom) hos barn.

5.-Seksualisering. Hijab og ansiktsdekkende plagg begrunnes i islam med at kvinner skal unng vekke seksuelt begjr hos mannen. Barnehijab er derfor en misforsttt mte for foreldre kontrollere jenter p, for paradoksalt nok blir hijab en form for seksualisering av jenter. Nr staten aksepterer at smjenter skal bli betraktet som seksuelle objekter, er det et signal om at man kvier seg for ta grep som man ville gjort dersom det var etnisk norske barn. Et plagg p mindrerige jenter som hindrer deres livsutfoldelse og som har til hensikt unng vekke seksuelt begjr hos menn, kan ikke aksepteres i norske samfunn.

6.- Diskriminering. Foreldre skal bidra til gjre skolehverdagen best mulig for sine barns  lring og utvikling. Samtidig er det skolens ansvar sikre at alle barn fr samme muligheter. Skolen kan forby barnehijab av hygieniske, helsemessige og utviklingsmessige rsaker. Hvis skolen, likestillingsombudet eller staten aksepterer barnehijab, betyr det at de diskriminerer barna i religionens navn.  Dette dreier seg om barns rett til vre barn sammen med andre barn uten hindres av sitt kjnn eller sine foreldres tro.

Hvem er ansvarlig?| Det er historielst og misforsttt toleranse for annen kultur nr politikere ikke tr si nei til hijab og ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng. Det er ikke religion vi kjemper mot, men en ukultur som frarver muslimske barns rett til lik mulighet for utvikling som frie individer som andre barn. Vi m alts kjempe for beskyttelse av barna mot kamuflering, indoktrinering og tvang.

 

 

 

 

Var det verdt det?

Etter snart 26 r i Norge blir jeg snart pensjonist. Et viktig veiskille i livet gir rom for ettertanke: var flukten med barna mine fra Iran verd alt tapet.

Vi mister familien, naboene, hjemme, landet, lukten, folket, sprket. Vi mistet alt generasjonene hadde bygget opp. Vi kappet rttene og kastet grener p ny jord. Som voksen er et slikt valg dramatisk.

To individer

Hadde jeg vrt bestemor i dag i Iran, kunne jeg sagt til mitt barnebarn jeg elsker deg p persisk uten at barna s p meg med skrekkslagne yner og trakk seg bort. Jeg ville vrt den gamle bestemoren som familien hadde sltt ring rundt meg og rdfrt seg med.

Jeg tenker n oftere og oftere p alt jeg ga fra meg, fordi jeg ville leve i et demokrati: var det verdt det? Kom jeg i ml med drmmen?

For noen uker siden satt jeg meg alene i salen p kino Victoria med en kald pils i hnden for se The Wolf of Wall Street like etter satt Kronprinsparet seg p raden foran meg, med Farris i hver sin hnd. Hverdagslig kledd som oss andre. Ingen politi spore, ei heller sikkerhets vakter kunne ses. Ingen i salen forstyrret dem. Det var ikke fremtidens Kongepar som satt benkeraden foran meg, bare to individer.

Frihet og Likeverd

Gleden tok jeg med meg i hjertet p vei hjem etter filmen. Jeg hadde ftt svaret: flukten var ikke forgjeves, alt det tapte, det var verdt det. Opplevelsen betydning sank dypt ned i mitt indre: jeg er borger av et land som setter den personlige friheten og likeverd mellom alle mennesker verst.

Som muslimsk kvinne betyr det at jeg kan g p kino alene, med eller uten en pils, for ikke snakke om uten at en mann i familien min skal fotflge meg som min skalte beskytter

Som Kronprinsparet er jeg beskyttet av samme personvern, av samme sekulre lovverk. Jeg tok det rette valget i 1988 da jeg forlot mitt elskede Iran, konkluderte jeg den kvelden. Mine barn og barnebarn har sltt rtter i et fritt land. De kan nyte den selvflgelige friheten til ta personlige valg, de kan vre seg selv, si sine meninger ? hyt og tydelig, de kan leve ut sin legning, elske den de vil. For i Norge, som tidligere debatt -og kulturredaktr i Aftenposten en gang formulerte det, i Norge har vi liberale rettigheter for individet, ikke for kollektivet.

S brast gleden, Ubaydullah Hussain, tidligere leder av de voldsforherligende sharia- forkjemperne i profeten Ummah, frikjennes av Oslo tingrett for ta til orde for steining av homofile.

Ikke bare truer Hussain homofile, han forfekter at drap er en religis plikt. Tingretten begrunnet frikjennelsen todelt: 1.-) Steining var ikke ment utfrt i Norge, men i et land styrt av sharia. Alts aksepterer Oslo tingrett steining av homofile i andre land? 2.)  Hussain henviser til hellige tekster Alts aksepterer norsk jus trusler og hatefulle ytringer mot grupper dersom man kan peke p en Koranen eller hadith. Skal norsk jus virkelig definerer disse oppfordringene som hellig nr det tas til ord for drepe mennesker? Og. Skal norsk domstol opptre som en religis fortolker?

Grunnloven

For meg er individet hellig. Den norske grunnloven er hellig, de vil si denne er verneverdig. Og bde det enkelte individet og grunnloven er langt mer hellig enn religis tekster formulert for over 1400 r siden, i en annen tid, i en annen kultur og et annet samfunn.

Norsk jus skal ikke akseptere trusler mot meninger, legninger og ytringer som av noen defineres som upassende eller Haram.

Ekstremistenes ml er nettopp bruke hatefulle ytringer og vold for skremme oss til skjule vr identitet, legge lokk p vre meninger, til leve p deres premisser. Vi s den frste gang p norsk jord da skuddene falt i Dagaliveien i 1993, og William Nygaard overlevde som vet et mirakel. Vi har sett det i nyere tid, nr journalisters penn blitt forskt truet til nedleggelse: avslrende og sannhetsskende journalistikk oppleves av ekstreme som en trussel mot deres virke.

Jeg undrer meg: hvor lenge skal vi passivt vitne at disse miljene og kreftene vokser seg strre? For er det ikke som har skjedd?

For ti r siden var det kun attentat mot Nygaard og demonstrasjonen i Oslo i 1989 mot utgivelsen av Salman Rushdies bok Sataniske vers, som uskyldsrene Norge hadde opplevd i nyere tid. I r er det ti r siden Theo van Gogh ble skutt i Amsterdam og deretter fikk strupen skret over fordi  han fokuserte p islam kvinneundertrykking. For lang kortere tid siden, ble Kurt Westgaard forskt drept i sitt eget hjem i Danmark, det samme skjedde med Lars Vilks i Sverige. Vi har ingen garanti for ta ikke det samme vil skje i Norge i tiden som ligger foran oss.

Mekka midt imot

Dommen i Oslo tingsrett i februar som frifant hatefulle ytringer og oppfordring til drap pvirkes oss alle. Det handler ikke kun om Amal Aden eller gruppes legning. Det handler om retten til ytre denne legningen uten frykte hat, trusler eller vold. Det handler om kunne tale Mekka midt imot, uten frykt for at den kritiske fornuften mtes med drapstrusler som frikjennes av norsk domstol fordi det var en hellig ytring

Det handler om det norske demokratiet i tiden som ligger foran oss fortsatt skal fortjene betegnelsen demokrati.

Trusler som dette m bekjempes med den rde boken. Hvis ikke vil vi vkne en dag til et innskrenket demokrati, der liberale verdier er underlagt hellige tekster.

(Denne kronikken skrevet jeg etter Ubaydullah Hussain ble frikjent i Oslo tingrett og Kronikken ble publisert i avisen VG p sndag 16. mars 2014.)

 

 

  

 

 

Allah og vagina

Et jentebarn i Indonesia rett etter en kjnnslemlestelse. Foto: Bay Ismoyo/AFP

Jeg trodde bestandig at Allah var ufeilbar. Gjennom alle hellige vers, i alle hellige bker, hadde jeg lest og hrt at Gud/Allah er den allmektige.Alt som skjer er i hans makt. Alle hans skapninger er perfekte. Min mor sa ofte at et blad kan ikke falle fra treet uten Allahs vilje. Hver morgen vknet jeg med ordet Allah o Akbar Gud er stor. Men til min forbauselse fant jeg ut at Allah er feilbar og ikke er s stor heller. Fordi han hadde skapt kvinnens kjnnsorgan feil. Det var s feil at mennesker som er hans skapelse m ta grep inn for rette p Guds feil. Guden/Allah er ikke allmektig heller, fordi han har glemt skrive noen vers om mitt underliv i koranen eller bibelen, slik at sm guder p jorda lar meg og mine sster vre i ferd og ikke utsetter oss for det mektige barberbladet som er mektigere enn Allah.

 For rette p Guds feil er kjnnslemlestelse vanlig i minst 30 land. 200 millioner jenter har blitt underkastet den barbariske praksisen.  Hver dag blir 6000 jenter kjnnslemlestet i verden

30.000 av dem bor i Norge og 17.000 av de jentene ble kjnnslemlestet fr de kom til Norge (Inger Lise Lien)  Somalia utmerket seg som det landet med strst andel kjnnslemlestelse. I Somalia blir 98prosent av kvinnene kjnnslemlestet. Og de kommer til Norge med sin skikk og bruk:  Kjnnslemlestelse og tvangsekteskap.

Hvorfor de gjr dette?

1. For vre god muslim (sunna)

2. For kontrollere kvinners seksualitet.

3. For innvandring gjennom gifteml.

4. For bevare ukulturen og ha tette bnd til opprinnelseslandet. Hindre at de blir norske

5. Lav grad av integrering, srlig blant somaliere.

Den kende veksten av konservative religise miljer ser vi gjennom kende praktisering av tildekking av kvinner og jenter i form av hijab, burka og barnehijab. Dette er synlig, men praktisering av kjnnslemlestelse og tvangsekteskap er vanskelig se.

Konservative miljer vokser og for beskytte sm jenter fra bli utsatt for kjnnslemlestelse, trenger vi tiltak og praktisering av tiltak.

 I lov av 15 desember 1995 ,nr 74. gr det frem at det er straffbart srge for at kjnnslemlestelse utfres. Dette er en sovende lov.  En nye lov fra 1.oktober 2015, Der yrkesutvere i barnehager, skoler, helsestasjoner, NAV og aktivitetsskolen kan straffes med en bot eller fengsel hvis de unnlater forske avverge kjnnslemlestelse. Den som utfrer eller skader kvinnens kjnnsorgan kan bli straffet med fengsel i inntil 6 r. Og i alvorlige tilfeller fengsel i inntil 15 r. Loven viser hvor srdeles alvorlig vi ser p kjnnslemlestelse, men det er viktigere flge loven i praksis og ikke bare tror at loven har en virkning i seg selv.

Se direktesending torsdag:

Fra 1995 til n er det ingen som har blitt dmt i Norge etter denne loven, eller den nye loven:  Ingen av de 17 sakene rundt kjnnslemlesting i perioden 2007-til 2016 har frt til en straff. Den norske stat kan ikke gjennom nvrende tiltak stoppe lemlesting av barn. 

Myndighetene satser hovedsakelig p dialog og informasjon for bekjempe kjnnslemlestelse. Men en flere tusen r gammel sterkt rotfestet og utbredt praksis kan ikke stoppes med ord. Vi har ingen data knyttet til hvor mange jenter i Norge som er lemlestet etter at de bosatte seg her. Vi trenger et nasjonalt plegg om systematisk underskelse av barnas kjnnsorgan p helsestasjonen. Denne underskelsen er ikke mer krenkende for barnet enn bli utsatt for kjnnslemlestelse, med alle skadene som pfres barnet og hennes fremtid.

Denne underskelsen er  ikke en  gynekologisk underskelse, fordi en kan se forskjellen mellom et naturlig kjnnsorgan og et kjnnslemlestet kjnnsorgan bare ved se p huden nedentil. Det burde vre like naturlig som sjekke gutters testikler.  Til 1991 hadde vi helhetlig underskelse av gutter og jenter, men fra denne datoen ble helhetlig underskelse av jenter forbudt. Vi m oppheve denne loven fra 1991 for kunne praktisere straffeloven mot kjnnslemlestelse fra frste oktober 2015.

Helunderskelser i kombinasjon med informasjon og straffereaksjoner har preventiv effekt. Vi ser ingen effekt av kommunehelsetjenesteloven og forskrifter til helsestasjonen uten kart egge risikofaktorer og faktorer som fremmer helse gjennom samle data rundt barnet. Uten hel kroppsunderskelse av jentebarn blir datasamling og kartlegging av barnets helse ufullstendig. forebygge skader og fremme barnets totale helse har blitt fine ord p papir og tradisjonen med kjnnslemlestelse fortsetter. Vi trenger lover for beskytte naturen og en jente eller gutts kjnnsorgan er det naturligste som finnes i naturen. Alle inngrep i et barns kjnnsorgan er et overgrep mot  barnet.  

 

Gratulerer til alle eks-muslimer

Cemal Knudsen Yucel og Maryam Namazie

Organisasjonen Ex-muslims of Norway ble etablert for ett r siden. Grunnleggeren er Cemal Knudsen Yucel som er fra Tyrkia og er oppvokst i en muslimsk konservativ familie. Vi er en ateistisk, sekulrt og humanistisk protestbevegelse av tidligere muslimer og menneskerettighets aktivister.

Vr organisasjon er en del av en global protest bevegelse. I mange land har vi ssterorganisasjoner med samme navn. 

Islam har vrt som et fengsel, man kunne komme inn , men ingen tr g ut. Man er fdt muslim og dr muslim. Det minste avvik eller sprsml rundt Gud eller profeten har vrt straffbart. Imamen som satt i moskeen var mellommann mellom Gud og menneske. Han hadde totalt enevelde, makten for definere synden. Det var hans tolkning som var veiviseren.

I dag trenger man ikke ske imamen for fine svar p sprsml. I lpet av et sekund, et tastetrykk gir deg informasjon om alt. PC'n din er ikke dmmende eller straffende. Du kan sprre uten vre redd for straffen. Informasjon pner for tvilen. Som blind tro pner for religis makt. Vitenskapen lyser p mrkeste delen av religion. Vitenskapen er strste fiende av religion. P grunn av dette ble Adam og Eva kastet ut av paradiset. Eva hadde spist av vitenskapens tre.

I en verden styrt av global teknologi er vitenskapen og informasjonen tilgjengelige for mange uansett geografisk bosted. Informasjon er som solstrler i et mrkt rom. I menneskesynet. 

 

Mange muslimer er utdannet og har tilgang til nett, de leser og de tviler p det som er skrevet i Koran eller Hadithene. De kom p et punkt som de nsker bli ferdig med blind tro p islam. Men det er vanskelig konvertere eller bli ateist. De som forlater islam blir kalt fra fallende og har blitt straffet med dden. Men i virkelighet er islam ikke noe falle fra. Det er et menneskelig valg basert p viten. Det forskjell mellom fallefra eller forlate. Ord fra fallende har en negativ betydning og ordet er juridisk bruk for gi straff i form av henrettelse eller fengsel.

I dag kan de som har forlatt islam kalle seg eks-muslim og st fram for gi mot til de andre tvilere som fler seg helt alene og redde. Eks-muslimer er mange tusen mennesker i mange ulike land, men mange tr ikke st frem p grunn av familien eller forflgelse eller straff. Ex-muslims of Norway var ndvendig for gi et ststed for de som forlater islam og for normalisere at man kan velge sin religion eller forlate religion.

Vi har vrt en minoritet som ikke hadde sttte, talerr, eller et samlingsted for lenge bde her i Norge og resten av verden. N er det p tide st fram i offentligheten. Hvert fall her i vesten.

 Ex-muslims of Norway som er et r gammel n, har skapt et ststed og samlepunkt for de som forlater islam. Vi sttter andre eks-muslimer i verden og har kontakt med dem gjennom nett og p internasjonale seminarer. Vi utveksler erfaring og kunnskap. Sster organisasjoner i muslimsk land lever under jorden. En av dem har over 100.000  medlemmer p Facebook og er fra Pakistan.

Pakistans regjering har tatt oppgaven med utrydde dem. De har stengt Facebook sidene og gruppene. Flere av de dministratorene arrestert og mange de andre i rmmen. To av vre viktigste medarbeidere sitter n i fengsel og venter p ddsstraffen etter blasfemiloven som Muhammed Tahrir-ul-Qadri som str bak. Denne mannen som har reiseforbud til mange land, men ikke i Norge. Han kom nylig til Norge og Sverige og moderate muslimer str i k for kysse hnden hans.

Vr organisasjon har seks styremedlemmer. To av dem lever i skjul og kan ikke st frem med navnet sitt. Vi jobber alle frivillig. Vre ressurser er vre medlemmer. Vi tenker ikke p verken sitte ved bord med de uddelig eller statelige sttte. Vi er politisk ukorrekte. Fordi for oss er vre medlemmer viktigst av alt. Ex-muslims of Norway best av frivillige og engasjerte folk. Styremedlemmene er fra ulike muslimsk land med muslimsk bakgrunn blant annet fra Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Syria, Kurdistan. Vi kjenner islam inn og ut. Vi kjenner folk som snakker med to tunger, vi kjenner ulver i freklr, fordi vi vet hva islam er. Vi vet at islam er ikke fredens religion.

Vi er ett r gamle, men vi har gjort veldig mye i lpet av den korte tiden. Vi har ikke ftt statlige sttte som andre organisasjoner som styres av kvinner med hijab og menn i skjegg, men vi har ftt mye sttte av vre medlemmer og folket. Det har vrt helt fantastisk se tusener av etnisk norske som sttter vr sak og motiverer oss. 

Vi har Facebook og nettside. Vi skriver kronikker og mye informasjon om islam p vr nettside. Vi er mot islam, men ikke mot muslimer. Fordi islam er ideologi, men muslimer er mennesker. Vi prver gi mest mulig informasjon om den farlige ideologien for beskytte individet. For skape kritisktekning hos muslimer overfor blind tro. Fordi individets frihet er vrt ml. Frihet til velge religion eller ikke religion. Vr organisasjon er politisk nytral. Vi sttter politikere som sttter vre kampsaker som aldersgrense for bruk av hijab, forbud mot burka, kjnnslemlestelse, forhudlemlesting, kvinneundertrykkelse, barnebrud, tvangs- /arrangert ekteskap, sharialov, offentlig sttte til moskeer, nytral samfunn rel utenigise symboler i offentlige etater.

Vi jobber for integrering gjennom et nytralt samfunn. Vi er for absolutt sekularisme. Vi er mot rasisme p like linje som vi er mot islamisme. Vi nsker fremme og utvikle humanisme ogs i muslimske miljer. Og vi deler kronikker som sttter vre saker p vr Facebook side uansett hvem som har skrevet dem. Vi mter politikere som nsker ha innspill fra oss. Saken er viktig for oss, ikke personen eller politikeren. Vi er imot all form for umenneskelige handlinger, diskriminering og overgrep som skjer i religionens navn. Vi str for hvert ord. Vi er stolt av vr organisasjon og vi tler all motgang fordi vre eks-muslim er utfordrende og farlig. Men vi fortsetter vr vei og vi pner veien for neste generasjon.

Kort oppsummering av det vi har gjort i lpet av ett r:

*Styremedlemmene i EX-MN har skrevet flere titalls artikler og kronikker i media.

*EX-MN har bidratt til samfunnsdebatten med opplysning og kritikk via sin Facebookside og hjemmeside som nr over 100.000 personer ukentlig.

*Arrangert tre seminarer, om ex-muslimer, jdehat og rituell omskjring av gutter.

Gjestedeltakere p: 

*Debattpanel med Ahmadiyya Muslimer (panel)

*Nettavisens seminar

*Internasjonal konferanse om ytringsfrihet og ex-muslimer i London (panel)

*Demonstrasjon mot tvangsekteskap (apell)

*Demonstrasjon mot blasfemilovene i Pakistan foran den Pakistanske ambassade i Oslo(apell)

*Segerset seminaret (deltakelse)

*Mte med Utenriksdepartementet om blasphemi lovene i Pakistan

*Mte med Innvandrings og Integrerings minister Sylvi Listhaug (2 ganger)

*Tre foredrag

*To mte p Stortinget

*Intervjue med den Franske avisen Le Monde

*intervjuer Minerva, Aftenposten, Er lik Oslo, Fri Tanke, Utrop, Fri Tanke 

*Skype-intervju med journalister fra Australia og USA

*Lansert hjemmeside

Kommende arrangementer som er ferdig planlagt:

*Kjnnslemlestelse - tortur og forbrytelse / Oslo 31.08.2017

*Kampen mot Tvangsekteskap i Norge / Trondheim 21.09.2017

Lily Bandehy. nestleder i Ex-muslims of Norway

 

Hvor er feministene i kampen mot barnehijab?

Asian Muslem girl, plays grass flower.
Foto: Istock

I gr i 11-tiden sto jeg p Helsfyr bussholdeplass og ventet p buss 401. En mor med en gutt og to jenter p ca. tte og tre r ventet ogs p bussen. Gutten var normalt kledd med bukse og kortermet t-skjorte. Begge jentene hadde bukse, lang kjole og hijab. Den minste jenta p tre r lekte mens hun lp rundt moren. Underveis kom hijaben stadig i veien i ansiktet hennes. Hennes lille hnd prvde dra hijaben bort fra ansiktet. Det s slitsom ut, og tok konsentrasjonen bort fra leken.

Den lille familien minner meg om andre steder i Oslo. De minner meg om Sognsvann, Hvervenbukta, Ingierstrand. Alle steder der far og snn gr rundt i bar overkropp, mens de koser seg i vannet. De er glade og stolte over seg selv, sin mannlighet og kan vise frem kroppen sin. Mens dette skjer m mor og dtre sitte pent og se ut over havet. Den lille jenta fr ikke oppleve samme glede som sin bror. Ingen sol p den lille kroppen. Hun bor i et land med lite sol og mangel p vitamin D er ofte et stort problem for slike som henne. Hun skal lre seg sine begrensinger fordi hun er kvinne, og at hun aldri vil f samme rettigheter som sin bror. Hennes kropp er en synd. Indoktrinert fra tidlig fase slik at aldri hun kan finne veie til den normale identiteten sin. Til det som hun er egentlig.

Hret hennes kan gjre den allmektig gud sint. Dette er en gud som lar alt ligge, og som bruker all sin tid p passe p hvert hrstr til millioner av kvinner. En gud som sitter med registreringsboka og setter en rd strek p hver eneste kvinne og jentebarn som viser hret frem. Det er en stor og krevende jobb. Nr den mektige guden ikke har tid til annet en kvinners hr, er det ikke rart at alle muslimske land brenner i helvete uten at deres allmektige gud lfter en finger.

Det var ikke snn da jeg kom til Norge, men det ble verre og verre med tiden. Frst begynte voksne kvinner, etter hvert gikk det til inkludere jenter og til slutt ogs barn. Fra 2006 fikk islam stor makt over samfunnet. Islam har blitt s dominerende at Norge m ofre sine verdier om barnerettigheter og likestilling. N ser vi sm jenter med hijab over alt - p lekeplassen, stranden, skolen, kjpesenteret og bussholdeplassen. Og snart som programleder for NRK. Staten ser bort fra sin ansvar mot barnerettigheter. Barn er barn, de har ikke noe valg. For en jente p tre r vet ikke hvordan hun kan ta valg. Mor og far tar valget for henne. Omskjring av guttebarn og hijab p jentebarn er begge overgrep. Begge er vold mot barn.

Disse barna er norske barn. De er fdt her. Hvorfor gr vi i en kollektiv taushet over disse overgrepene. Barnehijab, som Lena Larsen skrev for mange r siden i Klassekampen, har ingen rot i Islam. Barnehijab er ogs i seg selv uislamsk. Barnehijab er mot barnekonvensjonens paragraf 13. Men vre politikere tar hensyn til foreldre, og overser barnas rettigheter. De overser overgrep mot barn. Barnehijab tar barndommen fra disse sm jentene. Barnehijab indoktrinerer jentene fra barndommen, og bestemmer at deres kropp, hr, flelser er synd, at de ikke er likeverdig sin bror.

A young woman walks along the shore of the Persian Gulf with her child, against the background of an orange towboat standing on the shallows.
Foto: Istock

Barnehijab gjr en trerig jente til et sexobjekt, og redusere alle muslimske menn til perverse. Budskapet for hijab er at kvinner dekker hret for ikke forstyrre mannens nrhet til gud. Med andre ord at mannen ikke skal bli opphisset seksuelt. Og nr et lite barn gr med hijab betyr det at hun skjuler hret fordi hennes hr kan vre seksuelt opphissende for menn.

Vre politikere er tause. Statsministeren deltar p Eid-feiring, der menn og kvinner sitter adskilt. Statsministeren besker koranskoler der sm jentebarn sitter med hijab. Johans Gahr Stre roser bruken av hijab. Dronning Sonja besker moskeer tildekket med skjerf p. Det er moskeen som str bak indoktrinering av denne tankegangen at kvinners hr er synd og skal tildekkes. I moskeene er jentebarn nede i nirsalderen sett p som en voksen kvinne, og klar for gifte seg. I moskeene blir det lest sataniske vers som undertrykker kvinner. Ved at slike som Jonas Gahr Stre og Dronning Sonja besker moskeene, blir det som en aksept av barnehijab, barnebrud og undertrykkelse av kvinner. Deres aksept av kjnndiskriminering.

Gjennom mange r har vre kjre statsministere og politikere gitt sttte til moskeene og det religise miljet. Dere har ikke nok kunnskap om islam. Dere har gitt alt, og en overdose av toleranse. Hva har skjedd? Har vi gtt baklengs innenfor kampen for likestilling og ytringsfrihet? Skal vi fortsette tolerere at sm barn mister barndommen sin? Tolerere at at sm barn lrer seg bli undertrykket av menn? Lre seg fle at de ikke er verd like mye som sin mann? Lre seg ikke leke, synge, danse, g p bursdager, klasseturer og skoleturer fordi de er jenter? Lre seg at folk skal sees bak en gardin av religisitet, og ikke tanker og handlinger. 

Hvorfor er alle tause mot overgrep mot muslimske jenter? Er dere rasister?

Nr caps i klasserommet er forbudt, hvorfor er da hijab tillatt? Fordi det er forskjell mellom Kari og Fatima? Fordi Kari skal beskyttes mot alle typer overgrep. Kari skal vre barn og utvikle seg gjennom lek og lring. Overgrep av Fatima skal tolereres av politikere, lrere og folk p gaten. Fordi Fatima er muslim? Er de ikke rasister de som ikke tr stoppe bruken av barnehijab, fordi de ikke vil ta i noe som har med islam gjre? Fordi de er redde for bli kalt rasist, islamhater eller miste velgeren fra det muslimske miljet. 

Disse menneskene ofrer den lille jenta for en valgseddel. Venstre og feminister, hvor er dere? Hva har skjedd med deres sosialistiske syn? Likestilling for alle kvinner. Fatima er norsk. Fatima trenger beskyttelse. Fatima er ikke likestilt som sin bror. Er det nok med ta p seg rde strmper og rd leppestift? Hvor er deres samvittighet og engasjement for overgrepet mot Fatima, og mot alle andre muslimske jenter? Hvor er deres lojalitet mot disse jentene?

Dere skriver til meg at dere er imot barnehijab, men at et forbud ikke er riktig. Over tretti r med tomsnakk og toleranse, hvor langt har dere kommet? Har det blitt flere med barnehijab eller mindre? Fantes barnehijab for ti r siden, og hvordan er det i dag? Dere snakker om dialog, men dere glemmer at dialog m baseres p kunnskap om dialogpartneren og preget av troverdighet til den man har dialog med. Nr dere partner snakker med to tunger og hans kunnskap er basert p islamisme. Hva oppnr dere? De som du nsker ha dialog med ler av dine ideer, ler av menneskerettigheter, ler av likestilling.

Vi har forbud mot ryking i det offentlige rom og aldersgrense for alkoholkjp, s hvorfor har vi ikke en aldersgrense for hijab? Dette gr bde psykisk og fysisk utover disse sm jentene, for ikke snakke om deres fremtid. Ved ikke gjre noe aksepterer dere at barna vokser opp i et glasshus, som bare blir vanskeligere knuse med tiden. Disse barna vil etter hvert venne seg til kjnnsdiskriminering. 

 Det er p tide at vi str sammen og gr for et forbud/aldersgrense for barn, frem til de har fylt 18 r. Uansett hvilket parti som fremmer et slikt forslag s m vi sttte dem. For det er ikke partiet som er viktig - det er barnet. Vi m slutte med kollektiv taushet av overgrep mot barn - uansett om hun heter Kari eller Fatima.

Min vei ut av volden

Shabana Rehman skriver i sin bok jeg kledde meg splitter naken og malte kroppen min med det norske flagget. Den samme kroppen som av selvforakt ikke ville reise seg opp av sengen. Den samme kroppen som l forsltt i et parkeringshus i Oslo sentrum og som slepte seg hjem til ungdomshjemmet med blveiser. Kroppen som krp sammen i vitneboksen av skam over ha blitt misbrukt. Den samme kroppen som hadde reist seg og sagt ja til fortsette leve. Den kroppen stilte jeg opp med, avkledd, men pkledd min verdighet, fullt offentlig i Dagbladet magasinet, ikke som et offer, men endelig som en stolt og fri kvinne

Dette er kjernen i boka hennes. Det er hele livshistorien hennes i korte trekk. Det er dette som fr mitt hjerte til danse av glede av vre kvinne. Shabana Rehmans bok m leses av alle kvinner, spesielt de som st mellom to kulturer. Denne boka fr meg til kjenne p stoltheten over vre kvinne.

Jeg leste boka ?Blveis? med mange trer, med grte sammen med Shabana nr hun fikk juling av Amir. Jeg grt sammen med henne nr hun danse macabre med livet, jeg grt med henne nr hun satt p rommet sitt p ungdomshjemmet etter aborten. Jeg tenkte sammen med henne p barnet som ble ikke fdt, fordi moren var et barn selv. Jeg kjente henne smerter etter at hun ble voldtatt av han som skulle beskytte henne. Jeg kjente p Shabanas angst i vitneboksen. Jeg kjente Shabanas angst p vei til terapeuten. En jente reiser seg fra asken som en fniks. Like sterk og like stolt.  Jeg kjente henne mye bedre med denne boka og jeg tar hatten for henne.

Man er et offer s lenge man selv vil vre det. Dette er budskapet til alle kvinner rundt i verden som har blitt sltt ned, til alle kvinner som har blitt voldtatt, til alle kvinner som blir undertrykket av religion eller kultur. Den eneste som kan knuse kjettingene er deg, med finne veien, med forst at du er like mye verdt som din mann, far eller bror. Med forst at du er skapt fri til leve fri.

Shabana Rehmans skildring av sitt liv og hennes kamp for fortsette leve, for bygge en trygg fremtid for seg selv og andre, for bli den hun er Jenta som lftet Mulla Krekar er en veiviser for alle kvinner uansett bakgrunn eller religion.  

Hun har vrt ute i runddansen, med vold, stoff, voldtekt, angst og forakt for kroppen, men hun er ikke offer. Hun trker trene, hun tar sin skjebne i egne hender.  Hun blir den som hun er en offentlig stemme, en sterk stemme som hele nasjonen hrer p. Gjennom sin livsskildring stiller hun mange personlige og samfunnsmessige sprsml som er tidlse. Og hun har svaret ogs.

Henne bok Blveis er viktig. Ikke bare for kvinner men for alle som jobber med mennesker.  Spesielt de som jobber med ungdommer, p krisesenteret, i politiet og lrere m lese den. Alle som jobber i offentlig sektor m lese den. Alle br lese denne boken. Noen bker forandrer deg litt - gir deg en ny innsikt. Noen bker er rett og slett et lite bidrag til at du som menneske vokser og blir klokere. Blveis er en slik bok.

 

Anti Islam?

Holy Koran
Licensed from: egypix / yayimages.com


I dag er det ikke ndvendig bli innlagt p en psykiatrisk avdeling for f en psykiatrisk diagnose. Ordene paranoid, psykopat, sosiopat blir sleng rundt omkring som aldri fr, og en skulle tro at hvem som helst var kvalifisert for stille en diagnose. Over de siste ti rene har det ogs tilsynelatende dukket opp en ny diagnose; Islamofob.
Vi kjenner alle til ordet fobi, og vanlige symptomer er hjertebank, svette, uro, kvalme, magesmerte og pusteproblemer. Men jeg vil anta at f sliter med slike symptomer ved kun se en muslim, og undrer derfor over bruken av ordet Islamofob. 
Det virker meningslst definere et begrep som ikke har noen rot i virkeligheten, kun for sette Islamkritikere i en bs og gi munnkurv til de som tr kritisere Islam.
Jeg kjenner p f av de symptomene nevnt over nr jeg ser en muslim. Som anti-Islamist respekterer jeg fortsatt personen bak troen, ja uansett hvilken pkledning, tro eller religion hun/han har. Jeg er anti Islam i klar tekst, men ikke antimuslim. Muslimer er frst og fremst ofre, spesielt kvinner og barn.

"Hvorfor muslimer ville vrt lykkeligere uten islam: vold mot kvinner, homofobi, Sharia, humrls kontrollmani, terrorisme og fiendtlig holdning til forskning og utdannelse". Richard Dawkins.   

Jeg er imot ideologien, og ikke selve mennesket som tror og praktiserer. Islam er ikke bare en tro.

Islam uten politikk er ingenting Imam Khomeini

Islam er politikk, og politikk er Islam Imam Khomeini

I en statsmakt er makten fordelt mellom tre maktinstanser. Stortinget er lovgivende, bevilgende og kontrollerende mak. Regjeringen er den utvende makt - regjeringen har ansvar for iverksette Stortingets vedtak. Domstolen er den dmmende makt. Det m vre en maktbalanse mellom de tre matkunstenes i en demokratisk stat. Alle de tre maktene finnes ikke i en islamsk stat. De baserer seg p Sharia.. 

Sharia er ikke skrevet av et menneske, og det er Gud som er den lovgivende makten. Sharia-loven er fastsatt og skal aldri forandres, nettopp fordi det er Guds lov. Alt fra familie-lovgivning, hvordan styre et samfunn, hvilke straffemetoder som skal iverksettes og behandling av krigsfanger, kvinner, barn og arv - alt er nedskrevet og bestemt, og hverken kan eller skal forandres. Guds lov er perfekt fordi Gud er fullkommen - noe mennesket ikke er. 
Guds lover er over alle menneskelige lover, og de som har i oppgave iverksette Sharia-loven har ikke som krav vre utdannet jurist. En trenger heller ikke opptre lojalt ovenfor menneskets rettigheter eller lover skrevet av mennesket selv. For her er det nok at en har lest Koran og Hadithen. 
Religislederen er verste kommandr for bde politiet og det militre. Lovgivende makten er Gud og domstolen er imamer. Islamsk lov og ideologi tar ingen hensyn til menneskets natur og behov, og heller ikke hensyn til kongedmme, nasjonen eller annet enn den verste religise leder.

Som Imam Khomeini sier, Islam uten politikk er ingenting.


Islam er en politisk ideologi likt som fascisme og nazisme. Jeg er anti Islam p samme mte som at jeg er anti fascisme. Men dette betyr alts ikke at jeg er imot eller hater alle mennesker som er muslimer. Men min lojalitet er hos lover som er skrevet av oss mennesker.

Jeg vokste opp med Islam under Sjahen og Khomeini, og leser til daglig det som rrer seg i den muslimske verden. Jeg har ftt nok av det islamske kvinnesynet, av barneekteskap, hvordan arv fordeles og hvordan det forbyr en kvinnes kropp, hr og stemme. Jeg har ftt nok av vre vitne til at en kvinne kan bli behandlet som et umyndig individ. For meg er det forkastelig at en jente p tre r kan sees p som et sex-objekt og skal g med hijab.

Jeg ser p kvinner som mennesker med samme rettigheter, fornuft og flelser som menn. Islam har redusert meg og andre kvinner til bli et kjnnsorgan, som skal gi nytelse til mannen og fde av ny arbeidskraft eller krigere. 
Jeg som kvinne er ikke et redskap som en mann skal eie. Ingen skal f mulighet til misbruke sin posisjon til ta nytte av meg, ei heller bruke og kaste meg til bytte av en nyere utgave ved behov.

Jeg er et individ - er det vanskelig for deg som menneske, politiker, sosialantropolog, profet eller Gud forst?

Hvordan kan du sttte en ideologi som diskriminerer meg i mitt fulle og totale?

Erna Solberg og Jonas Gahr Stre, dere som selger mine rettigheter mot en stemmeseddel, er dette vanskelig forst? 
Hvordan kan dere tie mot direkte overgrep av barn i det islamske navn?

Jeg ser p kvinner som et selvstendig individ. Jeg trenger ikke bli forsrget - hverken av en far, mann eller bror. Jeg kan bestemme over kroppen min, hret mitt, jobben og personlig konomi. Jeg kan danse, synge og snakke hyt - uten vre redd for Gud eller en mann.

Min rett og frihet til vre kvinne er over alle Guds lover.

Jeg er anti Islam fordi jeg er en kvinne med fornuft. Islam er en politisk ideologi som er farligere enn alle andre politiske ideologier vi kjemper imot. Islamsk ideologi er kompromisslst og fastsatt en gang for alle. 

Amputer Islam fra politikken ved f islamske tegn og uniformer ut av det offentlige rom. Vi trenger et nytralt samfunn der mennesker kan vre mennesker. Islamske uniformer grupperer vrt samfunn basert p religioner. Nazistens uniformer og tegn er forbudt, og det burde ogs islamske uniformer bli. Jeg er anti-Islam p grunn av det islamske menneskesynet mot kvinner, barn, homofili, ateister, humanister og andre religioner. Jeg er anti islam p grunn av en umenneskelig ideologi grunnfestet i Koran og Hadithen.

Kalle meg gjerne anti-Islamist fordi er jeg det, men ikke Islamofob, for jeg diskuterer ikke et begrep som er uten betydning.

 

 

 

Amputering av kvinnen

Lily Bandehy (i midten) sammen med Oslos ordfrer Marianne Borgen og Lilys snn Tooji under rets Pride-feiring.


Da jeg kom til Norge hsten 1988 var det ikke noen med burka her. De siste rene har burkaen farget det offentlige rom her og der. Burkakledde jenter fikk stipend til dra til skoler og holde foredrag. Etter hvert dukket de opp med helt tildekkedee ansikter p NRK-debatt og programmer. Mange aviser og NRK prvde normalisere burkaen i det norske samfunnet. De klarte normalisere hijaben og n var det tid for burkaen. Vi blir pvirket bevisst og ubevisst av det som vi blir servert gjennom media. I 2017 ble en burkakledd jente ansiktet til Islamsk Rd Norge. Det var ikke noe rart med det fordi IRN er en konservativ organisasjon med to ansikter. N hadde de avslrt seg.

Jeg tenkte mye p hvordan det er g i burka, spesielt i sommervarmen. Hvordan ser jeg folk utenfor og hvordan reagerer folk p meg med burka? S jeg bestemte meg for g med burka p lrdag da jeg skulle danse med min snn p Pride. Jeg tok burkaen, dekket ansiktet og gikk en time i stua for venne meg til det. S dro jeg ut for ta bussen. Men p hodeplagget hadde jeg regnbue. Det var ikke mye reaksjon fra etniske nordmenn. P bussen trakk ingen seg vekk fra meg eller sa ubehagelige ord. Noen norske borgere med annen bakgrunn reagerte med stirre p burkaen og Pride-symbolet. De flte at noe ikke stemte.

To ting var plagsomt vanskelig med burka p. Frst var varmen plagsom, og for det andre: jeg kunne ikke drikke vann eller spise uten lfte p hodeplagget. Det gikk greit etter hvert. Jeg lot vre spise is. Det kunne blitt svrt vanskelig  slikke p en diger softis. Men utover dagen kjente jeg ikke kroppen min. Jeg hadde ikke noen kropp tenke p, som om jeg ikke fantes. Jeg var  totalt usynlig. Ingen kunne vite hvem jeg var, hvordan jeg s ut, eller hva jeg hadde p meg under den svarte burkaen. Det ga meg frihet p en merkelig mte.

Det var ikke en verden utenfor meg. Fordi jeg var ikke en person med kropp, bein, hr eller noe tilgjengelig. Det var ikke tosidighet mellom meg og de andre rundt meg. Jeg var fysisk amputert, til bare synet. De delene som jeg hadde vokst opp med, de delene som hadde dannet Lily, de som folk kjente, var borte. Frihet og tomhet p samme tid.



Jeg begynte tenke: Det er ikke rart at i muslimske land tvinges kvinner inn i burkaen, til og med straffes med dden hvis burkaen ikke er p plass. Mennene bruker alle brutale straffemetoder til f kvinnen i burka. Fordi under burkaen blir kvinnen usynliggjort, tilintetgjort for andre og for seg selv. Nr hun er alene med sin mann, der mannen trenger henne bare for seg selv, fr hun lov ta burkaen bort. Der blir hun synlig for en bestemt person som trenger henne for sin del.

Men burkaen gjr noe med kvinnen selv ogs. Hun blir usynlig for andre og seg selv. Min flelse av at jeg ikke hadde kropp, var spesiell og vanskelig for meg forst. Fordi jeg har vokst opp med kroppen min. Jeg hadde vendt meg til det fysiske meg, som min sjel. Men de som tar p seg burkaen fra ung alder eller p en eller annen mte blir tvunget til g med burka eller velger g med burka, venner de seg til dette? De kjenner flelsen av frihet nr de er usynlig for seg selv og andre nr de ikke har kropp. De har lrt at kvinnekropp og hr er synd. De har lrt at de er de utvalgte, de som kommer til paradiset, de som blir likt av Gud og hans menn p jorda. Burkaen gir flelse av frihet, frihet av kropp, frihet av synd. Burkaen gir makt til de som definerer synd.

Burka er en total amputering av kvinnen. Dette plagget er urettferdig, umenneskelig og vi kan begrave det med de muslimske lrde som har funnet p det. Jeg nsker sterkt et forbud mot alle typer klr som amputerer kvinners kropp og hr. Jeg fler meg fullkommen nr jeg er meg selv, som gud har skapt meg.  Aldri en time med burka p. Jeg vil ikke venne meg til det. Jeg vil ikke la burkaen blir min frihet. Fordi denne friheten er den samme friheten som nr en ligger i graven. Mrk og svart. 

 

Tvangsekteskap / arrangert ekteskap

 Asian wedding
Illustrasjonsfoto: Istock

For noen r siden var jeg nattoversykepleier p et sykehjem, en jente jobbet der. En pen, smilende og meget plitelig arbeidsom jente. Hun samlet alltid det ravnfargede hret i en hestehale. Vi to hadde god kontakt. Midt p natta kunne vi ta en prat over en kopp kaffe. En natt fortalte hun at hun skulle reise til hjemlandet for gifte seg med en fetter. Jeg frardet henne det, men hun sa: Jeg hadde et valg. Foreldrene mine har kommet med seks bilder av mine fettere. Nr jeg kom til Pakistan kunne jeg se alle seks guttene og velge en.

Hun reiste, giftet seg og jobbet som fr, til import-fetteren kom til Norge. Det tok ikke mer enn noen uker fr vi s forandringer. Hestehalen var bort. Hret var over mesteparten av ansiktet. Smilet, gleden og kraften var borte. Hun sluttet midt i sin universitetsutdanning, sovnet p vakten. En kveld dro jeg hret hennes bakover for se ynene hennes. Jeg s blmerker under ynene og p halsen. Hun s meg p meg i en skygge av trer. Hun mtte slutte hos oss. Hun ringte ett r senere. Jeg ba henne skille seg. Hun sa: Det er umulig. Jeg kan kun bli skilt hvis jeg ligger i graven.

Mahmood studerte medisin. Han hadde en iransk kjreste, de bodde sammen, de var forelsket i hverandre. Han ble tatt med til sitt hjemland tre ganger. To ganger klarte han rmme fra et arrangert ekteskap. Tredje gangen mtte han komme tilbake til Norge med importkona. Kona bodde i samme hus som familien til Mahmood. Hvor mye kjrlighet hun fikk fra Mahmood var ikke viktig. Hun var der, men hvordan hun hadde det spilte ingen rolle. Mahmoods dobbeltliv var det ingen som snakket om. Mahmood sluttet p medisinstudiet. N har han to barn og han sitter i fengsel. Mahmood er fdt i Norge, og far jobber og snakker godt norsk.

Ali var innlagt p vr avdeling med diagnosen paranoid schizofreni. Alis familie er rik, meget integrert. Far og de to sstrene hans jobber og alle snakker norsk. For ett r siden mtte Ali gifte seg med en jente valgt av familien. Jenta bor hos familien til Ali, passer p hans gamle bestemor og hjelper Alis mor med mat og husarbeid. Ali har norsk kjreste og vil ikke g samme med faren til politiet og undertegne papirene for at kona kan fortsette vre her. Jeg har blitt blandet inn som Alis talsperson. Far er bestemt. Ali m beholde kona, men han kan ha norske kjreste ogs. Det er ikke noe problem. Ali trenger ikke sove p samme rom som kona. Men Ali m vre med far og undertegne papirer. Dette ekteskapet er en kontrakt mellom to familier og ingen kan komme seg ut av den.

Jeg kan beskrive episoder av livene til tusenvis av dem som jeg kjenner fra mitt land og mange andre land, som bli limt til et falskt ekteskap p grunn av foreldrene sine. Som forelder setter de to vinduer i en murvegg. Vinduene kan ikke n hverandre. De er pynt, en pynt p familiens re. Pynt p foreldrenes re. De kan aldri rive seg ut av murveggen. Hvis en av dem rev seg ut, vil hele veggen raser sammen. De m vre der, et sted som de ikke har valgt. Mennesket blir redusert til en ting. Umyndiggjort. De blir gjort til objekter, de kan ikke bestemme over sitt eget liv. Ikke i de timene som de bli viet og ikke i rene etter. Tvangsekteskap/arrangert ekteskap er et liv i tvang.

De har ikke valgt partneren sin, men de m dele seng med, dele kroppen med, denne personen, uansett om de hater eller liker personen. Det eneste som binder de to sammen er maktlsheten over sin skjebne. Over sin ulykke. Og senere kommer barna, hva lrer de?  Hvilken kjrlighet lrer barna av to passasjerer som sitter ved siden av hverandre p et tog som m kjre uten et eneste stopp, eller en mulighet til bytte plass eller bare st?

To ulike mennesker som sitter spikret p to stoler ved siden av hverandre. Lrer barna deres kjrlighet eller skjult bitterhet? Barn forstr blikk og mheten mellom sine foreldre. Barna blir menn og lrer seg leve i et dobbeltliv som sin far. Jentene blir kvinner og lre seg dele seng med en mann uten fle noe for ham.

De guttene og jentene kan bo hvor som helst i verden. De kan ha hyeste universitetsutdannelse. De s integrerte ut, men de blir tvunget til akseptere tvangsekteskap. De kan til og med forsvare denne kulturen med kalle det arrangert ekteskap, for gjre det mer spiselig i Europa. For bedra seg selv og andre.

Men arrangert ekteskap og tvangsekteskap er det samme. Du kan kalle det hva som helst. Hva du kaller det har ikke noe si, innholdet er det samme. At to individet blir presset til bo sammen resten av livet. Du kan ikke velge den du er forelsket i og du kan ikke velge skille deg heller. Dette er en livstidsdom. Dette er en livslang kontrakt mellom to familier, to klaner og ingenting kan stoppe dette. Det er re. Familiens re er viktig, Klanre er viktig. Kollektivet er viktig. Individets behov, legning og frihet finnes ikke.

I noen tilfeller kan det fungere, at de to utvalgte gifter seg, fr barn og blir glade i hverandre eller vende seg til hverandre. Men de mister den optimale forelskelsen, de mister oppleve noe unik, noe som sjelden skjer i et menneskets liv. Bare fle at du ikke har noe valg er vanskelig.


I tvangsekteskapet har mannen det kanskje litt lettere, da han kan ha en elskerinne ved siden av ekteskapet. Hvis vi ser bort fra de indre konflikter i ham. Kvinnen har ikke denne muligheten, fordi i kulturer som praktiserer tvangsekteskap er kvinnens seksualitet forbudt. Kvinnen er en felles re. Hun skal vre datter, mor, eller kone. Hun har ingen plass til seg selv eller sitt begjr. Hennes begjr er synd og skal straffes med dden.


Tvangsekteskap er noe som gr ut over alle menneskerettigheter. Tvangsekteskap er ofre individet for en kollektivet re. Tvangsekteskap finnes i Europa, fordi kulturen som er basert p streng religisitet, basert p islam og klankultur lever i Europa. Fordi reskulturen fr sttte fra moskeen og det religise miljet. stoppe tvangsekteskap er statens jobb. Staten er ansvarlig for beskytte individet fra overgrep. Tvangsekteskap er overgrep fra foreldre mot barnas liv. Og staten svikter. Nr norske statsledere lfter opp konservative krefter i det muslimske miljet og de ikke tr  kritisere islams mrke sider kommer tvangsekteskap til leve videre i Norge ogs. 

 

Tre rs fangenskap

 

Hispanic Mature screaming at her wife
Illustrasjonsfoto: Istock


Klokka er rundt ni p kvelden. Vi hrer en kvinne skrike. En mannlig stemme banner p norsk. Han er kjent. Nr han drikker blir det brk, og han mishandler kona si. Naboene har ringt til politiet. Vi er alle bekymret. Politiet kommer og etter hvert finner de den vettskremte damen midt i buskene langs veien.  Det tar ikke mer enn noen dager s ser jeg henne tilbake i hagen hvor hun holder p rydde og vaske. Jeg hilser og smiler. Hun prver smile tilbake. Hun kan ikke norsk. Hun er fra Filippinene. Mannen er oppe i alderen og hun er den tredje kona hans. De andre har klart komme seg ut med livet i behold. Jeg tenker mye p henne. Hvorfor hun er her? Hvordan livet hennes var i hennes eget land nr hun mtte gifte seg med en ukjent mann og flytte hit uten ha noe kjennskap til sprket, landet eller lovverket.  

Hun er her p grunn av trersregelen som pner veien for lovlig slaveri og misbruk av et menneske i nde. Hun har en jente p 14 r ogs. Hun nsker f henne hit. Hun er redd, ikke for at mannen skal drepe henne, men for at hun skal bli kastet ut av Norge, og for at hun ikke fr datteren hit. Mannen har makt og han kan misbruke makten s langt han vil. Denne trersregelen skaper ubalanse i dette partnerskapet.

I A-magasinet den 9. juni 2017 str en lang rapport om Belt og moren. Belt var bare tolv r gammel da han kom til Norge fra Thailand etter at moren hans hadde giftet seg med en norsk mann. Mor jobbet om natta p en bensinstasjon. Snnen sov hos henne fordi han var redd for stefaren som drakk seg full og mishandlet dem psykisk. Han og moren ble drept av Belts stefar.

Dessverre, det er ikke bare Belt og moren, det er tusenvis av kvinner fra Filippinene, Thailand, Vietnam, China, og mange andre land som flytter til Norge for gifte seg med norske menn. Og mange av dem har med seg barn eller barna kommer litt senere. De drmmer om et bedre liv for seg og sine barn. Men mange av dem blir sexslaver, utsatt for psykisk og fysiske vold. De er kvinner i en meget srbar situasjon som blir avhengige av sin mann for kunne f opphold her.

De som jobber i UDI eller UNE mter veldig f av disse kvinnene. Det finnes et unntak fra trersregelen som gjelder for dem som blir mishandlet. Men hvor mange kjenner til dette unntaket? Jeg bodde i over 29 r i Norge og visste ikke om dette fr jeg begynte jobbe p dette feltet. Det er en lang vei g gjennom lang saksbehandling i UDI og en sjanse ta. Trersregelen pner for at kvinnene blir tvunget til vre i et forhold hvor partnerne ikke er likeverdige. Disse kvinnene m g p t hele tiden og tle all nedverdigende behandling i tre r for f opphold.

 Det m gis opphold til disse kvinnene p deres eget grunnlag og ikke p grunn av ekteskapet.   Rapporter fra krisesentrene og politiet kan bekrefte mishandling, vold og drap mot disse kvinnene som flytter til Norge gjennom ekteskap. Trersregelen er fangenskap for mange og m stoppes.   

 

Jeg sttter hverken Trump eller Clinton

Jeg avpubliserte mine to innlegg om Trump, fordi jeg har blitt mye misforsttt. De som misforstr har ogs rett, fordi de ikke ser ting fra mitt perspektiv. Fordi tiden er ikke inne for se mitt budskap klart og tydelig.

Jeg blir misforsttt uansett hvordan jeg forsker sette det som har skjedd i mitt land og andre land i Asia og Afrika, de siste 20 rene, i et perspektiv. 

Jeg prvde gjennom min frste kronikk g gjennom historien og veksten av de konservativ islamske kreftene i omrdet i de siste tjue rene. Og vise at amerikansk krigfring har bidratt til fall av sekulre stater og vekst av wahabismen, i tillegg til en forverring av kvinners situasjon. 

Jeg sttter hverken Clinton eller Trump. I og med at svigersnnen til Trump er en meget konservativ jde, og Trump har nre vennskap til Israels president, er jeg meget redd for grnt lys fra USA til en fremtidig krig mellom Iran og Israel. 

Det blir flere flyktninger og det er bare vanlige mennesker som blir pfrt smerte. Min familie og ssken bor i Iran, s jeg er mer bekymret for situasjonen enn mange andre som har ikke noen slektninger der. 

Men mine to kronikker kom ut p feil tidspunkt. Folk tror at hvis man er ikke for Clinton, sttter man Trump. Men det er ikke poenget i mine artikler. Jeg sttter hverken Trump eller Clinton. Jeg sttte ikke USAs aggressive politikk heller.

Mediepolitisk Clintonisme

Nr media tenker for oss ( Tegning: Thomas Knarvik )

 

Etter presidentvalget i USA og Trumps seirer pgr det en hjernevasking av folket gjennom media. De maler Trump som en stor idiot som kommer og setter fyr p verden, samtidig som de fremstille Hillary som den snille, fredelige mektige kvinnen. Hvis norske media var selvstendig og ikke kjpt av internasjonale konserner, hadde de komme ut med fakta og hadde avslrt Hillary Clinton som hun er.  

De er mange dokumenter fra Wikileaks mange journalister ikke har brakt frem til lesere. Journalistene har blitt forvirret og ikke tr legge fakta p bordet.  Hvor mange journalister har avslrt Bill og Hillarys forbindelse til pedofile Jeffrey Epstein som har vrt fengselet for salg og kjp av mindreringe jenter? Elle hvorfor skriver ikke journalistene om Bill Clintons antatte reiser med Lolita -ekspressen? Clinton skal ha brukt denne Lolita-ekspressen 26 ganger, et fly der gruppesex og midrerige jenter skal ha utfrt seksuelle tjenester. Dette flyet skal han til og med ha reist til Norge med. Og har de glemt anklagene mot Clinton under hans presidentperiode?

Clintonparet som str bak inflasjonen i Whitewater-saken. Ingen journalist snakker hvordan Hillary femdoblet sin formue i kveginvesteringer. Denne familie har drivet med eiendomsinvesteringer, bestikkelser og lgner. Og paret har blitt etterforsket for narkotikasamling og organisert kriminalitet.

Hvorfor fjernet Clinton hyesterettsdommeren og FBI-sjefen i sin frste periode i Det hvite hus? Hvorfor kvittet han seg med 93 dommere p en dag? 40 av Clintons nre venner er dmt for fderale lovbrudd. De var dmt for kokainsmugling, kidnapping og terrorisme. Selv Washington Times kalte Hillary a congenital liar.

Hillary Clinton nektet FBI og CIA og peke ut Booko Haram som terroristgruppe, selv etter kidnapping av 300 unge jenter, som ble voldtatt og mishandlet p verste mte. Og slike gjennomkorrupet og kjeltringaktige opprettet et fond for hjelpe andre. Paret reiser en gang i ret hver for seg til Norge og de fr en halv milliard i sttte til fondet sitt.

En halv milliard fra norske skattebetalere, som kunne kommet til gode i Norge, gr i lomma til et par kjeltringer.  Dette paret med det lengste rullebladet fr ros av norske politikere og mange gode omtaler av journalister. Feministene tar til gate for sttte denne kriminelle damen som kaller politiet griser

Hvorfor bryr ikke pressen seg lenger om etikk og redelighet? At sannheten skal frem. De gir falske nyheter . Og Saudi Arabias penger som Clinton-paret har nok av, bruks til propaganda. Hvis vi leser i avslringene til Wikileaks og graver i historien bak Clinton-paret kan vi gi en sjanse til Trump. Var det ikke Bill Clinton som kalte kvinner fersken som burde jaktes og nedlegges?  Det hrer til historien at vre journalister har en hukommelse som en gullfisk. Og midt i dette er det meget uforstelig for meg at en klok mann som William Nygaard som leder Norsk PEN som ville f Edward Snowden til Norge for gi Ossietzkyprisen,  vil angripe mediepolitisk Trumpisme. 

Det var mye bedre angripe mediepolitisk Clintonisme i Norge ogs. Vi trenger en mediepolitikk basert p avslringer og sannheter. Et uavhengig media som vi mangler.  Jeg nsket at Norske PEN kunne gtt inn og oversette Wikileaks dokumenter og lagt de ut. Da hadde det ikke vrt mye sttte til Clinton heller.  

Har du lyst til vite mer fakta om familien Clinton les avisen Thomas Hebdo.

Du kan bestille avisen p Thomashebdo@hotmail.com eller p Narvesen i hele Norge.

Trump er oppstandelsen for moderate muslimer

Donald Trump. Foto: Evan Vucci/AP

Trump er en oppstandelse for moderate muslimer og en ende for Saudi Arabia og IS. Hvis han ikke blir skutt ned av en snikskytter fra Saudi Arabia eller Clinton-familien. Hvis vi legge bort det som er i media, en forvirret og kjpt media, hvis vi leser historien for bare de siste 20 rene, stopper vi demonstrere mot Trump. Hvis vi bruke fakta og fornuft, legger vekk oppblste flelser basert p falske fakta er det lett  forst at 2+2 = 4.  

Vi m tilbake til kalde krigen og Russland-invasjonen (Sovjetunionen) av Afghanistan. Fr dette skjedde var landet et monarki og kongen var Mohammad Zahir Shah, som var en meget sekulr mann og under ham fikk kvinner stemmerett. Afghanistan var frste land i Asia hvor kvinner fikk stemme ett og kunne bli medlem i parlamentet. Det var ikke hijab eller burka. Kvinner hadde mange rettigheter til utdanning og skole og ekteskap. Mohammed Zahir Shah styrte landet i 30 r. Etter han ble snnen konge og han fortsatte samme sekulre styreform som sin far. P grunn av god utdanning og mye lesestoff og aviser vokste sosialistene frem og i 1972 tok Hezbe demokratisk Khalgh, Afghanistans Demokratiske Parti  makten og de var for stalinisme. Et total diktatorregime som drepte mange tusen. Det ble motstand fra folket og Sovjetunionen invaderte Afghanistan for hjelpe partiet som satt ved makten.  

Et total kommunistparti og Russlandtilhengere. Det var tiden for den kalde krigen. USA stttet Mujahedin, som senere delte seg i to. En del dannet Taliban. Taliban ble opprustet av USA med pengesttte fra Saudi Arabia. De tok makten og praktiserer islam som har blitt praktisert i Saudi Arabia med Shariadomstol og burka-tvang. Fra denne tiden vokste Saudi Arabia frem ved hjelp av USA og Vesten fordi Saudi Arabia hadde olje, militrbase, og mye penger og var venn med Israel. Vi ser at IS aldri operer i Israel.  

Men Saudi Arabia hadde sine rivaler, som Irak. Irak under Saddam Hussains styre var en sekulr stat. Det var ikke hijab eller burka for kvinner, de hadde tilgang til jobb, utdanning og mye annet. Bilder av kvinner i Irak under Saddam og fr Saddam viser kvinner med hr. Til og med p bilder fra 1960 er det ikke eneste kvinne med hijab. Jeg stttet ikke Saddam. Men han drev landet i en sekulr retning. USA angrep Irak med sttte fra Vesten under falske premisser og Saddam falt. Det ble et land uten stat med maktkamp mellom Saudi Arabia og Irans Khomeini. Kvinner mtte g i hijab og burka og deres liv ble styrt av sharia enten fra Iran eller Saudi Arabia. Irak er ikke lenger en sekulr stat og er underlagt konservativ islam. 

Neste for tur var Libya, som under Muammar al-Gaddafi hadde et styresett som prvde  kombinere marxisme med islam, med en overvekt av marxisme. Kvinner kunne gjre hva de ville. S Libya med sine ferieparadis, med olje, med s mye rent gull i banken, med en leder som svingte mellom Russland og Vesten var landet en trussel. USA og Vesten fjernet Gaddafi og hans sekularisme faller totalt. Og kvinner fikk det som i Saudi Arabia.  

Neste ml var Syria. Assad og faren hans var og er sekulre. Kona til president Assad brer ikke hijab og kjemper for kvinneorganisasjoner. Ogs Assad er en trussel mot Israel. S han m bort ved hjelp av IS. Saudi Arabia sttter Daesh /IS med penger og vpen. De er arabister som kjemper for Saudi Arabia. I de omrdene som er under IS og opprrere som er verre enn IS og fr sttte fra Vesten. Det blir praktisert sharia og kvinner er tilbake i den sorte burkaen. I Jemen er det p samme mte. I Afrika har den samme prosessen blitt gjennomfrt. 

I de siste 20 rene har Taliban, Boko Haram og IS kommet til. Hassan Nasrallah og de andre blir forsynt av Saudi Arabia med penger og vpen som blir kjpt av Vesten og USA. (Hillary nektet FBI og CIA  peke ut Boko Haram som terroristgruppe, selv etter kidnapping av 300 skolejenter). I

I Jemen sttter Norge Saudi Arabia-krigen. P grunn av Norges innblanding skriver media lite om volden og krigen i Jemen.  De betyr at under Bushs to perioder og Obamas to perioder vokste bare wahabismen og det har vrt fall av sekulre stater. I slike land har de som studerte eller har penger og muligheter reist til USA og Vesten og bosatt seg der. De landene mistet to ting: sekularisme og hjerner. Mangleen p de som kan tenke og st imot. De betyr at i de siste 20 rene har konservativ islam /wahabister/ Saudi Arabia-tilhengere  tatt makten over hele Midtsten. Hvis sekulre muslimer ikke blir blindet av medias falskhet, kunne de forst at Trump er en oppstandelse for sekulr islam.  

Fra frste dag som Trump stilte som presidentkanditat s vi at media skrev bare negativt om ham,  men ikke en eneste avslring av Hillary som har det strste kriminelle rullebladet i amerikansk historie. Fordi Saudi Arabia vil ha Clintons familie eller likemenn for fortsette  vokse frem og tar hele Midtsten under wahabismens flagg. I alle oppnevnte kriger brydde hverken Vesten eller USA seg om kvinners rettigheter, fordi vi ser at kvinners situasjon i alle omrdene har blitt verre. Olje og vpensalg er viktig. Kvinnerettigheter og demokratiet er misbrukte ord for  bombe disse landene. Jeg hper at  feminister i Norge og sekulre muslimer i verden leser historien bare de 20 siste rene og forstr at hvis Trump lever er det slutten p IS og Saudi Arabias makt. Og kvinnene i disse omrdene kommer til  f et bedre liv. Trump er folkelig, kan snakke, sier det han tenker p og han er eneste politiker som praktiserer det som han har lovet. Jeg ser p Trump som en oppstandelse for sekularisme.